Olav Hovdelien

Alder:
  RSS

Om Olav

Professor ved OsloMet - storbyuniversitetet, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Twitter: @hovdelien

Følgere

Publisert over 3 år siden

Takk for kommentaren, Njål Kristiansen! 

Når jeg peker på menneskerettighetene som en ny sekulær religion, er det naturligvis en spissformulering. Men se f.eks. på Erik Hillestads innlegg om menneskerettigheter her på verdidebatt. Det ser ut som om han er begeistret over å kunne vise til menneskerettighetslignende tenkning tilbake hos perserkongen Kyros. Det å forestille seg at det er mulig å nærmest grave frem menneskerettigheter arkeologisk, gir meg assosiasjoner til hvordan Mormons bok angivelig ble gravd frem i tekster på et fremmed språk på gullplater av Joseph Smith jr. i delstaten New York en gang tidlig på 1800-tallet. Ikke et vondt ord om Jesu kristi kirke av de siste dagers hellige, men dette trosspranget er jeg ikke med på.  

Jeg er ikke ute etter å kritisere menneskerettighetene. Det som derimot fortjener et kritisk blikk, er denne merkelige tilnærmingen til menneskerettighetene som noe hellig og opphøyd, noe som er "falt ned" eller "gravet frem" uavhengig av en kulturell og sosial kontekst. Det er veien til misbruk av menneskerettighetene som religionssubstitutt, gjerne fremlagt av sikkert velmenende sekstiåttere som trenger en ny religion å støtte seg til. 

Det du peker på, Kristiansen, menneskerettigheter som en konvensjon vedtatt av gode krefter i etterkant av Den annen verdenskrig, og alle grusomhetene krigen førte med seg, er verdt å forsvare!

Forsvaret av menneskerettighetene kan da også gjøres uten fordummende påstander om at de er kontekstløse. Det er de da vitterlig ikke.

Gå til kommentaren

Det er kanskje ikke et hovedtema hos Terje Tvedt i Det internasjonale gjennombruddet, men det er vel særlig troen på menneskerettighetene som representerer den nye sekulære religionen hos Tvedt. Disse er som kjent hellige og ukrenkelige, dessuten er de kontekstløse. Ingen vet hvor de kommer fra. Det vil si, nå er det visst funnet spor av menneskerettighetstenkning hos perserkongen Kyros. 

Gå til kommentaren

Vel... de som ønsker å få evangeliet om Jesus Kristus forkynt eller formidlet på en tydelig måte for sine barn, vil nok velge andre arenaer enn tradisjonelle gudstjenester i skoletiden, i forbindelse med førjulstiden, 17. mai, eller i dagene før sommerferien. Gudstjenester i skoletiden handler om tradisjon og kulturformidling, om gode fellesopplevelser og samhørighet. Religion handler forøvrig om mye mer enn "forkynnelse" og en eventuell stillingtagen til kristne sannheter. Uansett, vil det ikke være noen som blir utsatt for noe som helst av "forkynnelse" eller andre skumle aktiviteter, hvis kommunikasjonen mellom skolen, hjemmet og kirken foregår på den måten lovverket legger opp til: Kirken inviterer til gudstjeneste, skolen ved rektor takker ja, i tråd med ønskene til en stor eller liten gruppe av foreldre og foresatte, som så melder sine barn på dette fine og tradisjonsrike tilbudet fra en samfunnsinstitusjon i nærmiljøet. 


Merk: For å sikre at ingen elever blir med uten at foreldrene eller de foresatte ønsker det, er det best at elevene meldes på, ikke av gudstjenesten. De elevene som ikke skal delta, gis et pedagogisk og på andre måter likeverdig tilbud på skolen eller et annet sted. Det bør i tillegg unngås at gudstjenesten arrangeres på den siste dagen før jul eller før sommerferien. Da bør ikke elevgruppen deles opp. 


Det kan ellers godt innvendes at det aldri er av det gode å dele elevene i grupper, slik det for de fleste steder vil være gjeldene ved gudstjenester i skoletiden, men slik må det bli noen ganger i respekt for det kulturelle og religiøse mangfoldet som finnes i dagens klasserom de fleste steder. 


Olav Hovdelien

Gå til kommentaren

Les opplæringsloven!

Publisert over 4 år siden

Jeg kan ikke forstå annet enn at Gules forslag om å legge sterke begrensninger på det lovfestede samarbeidet mellom hjem og skole, er i strid med opplæringsloven. Loven ligger heldigvis åpent ute på nettet, så det er opp til enhver å lese denne, og gjøre seg opp en selvstendig mening om saken.

Gå til kommentaren

Lars Gule må gjerne få gjenta sitt poeng om den livssynsnøytrale skolen, men denne livssynsnøytraliteten er ikke til hinder for at skolen samarbeider med kirken i nærmiljøet om å arrangere gudstjenester i skoletiden. Premisset for at dette skal kunne skje er naturligvis at deltagelsen på slike gudstjenester er frivillig og skjer etter et ryddig og godt samarbeid mellom skolen, kirken og foreldrene. I Gules insistering på at et slikt samarbeid bør avvises, ligger det implisitt et angrep på den menneskerettighetsfestede foreldreretten. Jeg håper ikke det var bevisst, for er det noe vi bør kunne stå sammen om på tvers av livssyn, så er det vel menneskerettighetene? 


Se ellers mitt forrige innlegg om gudstjenester i skoletiden her: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11669812-gudstjenester-i-skoletiden-noen-momenter-til-oppklaring


Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere