Hallgeir Reiten

Alder: 52
  RSS

Om Hallgeir

Blogger som privatperson om dagsaktuelle saker, politikk, lederskap, økonomi og kristenliv. Webside: https://hallgeirreitenblog.wordpress.com/

Følgere

Regjeringen gruser personvernet

Publisert over 11 år siden

I dag mens Nobelsermonien pågår, vil den rød-grønne regjeringen antagelig bruke anledningen til å presentere sin mest kontroversielle sak noen sinne. En sak som berører ditt og mitt hverdagsliv kraftig, og på en svært uheldig måte.

Slik prøver regjeringen å unngå uønsket oppmerksomhet om saken, de håper at den skal drukne i nyheter om Nobelprisen. Det må vi bidra til at de ikke lykkes med.

Datalagringsdirektivet fratar oss nemlig helt grunnleggende demokratiske rettigheter i forhold til personvern, og det er all grunn til å protestere kraftig mot forslaget.

George Orwell beskrev ”storebror ser deg” samfunnet i boken 1984, en skremmende framtidsvisjon som nå er i ferd med å bli til virkelighet. Ønsker vi et slikt samfunn? Dersom den rød-grønne regjeringen virkelig legger opp til det, er det all grunn til å få dem raskest mulig ut av regjeringskontorene.

Alt vi foretar oss på telefon eller internett skal etter datalagringsdirektivet kunne lagres i inntil to år. Mye av hverdagslivet vårt er i dag sentrert rundt vår bruk av internett og smartphone. Alt vi e-foretar oss blir synlig for alle som mener at de har en grunn til å overvåke deg og meg. Fryser du på ryggen? Det gjør i alle fall jeg.

AP velger sannsynligvis å kjøre saken igjennom i regjeringen i dag, på tross av at alle SP og SV sine regjeringsmedlemmer er mot forslaget og har varslet dissens. Det er ufattelig at AP tvinger igjennom et vedtak som så kraftig undergraver vår rettssikkerhet. Og det er like ufattelig om de to andre partiene i regjeringen går med på dette overhode.

Dette er en sak SV og SP burde være beredt til å bryte ut av regjeringssamarbeidet på. Kanskje ville nettopp det tjene SV og SP foran et nytt valg hvor begge partier snuser på sperregrensen.

Det er gledelig at KrF står sammen med flere andre partier mot forslaget.

Gå til innlegget

Vår tids revolusjonære

Publisert over 11 år siden

Det kan kanskje være håp for de som fortsatt håper på revolusjon. En hacker og en gammel fotballstjerne står fram som vår tids nye revolusjonshelter.

Jeg leser ikke alt for ofte Klassekampen. Jeg synes proletariatets talerør i Norge til dels har blitt intetsigende tannløs og uinteressant. For meg framstår den som en filosofisk andedam hvor venstresiden uten særlig hell forsøker å finne seg selv. Det hjelper vel ikke heller akkurat at redaktøren i Klassekampen er blitt ganske spiselig korrekt.

Ikke det at jeg er særlig venstrevennlig heller, det går ikke minst på venstresidens utrettelige kamp for å avkristne Norge.

Det er et paradoks at venstresiden sliter – i en tid hvor finansbransjen står med buksene nede og blotter sin grådige råttenskap for oss i grelt flomlys. Hvis det noen gang burde være perfekte vekstforhold for ytterste venstre i politikken, så måtte det jo være nå. Like fullt dreier den politiske pendelen i Europa mot høyre. Hva er det egentlig som skjer?

For det første tror jeg folk forstår at politikerne til en viss grad er like råtne som finansmeklerne. De siste årene har en rekke skandaler bidratt til å øke politikerforakten kraftig. Vi kan nevne i dem i fleng; engelske politikere som urettmessig har svindlet seg til en rekke goder, en Italiensk statsminister som i beste fall er en gammel gris, islandske og irske politikere som har kjørt sine land på ræva i utilgivelig samrøre med finansbransjen og ministre i den rød-grønne regjeringen her hjemme som til stadighet har blitt tatt i løgn.

Selv om alle klonene av Gordon Gekko der ute har vist at de utgjør en trussel mot samfunnet, så framstår jammen ikke politikerne – ei heller de på venstresiden som særlig mye bedre.

Europa rystes i grunnvollene, både økonomisk og kulturelt. Utfordringene rundt innvandring er nok også en viktig årsak til høyredreiningen vi nå ser.

Jeg reflekterer mye rundt hvilke konsekvenser den økonomiske krisen i Europa  vil få i fortsettelsen. Det er selvfølgelig ikke lett å forutse, men vi vet jo at økonomiske problemer gir sosiale problemer som fort får sitt utløp i sosial uro. Vi ser tendensene allerede rundt omkring i Europa. Vi har noen avgjørende uker og måneder foran oss.

Da kommunismen kollapset som ideologi med Gorbatsjov og Berlinmurens fall, ble beina på mange måter sparket bort under de venstreradikale miljøene som hadde kjøpt konseptet, hyllet Mao og Pol Pot og syslet med revolusjonære tanker. Siden da har ytterste venstre fløy i Norge slitt med å finne seg sjæl. SV sliter i disse dager betydelig på meningsmålingene som en del av den rød-grønne regjeringen, og klamrer seg fast i sperregrensen så godt de kan.

Til og med gamle stjernesosialister som Stein Lillevolden sliter med å holde hodet over vann i media. Vi har etter hvert fått det så bra i Norge at det skal litt til for å få fotfolket til å slutte rekkene. Selv om miljøene rundt for eksempel Attac de siste årene har vist at de fortsatt klarer sine standardøvelser som bilbrenning, ruteknusing og spraylakkering, så drukner de mer eller mindre i nyhetsbildet blant selvmordsbombere og annen berme.

Erling Folkvord er en av de få jeg synes har taklet overgangen til en ny tid bra. Mannen står jo som en påle. Selv om jeg er uenig i mye av det han sier, imponerte han meg som Stortingets vaktbikkje. Folkvord har slik jeg ser det en viktig rolle som etisk pådriver i det norske samfunnet. Han har vært en torn i øyet på mange den gode Folkvord, men han utfordrer oss på viktige spørsmål knyttet til hva makteliten kan tillate seg å gjøre og ikke. Når det gjelder for eksempel  etikk, solidaritet og fattigdomsbekjempelse finnes det absolutt en bro fra sentrum mot venstre i norsk politikk.

Finanskrisen med påfølgende problemer har igjen satt fokus på hva som kan skje når finansmarkedet får frie tøyler. Grådighet gjør verden til et farlig sted. Skjønt;  problemene vi har sett etter finanskrisen skyldes jo ikke bare kapitalkreftene, men også offentlig overforbruk som er helt hinsides for å sikre blant annet velferd.

Det kan kanskje være håp for de som fortsatt håper på revolusjon. En hacker og en gammel fotballstjerne står fram som vår tids nye revolusjonshelter. I utgangspunktet digger jeg at det kommer noen helt vanlige, normale folk og utfordrer råttenskap og maktbegjær. Samtidig går Eric Cantona og Julian Assange på en tynn knivsegg når det gjelder virkemidlene de velger å bruke.

Dersom folk i morgen skulle velge å slutte massivt opp om Eric Cantonas oppfordring til bankrun, vil det kaste verden ut i det totale kaos. Bankene har lånt ut så mye mer penger enn de faktisk har, at et slikt felles bankrun kan få markedet til å bryte sammen. Men jeg tror nok folk flest tar til fornuft og skjønner dette bærer helt galt av sted.

Det er spennende og utfordrende tider.

Gå til innlegget

Demokratisk underskudd i KrF?

Publisert over 11 år siden

Jeg er overrasket over uttalelser fra sentrale folk i KrF i kjølvannet av opplysningene om at ingen fylkeslag i KrF lenger ønsker Inger Lise Hansen som nestleder i partiet.

Både tidligere partileder Valgerd Svarstad Haugland og påtroppende partileder Knut Arild Hareide var i går rakst ute i media med forsvar for Inger Lise Hansen. På nettsiden til Aftenposten i dag kan vi lese at Svarstad Haugland og Ingebrigt Sørfonn nå advarer mot å ikke renominere Hansen.

Når jeg hører og leser deres kommentarer må jeg si at jeg blir overrasket. Knut Arild Hareide proklamerte for åpent kamera i går at både Hansen og Dagrun Eriksen vil få viktige oppgaver i KrF også i fortsettelsen - og at han ville snakke med valgkomiteen. Han er ikke enda valgt som partileder, men fastslo altså likevel dette.

Aftenposten siterer i dag Svarstad Haugland og Sørfonn og "en rekke KrF-ere" på følgende: De peker på at Hansens politiske liv avhenger av hva kommende partileder Knut Arild Hareide sier til valgkomiteen i dag.

Hva er dette for noe?

Valgkomiteens leder Anne Marie Jøranli er i dag sitert i en liten notis i Sunnmørsposten på at "Det er vanskelig å forestille seg at valgkomiteen vil innstille noen til nestleder som fylkeslagene ikke har nevnt i det hele tatt".

Vi må derfor kunne anta at ingen fylkeslag i KrF faktisk støtter at Hansen skal renomineres som nestleder i KrF.

Da blir det for meg komplett ubegripelig om Hansen likevel renomineres av valgkomiteen. I så fall er KrF et politisk parti med meget stort demokratisk underskudd. Partiorganisasjonen har nå gjennom fylkeslagenes innstilling talt tydelig og klart om hvordan de mener Hansen har håndtert nestledervervet i KrF. De ønsker ikke å ha med Hansen videre. Dette må ledelsen og valgkomiteen i KrF ta innover seg.

Uansett hva Knut Arild Hareide i dag sier til valgkomiteen i KrF så har ikke Inger Lise Hansen lenger støtte i fylkeslagene - ei heller i sitt eget fylkeslag.

Det er realiteten. Derfor vil jeg bli meget, meget overasket dersom Hansen blir renominert.

Gå til innlegget

Titanic - skipet som ikke kunne synke

Publisert over 11 år siden

Når jeg betrakter finansmarkedet for tiden, tenker jeg ofte på Titanic - skipet som ikke kunne synke. Selv mens skipet sank, stod folk i baren mens musikantene spilte og festen fortsatte.

Da finanskrisen slo inn for fullt, var som kjent råtne boliglån i USA en sterkt utslagsgivende faktor. Kyniske långivere drev veksten i boligmarkedet i USA gjennom å pøse ut boliglån til kunder uten tilstrekkelig sikkerhet. I tillegg tåkela store aktører i finansmarkedet sin egen skyhøye risiko gjennom finurlige konstruksjoner og en runddans der de videresolgte låneportefølje med høy risiko.

Da korthuset med subprime lån raste sammen, gikk finansmarkedet samme vei. Nasjonalstatene hadde ikke annet valg enn å pumpe inn enorme summer for å redde stumpene. Alternativet var full kollaps i finansmarkedet.

De store bakspillerne i finansmarkedet slapp i første omgang langt billigere unna en de hadde fortjent. Noen få aktører, som Lehman Brothers klarte ikke å unngå konkurs. Andre som AIG ble reddet gjennom gigantiske strakstiltak fordi de ble betraktet som for store til å dø.

Nasjonalstatene brukte i første fase av finanskrisen opp en rekke virkemidler for å snu utviklingen. Renten ble senket helt ned i kjelleren. Enorme pengesummer ble pumpet inn i gigantiske redningspakker. Et av de få virkemidlene som nå gjenstår er å trykke opp penger, en kjent snarvei til hyperinflasjon. På godt norsk er dette som å tisse i buksa for å holde varmen. Utviklingen i Tyskland etter første verdenskrig er stjerneeksempelet på hvor ille det kan gå når seddelpressene startes for å håndtere økonomiske problemer.

Problemet er at bruk av penger er reelt. For nasjonalstater kan det av og til virke som om pengebingen er utømmelig, men dette stemmer jo ikke i virkeligheten. En rekke stater som allerede er nedsyltet i gjeld på grunn av et offentlig forbruk som ikke er bærekraftig, har nå fått en mye tyngre bør å bære på grunn av finanskrisen. Pengene som brukes for å håndtere krisen må jo også komme fra et eller annet sted. Byrden kommer på toppen av forpliktelsene man allerede har. Mange nasjonalstater i Europa drar nå kredittkortet for å betale gjelden sin. Ikke bra, forstås.

Når vi ser på finansmarkedet i dag, ser vi en dominoeffekt av konsekvenser som i første omgang rir Europa. Et etter et må PIIGS-landene krype til korset og be om økonomisk hjelp. Hellas og Irland har allerede gjort det, flere land er nå under enormt økonomisk press og vil mest sannsynlig måtte gjøre det samme ganske snart. Skrekksenarioet er at Spania skyves utfor kanten. Det vil medføre at EUs krisefond tømmes. EU prøver desperat å unngå dette gjennom å presse andre land som Portugal til å be om hjelp. Spania er så tungt økonomisk eksponert mot Portugal at en kollaps der kan føre Spania utfor kanten av stupet. Det er mange tegn på krise i Spania, men hvor ille det egentlig står til i spanske banker er i betydelig grad tåkelagt. 

Igjen ser vi at aktørene i finansmarkedet er pådrivere for den negative spiralen. Fordi finansmarkedet nå priser inn økt risiko for misligholdt statsgjeld, øker presset på nasjonalstatene ytterligere. De som var sentrale i å forårsake krisen i utgangspunktet, bidrar altså nå til å forsterke den ytterligere.

Denne høsten har vi også sett en økende tendens til proteksjonisme, et omen som er vel verdt å merke seg. Nettopp dette var blant de mest utløsende faktorene for den store depresjonen på 1930-tallet. Den gang, som nå kom det en kort oppgangsperiode etter den første krisefasen. Deretter kollapset markedet, mye på grunn av proteksjonisme.

Finanskrisen har kommet enda nærmere meg og deg, noe som gjenspeiles i problemene og de sosiale urolighetene vi nå ser utover i Europa. Det vi ser nå er bare krusninger på overflaten i forhold til alle stormers mor som kommer dersom finansmarkedet og nasjonalstatene framover ikke klarer å håndtere situasjonen og markedet kollapser. Det vil kunne medføre ekstreme tilstander i Europa hvor vi får se en spiral med opprør, raseri, vold og anarki – kanskje til og med revolusjon i enkelte tilfeller. Når mannen i gata ikke har brød er bunnlinjen nådd.

Når jeg betrakter finansmarkedet for tiden, tenker jeg ofte på Titanic - skipet som ikke kunne synke. Selv mens skipet sank, stod folk i baren mens musikantene spilte og festen fortsatte. Jeg har en sterk følelse av at problemene bare akkumuleres oppover i næringskjeden og at det kommer til et punkt hvor spillet er slutt. Den lave renten har bidratt til en viss økonomisk framgang. Det er nesten gratis å låne penger for tiden, noe som gjør det attraktivt å investere og ikke minst ta ny risiko for å dekke opp for tidligere tap. Dette skaper en ny finansboble på toppen av finanskrisen vi har bak oss.

Realitetene kan ikke lenger dekkes over. En rekke land i Europa og andre deler av verden vil høyst sannsynlig havne i enda større trøbbel framover. Statsgjelden er der fortsatt. De uhåndterlige offentlige utgiftene er der fortsatt. Tapene etter finanskrisen er fortsatt i næringskjeden, bare på et høyere nivå. PIIGS er en ting, hva med alle de andre landene i EU som har store, store problemer? Hva med Japan og USA som begge har gigantisk statsgjeld?

Det kan gå mot en blodig vinter.

 

 

 

 

 

Gå til innlegget

Bloggere i trøbbel og hyklerne i media

Publisert over 11 år siden

De siste ukene har flere kjendisbloggere fått seg noen skikkelige nesestyvere. Var det på tide?

Det hele begynte vel på mange måter med at den svenske kjendisbloggeren Alexandra «Kissie» Nilsson ble angrepet av en horde eggkastende fans i Västerås for et par uker siden. I kommentarfeltet hos lokalavisa i Västerås gir leserne et innblikk i hvorfor de gikk til angrep på henne. «Kissie mobber andre mennesker, tuller med overvektige, hjemløse og andre hun anser som mindre verdt enn seg selv,» skriver brukeren Gabbies.

Ikke bra...

Denne uken har E24 og andre medier fulgt opp og satt fokus på mer eller mindre heldige sider ved bloggernes virksomhet. Det har blant annet kommet fram at Caroline Berg, bloggeren bak fotballfrue.no, krever betalt for å omtale produkter på sin blogg. Dette har skapt rabalder, og Berg har etter eget utsagn ligget utslått, sint og kvalm på sengen i sitt hotellrom som et resultat av denne ”sjikaneringen” .

Bloggere som Berg er omtrent så langt fra min virkelighet som det går an å komme. Jeg føler da heller ikke noe behov for å forsvare henne. Men jeg kan heller ikke unngå å tenke at media med E24 i spissen er noen store hyklere dersom de selv påberoper seg uavhengighet og ensidig sverter bloggerne for kommersielt fokus.

At bloggere har tett kontakt med næringslivet og media er ikke noe ukjent. Kløktige markedsførere har for lengst skjønt markedsverdien i blogging. Kjendisbloggere oversvømmes derfor av ”vareprøver” fra ulike firmaer som ønsker oppmerksomhet om sine produkter. Jeg har sett en rekke eksempler i Norge hvor varer blir revet ut av butikkene etter å ha blitt positivt omtalt av bloggere. Det nye er at bloggerne selv ser sin markedsverdi og bevisst utnytter den til å skape inntekter.

Media lever på mange måter av samfunnsdebatten, og samrøret mellom media og bloggerne er derfor også meget tett.

Næringslivet betaler jo fett for reklameplass i media, så at media tukter bloggerne for å tenke kommersielt er jo nesten hysterisk morsomt. I virkeligheten er bloggerne en alovrlig trussel for media i kampen om markedskronene, og denne utviklingen vil bare fortsette. Kanskje E24 også kunne trykke prisene for å annonsere på egen webside?

Kommentatoren Sven Egil Omdal i Aftenbladet har en interessant kommentar om temaet som jeg anbefaler deg å lese i dette lyset.

Vårt Land er jo også en kommersiell aktør. Vi som skriver på verdidebatt.no blir aktivt brukt for å markedsføre Vårt Land. Er det heldig? Slik jeg ser det, er vel kanskje det like mye av poenget med verdidebatt.no som at våre meninger kommer fram.

At blogging er en uavhengig og ”ren” virksomhet uplettet av kommersielle eller politiske interesser er jo en illusjon. I en ideell verden ville det kanskje kunne fungere slik. Samtidig tror jeg det er veldig viktig at vi som blogger er oss etisk bevisste og står fram med integritet. Det må vi ta innover oss hele tiden. Bloggerne er faktisk viktige oponionsdannere.

Selv kjenner jeg på et dilemma. Når jeg poster et innlegg jeg har skrevet her på verdidebatt andre steder, for eksempel på Facebook, så følger det med reklame for Vårt Land og avisens produkter i  linken jeg legger ut. Dette er helt bevisst bruk av meg som blogger i kommersiell øyemed, noe jeg egentlig misliker sterkt. Jeg har også tidligere tatt det opp med Ingrid Erøy Fagervik. Hun minnet meg da om at det koster mye å drive denne websiden, og at Vårt Land må få endene til å møtes.

På den ene siden gir Vårt Land meg en plattform for å nå ut med mine meninger. De har et navn og en kredibilitet som jeg knyttes opp mot som skirbent. På den andre siden vet jeg jo at enkelte av min innlegg her på verdidebatt.no har generert over 5000 visninger, noe som også gir Vårt Land en merverdi. Vi som skriver mottar null kroner for våre innlegg, og Vårt Land kan bruke innleggene som de vil i egen papiravis. Vi er på en måte gjensidige partnere. Nå er ikke jeg blant de store i landet, så jeg skriver ikke dette for å overbetone min egen rolle som blogger. Men jeg er en av mange bloggere på verdidebatt.no som bidrar til å generere verdier og inntekter for Mentor Medier.

Den nye webplattformen til verdidebatt som ble launchet for noen uker siden synes jeg på mange måter er flere skritt i feil retning. Vårt Land har nå i tillegg tatt svært aktive grep for å få mer kontroll over hva som synlig frontes på siden. Nye innlegg er for eksempel lagt langt ned på siden i forhold til før. En har gjennom endret layout også sikret seg mye større redaksjonell kontroll over hvilke innlegg som frontes og blåses opp. Dette, samt å blir brukt av Vårt Land i kommersiell øyemed, kolliderer på en del måter med mitt ønske om full uavhengighet som blogger. Jeg er derfor litt i tenkeboksen med hva jeg gjør videre.

Hva tenker du?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere