Hans Olav Syversen

Alder: 55
  RSS

Om Hans Olav

KrFs parlamentariske leder

Følgere

Kritikk er helt ok!

Publisert over 7 år siden

Kritikk må jeg tåle, men mitt anliggende går på å opptre på en noenlunde saklig måte:

- I reservasjonssaken mener jeg Ap bevisst ønsker å gjøre dette til en abort-debatt og dermed dreie saken til noe annet enn det den faktisk er.  Gjennom sin agitasjon i denne saken har Ap sterkt bidratt til at det knapt er mulig å føre en saklig debatt.  Jeg registrerer at både Aps gruppeleder og Gerd-Liv Valla er inne på det samme i sine vurderinger.

-I kullsaken går det rett og slett på å påstå at KrF har snudd, selv etter at man har påvist gang på gang at KrF har holdt den samme linjen alle ganger det har vært diskutert i Stortinget.  Jeg tar gjerne kritikk på vårt standpunkt, men det må kunne skje utfra riktig faktum.

-I jordvernsaken handler det om å vise at det var et samlet Storting som fikk til et godt vedtak.

 

La meg sitere hva Aps sekretær Raymond Johansen sa til Vårt Land i fjor høst:

-Vi må formulere oss med mer varsomhet når vi snakker om vanskelige spørsmål.  Alt for ofte oppfattes vi som bastante i saker hvor det faktisk er gode grunner til å ha tvil. Bioteknologi er et høyaktuelt eksempel på det.  Det gjelder også abortsaken, et krevende område uten noe enkelt svar.

 Kloke ord som også vi i KrF kan ta til oss.  Men min opplevelse av Ap i Stortinget i det siste har ikke gjort disse ordene fra i høst noe mindre aktuelle.

Gå til kommentaren

Er det virkelig så ille, Gule?

Publisert nesten 11 år siden

Hvis kristendommen og i sær luthersk protestantisme er så ille, hvorfor blir da Norge av FN gjentatte ganger kåret som verdens beste land å bo? Hvorfor har da egentlig de protestantiske landene generelt lavest korrupsjon og størst ytringsfrihet ifølge internasjonale rangeringer? Hvorfor gikk det ikke da bedre med de kommunistiske landene som forsøkte å avskaffe all religion?

Kristendommen har blitt misbrukt til å rettferdiggjøre de grusomste overgrep mot enkeltindivider og hele folkeslag, særlig under kolonitiden og korstogene. Men kristendommens budskap om menneskeverd, likeverd og nestekjærlighet la samtidig grunnlaget for at det i Europa har vært grobunn for reformasjon, opplysningstid og rasjonell kritikk av autoriteter, kamp mot slaveri og grobunn for demokrati og ytringsfrihet. Samfunnsutviklingen skjer ikke i et verdimessig vakuum, slik Gule forutsetter når han avskriver kristendommens verdier fra noen som helst rolle i denne utviklingen.

Gule kan heller ikke ha lest mine innlegg særlig godt. Jeg er kritisk til brorskapet og store strømninger i sunniislam for tiden, slik også Gule er. Men det betyr ikke at jeg ikke ser de positive moderate kreftene som også finnes, som de nevnte 2500 intellektuelle i Midt-Østen som tar avstand fra ”dødssjeiker” som Qaradawi, eller de 38 moderate muslimene som skrev under på forsoningsbrevet til Paven.

Gå til kommentaren

Spørsmål til Sultan

Publisert nesten 11 år siden

Sultan, du skriver at du står langt fra den drepte guvernøren Taseer politisk.

For å oppklare: Betyr dette at du er for Pakistans blasfemilov?

Er du enig i at mennesker over hele verden fritt burde kunne konvertere fra en religion, for eksempel islam, til en annen, uten noen former for straffereaksjoner, og at misjonering for ulike religioner burde kunne gjøres fritt i alle land?

Er du enig i at muslimske kvinner fritt bør kunne gifte seg med ikke-muslimske menn?

Gå til kommentaren

Godt at Gule vil bekjempe brorskapets ideer

Publisert nesten 11 år siden

Tross flere selvmotsigelser synes Lars Gules innlegg å ha to hovedpoeng. For det første: ”Det er riktig og viktig å bekjempe islamisme i alle varianter, også Det muslimske brorskapets ideer.” For det andre: Det er ”viktig med kunnskaper om det som skal bekjempes”. Jeg støtter begge deler fullt ut.

 

Gules sammenlikning mellom Martin Luther og Yusuf al-Qaradawi er imidlertid så historieløs at det nærmer seg det useriøse. Det er intet positivt å si om at Luther ikke maktet å heve seg over sin samtids antisemittisme. Men Luthers syn på individets samvittighetsfrihet og kritikken av autoriteters makt bidro til at det nettopp var i Europa vi fikk opplysningstiden og humanismen som Gule selv bekjenner seg til. I Norge førte Luthers protestantisme til at brede lag av folket fikk konfirmasjonsundervisning og lærte å lese og skrive.

 

Qaradawis bidrag til samtid og ettertid er derimot ikke bare jødehat, men et sunnimuslimsk dekke for selvmordsaksjoner. Gule forbigår dette i stillhet. Litt skuffende egentlig, siden Gule selv i Aftenposten for knapt to år siden tok til orde for at Islamsk Råd burde kaste Qaradawi ut av Det europeiske fatwarådet på grunn av hans holdninger.

 

Mens kristendommen vektlegger friheten til å følge sin egen samvittighet overfor Gud, blir individuell trosfrihet avvist av islamister. Konvertering tolereres ikke. Selv Malaysia bruker nå shariadomstoler som stanser muslimer i å konvertere. I Storbritannia ble imamen Usama Hasan utskjelt på ulike nettsteder for å ta til orde for friheten til å konvertere.

 

Paven tok i talen i Regensburg i 2006 til orde for at islam må forholde seg til opplysningstidens religionsfrihet. Dette ble umiddelbart avvist av mange muslimer. Det var ingen tilfeldighet at Det muslimske brorskap ikke undertegnet forsoningsbrevet til Paven som vektla religionsfriheten. I henhold til brorskapet og store deler av sunniverdenens tolkning av Koranen blir verset om at det ikke er tvang i religion regnet som underordnet versene som ble skrevet senere da profeten Muhammed var hærfører og statsleder, som maner muslimer til kamp for at alle land skal bli muslimske.

 

Men selv om Gules virkelighetsbeskrivelse ikke alltid er like presis, gleder jeg meg over at han i motsetning til en rekke andre norske samfunnskommentatorer og muslimske talspersoner erkjenner at islamismens og brorskapets ideer må tas på alvor og utfordres.

Gå til kommentaren

Sultan tåkelegger om Det muslimske brorskap

Publisert nesten 11 år siden

Kubaisis film var tankevekkende. Brorskapet er en trussel for oss alle, og især for muslimer. Islamsk råd bør vise at de mener alvor med dialog og melde seg ut av Det europeiske fatwarådet.

 

Dokumentaren til Walid Al-Kubaisi om Det muslimske brorskap avslører at den innflytelsesrike organisasjonen ønsker å islamisere Europa. Reaksjonene fra muslimske talspersoner i Norge var interessante: Muhammed Usman Rana mente at filmen var et "makkverk", at Kubaisi var islamofob og at brorskapet ikke hadde noen betydning i Norge. Forstander i Det muslimske forbundet, Basim Ghozlan, erkjente at "innflytelsen [til brorskapet] i Norge er synlig", men hevdet at brorskapet "slåss for menneskerettighetene" og "følger demokratiske prinsipper".

 

Det muslimske brorskap har neppe noen egen organisasjon i Norge. I ulike land stiller brorskapet til valg, tar avstand fra vold og hevder å ville følge demokratiske spilleregler og verdier. Dessuten driver organisasjonen et utstrakt helse- og velferdstilbud i Egypt som bidrar til å gjøre organisasjonen populær, særlig blant fattige. Dessverre er ikke dette hele bildet.

 

Legitimerer terror

Brorskapet har for det første en voldelig understrøm. Organisasjonen, som ble grunnlagt i Egypt i 1928, aksepterer voldsbruk mot regimet i Syria og i palestinernes kamp mot Israel. Hamas er brorskapets søsterorganisasjon. En av brorskapets viktigste åndelige ledere, Yusuf al Qaradawi, var på 90-tallet avgjørende i å gi de palestinske selvmordsaksjonene mot Israel en sunnimuslimsk rettferdiggjøring, til tross for at Koranen klart fordømmer selvmord. I 2004 skrev 2500 muslimske intellektuelle hovedsakelig fra Saudi-Arabia og andre Gulf-stater, Irak, Jordan og de palestinske områdene, et opprop mot det de kalte for "dødssjeikene", hvor Qaradawi var nevnt som en av dem som "ga et religiøst dekke for terror". Dessverre støtter Basim Ghozlan "dødssjeikene". Da Qaradawi i en tale i fjor hyllet Holocaust som Guds straffedom over jødene og sa at "neste gang vil det skje gjennom muslimenes hender", kommenterte Ghozlan - på vegne av Islamsk Råd - at Qaradawi var en "respektert åndelig leder" og "vi hører på Qaradawi når det er snakk om religion".

 

Sayyid Qutb, militante islamisters store ideolog, var medlem av brorskapet. I boka "Milepæler", en bok som kan sammenliknes med Lenins "Hva må gjøres?" hva gjelder betydning for tilhengerne, skilte han mellom rettroende og kjetterske muslimer. Lederne i de arabiske landene falt etter hans mening i sistnevnte kategori og burde drepes. Svaret på modernismen og kapitalismen var å gjenopprette islams tilstedeværelse i samfunnet og erklære krig mot vestens nedbrytende sivilisasjon. Dermed var grunnlaget for terror mot andre muslimer og Vesten lagt. En av dem som lot seg inspirere var Osama bin-Laden. Al-Qaidas terror har til nå drept åtte ganger så mange muslimer som ikke-muslimer.

 

Islamistisk ideologi

Brorskapets ideologi er islamismen. Mottoet er "Allah er vårt mål, Koranen er vår grunnlov, jihad er vår vei og død for Allah er vårt høyeste ønske". Målet er  at Koranen blir det "eneste referansepunktet for å holde orden på den muslimske familie, individ, samfunn og stat", med andre ord at det skapes en islamsk stat basert på sharialover. Denne ambisjonen begrenser seg ikke til Egypt eller Midt-Østen. Hassan al-Banna, som grunnla brorskapet, skrev at "det er i islams natur å dominere, ikke å bli dominert, og å tvinge sin lov på alle nasjoner, og utvide sin makt til hele jorden".

 

Da pave Benedict kom med en offentlig beklagelse for å ha sitert en islamkritisk tekst fra 1300-tallet, skrev 38 moderate muslimske teologer et forsoningsbrev til paven. Al Qaradawi undertegnet ikke, ei heller noen andre høytstående ledere i Det muslimske brorskap. Brevet understreket nemlig verset i Koranen om at det "ikke er tvang i religion", som åpner for religionsfrihet. Det muslimske brorskap baserer seg på de klassiske tekstene til Ibn Kathir, også fra 1300-tallet, som leses i de fleste madrasaene og muslimske universiteter i sunniverdenen. Kathir sier at verset om at det ikke er tvang i religion er underordnet verset "om krig", som kaller til kamp for at alle land skal bli muslimske.

 

Innflytelse i Norge

For det tredje er brorskapets innflytelse i Europa og Norge betydelig. I mangel på et strukturert åndelig, islamsk lederskap i Europa, så Det muslimske brorskap det som sin oppgave å etablere et slikt lederskap i form av Det europeiske fatwarådet i 1997. Dette rådet brukes av Islamsk Råd som øverste veiledende organ for hva norske muslimer skal mene, for eksempel om det bør være dødsstraff for homofili (et spørsmål som Fatwarådet ennå ikke har klart å svare på). Qaradawi er leder for dette Fatwarådet. Selv om ikke alle medlemmene i rådet er fra brorskapet, er det, som rådsmedlem Rachid Ghannouchi sier, "ideologien som teller, ikke bevegelsen". Rådets mål er til forveksling lik brorskapets, å veilede muslimer gjennom et "program for et perfekt liv for individet, familien, samfunnet og staten".

 

Trenger reell dialog

Filmen til Kubaisi er ikke feilfri. Ungdomsopprørene i Frankrike besto for eksempel av innvandrerungdom fra ulik religiøs bakgrunn og hadde etter alt å dømme mer å gjøre med mangel på arbeid og integrering enn islamisme. Men filmens hovedpoeng om brorskapets farlige ideologi og innflytelse må tas på alvor. Den ubehagelige sannheten er at Islamsk Råd har som øverste åndelige organ et brorskapsdominert fatwaråd ledet av en jødehater som gir et religiøst dekke for terror, og at de som påpeker slike sammenhenger blir stemplet som islamofobe. Dette er en skjebnekamp. Brorskapets visjon om et samfunn styrt av sharialover er uforenelig med menneskerettighetene og de kristne og humantistiske verdier vårt samfunn bygger på. Vi må ha slutt på den snillistiske dialogen som hittil har vært ført. Vi trenger en ny, reell dialog om islam i Norge. Det må være rom for saklig kritikk uten at det avfeies som islamofobi. Jeg mener også at Islamsk Råd bør vurdere en utmelding av Fatwarådet, og i det minste fordømme Qaradawis jødehat og legitimering av terror.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere