Øyvind Holmstad

Alder: 52
  RSS

Om Øyvind

Min blogg:

www.permaliv.blogspot.com

My life's project is to help the best I can to spread and materialize the new architectural theories developed by Christopher Alexander and his companions. Further I want to implement the principles of the German term "Baubiologie", and material ecology is one of my great interests. Third I want permaculture to be a natural part of our environments. Fourth I've become involved in implementing a new InGroup-Democracy (IGD) in Norway, originating from an idea by Terje Bongard.

Følgere

Ein moderne barndom

Publisert rundt 4 år siden

Eit slott, laga av kartong, steinar, og gamle greiner, av ei gruppe born for dei sjølve, er verdt tusen perfekt detaljerte, og perfekt dekorerte slott, laga for dei i ein fabrikk.

Moderne tilrettelegging av barndomen. Kan det verta sjølvstendige individ av noko slikt? Eller bør vi hente attende eventyrleikeplassen og la borna byggje sin eigen barndom? –Wikimedia.

Moderne tilrettelegging av barndomen. Kan det verta sjølvstendige individ av noko slikt? Eller bør vi hente attende eventyrleikeplassen og la borna byggje sin eigen barndom? –Wikimedia.

Tankane mine gjeng til den materialiserte visdomen si store bok, “A Pattern Language“, som er sett saman av 253 mønster meisla ut or materien. Og eg tenkjer på mønster 73, eventyrleikeplassen:

Problem
Eit slott, laga av kartong, steinar, og gamle greiner, av ei gruppe born for dei sjølve, er verdt tusen perfekt detaljerte, og perfekt dekorerte slott, laga for dei i ein fabrikk.

Løysing
Sett opp ein leikeplass for born i kvart einaste nabolag. Ikkje ein ferdig leikeplass, med asfalt og husker, men ein plass med råmateriale av alle slag – nett, boksar, tønner, tre, reip, enkle verktøy, plankar, gras, og vatn – kvar ungane kan skapa og gjenskapa leikeplassen sin på eigehand.

Christopher Alexanders vidgjetne bok feirar 40-års jubileum i år. Ein god hyllest ville vera å hente fram att eventyrleikeplassen!

Gå til innlegget

Det moderne mennesket forstår ikke bedehuskulturen, fordi slitet har forsvunnet fra deres liv.

En meningsløs tilværelse kan bæres så lenge det finnes håp. Håp er en alternativ måte å skaffe seg ro og trygghet på. Med en god porsjon håp kan sosiale vesener tåle mye slit, slik Leo Tolstoj (1828-1910) skrev: “Det finnes ingen livsvilkår som mennesket ikke kan tilvennes, særlig når han ser at alle andre godtar dem“. Einar N. Strømmen, sivilingeniør, professor Emeritus ved NTNU og Tor G. Syvertsen, sivilingeniør, professor ved NTNU

Dette forklarer hvorfor bedehuskulturen fikk slikt fotfeste blant slitets folk. Rundt Totenåsen stod bedehuskulturen aller sterkest i grendene lengst opp mot åsen, her hvor snøen var dypest, steinene størst og gårdene minst. Det var disse menneskene som i størst grad trengte håpet for å utholde slitet!

VL skriver: “En viktig retning i datidens religiøse kunst gikk ut på å plassere Jesus inn i hverdagen til mennesker, slik som på «Når Jesus kommer inn i huset» av Kristian Edland.” Hva dette symboliserer er at håpet er midt i blant dem, håpet er med dem i slitet, legemliggjort i Kristus. Kristus gir dem håp til å utholde slitet i hverdagen, ikke komfort, slik som Servoglobus, vår tids gudinne!

I vår tid ser folk flest og i særlig grad de styrende ned på bedehuskulturen, som om det var en slags “Sputnik”-kultur. Min mening er at dette var en både stor og storartet kultur, i motsetning til den subeksurbane kulturen som har fortrengt den.

– Kulturen som aldri var kultur

Folk trenger ikke lenger håpet, fordi slitet har forsvunnet fra deres liv. Det moderne mennesket søker ikke håpet, kun komfort, og dette kan ikke Kristus gi dem, men Servoglobus. Det er dette jeg mener når jeg sier at grenda mi, som var grenda til Totenåsens apostel, har gått fra Kristus til Servoglobus. Aller best definert av økosofen og den tidligere øverskreiingen Sigmund Kvaløy Setreng.

‘Servoglobus’ betegner en global datamaskin-styring, hvor ’servo’ både står for ’automatisk forsterket’ og for ’servise’ eller ’servering’; ’globus’ angir et kuleformet kart istedenfor en levende prosess. Det er altså snakk om en styring av jordens menneske- og natursystem ut fra en mekanistisk modell, hvor små impulser gir sterke effekter, hvor de viktigste prosessene skjer via sammenhengende robot-operasjoner slik at de produktene menneskene trenger serveres uten menneskelig slit, verken kroppslig eller åndelig, og hvor det platonsk-greske idealet om det kroppsfrigjorte menneske er endelig realisert. Med andre ord en tilstand hvor en ingeniørskapt global serveringsdame har erstattet Gaia, biosfæreorganismen som i 3 ½ milliarder år har improvisert myriader av veier og løsninger uten hensyntagen til den spesielle etterspørselen etter varer og tjenester som kjennetegner det 20. århundres euro-amerikanske menneske. – Sigmund K. Setreng, Elvetid, s. 102

Her ser vi også årsaken til de styrendes forakt for min retrovative legning. Teknokratene er jo Servoglobus sin forlengede arm, hennes tjenere og presteskap. At noen ikke skal ønske å underkaste seg hennes tjenester er for dem kjetteri!

It is perhaps impossible for a person living unhappily with a flush toilet to imagine a person living happily without one. – Wendell Berry

Min mening er like fullt at grenda til Totenåsens apostel må rekonstrueres, og jeg ser det slik at det er umulig å flytte tilbake for å gjenoppta min livsgjerning som kulturbærer for to av landets viktigste grendekulturer, før dette er oppfylt.

– En kulturhistorisk tragedie

Min oldefars sangbok, samlet av Totenåsens apostel, han som bodde ved den andre av engene etter grenda mi. For komfortmennesket er disse tekstene uten mening, for slitets folk var det håpets sangbok. –Wikimedia

Les hos LeveVeg.

Gå til innlegget

Innen bygningsbiologien forsøker man å tenke helhetlig. Det virker derfor demotiverende å bygge et hus etter de bygningsbiologiske prinsippene, samtidig som den eksterne infrastrukturen ikke etterkommer bygningsbiologiens verdifundament.

Før kontrakt ble undertegnet for kommunen om nytt V/A-anlegg, spurte jeg om hva slags plast det skulle benyttes i rørene. Dette var polyetylen (PE) i vannrør og PVC i avløpsrør. PE-plast er regnet for å være den reneste plasten, og PVC den mest bestandige, men miljømessig uheldigste. Hva jeg ikke tenkte på å spørre om var om det skulle benyttes isolasjon og evt. hva slags type.

Stor var derfor skuffelsen da jeg fant at det ble benyttet et 10 cm lag av styrofoam-plater over rørgata. For meg er jorda det graves i hellig , da det var her mine forfedre sleit for sitt magre utkomme, og ønsker derfor at den skal besudles i minst mulig grad. I tillegg mener jeg man skal forsøke å unngå å grave ned plast i biosfæren så langt råd er.

”Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode.”Erling Rimehaug i Vårt Land

Mest sannsynlig blir denne plasten liggende i grunnen til evig tid, enten fordi vår industrielle sivilisasjon kollapser, fordi man ikke tar seg bryet med å grave den opp neste gang systemet reetableres, eller fordi man utvikler nye løsninger.

Jeg tror man kan garantere at dette blir liggende i grunnen til evig tid.

Første forslag var at de kunne bytte ut styrofoamen med trykksterke matter av steinull, noe som dessverre ikke kunne anbefales fullt ut.

I utgangpunktet er det ikke noe i veien for å benytte f.eks ROCKWOOL Markplate til dette, men det er to forhold som gjør at dette vanligvis ikke gjøres og at dette heller ikke er et område vi har noen beskrevet løsning for.

1.       Lagt horisontalt i bakken vil steinull få et visst fuktinnhold som vil redusere isolasjonsevnen. Dette må da tas hensyn til ved dimensjoneringen og resulterer i at nødvendig isolasjonstykkelse blir større. Varmekonduktiviteten for Markplate er i tørr tilstand 0,037 W/m·K, men regneverdien når det er lagt horisontalt i bakken på drenert underlag er 0,055 W/m·K, det vil si at tykkelsen må økes med ca. 50 % i forhold til XPS. Også for XPS regnes det med enn litt høyere verdi lagt horisontalt i grunnen, men da er tilsvarende verdier typisk 0,036 og 0,039 W/m·K.

http://www.rockwool.no/produkter/u/2011.product/1685/byggisolasjon/markplate

2.       Trykkegenskaper og mekanisk styrke påvirkes også negativt når platene får et innhold av fukt. I områder med biltrafikk over vil platene da kunne bli komprimert og i verste fall  ødelegges.

Men jeg mente å erindre at Statens Vegvesen benyttet glasopor ved E6 gjennom Vestfold, og tenkte at dette også kunne benyttes til VA-anlegg. Gleden var stor da jeg hos Glasopors hjemmeside fant følgende:

Siden Glasopor har en romvekt på kun 180 kg/m³ er den særdeles lett å legge ut selv uten maskinelle hjelpemidler. For bruk i VA-grøfter gir Glasopor en enkel anleggsteknikk med de besparelser det medfører. Her kan ett produkt benyttes under, rundt og over avløpsrør samtidig som det gir en stabil og frostsikker installasjon.

Glasopor skumglass kan benyttes rundt fundamenter, i stikkrenner, som isolasjon i rørgater og over kulverter der du ønsker å frostsikre.

Løsfyll av skumglass har samme varmekonduktivitet som lettklinker, dvs. 0,11 W/m·K. Så isolasjonstykkelsen ville måtte økes til det tredoble av XPS. Prisen ville derfor trolig bli noe høyere, men neppe mye ifht. de totale kostnadene. Samtidig ville kommunens abonnenter kunne drikke sitt vann med god samvittighet, på samme vis som man kan puste med god samvittighet i et hus med organisk trefiberisolasjon i veggene.

Skumglass løsfyll. Foto: McZusatz (CC-BY-SA-3.0)

Selv om jeg nå hadde funnet et godt alternativ for XPS og konfrontert teknokratene med de etiske aspektene, var de ikke å rikke. Alt de hadde å si var at XPS er et teknisk godt produkt, og det er det selvsagt. Hva som teller her er det bygningsbiologiske verdifundamentet. Innen bygningsbiologien forsøker man å tenke helhetlig. Det virker derfor demotiverende å bygge et hus etter de bygningsbiologiske prinsippene, samtidig som den eksterne infrastrukturen ikke etterkommer det bygningsbiologiske verdigrunnlaget.

Av denne grunn har jeg gitt opp drømmen fra 2009 om en økolandsby på Skreia. Det er ingen tvil om at teknokratene på Toten aldri vil akseptere å bytte ut XPS med glasopor, og en økolandsby med grunnen full av plast orker jeg ikke leve i. Det samme kan man forsåvidt si om kommunen.

På alle måter har det vært en verdikollisjon mellom meg og kommunen. Personlig foretrekker jeg en retrovativ livsstil, og er i utgangspunktet derfor skeptisk til sentralisert teknologi. For det andre er mitt etiske fundament at man alltid skal søke de bygningsbiologisk beste materialene og teknologiene. I Tyskland ville jeg utvilsomt blitt møtt med en mye større forståelse. Mitt forslag er derfor at alle teknokrater som arbeider med bygningsrelaterte spørsmål bør gjennomgå en bygningsbiologisk sertifisering.

Selvsagt er det demotiverende å nå ha arbeidet for bygningsbiologien i ti år, for så å bli møtt med en slik mangel på forståelse. Men det finnes også lyspunkter, som Hunton Fibers nye satsning på norskprodusert trefiberisolasjon her i Gjøvik. Kanskje tar jeg en tur til Gjøvik kommune for å forklare dem at ønsker de å være gode representanter for Huntons nye satsning, som de har arbeidet hardt for å få hit til byen, må de lansere et helhetlig bygningsbiologisk konsept. Velger de dette vil da forhåpentligvis Østre Toten kommune følge Vestopplands storebror.

Les hos LeveVeg.

Gå til innlegget

Plastalderen på Toten

Publisert rundt 4 år siden

Plastalderen er ikke noe vi skal streve etter, tvert imot bør den bekjempes, og man bør alltid søke å finne mineralske eller organiske alternativ til syntetiske materialer.

Ved etablering av nytt Vann/Avløp-anlegg etter Kronborgsæterlinna på Østre Toten ble jeg skuffet over all plasten de graver ned i naturen, og da jeg kom til meg selv begynte jeg å tenke på om det virkelig er nødvendig med alle disse stablene av plastisolasjon? Etter litt leting fant jeg til min glede at Glasopor i Fredrikstad leverer skumglass til V/A-grøfter. Dette er til alt overmål resirkulert fra returglass, så her kunne totningene fått litt valuta for glassorteringen.

Selv må jeg si det er demotiverende å følge myndighetenes anbefalinger om å nøysomt vaske og sortere ut returplast, når de går foran (bak?) som et dårlig eksempel ved å grave ned lass på lass med plast i biosfæren, istedenfor å benytte et mineralsk resirkulert materiale som gjør jobben minst like bra. Statens Vegvesen har av miljøhensyn valgt å gå bort fra plater av polystyren i sine prosjekter, og nye E6 gjennom Vestfold benyttet glasopor som markisolasjon. Også i Hurdal økolandsby har de benyttet skumglass konsekvent i grunn, både som markisolasjon for hus og for V/A-anlegg.

Restene etter menneskers virksomhet har gitt navn til epoker som steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Den nye epoken kunne kanskje kalles plastalderen. Forekomsten av plastpartikler i jord og vann overalt på kloden er et av argumentene for å operere med en ny geologisk periode. – Erling Rimehaug i Vårt Land

Østre Toten kommune ser ut til å gå inn i plastalderen med stor entusiasme. For sannsynligvis blir denne plasten liggende i marka til evig tid, det gamle V/A-systemet skal ikke fjernes, og slik blir det nok med dette også når den tid kommer. Skulle det mot formodning en dag graves opp vil fragmenter fra platene blande seg med jordmassene og forurense disse.

I julestria advarer fagfolk mot kjøp av plastjuletre.

Men å tro at du slår et slag for miljøet ved å velge kunstig tre, og dermed redder et naturlig tre, er dessverre feil.

– Jeg forstår at folk velger plast på grunn av allergi. Men bruken av plast i samfunnet bør uansett ned. Vi vet at mye av plasten til slutt havner ute i naturen og brytes ned til mikroplast som kommer inn i næringskjedene. Dette er et kjempeproblem, ikke minst i havet, sier botaniker Håkon Holien, førsteamanuensis ved Nord universitet.

– Plasten er dessuten et fossilt produkt som ikke er naturlig nedbrytbart eller kan resirkuleres. Så jeg synes vi skal prøve å bekjempe plastbruken der den er unødvendig, sier han. – forskning.no

Plastalderen er ikke noe vi skal streve etter, tvert imot bør den bekjempes, og man bør alltid søke å finne mineralske eller organiske alternativ til syntetiske materialer. Glasopor kan ikke fordyre prosjektet vesentlig, da ville det ikke blitt benyttet ved store veganlegg. Uansett veier det moralske ansvaret for naturen tyngre enn det økonomiske.

Min oppfordring til Østre Toten kommune må bli at de vender tvert om og gjør bekjempelsen av plastalderen til nyttårsforsett. Et godt sted å begynne er etter Kronborgsæterlinna!

Gå til innlegget

Plast, et miljøproblem

Publisert rundt 4 år siden

Naturmaterialer har nedbrytere som produserer motsvarende enzymer, for slik å tilbakeføre organisk materiale til jorden, til nytte for nye generasjoner planter og dyr. Syntetiske materialer mangler disse hjelperne, derfor kiler de seg fast overalt i økosystemet, og truer til slutt med å blokkere selve livshjulet.

Prøver fra Nordsjøen viser at mengden av små plastpartikler på rundt 20 mikrometer, er tredoblet siden 1970-tallet. Forsøk med planktonspisende dyr viste at de åt disse partiklene, som om de var plankton. Tanken på at plastplankton har blitt en del av ”økosystemet”, er urovekkende. Innbakt i komplekset er behovet for hjelpestoffer i nesten alle plastprodukter, til brannbegrensning, bløtgjøring, UV-stabilisering med mer, mest kjent er ftalater og bromerte flammehemmere. Andre miljøgifter absorberes av plaststoffet, og kan kanskje frigjøres i fordøyelsen til dyrene som spiser dem. Overflata til såkalte ”nurdles”, som kan minne om fiskeegg, inneholder opp til 1000000 ganger mer av stoffer som PCB og DDE, enn i vannet omkring.

På "yttersida" av Lofoten

I Stillehavet sirkulerer 100 millioner tonn avfall i to store havstrømmer, hvorav 90 % er plastskrot. Den amerikanske havforskeren Charles Moore frykter at denne flytende fyllinga vil dobles det neste tiåret. Hvert år tar plastsøppel livet av mer enn en million sjøfugl og 100000 sjøpattedyr, med store lidelser for dyrene. Omkring 10 % av all plast som produseres, dvs. ca 26 millioner tonn per år, ender opp i havene. Dessverre viser det seg at en tilsvarende plastansamling er å finne også i Atlanterhavet.

Industrialiserte land har delvis fungerende gjenvinningsordninger for plast, men pga. alle hjelpestoffene er det i praksis urealistisk å tilbakeføre returplast til avanserte plastprodukter.  Det skjer en såkalt ”downcycling” til produkter av stadig lavere kvalitet, i siste instans til plastposer og forbrenning. Kun 5 % av plasten gjenvinnes på verdensbasis, mye av dette fraktes først til India og Kina. Herdeplast har irreversible tverrbindinger og kan ikke gjenvinnes.

Det fokuseres mye på plastposer og flaskepant, og dette er vel og bra. Noe det ikke reflekteres like mye over, er at boligene våre er som store plastposer å regne. Hvert år bygges det inn ca. 250 000 tonn plast i norske bygninger, noe som representerer en framtidig klimabombe på 0,5 megatonn CO2. På toppen kommer et utslipp på 1 – 4 kg CO2 pr kg produsert plast. I perioden fra 1970 til i dag har forbruket i nybygg mer enn doblet seg, fra 10 til 25 kg per kvadratmeter. Bruksområdene utvides stadig og omfatter varmeisolasjon, vinduer, dører, fukt- og dampsperrer, golvbelegg (vinyl og syntetisk gummi), taktekking, listverk, tapeter, lakk, maling, sparkel, lim, fugematerialer, takrenner, solfangere, elrør- og brytere, kabelisolering, vannrør, avløpsrør, drensledninger etc. Plast og kjemikalier basert på fossile råstoffer inngår også med betydelig omfang som hjelpestoffer i andre materialer, blant annet i alle laminater og som limstoff i mineralull, limtre (godt alternativ til stål og betong), MDF- og sponplater.

På denne måten blir ca. 25 % av all plast som produseres, benyttet i byggebransjen, der de store volumene utgjøres av belegg med 30 %, lim og fugematerialer 25 %, maling og sparkel med 10 %. Plast som benyttes til emballering av byggprodukter er ikke medregnet.

Verstingplasten PVC (Polyvinylklorid) nærmer seg en total årsproduksjon på 40 millioner tonn, hvorav vel halvparten benyttes i bygg. PVC er et miljøproblem under produksjon og ved avfallshåndteringen, da en får dannet klorerte forurensere som dioksiner og PCB.

Paradokset er at i dag er kunnskapen om det økologiske huset større enn noen gang. Men i motsetning til før, da denne kunnskapen var nedfelt i kulturen, finnes den nå i enkelte fagmiljøer. I Romania, der jordhuset var dominerende, kunne selv et barn klassifisere egnetheten til jorda. Heldigvis kommer nye produkter og løsninger, som kan erstatte de fleste plastbaserte produkter. Problemet er at for hvert nytt naturlig produkt kommer det tusen syntetiske, slik at de gode alternativene blir borte i jungelen. Men ofte er de tradisjonelle materialene og teknikkene de beste. Som økologisk linoleum til gulvbelegg, trefiber til isolasjon, kalklut og linoljeemulsjoner til overflatebehandling.

Byggeskummet, dette kjemiske heksebrygget, brukes overalt. Så enkelt, så raskt, byggebransjens nye tryllemiddel. Polyuretanskum inneholder en rekke stoffer, avhengig av produsent og krav. Verst er isocyanater, som er av de sterkeste allergener som finnes. For sensitive personer kan reaksjoner trigges ved så lave doser som 0,14 µg/m3. Når det eldes avgis aminer, som er slimhinneirriterende. Også emisjoner av bromerte flammehemmere er registrert. Ved brann avgis flere gasser, bl.a. blåsyredamp. Hvorfor ikke gå tilbake til god, gammeldags dyttestry, evt. dyppet i linolje?

Ved markisolering kan økosystemet spares for betydelige mengder plast, ved å bytte ut polystyren med trykksterke matter av steinull, skumglass, lettklinker, etc.

Store mengder styrofoam-plater går med til nytt VA-anlegg i Øverskreien på Toten. Dette kunne med fordel vært erstattet med trykksterke matter av steinull.

Wikimedia.

Hver jul og bursdag, nye plastleker fyller opp rommet til guttepjokken. Der han ”svømmer” i plastprodukter, nesten som fattiggutten som bader i plastskrot i ei bakevje på Filippinene.  Likheten er slående, forskjellene enorme. Men i det minste har smårollingen ved Smokey Mountain den lille gleden av å selv reparere en kassert leke, eller å sette sammen en ny av gammelt skrot. Nesten som den gang menneskebarna laget sine egne leker av kongler og trepinner.

Kretsløp, en sluttet sirkel, kjernen i begrepet bærekraft. Tenk organisk!

 

Videre lesning:




Bildekk er et større miljøproblem enn vi trodde

ET SIKKERT OG FARLIG VÅRTEGN

Frykter mer plast enn fisk i havet

Plast truer barns helse

Se opp for disse plastkulene

Fant plastposer i Framstredet

Why is the world's biggest landfill in the Pacific Ocean

Synthetic Sea

Synthetic Sea - Plastic in the open Ocean

Fishing for pollution in the Atlantic

Oceanic 'Garbage Patch' Not Nearly as Big as Portrayed in Media

Simple Homemade Toys

Menneskenes tidsalder. En dokumentar fra BBC forteller om hvordan plastsedimenter på havbunnen en dag vil bli til framtidas fjell, og bære vitnesbyrd om den geologiske perioden antropocen, eller menneskenes tidsalder.

Bioplastics: Are They the Solution?

Unngå skrubbekrem i fiskegratengen

Plastics are Forever

9 av 10 havhester har plast i magen

Hvor mye plast havner i havet?

Søppelbølgen som dreper

Skal rydde verdenshavene for søppel: – Har sjøsatt 100 meter lang prototype

Skal finne ut hvor skadelig mikroplast er

Derfor spiser sjøfugler plast

Miljøsvin på barnerommet

Forskere advarer mot kunstig juletre

Min tapte tidsalder

 

Artikkelen er publisert i Nationen den 16.11.2009.

Les hos Naturkonservativ.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere