Hallgeir Reiten

Alder: 52
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Avgjørende uke for EU

Publisert over 11 år siden

I går meldte Dagens næringsliv at finansministrene i EU i dag skulle møtes for å diskutere detaljene i krisepakken som ble lagt fram forrige uke. I går kveld skulle det holdes et formøte, en vanlig framgangsmåte for å legge forholdene til rette for et vellykket resultat. I dag meldes det at dette formøtet ikke førte til enighet og at det skal avholdes et nytt møte førstkommende fredag. Det er et alarmerende signal.

Etter forrige ukes krisemøte, hvor det langt inn i de sene nattetimer til slutt ble enighet om EUs krisepakke, har det kommet fram at det allerede da var meget store spenninger mellom sentrale EU-land som Frankrike og Tyskland. Enkelte medier kunne fortelle at Frankrikes president Nicolas Sarkozy ropte og skrek under møtet og truet med å trekke Frankrike ut av Euro-samarbeidet om ikke Tyskland gikk med på krisepakken. Det ser altså ut som om Tyskland og Angela Merkel i utganspunktet var meget skeptisk til krisetiltakene. I etterkant har tyske medier vært også meget kritiske til tiltakene som ble besluttet - og som vil påføre Tyskland meget store kostnader.

Når det i dag igjen meldes om intern uenighet rundt krisetiltakene og veieren videre for EU, så er det urovekkende. Siden før helgen har vi også sett en rekke andre urovekkende signaler i markedet. Euroen er fortsatt under et massivt press, og er i skrivende stund fortsatt i fritt fall. VIX- indeksen, den såkalte ”frykt-indeksen”, gikk bratt oppover sist fredag, pengemarkedsrentene har også steget jevnt og trutt. Dette betyr i praksis at både investorer og banker fremdeles anser risikoen for tap framover som meget stor. Dersom vi får se tydelig uenighet mellom EU-landene denne uken, tror jeg at mange investorer kan komme til å kaste kortene og sikre gevinster før det er for sent.

Stadig flere kommentatorer påpeker nå at når man legger sammen den enorme statsgjelden i mange EU-land, nye økonomiske forpliktelser på grunn av krisetiltakene (noe som fører til enda større statsgjeld for allerede sårbare økonomier), planlagte radikale budsjettkutt i PIIGS-landene (som direkte rammer den allerede skjøre veksten etter første del av finanskrisen) og på toppen av alt dette byrden av framtidige velferdsforpliktelser i møte med eldrebølgen - så er faren meget stor for at dette samlet sender Europa og verdensøkonomien inn i en ny, dyp resesjon. Eller enda verre - inn i en massiv depresjon. Elin Ørjasæters kronikk om sammenhengene vedrørende Euro-krisen på E24 i dag er et must å lese for deg som vil ha det store perspektivet på hva dette handler om.

Jeg regner med at den europeiske sentralbanken og andre sentralbanker prøver seg med støttekjøp for å hindre ytterligere Euro-fall. Men dette forandrer heller ikke dette de underliggende problemene som har skapt og fortsatt driver Euro-krisen. Spørsmålet er derfor om støttekjøp av Euro vil ha noen som helst effekt i det lange løp.

Flere tunge nettsider som www.bloomberg.com skriver også at stadig flere i markedet ikke tror særlig på at land som Hellas vil klare å gjennomføre kuttene som må til, og at dette ender med at Hellas og eventuelt flere av PIIGS-landene vil misligholde gjelden. I så fall ligger det an til massive tap.

Hvis så skjer, hvorfor skulle bankene i fortsettelsen tro mer på at USA på sikt vil være i stand til å betjene statsgjelden sin? Hovedrunnen til at de klarer det nå, er velvilje fra kreditorene samt at de betaler et unormalt mye lavere risiko-påslag knyttet til statsgjelden sin enn land som Hellas.

De europeiske landene (og USA)brente allerede under første del av finanskrisen av så mye penger for å hindre en fullstendig finanskollaps, at de har begrenset med virkemidler i møte med gjeldskrisen som nå åpenbarer seg. Tilliten til Euro som valuta er nå så svekket at Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder den såkalte eurogruppen, måtte i går og i dag rykke ut for å si at Euroen er troverdig. Det ble han tvunget til fordi Euroen er under et massivt press, og vurderes som en meget usikker valuta av markedet. Hva er det som tilsier at den ikke vil være det også i fortsettelsen? EU kan selvfølgelig prøve å komme opp med ytterligere tiltak som sukrer markedet, men disse tiltakene vil nødvendigvis koste mye penger, blod, svette og tårer. Samme hva politikerne har kommet opp med tidligere i vår for å møte denne krisen, så har det ikke vært nok for markedet til å gjenvinne tilliten. Når heller ikke ufattelige 6000 milliarder kroner er nok, hva er da nok?

Blir det slik som mange eksperter har sagt, at børsoppgangen etter første del av finanskrisen kun har vært drevet av ”dop” – massive økonomiske stimulipakker – og at vi når effekten av disse tar slutt vil få en ny og mye verre nedtur? Ser vi nå det samme som med krakket i 1930-årene, at etter ”krakket ommer det en kort børsopptur og deretter kollaps som følge av offentlig gjeldskrise og økende proteksjonisme? Les gjerne hva den amerikanske økonomen Kevin Hasset sier, han mener finansmarkedet kan kollapse når som helst.

De nærmeste ukene blir avgjørende for Europas (og verdens) vei videre. La oss ta med disse tingene i aftenbønnen framover. Dersom det går mot finansiell kollaps i Euro-sonen, kan det føre til at hele det europeiske samarbeidet blir fullstendig redefinert. I så fall kan det bli ny bensin på bålet for etniske konflikter og for ekstreme politiske miljøer på venstre- og høyresiden. Synes du det høres drøyt ut? Vel, les gjerne mer om hva som skjer i Ungarn akkurat nå. Det burde bekymre noen og enhver av oss…

Gå til innlegget

For sent å snu?

Publisert over 11 år siden

Euro-krisen ruller videre. Det har vært svært interessant å følge utviklingen i børsmarkedet denne uken. Markedet gir en rekke motstridende signaler, er fortsatt sårbart og sliter med å finne retningen.

Børsene har i og for seg reagert med lettelse på EUs gigantiske krisepakke. Samtidig er svært mange usikre på om tiltakene faktisk vil virke. Vi har så langt hatt to røde og to grønne dager på børsen denne uken, noe som viser hvor sårbart markedet fremdeles er. I dag ligger børsene an til å gå i rødt. Det er verdt å merke seg at Euroen har fortsatt å synke. Gullprisene når nye høyder, og har steget jevnt og trutt etter jul. Gull er kjent som en ”trygg havn” som investorene flykter til i vanskelige tider. Det meldes om at EUs krisepakke har ført til større risikovilje i markedet. Samtidig har pengemarkedsrenten steget. Det vil si at de som låner ut penger priser inn høyere motparts-risiko.

Både Hellas, Portugal og Spania har denne uken lagt fram dramatiske planer for hvordan de skal klare å redusere sine gigantiske budsjettunderskudd og komme løs fra kvernsteinen i form av uhåndterlig statsgjeld som truer med å trekke dem under. Markedsanalytikerne er like fullt svært usikre på om PIIGS-landene faktisk vil klare å gjennomføre kuttene som det legges opp til.

I dag melder E24 at DnbNors sjefsanalytiker tror Hellas kommer til å gå konkurs. Det vil i så fall påføre markedet store tap og forverre den allerede svært uhåndterlige krisen i Euro-sonen. Hvis så skjer kan det føre til europeisk bankkrise og en ny og verre  nedtur i verdensøkonomien.

I går og i natt gikk de amerikanske og asiatiske børsene på en ny smell. I skrivende stund er også Oslo børs ned  i dag. Det varsles om nye streiker til uken i Hellas og Spania, der befolkningen nå får sparekniven på strupen og pengepungen.  Det kan gå mot en heftig og het sommer med kraftige uroligheter i Europa.

Utfordringene står i kø framover. Kuttene man ønsker å gjennomføre i PIIGS-landene vil i seg selv føre til lavere økonomisk vekst – i allefall på kort sikt. Folk får mindre å rutte med, og dermed mindre penger å kjøpe med. For et land som eksempelvis Spania, hvor arbeidsledigheten allerede er enorm og hvor man har (påstår at man har) en skjør økonomisk vekst, er det et stort spørsmål om kuttpolitikk er riktig medisin. Nå blir også arbeidsledigheten enda høyere ved at offentlige stilligner kuttes. Den spanske økonomien burde kanskje heller fått "katastrofeadrenalin" gjennom økonomisk stimuli?

Den økonomiske krisen og krisekuttene er også en gavepakke for ekstreme miljøer både på venstre- og høyresiden og for anarkistiske grupperinger som mener staten er roten til alt vondt. I ytterkantene av disse miljøene er det folk som er mer enn villige til å ta i bruk vold for å nå sine mål. Jeg er ikke i tvil om at det er sterke krefter som ser seg tjent med å forsøke å destabilisere situasjonen ytterligere og dermed forsterke krisen. De voldelige demonstrasjonene knyttet til økonomiske toppmøter de siste årene viser hvordan slike scenario kan bli. Det gir grunn til bekymring.

Så langt er ikke de underliggende problemene bak Euro-krisen løst. Statsgjelden er der fortsatt. De enorme budsjettunderskuddene er der fortsatt - selv om man ønsker å kutte. Spørsmålet er bare om kuttene er politisk gjennomførbare. Til syvende og sist er det folket som velger sine politikere. Vi ser allerede nå tydelige motreaksjoner til de knallharde kuttene som skal gjennomføres, noe som sannsynligvis bare vil øke på ettersom det går opp for folk hvordan kuttene slår inn på det personlige plan. Da kan velviljen for både den monetære unionen og EU-samarbeidet få et alvorlig skudd for baugen. Den andre veien å gå er selvfølgelig mer integrasjon og overnasjonalitet. Mange EU-vennlige politikere ser nok på denne krisen som en gylden mulighet til å argumentere for det.

Det er også potensiale for at Euro-krisen sprer seg til andre områder som er viktige drivere i den internasjonale økonomien, ekesmpelvis USA og Japan. Disse landene har samme utfordringer som PIIGS-landene med tanke på gigantiske budsjettunderskudd. På mange måter blir de nok sett på som ”for store til å dø”-økonomier og har derfor fått lov til å låne seg til fant i alt for mange år. Men heller ikke disse landene kan fortsette på samme måte framover. Det er nå tegn som tyder på at Kina i større grad begynner å surne og ikke lenger uten videre kjøper amerikanske statsobligasjoner. Går det mot en global økonomisk kollaps?

Forrige helg spådde den skotske økonomiprofessoren Niall Ferguson, en av verdens ledende eksperter på økonomihistorie at vi vil få et økonomisk ragnarok innen 14 dager. Han uttalte at Hellas ikke vil makte å gjennomføre de tøffe instrammingene som IMF og EU har krevd, og at Hellas derfor vil misligholde statsgjelden. Dermed tror Ferguson at gjeldskrisen i resten av PIIGS-landene vil eskallere og at dette igjen vil føre til en europeisk bankkrise og ny nedtur i verdensøkonomien.

Det meldes nå at i Aten alene er over 20.000 av sommerens hotteldøgn kansellert, noe som tyder på krise også for turist-industrien i Hellas. Spørsmålet er om Euro-krisen nå har fått utvikle seg så langt og har blitt så selvforsterkende at det nå ikke er mulig å stoppe den.

Da gjenstår det å se om Niall Fergusons dystre spådommer blir til virkelighet.

Gå til innlegget

EUs krisefond

Publisert over 11 år siden

I går så vi som ventet en oppgang i markedene på grunn av EUs enorme krisepakke som ble lansert natt til mandag. Denne pakken var, slik jeg skrev i bloggen Euroens dødskamp, ventet. Finansmarkedene sto sist fredag på kanten av avgrunnen, likviditeten i markedene var i ferd med å tørke inn slik vi så før forrige fase av finanskrisen var et faktum. EU-politikerne MÅTTE derfor vise handlekraft og finne forslag til løsninger i løpet av helgen. Det sier mye om alvoret i situasjonen at krisepakken ble vedtatt basert på en EU-paragraf om "særskilte omstendigheter" som gjorde at selv England måtte snu og støtte en krisepakke de egentlig var i mot, i følge medlinger i engelske aviser.

Allerede i dag åpner markedene ned og det ser ut som om Euroen faller tilbake etter oppgangen i går. En del av oppgangen i går var drevet av at de som driver med shorting (veddemål på at markedet skal gå ned) kastet seg inn i markedet med full kraft for å begrense tapene sine. I forrige uke så vi en sterkt økende tendens til shorting, noe som fikk flere finasministre i Europa til å reagere kraftig. Den svenske finansministeren sa blant annet at Europa sto overfor "ulveflokker" (les spekulanter).

I dag innser markedene at de grunnleggende problemene i Europa ikke er løst med EUs gigantiske krisefond. Statsgjelden i PIIGS-landene er der fremdeles og velferdskostnader som ikke er bærekraftige i lengden er der fremdeles. Vår egen regjering spår også at veksten framover vil bli svakere enn antatt.

I det reviderte statsbudsjettet som presenteres i dag, strammer derfor regjeringen kraftig inn, noe som her helt på sin plass, slik jeg ser det. Dette med tanke på et Europa som fortsatt har  store, uløste økonomiske problemer. Statsgjelden er der fremdeles i PIIGS-landene, og i en rekke EU-land blir den nå bare enda større på grunn av innbetalingene som skal gjøres til krisefondet.

I prinsippet kan EUs krisefond bli som å legge løkka en gang til rundt halsen før man strammer til eller som å tisse i buksa for å holde seg varm. Tenk bare på Spania, et land som allerede har en enorm arbeidsledighet og er blant de de hardest rammede landene i Europa av forrige finanskrise. Nå må de altså kutte ca 120 milliarder i budsjettene. Dette får meget store konsekvenser, både økonomisk (etterspørsel etter varer og tjenester), sosialt (det slanker folks allerede slunkne pengepung enda mer) og i forhold til velferd (verlferdsutgifter må kuttes, noe som høyst sannsynlig kan gi store uroligheter og/eller apati). Les mer om Spanias utfordringer framover her.

Jeg noterer meg at Frankrikes finansminister Christine Lagarde mener krisefondet har reddet Europa fra katastrofe. Ja, mon det...Eller blir det til syvende og sist dette som trekker Europa helt til bunns?? Jeg frykter ikke, men jeg tror det er et like realistisk scenario. Man pumper "penger" (hvor kommer de fra, og når tar de egentlig slutt) inn i et skadeskutt marked og gir markedet "anabole steroider" som mange tunge økonomi-folk og professorer allerede har kommentert er feil medisin til feil tid. I stedet for å bremse denne utviklingen, så velger man altså nå å gi enda mer "medisin" av samme sort. Det kan føre til en gigantisk kollaps og en "double-dip" med et bratt katastrofe-fall og en lang u-formasjon, dvs. at markedet vil trenge svært lang tid på å hente seg inn. Med eldrebølgen og framtidige velferdskostnader på toppen kan det bety ren katastrofe.

Gå til innlegget

Euroens dødskamp?

Publisert over 11 år siden

I helgen har vi kunnet lese tre nyhetssaker angående EU og gjeldskrisen i Europa som virkelig er verdt å merke seg:

1. Den skotske økonomiprofessoren Niall Ferguson, som er blant verdens ledende eksperter på økonomihistorie, tror det europeiske bankvesenet er i ferd med å knekke og at vi vil få et økonomisk ragnarok innen 14 dager. I et foredrag i Norge før helgen sa Ferguson at han ikke tror Hellas ikke vil makte å gjennomføre de tøffe instrammingene som IMF og EU har krevd av landet for å stille lånegarantier og at Hellas derfor vil misligholde gjelden sin snart og be om reforhandling av gjelden. Dermed tror Ferguson at gjeldskrisen i resten av PIIGS-landene vil eskallere og at dette igjen vil føre til en europeisk bankkrise. Niall Ferguson trekker linjene til børskollapsen på 30-tallet, da man også så en kortvarig oppgang på børsen før en europeisk bankkrise intraff o sendte børsen rett ned og verden inn i økonomisk depresjon.

I et intervju som stod på trykk i lørdagens Dagens Næringsliv utdypet Ferguson sitt syn og pekte på det mange allerede har merket seg. Euroen er et europeisk prestisjeprosjekt, men virkeligheten er at denne valutaen mangler helt essensielle verktøy til å stå i mot en økonimisk krise fordi EU og den europeiske sentralbanken ikke kan overprøve nasjonalstatene i pengepolitikken. Derfor kommer Euroen under press sraks et av medlemslandene havner i økonimisk krise. Dette ser vi til fulle nå - Euroen står i fare for å kollapse under vekten av den europeiske gjeldskrisen.

2. EU vil etter all sannsynlighet i dag lansere et krisefond for å prøve å stå imot det enorme presset på Euroen. Slike politiker-framstøt har vi sett mange ganger under finanskrisen: En uke slutter kraftig ned på børsen og politikerne prøver i løpet av den påfølgende weekenden å vise handlekraft for å unngå ytterligere børsnedtur på mandag morgen.

Denne gangen tror jeg personlig at politikerne bare sprer ytterligere frykt med sitt paniske forsøk på å unngå Euro-kollaps. Både Angela Merkel og andre europeiske ledere trappet forrige uke opp retorikken og sa at denne krisen er en trussel mot hele det europeiske samarbeidet. Mot slutten av uken så vi for alvor at investorene begynte å flykte fra Euro-området. Utviklingen rundt Hellas har vist til fulle at maarkedet ikke tror på politkernes ord og forslag til løsninger. Derfor priser markedene nå inn mye større risiko og mulighet for tap enn politikerne ønsker. De aller fleste er nå fullt klar over at Europa og verden står på kanten av avgrunnen med tanke på en andre økonomisk nedtur, en såkalt double dip. Hvis så skjer er det virkelig alvor denne gangen. Grunnproblemet er igjen at Euro som valuta mangler helt grunnleggende styringsverktøy for krisehåndtering, noe alle eksperter har vært klar over helt fra begynnelsen. I tillegg har Euro-statene i den montetære unionen ikke lenger noen egen valuta som de kan bruke til å stå i mot krisen slik vi andre kan, eksempelvis gjennom devaluering. Dette kan, slik jeg ser det, lede til direkte katastrofe - fordi det ubønnhørlig leder til at markedene mister all tiltro til Euroen.

3. Den tredje nyhetssaken det er all grunn til å merke seg er et internt brev fra Toryene i Storbritannia som har blitt lekket til pressen. Det gjenstår å fastslå om brevet er ekte vare eller fake, men dog. I brevet varsler Toryene en knallhard linje overfor Europa i fortsettelsen. På godt norsk proteksjonisme.

Storbritannia er blant de få, heldige landene som fremdeles har egen valuta i EU, og har derfor andre virkemidler enn mange andre EU-land når det gjelder å bruke valutaen som styringsverktøy i møte med økonomikrisen. hvis krisen blir så total som Ferguson antyder, vil dette høyst sannsynlig gi britene en meget Htor fristelse til å tenke at de må redde seg som best de kan. Vil de i så fall velge lojalitet til EU eller i større grad begynne å handle protesjonistisk? Storbritannia har en EU-historie som viser at de ikke nøler med å beskytte sine egne interesser. Med en så alvorlig økonomisk situasjon som de nå står overfor selv, er derfor proteksjonisme det mest sannsynlige senarioet. Samarbeidet i EU kan fort få komme under så stort press på grunn av dette at ting virkelig begynner å rakne. Den første prøvesteinen er om EU klarer å stå i mot presset mot Euroen. Det kan vise seg mye vanskeligere enn noen hadde trodd.

Mitt råd til deg som sitter med aksjefond, er derfor å sterkt vurdere om du nå bør selge deg ut.

Gå til innlegget

Velferdskollaps?

Publisert over 11 år siden

Vi nordmenn tar oftest velferdsstaten for gitt mens vi flyter behagelig av gårde på toppen av statistikken over verdens beste land å bo i.

Det kommer imidlertid flere og flere signaler om at vårt høye offentlige forbruk av penger ikke kan vedvare og at det kommer en ettertrykkelig blåmandag om ikke lenge. Både fordi den oljebaserte veksten avtar om ikke lenge og fordi balansen i det norske statsbudsjettet ikke går opp på sikt. Dette bør vi i aller høyeste grad ta innover oss.

Mest sannsynlig vil kurvene for inntekter og utgifter i det norske statsbudsjettet møtes allerede fra rundt 2018. Ganske enkelt fordi for mange vil ha krav på hjelp fra det offentlige samtidig som antallet nordmenn i jobb har falt så kraftig siden folketryden ble innført at velferden på litt sikt ikke lenger er økonomisk bærekraftig. Den norske staten vil derfor som mange andre europeiske stater få meget store problemer med å oppretholde velferden på det nivået vi har i dag.

I en kronikk på E24 skriver lederen i Unge Høyre, Henrik Asheim, at vi når dette skjer i realiteten står overfor tre alternativ: Vi kan dramatisk øke det allerede store skattetrykket i Norge, vi kan sprenge handlingsregelen til himmels og bruke våre surt oppsparte midler eller vi kan kutte i velferden. Med andre ord djevelens valg mellom vondt, verre og verst.

I Hellas ser vi nå hvordan folket reagerer nå politikerne begynner å kutte i velferden. Vi er selvfølgelig i en mye bedre situasjuon enn land som Hellas, Spania, Portugal, Italia og Irland, som allerede har lånt seg til fant og nå vakler av gårde under en astronomisk gjeldsbyrde.

Når vi kobler sammen de svært alvorlige økonomiske utfordringene EU nå står overfor i PIIGS-landene og utfordringene som ligger foran i møte med eldrebølge og utgifter til velferd må vi se for oss en svært vanskelig, ja kanskje til og med uløselig økonomisk situasjon i Europa som vil vedvare over tid. Både sentralbanksjef Svein Gjedrem, finansminister Sigbjørn Johnsen og den tyske finansministeren Wolfgang Schaeuble har det siste døgnet understreket alvoret i situasjonen. Hellas er sannsynligvis bare det første landet i rekken av flere i Europa som vil trenge betydelig hjelp. Dette vil føre til at Euroen vil være under sterkt press i lang tid, det er også reell fare for at den kollapser.

Dersom den økonomiske krisen i EU tipper verdensøkonomien over i en "double dip" - en ny nedtur før tingene bedrer seg, så vil den andre nedturen sannsynligvis bli verre enn den første. Rett og slett fordi nasjonalstatene allerede har brukt opp en lang rekke virkamiddel for å møte den første nedturen. De har derfor mindre handlingsrom i møte med en ny nedtur. Hvis vi får en double dip vil også konsekvensene for Norge bli store.

Oljefondet er blant de aller største aksjeeierne i europeiske bedrifter og vil gå på store tap både på aksjeposter og finansielle plasseringer dersom EU går over toppen. Statens inntekter vil også falle kraftig ved at vårt eget næringsliv blir enda kraftigere berørt enn det allerede er på grunn av den første dippen.

Om situasjonen i Europa eskallerer er det derfor all grunn til å tenke på om velferdsutgiftene kan bli for tunge å bære for Norge før 2018. Det er likevel en ting vi kan være veldig glade for om så skjer: Det har sine fordeler å stå utenfor EU, slik NHO-Bernander kommenterte i går.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere