Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Yaakov Katz skrev i Jerusalem Post den 2. august en betraktning, «A look at what the under-pressure prime minister can do to avoid a fourth election». I betraktningen viser han hvilke muligheter det er for statsminister Netanyahu til å unngå et valg i november i år som, vil bli det 4. på under to år. Det vil eventuelt bli en valgkamp som vil foregå mens korona-viruset ennå herjer som verst i Israel, og mens den amerikanske presidentvalgkampen også herjer som verst i USA.


Valgdagen i USA er bestemt å finne sted den 3. november 2020, og valgresultatet i Israel vil eventuelt foreligge etter denne datoen, kanskje  i president Trumps «lame duck» periode, før han eventuelt går av som president  noen uker senere, og en ny demokratisk president innsettes i embetet. Begge kandidatene er handlingslammet i denne overgangsperioden, særlig hvis det blir skifte av president. Tidsvinduet for annektering av Jordandalen og 30 % av Vestbredden  vil dermed bli lukket for Statsminister Netanyahu. Det vil bli hans største politiske  nederlag i hans politiske karriere.

Yaakov Katz skriver at statsminister Netanyahu har 5 opsjoner for å unngå et valg som ingen vil ha, og som samtidig sikrer at han slipper å gi fra seg tøylene som regjeringssjef om litt over et år. Hvis Benjamin  Gantz og Benjamin Netanyahu ikke blir enig om et to-årsbudsjett, som opprinnelig avtalt dem imellom, vil Knesset automatisk bli oppløst om 3 uker, den 25. august, og nyvalg vil bli berammet til en dag i slutten av november. Statsminister Netanyahu insisterer på å legge frem et ett-årsbudsjett. Av taktiske grunner går Gantz ikke med på dette bruddet på avtalen.

 Netanyahu har tydeligvis brent alle broer og sett bort fra alle andre  opsjoner unntatt en: Han velter regjeringen, kaster ut partiet «Blue and White» og inviterer Naftali Bennetts parti, Yamina, inn i regjeringen. Selv om han fremdeles mangler to representanter for å få de 61 nødvendige representanter bak seg i Knesset, er det «håp i hangande snøre». Potensielle representanter som han håper vil bryte ut av opposisjonskoalisjonen, er Zvi Hauser og Yoas Hendel fra partiet «Derech Eretz» og i beste fall  et par representanter fra «Blue and White», bl. a. Pnina Tamano-Shata  og Omer Yankelevitch.  Dette scenariet kan noen få representanter i Knesset gjøre mulig. Drakampen blir avgjort innen utgangen av august.

Hendel og Hauser har forsikret at de ikke vil være illojale mot Gantz, men Yakov Katz skriver i Jerusalem Post  at når Israel bare er et par dager unna  en beslutning om nyvalg den 25. august, kan deres holdning endre seg. «Derech Eretz»-representanten, Zvi Hauser, har lagt frem et kompromissforslag i Knesset som Netanyahu har sagt at han kanskje kan støtte for å komme frem til et kompromiss med Gantz før den 25. august. Den dramatiske drakampen som foregå i disse dager i Israel står om to Benjaminers  politiske liv og ettermæle.  

Drakampen angår også folk utenfor Israels grenser fordi den har bibelske implikasjoner.

   

Gå til innlegget

Den engelsk-språklige palestinske filmen «Tårnet» fra 2018 er tilgjengelig for norske TV-kanaler i tidsrommet 19. januar 2020 til 19. november 2022. Originaltittelen på filmen «The Tower», som varer litt over en time, ble vist på NRK 2 den 26. juli 2020. For vel informerte seere ble filmen en pinlig opplevelse.

Midtøstens historie etter «Nakba-tragedien i mai 1948 ble forvrengt til det ugjenkjennelige for dem som i forkant har satt seg inn hendelsesforløpet i Midtøstens historie dette året. «Nakba-tragedien blir, som kjent, «feiret» av palestinerne dagen etter at Israel har feiret gjenopprettelsen av landet sitt på fedrenes grunn den 14. mai 1948. Palestinernes narrativ danner bakgrunnen for filmen. Den jødiske narrativ var/er helt fraværende.

I forordet til filmen står det: «Palestinske Wardi vart fødd i flyktningleiren i Libanon som faren kom til i 1948. No gjev han ho nøkkelen til huset sitt (i Palestina!). Han har mista håpet om å kome heim». I åpningsscenen ser vi far og datter gå hånd i hånd ned en trapp fra taket på et høyt tårn med utsikt inn i «Palestina» på den andre siden av grensen mot Israel. Den lille, søte jenta, Wardi, har en stor nøkkel hengende i en snor om halsen. Hun har overtatt ansvaret for å fullbyrde den palestinske drømmen om å komme tilbake til hjemlandet. Faren har gitt opp!

I den etterfølgende fremstilling av begivenhetene i Libanon-krigene da «Israel brutalt og uten grunn»» invaderte nabolandet Libanon, blir seerne vitne til et mesterverk i tåredryppende politisk propaganda. Filmen er en ensidig og ubalansert historisk fremstilling av virkeligheten, og anbefales bare for seere som har god kjennskap til Midtøstens historie. Utenfor den arabiske verden er det anbefalt en nedre grense for å se filmen ved 9 år. I den arabiske verden er det ikke satt noen grense! Parolen er: Dess yngre og ukyndigere, dess bedre!

At sindige folk i NRK så raskt benyttet seg av muligheten til å vise filmen, illustrerer hvor ubalansert og ukritisk dekningen av Midtøsten-konflikten har blitt i norske medier. Innen 19. november 2022 har alle norske TV-kanaler anledning til å vise filmen. Som palestinsk propaganda har filmen stor påvirkningskraft og er vel egnet til å fremme venstresidens BDS-kampanjer og antisionisme i den norske opinion. Det skal bli interessant å se om flere norske TV-kanaler kommer til å vise filmen før tidsfristen er ute i november 2022.

Å se søte Wardi som drømmer om å komme hjem til farens hus i «Palestina» vekker medfølelse hos mange. Hun er like hjernevasket som fire millioner andre etterkommere etter palestinske flyktninger i den arabiske verden.

Gå til innlegget

Sisyfos-arbeidet må fortsette.

Publisert 6 måneder siden

Å ha en sionistisk forståelse av jødenes historie er nødvendig for å sikre jødenes eksistens, mente de to britiske statsmennene, utenriksminister Alfred Balfour og statsminister David Lloyd George. Den sionistiske forståelsen var senere fraværende i storpolitikkens verden inntil den demokratiske politikeren Harry Truman i 1945 uventet ble president i USA da Franklin D. Roosevelt plutselig døde

Harry Truman videreførte arven etter de to britiske statsmennene, og det er en grunn til at den jødiske staten ble opprettet i 1948, og fremdeles eksisterer på en stor del av fedrenes grunn. Bare Judea og Samaria står igjen å inkluderes i Eretz Israel.

Verdien av å ha en god forståelse av jødenes historie har pro-israelske jøder i diasporaen begynt å ta innover seg. De får støtte av den internasjonale organisasjonen «Christians United for Israel», CUFI, som har støttespillere over hele verden. «Uten at den religiøse sionistiske forståelse blir holdt ved like, vil det bli vanskelig å sikre Israels eksistens overfor en stadig mer fiendtlig verden», skriver Jimmi Bitton 25. 07. 2020 i Jerusalem Post. «Thoughtful and skillfully delivered pedagogy will provide the intellectual arsenal that Jews will need in order to effectively explain and defend Israel’s raison d’être to the world». Han skriver videre at den jødiske verden er nødt til å innse at trusselen mot Israels eksistens ikke først og fremst er Iran, men heller jødenes mangel på en religiøs sionistisk overbevisning, både blant unge jøder i Israel og jødene i diasporaen: Mange av dem kjenner ikke til hvorfor Israel eksisterer, eller hvorfor landet har rett til å eksistere som en jødisk stat. De mangler kunnskap både om folkerett og hva som står i de fem Mosebøkene om løftene til det jødiske folk.

Israels dalende stjerne i bevisstheten til unge jøder er et problem som trenger å bli tatt på største alvor, skriver Jimmi Bitton: «The most effective way to reclaim our sense of purpose is to make Jewish education, both in and outside of Israel, a matter of national Security, for whatever happens to Israel, happens to all Jews». Å ta på seg denne oppdragergjerningen i er en sisyfos-oppgave. De som forsøker seg i norske medier, må stadig rykke tilbake til «Start». «Senter mot Antisemittisme», SMA, har gjort og gjør en formidabel innsats i så henseende med sitt blad, SMA Info. Redaktørens lederartikler blir publisert i ukeavisen «Norge i dag».

Når Abrahams, Isaks og Jakobs etterkommere i diasporaen og i Israel viser stor uvitenhet om sin egen historie, burde det ikke overraske at kunnskap om Israels historie også er ukjent i den såkalte «kristne verden», der det teologiske lederskap endog har erklært at det som står i Mosebøkene om Israel ikke skal forstås bokstavelig. Løftene til Abrahams Isaks og Jakobs slekt er overført til den kristne menighet! Begrepet «Israel» bør ikke nevnes i tale og ritualer der kirkefremmede er til stede, heter det fra det hold. Det israelske flagget anbefales ikke å vaie i et møterom der Den norske kirke står som arrangør. Noen frimenigheter våger likevel å ha flagget fremme.

CUFIs lederskap mener at Sisyfos-arbeidet må fortsette. Å rykke tilbake til Start, vil si å begynne å undervise den unge slekt i Bibelens fem første bøker. Foreldrene må ta over denne undervisningen, for i den norske skole er temaet ute. Den norske direktøren for IKAJ, Dag Øyvind Juliussen har understreket betydningen av slik hjemmeundervisning.

Gå til innlegget

Hva mener teologene?

Publisert 6 måneder siden

Joav Melchior, rabbiner i Det mosaiske trossamfunn og spaltist i Vårt Land, skrev et lengre innlegg på verdidebatt 13. juli 2020 om templenes betydning for det jødiske folk.

Melchior skriver: «Det første tempel, bygget av kong Salomon, ble ødelagt av romerne 9 Av  (28. juli)  i år 586 før vår tidsregning. Profetene fra Tempeltiden og andre skrifter fra våre vise forteller oss at ødeleggelsen hendte på grunn av utbredt avgudsdyrkelse. I tillegg sies det at mord og folkets streben etter all verdens nytelser var årsaken til ødeleggelsen. 

Det gjenoppbygde tempelet, som sto ferdig i år 516 før vanlig tidsregning, ble også  ødelagt 9. Av,  i år 70 av romerne. Til tross for at dette var på Mishna-tiden, hvor utvikling av jødedommen sto sterkt og folk var lovlydige, måtte også dette tempelet falle. Denne gangen var det på grunn av et «sinat ḥinam», et stort og ubegrunnet hat mellom menneskene». 

I et motinnlegg på verdidebatt den 27. juli avslutter jeg innlegget mitt med et spørsmål til sakkyndige: Er det en rett forståelse?

Jeg syns ikke Joav Melchior treffer med sin forklaring. Han nevner ikke  grunnen som mange kristne tar som gitt:  Ødeleggelsen av Herodes den stores tempel og alt det forferdelige  som hendte med jødefolket i hundreårene som fulgte, var en følge av at Jesus ble forkastet av jødefolket som deres lovede Messias. Tempelets ødeleggelse var bare en  symbolsk hendelse som Gud lot skje for å vekke det jødiske folk til erkjennelse av hvem Jesus egentlig var, før det var for sent. 

Erkjennelsen har uteblitt inntil denne dag. Det gir rabbineren Joav Melchior uttrykk for i sitt innlegg.

Gå til innlegget

Er det en riktig forståelse?

Publisert 6 måneder siden

Jødenes bibel som er de kristnes Gamle testamente har ofte forklaringer på hvorfor dramatiske or skjebnesvangre begivenheter fant sted. De ble forklart som Guds straff som følge av folkets mer eller mindre grove brudd på pakten mellom dem og deres Gud.

Det gjaldt for ødeleggelsen av det første tempel og den senere fordrivelse av folket til fangenskap i Babylon for to-statsfolket og tilintetgjørelse av ti-statsfolket. 

Ødeleggelsen av Herodes den store tempel i år 70. e.kr og fordrivelsen av nesten  alle jøder fra Det hellige land etter jødenes nederlag i kampen mot romerne i 135 e. kr. fikk enda alvorligere følger for det jødiske folk. De mistet landet sitt til fremmede makter og ble drevet i landflyktighet som varte i nesten  2000 år inntil 1948.  Hva var det straff for? 

Det er naturlig for mange  kristne å se på den strenge straffen som uttrykk for Guds vrede over folket fordi det forkastet og tok del i henrettelsen av den lovede Messias som Gud hadde sendt dem. Det er uansett historiens groveste justismord. Er det en rett forståelse?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere