Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Fra et religiøst sionistisk ståsted ser det ut til at Israel må betale en høy pris for «normaliseringsavtalen» eller fredsplanen, som noen liker å kalle den. Prisen som Israel må betale, er inntil videre å gi opp kravet på suverenitet over «Vestbredden». Dette synspunktet har høyrepartiet Yamina og dets leder Naftali Bennett i lengre tid fokusert på i den offentlige debatt i Israel.

 Han peker på svakheten i avtalen, som ble undertegnet den 15. september. Hans sionistiske synspunkt deles verken av verdensopinionen eller av Den kristne kirke på jord. Det viser uttalelser fra lederne for Kirkenes Verdensråd og også fra vårt eget Mellomkirkelig Råd.

 Statsminister Netanyahu risikerer ved å ha gått inn for avtalen å sette over styr samarbeidet med høyrepartiene i Knesset som er hans politiske base. Netanyahu har viftet med «suverenitetsflagget» i lang tid, og han kan komme til å betale en høg pris på hjemmebane hvis han presses av verdensopinionen til å fire flagget. 

Trumps fredsplan tillot i utgangspunktet Israel å innføre israelsk jurisdiksjon på 30% av Judea og Samaria, som inkluderer alle israelske bosetninger i Jordan-dalen. Det syntes i startfasen å se ut som om denne tillatelsen var innbakt i Trumps fredsplan, for Netanyahus ministre gjorde sine forberedelser til å implementere israelske lover i de bibelske landområdene. Implementeringen så ut til å være nær forestående. Det viste seg ikke å være tilfelle. Netanyahu ble satt ettertrykkelig på plass av presidenten, og nå ser det ut som om tilbakeføringen av Judea og Samaria  til Eretz Israel er utsatt på ubestemt tid.

Om ti eller femten år er det estimert at det vil bo en million jøder i de bibelske landområdene. Ingen bestemmelser i «normaliseringsavtalen» forbyr israelere å fortsette å bygge og slå seg ned på stedene i «deres eget land» som de fleste jøder kjenner fra sin historie. 450.000 jøder bor i dag i Judea og Samaria. Om 10-15 år kan gjenopprettelsen av Eretz Israel derfor være et «fait accompli".

Enn så lenge kan alle glede seg over tegnene som tyder på at det blir fred i Midtøsten. Det synes som om begrepet «sionisme» på israelsk side fremdeles blir forstått slik generasjonen til Ben Gurion gjorde i 1930- og 1940- årene. De skilte mellom pragmatisk og religiøs sionisme, og som pragmatiske sionister tok de imot alle «smulene» som verdenssamfunnet til en hver tid ga dem i deres kamp for sitt hjemland. De holdt frem med den eldgamle hilsenen til hverandre: «Neste år i Jerusalem!» Det hele stoppet riktignok opp i 1948 og i årene etter 1967, men i dag er jødene nærmer å få sin drøm oppfylt enn noen gang tidligere.

Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem og Mesias-troende jøder applauderer for Naftali Bennett og håper han får flertall for sitt syn i det nasjonale valget, som kan komme snart, eller senest om ett og et halvt år i 2021.  

Troende sionister, både jøder og kristne, etter sigende også statsminister Netanyahu, er overbevist om at gjenopprettelsen av hjemlandet vil skje før eller senere med eller uten hans medvirkning. Denne overbevisningen har også  kristne i lavkirkelige kirkesamfunn i Norge. De er «de stille i landet».

Gå til innlegget

Normaliserings- eller fredsavtale?

Publisert 7 måneder siden

«Dagens bibelord» fra Bibelselskapet 16. september 2020 fra 2. Mos 19,1 lyder: "Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min». Det sa Gud til Moses da han fikk de 10 bud i Sinai-ørkenen. Moses har en høy stjerne både i kristen, jødisk og muslimsk tro. Det burde mane til ettertanke


  • Selv om israelittene og senere deres etterkommere, jødene, verken adlød Hans røst eller holdt Hans pakt, har de fått tilgivelse for sitt frafall, og er fremdeles Hans utvalgte folk, som nyter godt av Bibelens mange løfter. Så nådig er den Gud som mange av de tre religionenes etterfølgere tror på.

  • Det er derfor med vantro  kristne og Mesias-troende jøder leser dagens nyheter, som er euforiske i sin begeistring over avtalen mellom Israel og de to araberstatene, UAI og Bahrain. Avtalene ble underskrevet foran det Hvite hus i Washington DC i går. For at de kan tre i kraft må Israel oppgi en hver tanke på å innlemme noen del av Judea og Samaria i Eretz Israel, som er identisk med løfteslandet Kanaan. Det er dessuten ingen fredsavtale som ble underskrevet i går, bare en «normaliserings- avtale», for Israel har aldri vært i krig med de to statene.

  • Vestlige fredsmeklere og  observatører ignorerer at staten Israel har vært i krig med «den muslimske Ummah», og følgelig bare med den muslimske verden, siden lenge før staten Israels opprettelse i 1948. En tilstand av religiøs krig har eksistert i Midtøsten siden 1920-årene da stor-Muftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini begynte å forkynne sitt religiøse budskap: «The pre-state Jewish community must be driven from lands formerly under Muslim rule».
  • Hans religiøse propaganda førte til gjentatte arabiske overgrep på jøder, som bodde i området, som jødene regnet og regner for sitt løftesland, Kanaans land.  Jødene fikk det av Folkeforbundet i følge San Remo-avtalen i 1922. Overgrepene skjedde med andre ord lenge før Israel «okkuperte Vestbredden» i 6-dagerskrigen i 1967.
  • Stormuftiens begrunnelse for å kaste jødene på sjøen høres fremdeles i moskeene både i Midtøsten og i Europa, og mange arabere tror at stormuftiens trussel/ læresetning er en del av internasjonal folkerett. Vestlige politikere ser ut til å ha blitt manipulert til å tro på gyldigheten av denne religiøse propagandaen, for i alle nyhetskanaler i den vestlige verden fremstilles Israel som en brutal okkupant av «palestinsk land». Det er en løgn som «normaliseringsavtalen» faktisk rokker ved. Den aksepterer at Israel er kommet for å bli en samarbeidspartner i Midtøsten. Det er det positive ved avtalen som ble underskrevet i går.


Gå til innlegget

Jeremias gledesdrepende profeti?

Publisert 7 måneder siden

Israels planer om «annektering» av Judea og Samaria har lenge vært den store snublestenen for EU-landene i deres forhold til Israel.» Det burde de, etter manges mening, ikke lenger være etter det som har skjedd mellom Israel og to araberstater. 15. september skal UAE, Bahrain og Israel inngå en historisk viktig avtale seg i mellom i Washington DC.

Det bibelske kjerneområdet forblir likevel en stor snublesten for alle som forsøker å skape en ny palestinsk stat på områdene, som i San Remo i 1920 og i 1922 ble avsatt til å være hjemland for all verdens jøder etter 1. verdenskrig. Det innser alle som har fulgt med i israelsk innenrikspolitikk.

Statsminister Benjamin Netanyahu gikk i mars 2018 til valg for 3. gang på under to år på et program som lovet å innlemme de to bibelske landområdene i Eretz Israel. I alle partier i Knesset, unntatt i de arabiske partiene, er det i medlemsmassen et flertall for «annektering». I høyrepartiet Yamina, der lederen Naftali Bennett har seilt opp som en utfordrer for Netanyahu etter et nyvalg, er det et stort flertall blant sympatisørene som ønsker en rask innlemmelse av områdene, allerede før det amerikanske presidentvalget den 3. november 2020.

Enn så lenge kan alle glede seg over tegnene som tyder på at det blir fred i Midtøsten. Det synes som om begrepet «sionisme» på israelsk side fremdeles blir forstått slik generasjonen til Ben Gurion gjorde i 1930- og 1940- årene. De skilte mellom pragmatisk og religiøs sionisme, og som pragmatiske sionister tok de imot alle «smulene» som verdenssamfunnet til en hver tid ga dem i deres kamp for sitt hjemland. 

De holdt frem med hilsenen til hverandre: «Neste år i Jerusalem!» Det hele stoppet riktignok opp i 1948, og ingen vet hvor lenge jødene må vente før drømmen deres om Eretz Israel går i oppfyllelse. Troende sionister, både jøder og kristne, deriblant statsminister Netanyahu, er overbevist om at gjenopprettelsen av hjemlandet vil skje før eller senere.

Statsminister Netanyahu sa ved avreisen til Washington 13. september for å undertegne avtalen med UAE og Bahrain at entusiasmen for avtalen er like stor i alle tre landene, og at flere araberland snart ville følge etter. 

Fredsutsiktene ser unektelig lovende ut for alle som ikke kjenner de harde realiteter: I forkant av avtalene med de to araberstatene har statsminister Netanyahu uten røpe det for lokale israelske ledere, lovet de arabiske lederne å fryse enhver utvidelse av israelsk jurisdiksjon på "Vestbredden". I det forholdet ligger det en udetonert bombe.

Jeremia er en gledesdreper som med sin profeti i Bibelen skriver: «Lettvint helbreder de bruddet i folket mitt. «De sier: Fred, fred! Men det er ikke fred.» (Jer. 6.14.) Verden får snart vite om Jeremias gledesdrepende profeti for over 2500 år siden er noe å bry seg om.

Gå til innlegget

Blir «lysestaken» flyttet?

Publisert 7 måneder siden

Pastor Johnn Hardang underviste i et tv-program på «Canal 10 Norge» om «De kristne i endetiden». Hans møteserie i 2011 på Riska bedehus ble sendt to ganger, søndag og mandag i uke 37, og var et mektig vitnesbyrd om et tema som er mer aktuelt nå enn da møteserien ble gjennomført for 9 år siden. Også andre forhold enn Israels gjenopprettelse og avkristningen er signaler om at vi er inne i endetiden - i følge Bibelens profetier

Budskapet som pastoren fremførte var etter mitt skjønn en oppfyllelse av Bibelens profetier om det store frafallet blant kristne i endetiden: «Når menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?» (Luk. 18.8.)  5 av 10 jomfruer hadde, som kjent, ikke olje på lampen da brudgommen kom. De hadde sovnet stille inn.

Tidens tegn i Norge kan visselig få en kristen til å stille spørsmålet om troen vil finnes på jord når Han kommer. Lysestaken kan i hvert fall bli flyttet, for ute i den store verden hører vi om vekkelse. I løpet av noen ti-år har sekulær livsstil og tenkning i det norske samfunn invadert bedehus og kirkebygg i en grad som ser ut til å være en oppfyllelse av Bibelens profetier om det store frafallet blant kristne i endetiden. Biskopene, preses og generalsekretæren i Mellomkirkelig Råd kommer med få positive utspill i denne kritiske fasen i vårt folks historie.

Stortinget skal i høst vedta en lov som for mange fortoner seg som et forsøk på å avkristne Norge. Høringsfristen for lovforslaget er ute, men kirkesamfunn og kristne organisasjoner har fremdeles anledning til å komme med innspill i mediene om loven som vil bringe Norge 1000 år tilbake til før-kristen tid, hvis den blir vedtatt. En venstreradikal aktivistgruppe i medier og i det offentlige embetsverk som representerer ca. 3 prosent av den norske befolkning har manipulert den borgerlige regjeringen til å fremlegge et lovforslag for Stortinget, som eventuelt vil forandre Norge på sikt.

Fremskrittspolitikeren Per Willy Amundsen ble intervjuet i et program på Canal 10, i forkant av Johnn Hardangs bibeltimer, og oppfordret på samme kanal de kristne i Norge til å ta til motmæle mot en lov som trolig vil gjøre det straffbart å sitere fra Bibelen når den uttaler seg om spørsmål angående samliv, kvinnelige prester, abort - og negative ytringer om Muhammed og Koranen. Jeg utfordrer KrF til å gå mot regjeringen i denne saken, koste hva det koste vil!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere