Hallgeir Reiten

Alder: 52
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Ekstraordinært landsmøte?

Publisert over 11 år siden

Det er nå så mange ekstraordinære omstendigheter i KrF at jeg mener et ekstraordinært

landmøte i partiet kan være på sin plass. Begrunnelsen er både viktige prinsipielle saker som endring av bekjennelsesparagrafen, viktige strategiske veivalg for KrF og en utfordrende situasjon med svært dårlige meningsmålinger. Det er mange store og viktige saker i spill i KrF om dagen. Disse sakene er politisk brennbare og forårsaker nå mye støy og forvirring, både internt i partiapparatet og blant velgerne. Jeg tror derfor KrF kan trenge et ekstraordinært landsmøte for å lande ballene en gang for alle og stoppe den negative trenden.

Jeg vil i tillegg peke på at KrF har Dagfinn Høybråten på oppsigelsesom partileder. Vi trenger en ny ledelse på plass så raskt som mulig for å unngå ytterligere forvirring. I går og i dag har sentrale ledere i KrF som Dagrunn Eriksen, Knut Arild Hareide og Inger Lise Hansen uttalt seg ganske så sprikende om veien videre for KrF. Denne forvirringen fanges opp i media og forsterkes ytterligere gjennom massiv mediadekning, noe som igjen bidrar til velgerflukt fra KrF. I tillegg har sentrale ledere i partiet frontet saker utad i media som ikke er i tråd med KrFs vedtatte partiprogram. En slik situasjon kan partiet ikke leve godt med i et halvt år til, slik det nå legges opp til. Vi må få på plass en ny ledelse i KrF så snart som råd, i god tid før det kommende valget. Bare slik kan det bli ro, forutsigbarhet, stø kurs og bedre meningsmålinger for KrF.

KrFs lover sier at det skal holdes minst to landsmøter i valgperioden, hvert annet år, og forøvrig når landsstyret bestemmer det. Lovene åpner for å innkalle til landsmøte med en måneds varsel. Jeg vil oppfordre landsstyret til å møtes raskt for å vurdere om det skal innkalles til et snarlig ekstraordinært landsmøte.

Hallgeir Reiten

Medlem, Ålesund KrF

Gå til innlegget

Fandens hostesaft

Publisert over 11 år siden

Etter å ha gått gjennom anbefalingene strategiutvalget i KrF har gitt til partiet - og etter å ha lest meg gjennom en rekke kommentarer om saken i media i går og i dag, kan jeg ikke se at strategiutvalgets anbefalinger blir annet enn fandens hostesaft for KrF.

Anbefalingene fra strategiutvalget om mulig samarbeid med AP er å helle mer bensin på bålet - debatten som går om KrFs framtid vil få en enda høyere temeratur etter dette, så langt jeg kan se.

KrF har flere avgjørende ideologiske debatter gående for tiden. For meg er det til syvende og sist ideologi bråket i partiet handler om. Strategidebatten ikke først og fremst om strategien for kommende valg. Dette er kampen om KrFs sjel - hva KrF skal være ideologisk og hva partiet til syvende og sist er som et politisk parti. Denne avgjørende ideologiske debatten er plassert inn i helt feil ramme som en strategdebatt for kommende valg.

En ideologisk debatt som lever sterkt i partiet for tiden, er om KrF fortsatt bør definere sin politikk ut fra en verdikonservativ ideologisk plattform, eller om KrFs ideologi og politikk bør endres i en mer verdiliberal retning. Hansen-debatten går til dels på denne aksen slik jeg oppfatter det.

En annen debatt, som strategiutvalget gav svært mye drivstoff til i går, går på aksen høyre-venstre når det gjelder ideologi og politikk. Det er helt åpenbart at KrF i alle år har samlet mennesker med ulike tilnærminger i så måte. Partiet har politikere som identifiserer seg tydelig med venstresiden i norsk politikk på mråder som for eksempel solidaritet, likhet og sosial profil. Vi har også en rekke politikere og ikke minst mange velgere som identifiserer seg sterkt med den borgelige blokken og ytre høyre i norsk politkk. Det viser klart undersøkelser som viser at KrF i stor grad lekker velgere til Høyre og FrP.

Egentlig er KrFs ideologiske plattform godt definert allerede. Men en del sentrale folk i partiet har tydeligvis mistet troen på at denne politiske plattformen kan skaffe KrF nok velgere i framtidenDet blir stadig tydeligere at sterke krefter i partiaparatet jobber knallhardt for å få endret pariets profil og strategi på et grunnleggende plan. Dette kommer enda klarere fram med strategiutvalgets anbefalinger.

Den første aksen i den ideologiske debatten - verdikonservativ eller verdiliberal - mener jeg KrF fint bør klare å lande. KrF har alltid framstått som et verdikonservativt parti - og dette er heller ikke noe stort problem, selv om media ofte bruker det til å stemple partiet som reaksjonært, gammeldags og bakstreversk. Det vil alltid være nok velgere i dette landet som er mer verdikonservative enn verdiliberale og som er mest tiltrukket av politiske partier som tenker i samme bane. Derfor trenger ikke KrF være bekymret for å framstå som et verdikonservativt parti. Det viktige er det  strategiutvalget også sier - at de som faktisk er enige i den ideologiske plattformen også føler KrF er et parti de er velkommen i og ønsker å gi sin stemme til.

Den andre ideologiske debatten er verre å lande: Skal partiet være "borgelig orientert" som en del av den borgelige blokken, eller "venstreorientert" mot den sosialistiske blokken? Her er det interne spriket i KrF meget stort, slik det alltid har vært. Debatten mellom de ulike fløyene om dette ømtålelige temaet er enda mer polarisert enn før. Denne debatten ble satt i full fyr med strategiutvalgets anbefalinger i går. Den verdikonservative fløyen i KrF har det siste året blitt tydeligere, mer samlet og mer slagkraftig. Denne fløyen er mye større enn det mange kommentatorer i norske aviser liker og ønsker å tro. Og denne flokken går som den norske folkeoponionen klart mot høyre for tiden. Venstresiden i KrF er også betydelig, slik den alltid har vært. Men slik jeg oppfatter det, er fløyene nå mer jevnbyrdige i den interne politiske debatten.

Mange av de verdikonservative velgerne til KrF mener at venstresiden i all hovedsak er ansvarlige for den betydelige sekulariseringen vi har sett i Norge de siste tiårene, med tilhørende lover. For denne fløyen faller det tungt for brystet å skulle innlede politisk samarbeid i den retningen. På den andre siden er det en realitet at svært mange av KrFs politikere rundt omkring i landet samarbeider mye bedre med venstresiden enn høyresiden i viktige saker for KrF som omsorg, ruspolitikk, kultur og annet. Mange KrF-politikere og velgere får også syntax error bare av tanken på å samarbeide med FrP i regjering.

Det blir derfor spennende å se om limet som har holdt KrF sammen holder i fortsettelsen. Jeg håper og tror det. Vi må ta og gi litt alle sammen for å få det til.

Jeg mener for øvrig at svaret for å lande debattene er hva det alltid har vært før: At KrF fortsatt bør være et tydelig, verdikonservativt sentrumsparti i norsk politikk. Det er fortsatt marked for et slikt parti.

Gå til innlegget

Hansen er ferdig

Publisert over 11 år siden

Inger Lise Hansen er ferdig i KrFs ledelse. Det vedder jeg en tusenlapp på. Hvis jeg mot all formodning taper dette veddemålet mot meg selv, skal jeg med glede støtte en god sak med tusen kroner. I så fall går pengene til Mercy Ships. Jeg tror jeg uansett skal støtte dem med en tusenlapp.

Hvordan argumenterer jeg for at Hansen nå er ferdig?

I kveld kunne vi høre Hansen fortelle på nyhetene at hun er sugen på å fortsette som nestleder i KrF. I realiteten tror jeg hun kjemper en desperat, men umulig kamp for sin politiske liv.

Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen seiler opp som de sterkeste kandidatene til ledervervet i KrF. Begge har solide kvaliteter.

Hvis partiet skal samle seg om Knut Arild Hareide som mulig kandidat til ledervervet i KrF, ja da er det helt fullstendig umulig at Inger Lise Hansen fortsetter som nestleder. De som støtter Hareide må ta et valg: Enten Hareide eller Hansen. Vil de ha Hareide, så må de ofre Hansen. Politikkens vesen er å gi og ta. Om KrF skal kunne fortsette som et parti og ikke ende i fullstendig splittelse, så må nestlederen tilhøre den verdikonservative fløyen dersom Hareide skal være lederkandidat. I så fall mener jeg nestlederen bør hete Hans Olav Syversen for å skape balanse i regnskapet.

På den andre siden: Dersom det blir Syversen som blir valgt så er det etter min mening helt naturlig at Knut Arild Hareide blir nestleder dersom han ønsker det. Dette fordi han representerer bredde i forhold til Syversen politisk, uten at han på noen måte er så kontroversiell som Inger Lise Hansen.

Hvis den mer liberale fløyen i KrF tror de kan få både leder og nestleder i partiet på det kommende landsmøtet, så må de tro om igjen. Da rakner KrF. Det er ingen tjent med. På den andre siden kan heller ikke den verdikonservative fløyen forvente å få bukten og begge endene. Nå må begge parter bidra til et kompromiss som gjør at KrF kan gå videre, se framover og legge denne striden bak seg. For å få den nødvendige roen må da Hansen ut av KrF-ledelsen.

Det er forbausende mange sentrale spillere i KrF som nå åpent sier at de dårlige meningsmålingene i høyeste grad hefter ved hele partiledeslen, og at hele ledertrioen bør byttes ut. Jeg er enig i det. Hvis vi ser oss tilbake på urolighetene i KrF det siste halve året, så er det naturlig. Det er helt andre årsaksforhold enn bare Dagfinn Høybråtens lederstil som har ført KrF mot sperregrensen. Nok en grunn til at Inger Lise Hansen og Dagrunn Eriksen høyst sannsynlig er ferdige som nestledere.

Til sist: Mange KrFere i ulike fløyer er oppgitte og oppriktig harme over hva de oppfatter som en nedrig og rå manøver for å få Dagfinn Høybråten fjernet som partileder. De føler at en slik måte å gjøre tingene på ikke er KrF verdig. At så sterke beskyldninger blir smurt ut i media anonymt oppfattes som langt over streken og et slag under beltestedet langt inn i partiets mer liberale kretser. Jeg tror flere og flere av oss nå ønsker ro, forsoning og fokus på politikk og kommende valg.

Det kommende ledervalget i KrF må derfor speile bredden og ulike fløyer i partiet, kall det gjerne et politisk kompromiss. Da vil jeg igjen peke på Hareide og Syversen som et tospann som både matcher hverandre og utfyller hverandre. Begge er lojale mot partiet, begge har kvaliteter som er viktige og de er begge erfarne og dyktige.

Jeg ser framover, og jeg har trua på KrF.

Gå til innlegget

Hva nå, KrF?

Publisert over 11 år siden

Det er selvfølgelig et stort tap for KrF når Dagfinn Høybråten nå har annonsert at han gir seg som partileder og stortingspolitiker.  De siste dagenes hardball-øvelser fra anonyme motspillere på eget lag gav ham ikke det store valget. Han ble effektivt spikret til korset av sine egne.

Det har lenge vært kjent for de fleste i partiapparatet at Dagfinn kunne framstå som kantete og noe hard i sin kommunikasjon til tider. Så kan vi jo på den andre siden spørre oss hvor enkelt det er for en leder å bære et slikt fang med sprikende staur.  Jeg har stor forståelse for at det krever tydelighet, klare krav og til tider pisk. Slik er det i alle politiske partier. Det er ikke noe særskilt for KrF. Og i slike tider som dette er det faktisk helt nødvendig og avgjørende for KrF at noen faktisk gjør det de er satt til – å styre meget tydelig.

Dagfinn Høybråten har oppnådd mye som politiker. Han kan se tilbake på sitt politiske virke med hevet hode. Når dette bråket legger seg vil han bli husket som en markant og dyktig

politiker med stor gjennomføringskraft, som fikk gjennomført mange viktige saker.

Den tydelige lederen i KrF, som representanter for ulike fløyer i partiet fram til nå har pekt på som en samlende kraft, blir nå borte. Dette gir KrF en meget stor utfordring. Dagfinn Høybråten har vært brobygger mellom de ulike fløyene i KrF og nå forsvinner altså dette limet. I verste fall kan det føre til at KrF smuldrer ytterligere opp.

KrFs dårlige resultater de siste årene hefter i høyeste grad ved hele partiledelsen og ikke ved Dagfinn Høybråten alene. Etter forrige valg gikk Dagrunn Eriksen ut i media og mente at hele ledelsen nå burde vurdere om de var de rette til å lede partiet videre. I går hadde pipen fått en litt annen lyd. Dagrunn gikk også tidlig ut og forkynte at det ikke var noen splittelse i KrF. Når vi nå ser realitetene brettet ut i media, kan vi jo bare undre oss over slike uttalelser.

Hva nå, KrF? Fram fra Dagfinns skygge kommer nå ulike personer som tydelig er sultne på lederrollen i partiet. Få eller ingen av dem har full tillit fra alle fløyer i partiet. Media velger seg ofte favoritter og kjører dem fram som kronprinser, kronprinsesser og arvtakere. Dette er oftest de som er synlige og karismatiske. Slik er politikkens vesen.

Knut Arild Hareide er på mange måter et godt lederemne, ingen tvil om det. Han er synlig og karismatisk. Han har også klart å holde fokus på politikk utover våren og har holdt en lav profil utad når det gjelder uenigheten i KrF. Jeg merket meg også at han tok avstand fra kritikken mot Dagfinn Høybråten utad. Det var voksent gjort. Samtidig har Hareide i viktige saker skapt usikkerhet og spørsmål, spesielt blant velgerne i KrFs grunnfjell på vestlandet. Hareide oppfattes av mange som en del av den mer liberale fløyen i partiet. Hvis han skal lede partiet, må derfor etter min mening nestlederen være en som den konservative fløyen i partiet er trygg på. Hans Olav Syversen er en slik person.

Få kommentatorer går i dybden på hva KrF nå faktisk trenger for å overleve som parti og begynne å vokse igjen. Hva vil tjene KrF og være konstruktivt for partiet i denne situasjonen?

Valgkomiteen har mange hensyn å ta når de nå skal finne fram til lederen og nestlederen som skal utgjøre KrFs lederteam på veien videre. Her spiller mange ting inn: Lederevner og velgertekke, evne til å samle partiet, politisk erfaring, kjønn og geografi for å nevne noe. Evne til å samle partiet er noe av det aller viktigste å fokusere på i det viktige valget av ny leder.

Det er lett å tenke med hodet i valg som dette. Men det spørs også om hjertebrann er en vesentlig ting å tenke på. Hvem er de aktuelle kandidatene brenner, puster og lever å få KrF til å lykkes som parti? Hvem av dem har partiets viktigste vinnersaker under huden og tror på dem? Identitetseksperten Ole Morten Rølvaag sier ofte at identitet kommer fra hjertebrann. Jeg tror det er riktig. I så fall kan partiets identitetsproblemer ha å gjøre med manglende hjertebrann.

Fornyelse og hjertebrann. En del KrF politikere tror tydeligvis at fornyelse av partiet handler om å endre politisk retning eller tenke nytt. Mitt budskap er at fornyelse henger sammen med hjertebrann. Det er en helt annen form for fornyelse som trengs i KrF enn politisk retning. Vi trenger en fornyelse som handler om å få hjertene våre i brann for det partiet KrF ble født for å fronte. Vi trenger en fornyelse av overgivelsen til KrF-prosjektet, som handler om å kjempe for og bevare kristne verdier i samfunnet vårt. Vi trenger fornyelse av troen vår på at dette prosjektet skal lykkes. Vi trenger en fornyelse av troen på at dette er viktig. Svaret er ikke å tone ned trosdimensjonen, men fornyelse av troen. Utfordringen er å få Norges folk til å skjønne hvor viktig kristne verdier er for å sikre et godt, rettferdig, inkluderende og trygt samfunn i Norge.

En ting er sikkert. Å tro at Inger Lise Hansen på noen som helst måte kan bidra til å holde et prøvet parti samlet i fortsettelsen, er komplett urealistisk. Hun har med sine mange kontroversielle utspill spilt seg selv ut over sidelinjen og marginalisert seg selv som en del av KrFs politiske ledelse. Å ta med Hansen videre i KrFs ledelse vil være en katastrofe. Ikke det at jeg tror Hansen vil bli gjenvalgt heller.  Så for å unngå en ydmykende kanossagang på KrFs landsmøte bør hun følge Dagfinns eksempel raskt og gi valgkomiteen beskjed om at hun ikke stiller til gjenvalg. Inger Lise Hansen er for all del en dyktig politiker som ganske sikkert også har en framtid som leder på høyt nivå. Men i KrF-ledelsen er hun ikke riktig person. Partiet trenger å samle seg og sette fokus på de beste sakene i sitt vedtatte politiske program. Og da rimer det ikke med Inger Lise Hansen.

 

Gå til innlegget

Villig til å skrape KrF

Publisert over 11 år siden

Pyromanen Hansen ute med fystikkene igjen

De siste ukene her det igjen haglet kontroversielle utspill fra KrFs 2. nestleder Inger Lise Hansen. Selv Vårt Lands sjefsredaktør Helge Simonnes er nå kraftig bekymret over den politiske pyromanvirksomheten Hansen bedriver.  KrF faller som en stein på meningsmålingene så snart Hansen nærmer seg pressen, og partiet er igjen faretruende nær sperregrensen. Så enkelt og så tragisk er det faktisk.

Villig til å la KrF gå til dundas på meningsmålingene

I TV-programmet ”Kristiansen og Strand” sist fredag oppfordret KrFs 2. nestleder Inger Lise Hansen til å ofre en stor gruppe av KrFs kjernevelgere. Hun proklamerte at hun rett og slett er villig til å la KrF gå til dundas på meningsmålingene før hun håper partiet skal begynne å klatre igjen med et sterkt revidert program, ny profil og nye velgere. Hun innrømmet også at dette var et meget dristig eksperiment.

Hansen vil altså ikke bare skifte fargen på bilen fra gul til blå gjennom å omdefinere KrF fra å være et sentrumsparti til å bli en del av den borgelige borgelige blokken. Hun vil også skifte ut motoren i bilen (programmet) og passasjerene om bord (velgerne). En skal høre mye før ørene detter av. KrF skal altså i Hansens verden bli et høyreliberalt kristeligdemokratisk parti.

Har ambisjoner om å lede

Som gjest hos Kristiansen og Strand var Inger Lise Hansen også tydelig på at hun selv har ambisjoner om å bidra til endringene hun foreslår ”som en del av partiets ledelse”. At hun sa dette gjorde det ganske tydelig for alle som så på programmet at hun har ambisjoner om en enda mer sentral rolle i KrF. Så store kursendringer på bilen krever jo begge hendene på rattet. Det må i klartekst bety at Hansen ser på seg selv som en aktuell lederkandidat i KrF. I så fall må jo også føreren i KrF-bilen skiftes ut. Han heter Dagfinn Høybråten.

Handlingslammet og paralysert partiledelse

Dagen derpå var fylkesleder i Hordaland Kristian Helland ute og forsøkte å helle olje på vannet. Hordaland er blant de aller mest markante KrF-fylkene utover Rogaland, Møre og Romsdal, Vest-Agder og Aust-Agder. Hellend forsøkte å forklare på TV2-nyhetene i går at partiet nå var vant til Hansens stadige utspill i media. Han sa også at Hansens siste utspill kunne føre til at KrF var ute av Stortinget innen ti år. Jeg tror godt KrF kan være ute av Stortinget ved neste stortingsvalg hvis dette får fortsette.

Dagfinn Høybråten og resten av ledelsen i KrF har så langt ikke klart å holde Inger Lise Hansen i ørene. Hun får ture fram i media som før med katastrofale konsekvenser. Det er nå full forvirring om hva KrF er som parti, hvem som egentlig leder partiet, hvilket program KrF egentlig har og hvilken vei partiet egentlig ønsker å ta videre. Og dette skyldes i stor grad Inger Lise Hansen og at partiledelsen ikke har baller nok å ta et tydelig oppgjør med hennes illojalitet.

I februar 2010 oppfordret jeg Inger Lise Hansen til å fratre som 2. nestleder i KrF med følgende begrunnelse:

·         Hun har satt seg selv i en umulig situasjon ved at hun nå ikke lenger kan fronte flere viktige saker i KrF program, som er vedtatt av landsmøtet

·         Hun har satt partiets tillitsvalgte i en umulig politisk situasjon gjennom å så stor tvil om KrFs standpunkter fram mot neste valg

·         Hun har handlet illojalt mot partileder Dagfinn Høybråten gjennom sine stadige utspill i media

·         Hun har handlet illojalt mot partiets landsmøte

Jeg sa også:

Slik situasjonen er nå med meningsmålinger nær sperregrensen, trenger KrF hver eneste fotsoldat. Derfor må nå partiledelsen samle og ikke spre sine velgere. For at det skal kunne skje, må Inger Lise Hansen fratre, slik at vi kan få ro og samle oss om politikken KrF faktisk har vedtatt på sitt landsmøte fram mot neste valg.

En nestleder er valgt for å fronte partiets politiske program. Dette helt fundamentale har Inger Lise Hansen handlet stikk i strid med, og derfor bør hun nå fratre.

Jeg kan overhode ikke se at saken står annerledes i dag.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere