Roald Øye

Alder: 87
  RSS

Om Roald

Født i 1933, bor i Kristiansand, pensjonert lektor gift og har 4 voksne barn. Konservativ kristen.

Følgere

Viktige dager i Israels nyere historie.

Publisert 5 måneder siden

Innen 25. august 2020 må statsminister Netanyahu ta en av sine viktigste beslutninger i sin politiske karriere, enten utskriving av nyvalg til Knesset i november, få vedtatt et budsjett, som han kan akseptere, eller stable på bena en ny regjering med et flertall på minst 61 representanter i Knesset.

Det siste  avhenger av at minst to representanter fra «Blue and White» slutter seg til Likud og dermed gir statsministeren grunnlag for å danne en ny høyreregjering. Det har ikke skjedd, og dermed fortsetter Netanyahu som statsminister frem til 23. desember 2020. Da kommer en ny korsvei.

Lederen i «Yamina», Naftali Bennett, lovet i et intervju i mai 2020  å støtte president Trumps fredsplan hvis den inkluderer annektering av bosetningene på «Vestbredden». Han sa at president Trumps fredsplan er uklar i spørsmålet om planen dessuten inkluderer opprettelse av en palestinsk stat:. «Det ser ut som om Trumps fredsplan godkjenner en viss form for selvstyre for palestinerne i deler av «Vestbredden», selv om det er uklart hvor stor denne selvbestemmelsen vil bli». 

En slik plan vil Yamina ikke være med å implementere. Denne politiske uttalelsen kom han med to dager før han  den 26. mai, ble avskjediget som forsvarsminister. Yaminas partileder slo fast at hans parti aldri vil støtte opprettelse av en palestinsk stat. 

Statsminister Netanyahu ville ikke innfri Bennetts krav om omorganisering av det israelske rettsvesen. Høyesteretts tradisjonelle rett til å blande seg inn på lovgivingens område ville ikke Bennett lenger finne seg i. Han sa: «Knesset, som det demokratisk valgte lovgivende organ, bør være suveren på dette området, slik det er i andre vestlige demokratier».

Med henvisning til forslag fra medlemmer av partiet, Yamina, som har tatt til orde for å annektere alle bosetningene med øyeblikkelig virkning, sa Bennett i intervjuet at regjeringen han snart ville forlate, hadde en glimrende mulighet i løpet av en uke til å annektere hele «Vestbredden» og å innføre israelsk suverenitet over en halv millioner israelere. «Å la en slik mulighet gå fra seg, vil være som å miste «a once-in-a-half-century opportunity». Netanyahu lot sjansen gå fra seg.

Til avslutning sa han: «Vi vil ikke under noen omstendigheter tillate opprettelse av en palestinsk stat, langt mindre anerkjenne den. Ikke en bit av det bibelske hjemland Israel vil vi være med å overgi til araberne». 

Før forsvarsministeren gikk av, oppfordret han statsminister Netanyahu til å legge frem et forslag for kabinettmøtet 24. mai om å annektere bosetningene. «Det ligger i regjeringens og statsministerens hender å legge frem for regjeringen en resolusjon som innebærer myndighet til å innføre israelsk lov i disse områdene». «Yamina vil gi statsminister Netanyahu den nødvendige støtte til å innføre israelsk lov hvis regjeringssjefen legger frem et slikt forslag i neste kabinettmøte ", sa Naftali Bennett, og siterte fra den bibelske narrativen om Guds landløfter til Abraham og hans etterkommere

Han var ikke til stede i neste kabinettmøte, for i mellomtiden hadde han forlatt regjeringen på grunn av manglende støtte fra statsministeren for partiets hjertesaker:: «Vi vil ikke under noen omstendigheter overgi noen del av landet Israel, «Eretz Israel, til araberne». sa han ved den anledning. Partiet hans, Yamina, «will give him all the backing necessary to apply Israeli law to those areas», og avsluttet med å sitere fra den bibelske narrativen om Guds landløfter til Abraham og hans etterkommere. "Hvis Yamina slutter seg til Netanyhahus regjering, vil det ikke bli flere landavståelser».

På tross av president Trumps positive holdning til Israel i mange politiske spørsmål, vil ikke Yamina gå fra sine prinsipper. “We have a lot of respect and appreciation for President Trump, but at the end of the day we have to be faithful to the Land of Israel", sa han i sitt avskjedsintervju.

Frem til 25. august  2020 har statsminister Netanyahu tre opsjoner: skrive ut nyvalg til Knesset, få godtatt et budsjett som han kan akseptere, eller danne en ny høyreregjering som forutsetter at minst to representanter fra Blue and White slutter seg til et av høyrepartiene. 

Det er liten tvil om at Netanyahu vil oppnå mest ved opsjon tre. Den er riktignok avhengig av «illojale avhoppere». De har lenge vært klare til å hoppe. Hans drøm om å bli statsmannen som fullførte opprettelsen av staten Israel, Eretz Israel, betyr mye for ham i valget av opsjoner. 

25. august vet  verden at Israels leder for n gang  har utsatt det endelige oppgjøret med Benny Gantz til slutten av desember 2020. Vedtak om nytt valg vil det ikke bli noe av i denne omgang. Statsministeren mangler fremdeles to representanter i Knesset for å ha frie hender til å annektere Judea og Samaria.

Ved et eventuelt nyvalg i 2021 får Yaminas leder, Naftali Bennett, anledning til fremstå for israelerne  som et alternativ til den mangeårige lederen på høyresiden, som har manglet Josvas og Kalebs dristighet.  

Gå til innlegget

Om bruk av atombomber.

Publisert 6 måneder siden

Som 24-årig student i en historieklasse på sophomore-nivå ved et amerikansk college i 1957 tok jeg som utvekslingsstudent del i en diskusjon sammen med ca 40 amerikanske studenter om det var riktig av president Harry Truman å gi grønt lys for å bruke atombomene mot japanske byer på slutten av Annen verdenskrig 12 år tidligere. Det var et overveldende flertall for at beslutningen var riktig.

Jeg gikk mot flertallet da vi tok en meningsmåling. Jeg har ofte tenkt på flertallets begrunnelse. Flere av studentene sa at deres fedre antakelig ikke hadde vært i live i 1957 hvis USA hadde brukt andre strategier for å vinne krigen.En invasjon av Japan, fra øy til øy, ville ha kostet langt flere menneskeliv enn de 200.000 som gikk tapt i de to byene. Japan begynte krigen i 1941. En hver krig er meningsløs for å løse en internasjonal konflikt. Atomkrig vil bli tidenes verste. Det er lærdommen etter strategien som ble brukt i 1945. 

Ellers er jeg enig i det Erhard Hermansen skriver om bruk av atomvåpen i våre dager. 

Gå til innlegget

Den nasjonale og internasjonale forskjellsbehandling av jøder og den jødiske stat blir påpekt av en av jødene som ennå bor i landet vårt, lederen for Senter mot antisemittisme. dr. Michal Rachel Suissa. Kirken og styresmaktene med preses Olav Fykse Tveit og statsminister Erna Solberg i spissen er nasjonale målgrupper, som hun retter kritikken sin mot.

 Mange etniske nordmenn vil være enig med henne og føle skam over det Den norske kirke har vært med på av urettferdig behandling overfor jødene og Israel helt opp til vår egen tid.

Å være medlem av et av regjeringspartiene eller en menighet i Den norske kirke, kan i våre dager bli en belastning for mennesker hvis og når de innser hva våre ledere er med på. Lederen skriver på SMAs hjemmeside: http://sma-norge.no:: «Hvorfor har oppgjøret med rasismen unntak for diskriminering av jøder?»

Hun spør: - - «hva det var med frigjøringen av jødenes historiske fedreland fra okkupasjon og fremmedstyre som mange nordmenn ikke fullt ut kan akseptere? Det skulle vel ikke være det forhold at de fleste av innbyggerne ikke er "palestinere," men jøder og derfor fremdeles er gjenstand for årtusengammel mytedannelse? I grunnen er det vel strengt tatt ingen som er mer "palestinere" enn jødene som bodde der i tre og et halvt tusen år før de europeiske legionene okkuperte landet, fordrev dem ut i diaspora, omdøpte jødelandet til Palestina og lot arabiske innvandrere innta det?»

 Jeg har liten tro på at dr. Michal Rachel Suissa sin saklige utredning om urettferdig behandling av jøder og den jødiske stat vil ha noen virkning på lederskapet i Den norske kirke og stat. 

Jeg vil oppfordre alle sannhetssøkende etniske nordmenn, både preses og statsminister så vel som vanlige benkeslitere i styre og stell, til i hvert fall å lese lederens utblåsning på sin hjemmeside. Vi må la vår røst høre slik at det blir et folkekrav at jødene og Israel får en fair behandling på lik linje med andre folk og nasjoner!

Gå til innlegget

At det går an!

Publisert 6 måneder siden

Hildegunn Marie Tønnesen Seip skrev et innlegg på verdidebatt, "Sommerstille i stormen". Undertegnede ble først oppmerksom på innlegget 30 dager etter at det ble publisert 6. juii 2020. Jeg måtte lese hennes presentasjonen av seg selv i etterkant av å ha lest hennes tanker i sommerstillheten. Forfatteren ser ut til å besitte alle forutsetninger for å uttale seg om temaene hun tar opp - med unntak av ett: "Hvordan skal det gå hvis Israel annekterer enda mer av områdene til hardt pressede palestinere?"

Når en  oppdatert akademiker og politiker som  Hildegunn Marie Tønnessen Seip kan stille et slikt inkvisitorisk spørsmål  om Israel, viser det hvor stor uvitenheten er på dette historisk/politiske området.   

Hun er mamma, stipendiat/høgskolelektor i psykologi og interkulturelle studier på Ansgarskolen, kommunikasjonsmedarbeider i Korsvei, frivillig og folkevalgt, idealist/pragmatiker/optimist (når alt kommer til alt). Debuterte i 2015 som grønn lokalpolitiker, og representerer Miljøpartiet De Grønne i kommunestyret i Songdalen. Valgt inn i bystyret i nye Kristiansand fra 2020.

Det kommer til å gå bra når Israel om kort tid befrir (ikke annekterer) sine bibelske kjerneområder, Judea og Samaria. Det har landet  rett til å gjøre etter folkeretten. Hildegunn Marie Tønnessen Seip bør lese San Remo-avtalen fra 1920-22.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere