Øyvind Holmstad

Alder: 52
  RSS

Om Øyvind

Min blogg:

www.permaliv.blogspot.com

My life's project is to help the best I can to spread and materialize the new architectural theories developed by Christopher Alexander and his companions. Further I want to implement the principles of the German term "Baubiologie", and material ecology is one of my great interests. Third I want permaculture to be a natural part of our environments. Fourth I've become involved in implementing a new InGroup-Democracy (IGD) in Norway, originating from an idea by Terje Bongard.

Følgere

A House of the Commons

Publisert nesten 3 år siden

Magnus Johansen Dahl was a commoner, one of Norway's most important commoners of all times, with his farm Holmstadengen as the nave for these proud commons he represented in every aspect of his life.

Published at P2P-Foundation on March 14, 2018.

The "våningshus" of the small farm Holmstadengen by Skreia.

Norwegian Layman's Christianity peaked in this house. The man who lived here for almost 40 years, Magnus Johansen Dahl from Spydeberg, was the son of a "husmann", which in some aspects was worse than serfdom. Serfs were many places well protected by traditions. In spite of his background, Dahl became the Apostel of the Totenåsen Hills.

About 1900 the "husmannsvesen" ended, and the smallholders around and on the Totenåsen Hills were now independent, proud farmers. The forests of the Totenåsen Hills was a commons where they could grass their livestock in summertime, and cut firewood and and timber for their personal needs during wintertime. Some too worked for the sawmills in the winter, and even these were run like cooperatives, like the diaries. By Sagelven River they had a common bathhouse where they gathered to clean their bodies on Saturdays, before they went to their "bedehus" on Sundays. A "bedehus" was a kind of prayer house, but without clerks, because in Norwegian Layman's Christianity they were all priests.

These former "husmenn"-slaves were now not just proud and independent farmers, they were even priests with their own religion and apostel. This was a religion of the commons, as they organized themselves free from the State, they had their own songbook gathered by Dahl, Pris Herren, and their own music Associations, which formed several talented musicians. Knut Anders Sørum is the last in this chain of musicians going back to M.J. Dahl, a bestselling Norwegian artist.

Almost everything was a commons in these days, their religion, the forests, their businesses, their songs and so on. And in the center of all this was the preacher, shoemaker and farmer M.J. Dahl, the Apostel of the Totenåsen Hills. He came from Østfold County, the same county where Hans Nielsen Hauge, too a son of a "husmann", wandered out from some years earlier. Hauge became the Apostel of Norway, as he walked around the whole of Norway spreading his gospel. While Dahl walked around the Totenåsen Hills, connecting the congregations which grew up here in his footsteps.

A child's shoe most likely made by the shoemaker M.J. Dahl.

These smallholders with their newly won freedom put much pride in being good farmers, with Dahl as their example. Dahl was widely recognized for how he run his small farm Holmstadengen, and even got a diploma for his farming skills from the Norwegian Agricultural Association.

Magnus Johansen Dahl was a commoner, one of Norway's most important commoners of all times, with his farm Holmstadengen as the nave for these proud commons he represented in every aspect of his life. He was an apostel living in the midst of his followers, being one of them and their example for life, like Jesus. He toiled in the soil, walked on his feet and worked as a craftsman. And the door of his home was always open, so that everyone who needed advice or to be prayed for, could just step inside.

This is why this house represents a peak in the Norwegian commons and culture, and in my regards is Norway's most important house, as our most valuable values were found here.

The fields where the Apostel of the Totenåsen Hills toiled in the soil.

Gå til innlegget

Terje Bongard med ny sparringpartner

Publisert rundt 3 år siden

Bongard i knallform med unik sparringpartner, Kjartan Trana i NRK Trøndelag. En nytelse å lytte til!

Bongard er tilbake med ny sparringpartner, Kjartan Trana i NRK Trøndelag. Tydelig at Trana er en partner Bongard trives sammen med, og vi får håpe at dette kan utvikle seg til en gull-serie. For dette er gull, og selv om folk flest har teflonhjerner og nekter å ta innover seg realitetene om seg selv og verden, er det gull verdt for oss som har innsett.

Vi lever nå i en atomisert verden, hvor vi hver og en er som små øyer, opptatt av vårt. Et massesamfunn. Ingen kan ta ansvar i et massesamfunn. Overgangen til et stammesamfunn er imidlertid mulig.

Boka til Bongard skulle selvsagt vært i en praktutgave med stive permer, for dette er bibelen for den som ønsker å forstå mennesket. Vi er sløsere, etterkommere av sløsere, evolvert i en uendelig verden. Nå kommer imidlertid verdensveggene nærmere for hvert år, og tar vi ikke snart kontroll på oss selv faller de over oss.

Trana var en nytelse å lytte til, med sin knalltøffe trønderstil.

Lytt og lær: https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-troendelag/DKTL02002918/08-02-2018#t=1h55m20s

Gå til innlegget

Nate Hagens om energi, penger og teknologi

Publisert rundt 3 år siden

Vi burde fått Hagens til Norge for å holde dette foredraget, hvoretter Bongard presenterer RID-modellens muligheter i møte med de utfordringer Hagens her legger fram for oss. Aller helst i sammenheng med en lansering av "Det biologiske mennesket" på engelsk, sammen med en ny norsk praktutgave av boka.

Terje Bongard har tidligere vist stor entusiasme for Nate Hagens forelesninger. Håper han også vil sette pris på denne:

https://youtu.be/2DpfsqjQbP0

Gå til innlegget

Bongard om samfunnslønn

Publisert rundt 3 år siden

Samfunnslønn, borgerlønn eller universell basisinntekt. Kjært barn har mange navn. Humanetolog Terje Bongard mener begrepet samfunnslønn er å foretrekke.

Fra diskusjonstråd med humanetolog, (tidligere) samfunnsdebattant og forfatter Terje Bongard. Utgangspunktet er mitt lille innlegg "Min New Deal".

Bongard:

Ære være deg for din innsats, Øyvind. Et par ting: Det bør hete samfunnslønn, da mister vi færre tilhengere på venstresida. Og det er ikke økosystemtjenester vi skal fordele demokratisk, det er prissettingen av dem som må bestemmes demokratisk.

Holmstad:

Tro hvorfor Bongard foretrekker begrepet "samfunnslønn"? Er det fordi borgerlønn henspiller til borgerskapet? Noen som har formeninger om dette?

Når det gjelder samfunnslønnen har jeg her misforstått grundig, var sikker på at denne skulle fordeles med utgangspunkt i økosystemtjenestene. Samfunnslønnen skal jo også bestemmes demokratisk, men hva skal den ta utgangspunkt i da? Skal denne være så stor vi ønsker, men så skal vi regulere forbruk ut fra hvor stor belastning forskjellige typer forbruk har? Slik at man kan bruke så mye man ønsker på f.eks. thaimassasje, som jeg antar har et ekstremt lite økologisk fotavtrykk, mens f.eks. en flytur til Maldivene koster 10 årslønner?

Takknemlig for synspunkter som bedre kan hjelpe meg til å forstå Bongards løsninger.

Bongard:

Ja, samfunnslønn brukes av venstresida, men er OK for høyresida også. Dermed færre muligheter for å produsere unødige uenigheter... og ja, samfunnslønna har sin basis slik du skisserer. Formuleringen din øverst var for direkte, og kunne misforstås: Fordel økosystemtjenestene demokratisk. Men veien å gå er slik du beskriver: Prissett dem ut fra samfunnslønna.

Holmstad:

Da var jeg ikke på villspor allikevel, bare at man bør vektlegge sterkere prissettingen av økosystemtjenestene. Dette blir slik Nathan Lewis skisserer det i sin øko-tekniske sivilisasjon:

Instead of “things” — giant houses, our big suburban backyards, multiple automobiles, pools, vacation houses, boats, etc. — we are more interested in “experiences.”

En herlig verden hvor man kan velte seg i thaimassasje og slipper å misunne naboen for hans nye porsche eller høre på skrytet over hvor deilig de hadde det på luksushotellet på Maldivene. Eller i det minste vite at de måtte ofre 20 år med vidunderlige erfaringer for en slik meningsløs tur.

Ellers bør kanskje lærdommen være at man benytter borgerlønn hvis man diskuterer med noen fra høyresida, da dette begrepet henspiller til Høyres selveierdemokrati.

Personlig har jeg dog ikke mye til overs for Høyres selveierdemokrati etter å ha blitt skviset ut av familiebedriften hvor jeg har slitt vettet av meg, av en overt-narsissist, som nettopp velter seg i og har hele sitt selvbilde knyttet opp mot sitt gigantiske hus, hyttepalass, luksusbiler og luksuriøse utenlandsreiser.

Bongards selveierdemokrati ville beskyttet meg fra å bli fornedret på denne måten, og at personer med karakteravvik uten evne til å legge noen som helst slags restriksjoner på seg selv, kan få herje fritt og rive i filler familier, bedrifter og selve samfunnslimet.

Å nyte livet framfor å kjøpe ting er kjernen i Bongards selveierdemokrati.

(Picnic, 1870s.)

Gå til innlegget

Min New Deal

Publisert rundt 3 år siden

Mitt alternativ til Yannis Varoufakis New Deal for å redde EU-prosjektet. Basert på artikkelen "Milliardærene vil lansere EU-staten som «progressiv»", av Pål Steigan.

Holmstad vil redde Europa, men han lanserer en alternativ måte å gjøre det på. Han kaller det The European New Deal, og den består av fem punkter:

1. Storstilt «grønn» investering, basert på permakulturen.

2. En sysselsettingsgaranti gjennom det Representative Inngruppe-Demokrati (RID) - Modellen.

3. Absolutt demokrati ved at demokratiet integreres i økonomien gjennom RID-Modellen.

4. Demokratisk bestemt borgerlønn, hvor man fordeler tilgjengelige økosystemtjenester.

5. En rett for alle til å bo i nærende, biofile miljøer, fortrinnsvis orientert rundt inngruppa, som i de chapinske lommetun.

Chapinsk lommetun

Nærende, biofile miljøer MÅ bli en menneskerett!

 

Hos PermaLiv.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere