Hallgeir Reiten

Alder: 52
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Legg bekjennelsesparagrafen død

Publisert over 11 år siden

Det er nå klart at tre av KrFs største fylkeslag sier nei til å endre bekjennelsesparagrafen.

Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal har fattet fylkesstyrevedtak og gitt tilbakemelding til strategiutvalget om at man ikke ønsker endring av bekjennelsesparagrafen nå. I tillegg sies det høyt i KrF-miljøet at det også er flertall mot å endre bekjennelsesparagrafen i Dagrunn Eriksens hjemfylke Vest-Agder. Dette fylkeslaget går imidlertid litt mer varsomt fram av hensyn til sin egen stortingsrepresentant Dagrunn Eriksen, som leder strategiutvalget.

Jeg mener det er helt selvfølgelig at strategiutvalget i KrF på denne bakgrunn legger prosessen med å endre bekjennelsesparagrafen død. Hvorfor? Ganske enkelt fordi grasrota i partiet med tydelig røst sier at de ikke ønsker noen endring av bekjennelsesparagrafen.

Noen har beskyldt meg for å "tas monopol på" hva grasrota i KrF mener. Jeg skal derfor kort forklare hvorfor jeg har mine ord her i behold:

Ved valget i 2009 fikk KrF 148.748 stemmer

Fylkesvis var stemmene til KrF fordelt slik:

Rogaland: 25541 (11,3 %), Hordaland: 19138 (7,1 %), Vest-Agder 14337 (15,5 %), Møre og Romsdal: 11713 (8,4 %), Akershus: 9308 (3,1 %), Oslo: 8786 (2,7 %), Østfold: 8589 (5,8 %), Aust-Agder: 6663 (11,2), Telemark: 6239 (6,6 %), Sør-Trøndelag: 6189 (3,8 %), Vestfold: 6164 (4,7 %). Nordland: 4778 (3,7 %), Buskerud: 4500 (3,2 %), Sogn og Fjordane: 3984 (6,8 %), Oppland: 3182 (3,1 %), Troms: 3042 (3,6 %), Nord-Trøndelag: 2917 (4,0), Hedmark: 2652 (2,5%), Finnmark: 1026 (2,8 %)

De fire fylkene som innbrakte KrF mest stemmer ved forrige valg, var nettopp de fire fylkene jeg her henviser til. Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal og Vest-Agder fikk alene 70729 stemmer, det vil si hele 47,5 % av stemmene til KrF.

Mer sentrale strøk på østlandet, som for eksempel Oslo, innbrakte til orientering kun 8786 stemmer for KrF ved forrige valg. Oslo er altså landets største by...

Grasrota i KrF er mangfoldig, det er sant nok. Men det er ikke til å komme forbi at de fire fylkeslagene som innbrakte flest stemmer for KrF ved forrige valg, er mot å endre bekjennelsesparagrafen. Dette bør strategiutvalget respektere, selv om det nå har gått mye prestisje i saken. Det som er beklagelig, er at påvirkningskraften de fire største fylkeslagene i KrF har formelt i partiprosessene, ikke står i forhold til den helt suverene tyngen de har i antall velgere.

Jeg mener derfor også at det er en nødvendig debatt om de største fylkeslagene bør få mer å si i viktige demokratiske prosesser i KrF.

Dersom de de mer konservative velgerne til KrF på vestlandet ikke blir hørt og tatt på alvor, vil raskt store deler av velgergrunnlaget og partiapparatet til partiet forvitre. Min mening er derfor at de største fylkeslagene burde få større påvirkningskraft i partiet - det er dette som er demokrati. De som er flest - de bestemmer mest. Slik sett bør absolutt det politiske tyngdepunktet i KrF ligge på kysten. Slik er ganske enkelt tallenes tale. Men når det stemmes på et landsmøte, er ikke dette faktum ivaretatt på en måte som gjenspeiler realitetene. Derfor kan det godt være at KrF kommer i skade for å vedta noe helt annet en det det store deler av grasrota faktisk mener. Det er ikke bra.

Uansett så blir det svært vanskelig å oppnå det nødvendige 2/3 flertall som trengs for å endre bekjennelsesparagrafen. Det bør nå strategiutvalget i KrF stikke fingeren i jorda og innse, det naturlige er derfor å legge arbeidet med å endre bekjennelsesparagrafen død. Det vil nok svi litt for dem som har lagt mye prestisje i dette, men for å si med Fjellvettreglene: Det er ingen skam å snu.

I en situasjon hvor meningsmålinger fremdeles plasserer KrF nær sperregrensa, mener jeg at det viktigste for ledelsen må være å forsøke å beholde resten av sine kjernevelgere framfor å støte dem bort. En må heller satse mer på de områdene hvor velgerpotensialet er størst og tekkes kjernevelgerne der.

Ja til homoekteskap, mer kritikk av Israel, mer tilgjengelighet av alkohol, ja til EU og bort med bekjennelsesparagrafen er ikke akkurat vinnersaker i så måte.

Det har heldigvis kommet mer samstemte utspill fra ledelsen i KrF utover våren, det er bra og helt nødvendig for å lykkes. Ledelsen har også gjort en bra jobb med å fronte en rekke viktige saker om samferdsel, barn, familie, næringsliv, skole og Israel for å nevne noe. Norge trenger et sterkt og tydelig KrF som våger å gå motstrøms i et samfunn som på en rekke områder utvikler seg i selvdestruktiv retning. Til slutt vil jeg derfor også si: Stå på videre, alle dere som arbeider for KrF rundt om i landet! Det kommer et nytt valg med nye muligheter.

Gå til innlegget

Slå i bordet tilTyrkia!

Publisert over 11 år siden

Den israelske venstreorienterte avisen Haaretz melder at Tyrkias statsminister Erdogan har møtt Syrias president Bashar al-Assad. Referatet fra møtet var ikke akkurat oppmuntrende lesing. Les det her. At Erdogan møter og gjør "business" med representanter fra ulike banditt-regimer som Syria, Hamas og Iran bekymrer nok mange, ikke minst USA. Det synes klarere og klarere at Erdogan nå velger å orientere seg mer og mer mot de arabisk-muslimske landene i Midt-Østen.

Etter at skipet Maya Marmara ble bordet av Israelerne i forrige uke satte etter sigende NATO-landet (!) Tyrkia sine militære styrker i beredskap og foretok en styrkeoppbygging med angrepsformasjoner mot israel, noe Israel naturlig nok svarte på. Les mer om dette i en interessant artikkel som sto på trykk i Dagen Magazinet i dag.

Hvis ingen har gjort det allerede, så er det nå på tide at NATO innkaller til et ministermøte der de samlet slår hardt og kontant i bordet til Tyrkia og forlanger at Erdogan holder seg i skinnet og toner ned retorikken mot Israel. Dersom Tyrkia og/eller noen av landene som konstant truer Israels sikkerhet skulle finne på å gjøre det som har blitt meldt av media i løpet av dagen - å sende skip for å bryte blokkaden - vil det provosere fram en ny og meget farlig situasjon. Da kan vi faktisk teoretisk få en situasjon hvor et NATO-land er i krig med Israel. Israel har sagt at dersom Erdogan gjør alvor av å selv å forsøke å bryte blokkaden, slik enkelte medier har meldt (men Tyrkia selv benekter) så vil de se det som en krigserklæring. Uzi Dayan i IDF uttalte at i så fall vil Israel bli nødt til å sette en linje. Han blir i israelske medier sitert på at i en slik situasjon måtte en regne med at skipet ikke ville bli bordet, men senket. Jeg antar at han ville mene det samme om et iransk skip eskortert av soldater fra den iranske revolusjonsgarden.

Iran holdt tidligere denne våren "krigsråd" med Syria, Hizbollah, Hamas og andre palistinske terrorgrupper i Damaskus. Nå har denne grupperingen altså fått uventet støtte fra Tyrkia som med sin retorikk ligner mer og mer på regimer vi helst vil slippe å sammenligne dem med. Dette er tross alt et NATO-land som også har ønsket seg inn i EU. I seg selv er dette en absurd og ikke minst farlig situasjon.

Kanskje Jonas Gahr Støre burde bruke litt mer tid på denne trusselen framover framfor å være en del av hylekoret mot Israel? Som NATO-land mener jeg det er Norges klare forpliktelse.

Gå til innlegget

Det var en gang...

Publisert over 11 år siden

Det var en gang noen vedig snille aktivister fra IHH og en del andre land som skulle på sjøtur til Gaza med et skip som het Mavi Marmara. Bare sånn helt for moro skyld tok de med seg gassmasker, jernstenger, kniver og TV-journalister. Kjekt å ha på sjøen, sa de da de seilte ut med skipet sitt. Noen norske journalister fra NRK som skulle være med på sjøturen, syntes ikke det var så gøy med gassmasker, jernstenger og kniver, og de valgte derfor å ikke bli med på tur. Det kan så lett bli misforståelser av slikt, sa de...

Da skipet med de snille aktivistene kom ut på sjøen, ble kvinnene sendt under dekk. Bare sånn for sikkerhets skyld, sa de snille aktivstene. Vi vet jo ikke helt hvem vi kan komme til å treffe på denne hyggelige sjøturen. Så sang de noen hyggelige kampsanger sammen på dekk om de skumle jødene og alt de slemme de gjør. Noen av dem sa at de gjerne ville dø for Allah og bli martyrer. Men de var egentlig veldig snille.

Plutselig ble det heist ned skumle israelske pirater fra helikoptre, helt uten forvarsel. Aktivstene hadde hørt noen kalle dem opp på radio først, men de ville helst være i fred akkurat da. De snille aktivistene fra IHH tok på seg gassmasker for å hilse piratene velkommen. Bare for gøy, altså. De spurte også vennlig om de kunne få klø de skumle piratene på ryggen med jernstengene sine, så snille var de. Plutselig begynte bare de israelske piratene å blø, sånn helt av seg selv, helt uten noen foranledning. Piratene la seg deretter bare ned på dekket og så veldig redde ut, mens noen av de snille aktivistene fra IHH og en del andre land sto rundt dem i ring for å hilse dem velkommen. Det var bare sånn helt tilfeldig at en av de snille aktivistene hadde en kniv i hånden mens de stod der. Kjekt å ha på sjøen, sa han. Det var også bare et uhell at en av aktivistene kom i skade for å kaste en sjokkgranat ned i en av båtene til piratene. Uflaks, sa han, mens han veivet med en kjetting han syntes det var gøy å leke med.

Mange av de andre aktivstene syntes det var gøy å springe rundt på dekket på båten sammen med de skumle israelske piratene mens de viftet litt med jernstengene sine. Bare viftet litt altså, ikke noe mer enn det...De hadde egentlig bare tenkt å leke sisten.

Plutselig begynte de skumle israelske piratene bare å skyte vilt rundt seg på skipet uten noen foranledning. De skjøt bare de snille aktivistene fra IHH på kloss hold, uten at de hadde gjort noe galt i det hele tatt.

De skumle israelske piratene tok alle sammen til fange og tok dem med seg hjem til Israel. Urettferdig, sa de snille aktivistene ombord på Mavi Marmara. Dere er veldig slemme, akkurat slik vi har sagt hele tiden. Da de snille aktivistene til sultt (etter et par dager) fikk komme hjem fortalte de om alt det slemme israelerne hadde gjort mot dem. Ingen av aktivistene mente det hadde vært noen våpen på skipet i det hele tatt. De skumle piratene hadde også satt dem i fengsel. Slemme, slemme pirater.

Ja, det var den norske statsministeren og utenriksministeren og mange journalister helt enig i. Slemme, slemme pirater fra Israel. Å være så slem mot noen hyggelige aktivister på sjøtur til Gaza da. Sånt går ikke an!

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Eller var det ikke det likevel?

Gå til innlegget

Finansmarkedet skjelver

Publisert over 11 år siden

Fra sist uke og fram til nå har det vært litt stillere i media rundt Euro-krisen og uroen i finansmarkedet. Verdens børser har gått både opp og ned og det har vært tydelig at aktørene prøver å gripe de få halmstråene som finnes. Men de underliggende problemene er akkurat som før, og de kommer heller ikke til å være borte i mrogen.

I dag er imdilertid frykten tilbake i markedet  etter rykter om at General Societe er i trøbbel i forbindelse med derviat-handel. Den egyptiske representanten uttalte blant annet at han tviler på om Hellas vil klare å gjennomføre innstrammingene som må til for å klare å betjene gjelden.

G20 landene har også gitt uttrykk for sterk bekymring for verdensøkonomien under sitt møte.

Hva har ellers skjedd siden sist?

Media melder at bankene i Euro-sonen heller setter pengene sine på bok hos den Europeiske Sentralbanken enn å låne dem ut. Det er særs dårlig nytt med tanke på vekstutsiktene framover. Bedriftene må låne penger for å starte nye prosjekter og når lånemarkedet tørker inn, så har det direkte konsekvenser for den skjøre økonomiske veksten.

Den europeiske sentralbanken har også advart om at det kan komme enorme tap for bankene i Europa de neste årene - beløp som får hårene til å reise seg på hodet.  Hvis vi får tap av denne størrelsesorden på toppen av alt det andre som er i ulage i den internasjonale økonomien vil det forsterke krisen kraftig.

Kina advarer om en mulig double dip, vi hører også om Kinesiske banker som nå går i markedet for å hente mer penger. Stadig flere peker også på at boligboblen i Kina er helt på bristepunktet.

Det kan ligge noen meget urolige uker foran oss på verdens børser.

Gå til innlegget

Syndebukken Israel

Publisert over 11 år siden

I går våknet vi opp til massiv mediedekning av Israels bording av skipene i konvoien som var på vei for å bryte blokaden av Gaza. Situasjonen om bord i et av skipene kom dessverre ut av kontroll, noe som fikk fatale følger med tap av liv.

Israel har fått massiv internasjonal fordømmelse for aksjonen, sist ute var FNs sikkerhetsråd som fordømte aksjonen og krever full gransking.

En rekke av våre egne politikere var raskt ute med å fordømme Israel med Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre i spissen, og brukte sterke ord mot Israel etter bordingen. Norsk presse melder blant annet at SVs Bård Vegard Solhjell mener det er på tide å bruke makt mot Israel. SVs leder Kristin Halvorsen krever igjen boikott av Israel. VG nett har i dag også en reportasje der en gruppe stortingsrepresentanter står fram med palestinaskjerf.

Videomateriale fra den israelske hæren viser tydelig hvordan aktivister om bord på skipet kaster seg over israelske soldater i det de blir heist ned på skipet fra helikopter og slår dem med lange stenger – sannsynligvis metallstenger. Den israelske hæren kunne også fortelle at det ble brukt kniver og lette skytevåpen mot de israelske soldatene. De hadde derfor ikke annet valg enn å forsvare seg som best de kunne.

To dokumentarjournalister fra NRK som egentlig skulle være med skipskonvoien valgte i siste liten å trekke seg på grunn av ”en sikkerhetsvurdering i deres redaksjon”. De kom med interessante opplysninger i et intervju på Dagsrevyen i går kveld. Dette intervjuet finner du på nettsiden til NRK. De to journalistene fortalte at en rekke passasjerer inkludert kvinner ble plassert under dekk på skipene i konvoien, mens en spesiell kampgruppe om bord ble igjen på dekk for å kjempe mot israelerne dersom de bordet skipene. De to journalistene sa at de mente måten aktivistene ble organisert på mest sannsynlig ville føre til ”misforståelser” når israelerne bordet skipet slik de hadde varslet de ville gjøre – og valgte derfor å gå av skipet.

USA var i går tilbakeholdne med å kommentere angrepet og sa at man ønsket å finne ut mer om hva som hadde skjedd. Det var etter min mening en klokere holdning enn å rase av gårde med sterke ord og krav om boikott. Det synes helt klart at aktivistene om bord på skipene har ønsket en kraftig og voldelig konfrontasjon med israelerne, noe de dessverre måtte betale en meget høy pris for.

Det er god grunn til å tenke over hva det er som egentlig har ført fram til den fastlåste situasjonen som vi ser i Midt-Østen. Svært mange ønsker å framstille det slik at det er Israels aggresjon som er problemet. I dag kan det være greit å se litt bakover på historien og se på realitetene som gjør at Israelerne er fast bestemt på å forsvare seg og ta vare på egen sikkerhet:

-         Over 6 millioner jøder ble drept under 2. verdenskrig

-         Israel ble angrepet av sine arabiske nabostater umiddelbart etter at staten ble oppreettet med FNs velsignelse i 1948

-         Suez-krigen i 1956, som var en konsekvens av Egypts beslutning om å nasjonalisere Suez-kanalen og stenge den for trafikk til og fra Israel.

-         6-dagers krigen i 1967 som Israel ble tvunget til å kjempe under trussel om angrep fra sine arabiske nabostater

-         ”War of attrition” 1968-1970 – hvor Israel ble tvunget til å kjempe mot Egypt, støttet av blant andre Sovjet og PLO

-         Yom Kippur-krigen i 1973, hvor Israel ble angrepet av Egypt og Syria

-         Den første Libanon-krigen i 1982, som Israel ble tvunget til å kjempe på grunn av konstante terror-angrep fra PLO (som hadde base i Libanon) mot Nord-Israel

-         Den andre Libanon-krigen i 2006 på grunn av stadige terror-angrep og kidnapping av Israelske soldater fra Hizbollah i Libanon

-         Gaza-krigen som var et resultat av massive rakett-angrep over tid fra det Hamas-kontrollerte Gaza mot Israel

-         PLO/Fatah ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Hamas ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Iran ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Syria ønsker å fjerne Israel fra kartet

-         Hizbollah ønsker å fjerne Israel fra kartet

      Disse nasjonene og organisasjonene har siden staten Israels opprettelse i 1948 utgjort en konstant terror-trussel mot Israel. De har slaktet ned israelske sivile i utallige brutale terrorangrep og/eller finansiert disse helt uakseptable handlingene. Noen eksempler: Bombing av skolebusser, drap av skolebarn, bombing av busser og restauranter, diskotek i Israel. Terrorangrepet mot Israels OL-tropp i Munchen i 1972. En rekke blodige kapringer av passasjerfly. Kapring av cruiseskip. Rakettangrep og kidnapping.

Er det så rart om Israel er fast bestemt på å forsvare seg – om nødvendig med bruk av militærmakt - mot alle disse alvorlige truslene mot selve sin eksistens?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere