Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Yassir Arafats glipp som er glemt.

Publisert over 9 år siden

Den norske FN-utsendingen til Midt-Østen Terje Røed- Larsen traff ofte Yassir Arafat i forbindelse med de israelsk-palestinske forhandlingene før og etter inngåelsen av Oslo-avtalen i 1993.

Hans vurdering av den palestinske presidenten var lite flatterende. Ved en anledning beskrev han presidenten som "en notorisk løgner".Det er litt av en attest å få når man er fredsprisvinner.

Men han kunne også snakke realistisk og sant, og da gjorde han det av taktiske grunner helst på arabisk. Sensitive opplysninger om politisk strategi måtte f.eks. ikke komme ut til vestlige reportere, og da var arabisk velegnet å ty til i skrift og tale. Hans arabiske dialekt røpet imidlertid at han hadde sitt opphav i Kairo i Egypt. Heller ikke han var en ekte palestiner, bare en av mange innvandrere fra de arabiske nabolandene i tiden etter ca. 1880.

Det var en kjedelig glipp da en ærlig og åpenhjertig uttalelse ved en anledning kom ut i media. Arafat sa: «Det palestinske folk eksisterer ikke. Opprettelse av en palestinsk stat er bare en måte for oss å kunne fortsette vår kamp mot den israelske staten, Israel. Det vil bidra til å skape enhet og samhold i den arabiske verden. Faktum er at i dag er det ingen forskjell på jordanere, palestinere, syrere eller libanesere. Det er bare av politiske og taktiske grunner at vi i dag snakker om et palestinsk folk. Nasjonale arabiske interesser forutsetter at vi utad viser sterk tro på eksistensen av et slikt avgrenset palestinsk folk som motstykke til sionismen».

Det som her sivet ut er ingen overraskende nyhet for folk som bor i Israel eller i de palestiske selvstyreområdene. Samtlige 193 medlemsland i FN tror jeg også kjenner til sannheten om det såkalte "palestinske folk", men for enhver araber i maktposisjon vil det være forbundet med fare å gjenta offentlig glippen til Yassir Arafat. For vestlige politikere kan det bety diplomatiske problemer med arabiske oljestater hvis de fokuserer for sterkt på dette smertelige faktum at det egentlig ikke fins noe palestinsk folk. (etter vanlige kriterier som f.eks.: tidligere hovedstat, myntenhet, grenser, traktater, politiske ledere, historiske personligheter, arkeologiske funn osv. ) «Det palestinske folk» er Arafats oppfinnelse og oppsto først på 1960-tallet, så dette fraværet av spor er lett forståelig.

Likevel ser det ut til å bli flertall i FNs Hovedforsamling for opprettelse av en palestinsk stat for «det palestinske folk i Palestina» - hvis et slikt forslag kommer opp i FNs Hovedforsamling nå i høst.

Terje Røed Larsens partikollega i FN vil på Norges vegne trolig gå inn for dette forslaget, enda det ikke er fremforhandlet noen avtale mellom partene slik forutsetningen var/er. En del mennesker her i landet vil i den situasjonen føle seg bondefanget og lite stolte av å være norske. 

Å forskjellsbehandle Israel ved ikke å overholde inngått avtale er ellers ikke første gang i FNs historie, noe den manglende respekt for Sikkerhetsrådets res. 242 fra 1967 tydelig viser: Israels okkupasjon av Vestbredden er lovlig etter vanlig internasjonal rettstenkning inntil det foreligger en fremforhandlet fredsavtale. 


 

 

Gå til innlegget

2011. I kjølvannet av massakren på Utøya var det mange som solidariserte seg med AUF og var enig med lederen for Frp. Siv Jensen, som sa: «I dag er vi alle AUF-ere». Det var godt formulert, men i ettertid i en valgkamp ikke særlig treffende. AUF støttet terrorisme ved at organisasjonen i juni år åpent lobbyerte for å bryte den israelske blokaden til Hamas' terroristregime på Gaza-stripen, og ved at organisasjonen fremdeles taler for at Norge skal boikotte Israel. Dette ble gjort kjent for hele verden på grunn av bildet som ble vist i internasjonale storaviser etter at vår utenriksminister, Jonas Gahr Støre, hadde besøkt Utøya like før massakeren. Han ble avbildet sammen med AUF-lederen foran en stor plakat der det stod malt: «Boikott Israel !» Israelske aviser slo bildet og nyheten stort opp, og innslaget ble sett på som et nytt bevis på Norges ensidige støtte til den palestinske siden i konflikten. Norges meklerrolle i Midtøsten-konflikten synes fra israelsk synspunkt nå å være utspilt. I høstsesjonen i FN, som åpner i september, skal Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet ta stilling til om det skal opprettes en ny palestinsk stat. Vår utenriksminister har signalisert offentlig at Norge kan komme til å stemme for det, «og det må skje nå.», sa han i følge referat på TV 2.no. Det betyr at Israel må trekke seg ut fra «Vestbredden» uten noen avtale med PA, de palestinske selvstyremyndighetene . Da kan det gå slik det gjorde i Gaza da Israel trakk seg ut derfra i 2005. Raketter i stort antall regnet ned over sivile israelere, og terroren pågår fremdeles med utspring fra Gaza. Det er et slikt scenarium Norge kan bli medskyldig i å legge til rette for sammen med andre vestlige demokratier hvis det i september blir flertall i FNs Hovedforsamling for en palestinsk stat nr. 2. Like stolte som vi var over Jens Stoltenbergs og den norske regjerings håndtering av den hjemlige terroren i Oslo og på Utøya, like beskjemmet vil mange bli hvis regjeringen nå lar terroren få fritt spillerom mot Midtøstens eneste demokrati. Venner av Israel, som ønsker det jødiske folk alt godt, vil føle seg bondefanget av en slik norsk utenrikspolitik. Det underlige er at Jonas Gahr Støre også regner seg som Israelsvenn. .Men det lyder ikke troverdig hvis han godtar en palestinsk stat som ikke er et resultat av tosidige forhandlinger mellom partene, der PA og president Mahmoud Abbas i forkant har kommet med en betingelsesløs anerkjennelse av Israel som en jødisk stat. En internasjonal anerkjennelse i FN av en palestinsk stat på dette tidspunkt vil være en tragedie for alle parter i denne konflikten, sier politiske kommentatorer. Det kan føre til både krig og borgerkrig. Derfor håper mange av oss at Jonas Gahr Støre besinner seg i dette spørsmålet og opptrer i FN som den Israelsvenn han sier han er – og stemmer imot! Roald Øye

Gå til innlegget

I kjølvannet av massakren på Utøya var det mange som solidariserte seg med AUF og var enig med lederen for Fr.P, Siv Jensen, som sa: «I dag er vi alle AUF-ere». Det var godt formulert, men i ettertid i en valgkamp ikke særlig treffende.

 AUF støttet terrorisme ved at organisasjonen i juni år åpent lobbyerte for å bryte den israelske blokaden til Hamas' terroristregime på Gaza-stripen, og ved at organisasjonen fremdeles taler for at Norge skal boikotte Israel. Dette ble gjort kjent for hele verden på grunn av bildet som ble vist i internasjonale storaviser etter at vår utenriksminister hadde besøkt Utøya like før massakeren. Han ble avbildet sammen med AUF-lederen foran en stor plakat der det stod malt: «Boikott Israel !» Israelske aviser slo bildet og nyheten stort opp, og innslaget ble sett på som et nytt bevis på Norges ensidige støtte til den palestinske siden i konflikten. Norges meklerrolle i Midtøsten-konflikten synes fra israelsk synspunkt nå å være utspilt.

I høstsesjonen i FN, som åpner i begynnelsen av september, skal Hovedforsamlingen og Sikkerhetsrådet ta stilling til om det skal opprettes en ny palestinsk stat. Jonas Gahr Støre har signalisert offentlig at Norge kan komme til å stemme for det, «og det må skje nå.», sa han i følge referat på TV 2.no. Det betyr at Israel må trekke seg ut fra Vestbredden uten noen avtale med PA . Da kan det gå slik det gjorde i Gaza da Israel trakk seg ut derfra i 2005. Raketter i stort antall regnet ned over sivile israelere, og terroren pågår fremdeles med utspring fraAZ Gaza. Det er et slikt scenarium Norge kan bli medskyldig i å legge til rette for sammen med andre vestlige demokratier hvis det blir flertall i FNs Hovedforsamling for en palestinsk stat nr. 2.

Like stolte som vi var over Jens Stoltenbergs og den norske rgjerings håndtering av den hjemlige terroren i Oslo og på Utøya, like beskjemmet vil vi bli hvis regjeringen nå lar terroren få fritt spillerom mot Midtøstens eneste demokrati.

Ekte venner av Israel vil føle seg bondefanget av en slik norsk utenrikspolitik. Det underlige er at Jonas Gahr Støre også regner seg som Israelsvenn. .Men det lyder ikke troverdig hvis han godtar en palestinsk stat som ikke er et resultat av tosidige forhandlinger mellom partene, der PA og Abbas i forkant har kommet med en betingelsesløs anerkjennelse av Israel som en jødisk stat.

En internasjonal anerkjennelse i FN av en palestinsk stat nå i september vil være en tragedie for alle parter i denne konflikten, sier politiske kommentatorer. Det kan føre til både krig og borgerkrig. Derfor får vi tro og håpe at Jonas Gahr Støre besinner seg i dette spørsmålet og opptrer i FN som den Israelsvenn han sier han er – og stemmer imot!

Roald Øye, Kristiansand

Gå til innlegget

Norman Finkelstein kontra Alan Dershowitz

Publisert nesten 10 år siden

Harald Olsen (HO) har høy sigarføring i sitt innlegg i Vårt Land den 30. juni om professor Alan Dershowitz (AD) og hans manglende troverdighet som forsker.

 

.

I samme innlegg roser han den jødiske historikeren Norman Finkelstein (NF) opp i skyene, fordi han etter sigende skal ha avslørt AD for «hans famøse uttalelser, hans usakligheter og forvrengninger av fakta».

Leif A.Wellerop i IKAJ har i Vårt Land vurdert AD som «kanskje verdens fremste ekspert på internasjonal lov eller Folkerett», og det er godt dokumentert. Ingen kjenner Sikkerhetsrådets res. 242 og 338 så godt som ham. Han deltok i utformingen av dem i FN. HO skriver at det skulle vært interessant å vite hvor Wellerop har sin positive vurdering av AD fra. Det håper jeg at han vil gjøre. Alle interesserte kan imidlertid finne opplysninger om disse to historikerne på Wikipedia, og sikkert på andre nettsider også.

HO må ha lest de leksikale opplysningene om historikerne svært selektivt og oversett all kontroversen både i USA og Israel omkring professor N F og hans forskningsresultater. Fra et universitet i USA fikk han til slutt sparken, og han ble nektet å komme tilbake til Israel. Under okkupasjonen av Norge kalte vi en slik nasjonal avviker for en quisling. Hvilken agenda kan HO ha når han slik berømmer denne avvikeren fremfor Dershowitz?

«The Anti-defamation League» har beskrevet Finkelstein som «en lidenskapelig anti-zionist som er fylt av et glødende hat overfor både sionismen og Israel. Hele hans vitenskapelige arbeid er «båret frem av en brennende politisk agenda». Dette diskvalifiserer ham som seriøs forsker, som det er forståelig at Dershowitz har kommet på kant med. De to historikerne har ligget i vedvarende strid, og Finkelstein har blitt rettsforfulgt på grunn av anklage mot ham om konspirasjon mot pro-israelske forskere. En slik beskrivelse av «avvikeren» bør føre til at Harald Olsen inntar en lavere sigarføring.

Gå til innlegget

«Svart tykkes hvidt og stygt tykkes vent».

Publisert nesten 10 år siden

Sokneprest Kjartan Rusets agenda ble tydelig i svaret til meg i Vårt Lands papiravis den 20. juni. Han utroper Jerusalem Post (JP) og «fredsaktivisten» Gershon Baskin (GB) som «eit klart vinnarlag."

 

 Sportsgrenen de deltok i var kunsten å få svart til å tykkes hvidt, og stygt til å tykkes vent, slik det fortonte seg for Peer Gynt i Dovregubbens hall da han hadde fått trollsnittet i øyet. Han ble en mester i å snu tingene på hode akkurat som Kjartan Ruset i hans forsøk på å delegimitere Israel ved å referere hva en selvhatende jøde skrev i en israelsk avis om IDFs brutalitet mot «fredelige» palestinske demonstranter utenfor en israelsk en bosetning på Vestbredden. De kastet bare tomflasker og steiner mot israelske soldater som stoppet dem med illeluktende væske. Skånsomt og effektivt!

Disse soldatene scorer høyest av alle land i den vestlige verden når det gjelder høy moralsk standard i krig, men fremstilles av soknepresten og hans hjemmelsmann som de verste bøller. Hvidt blir forvandlet til svart av det førnevnte  «vinnerlaget».

Når vi står overfor motsatte meninger og uttalelser og Israel er involvert, må vi velge hvem vi skal lytte til og tro på: En norsk sokneprest og hans sannhetsvitne i Israel, en sevhatende jøde - eller «en debattant av Øyes kaliber» og andre israelsvenner,  som ikke blindt tror på medienes fremstilling av konflikten i Midtøsten. 

Han skriver til slutt: «Når vil norske israelsvenner late seg opplyse av fakta heller enn å villeiast av sin eigen ideologi»?

Det er sikkert mange med meg som undres hvilke andre «fakta» sokneprest Kjartan Ruset neste gang har på lager, som kan få oss til å støtte "vinnarlagets" agenda: Å delegitimere Israel.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere