John Doe

Alder: 55
  RSS

Om John

Følgere

Tegnet på Hans komme

Publisert over 12 år siden

Det er nesten umulig å overdrive betydningen av Jesu tale på Oljeberget, slik vi finner den i Matteus 24-25. Vi betrakter den ikke bare som den viktigste profetien om fremtidige begivenheter, men den gir oss et omriss av fremtiden som alle andre profetier skal forholde seg til. Den er som en klessnor som alle andre profetier skal henge på.

Alle deler av prekenen på Oljeberget kaster et bemerkelsesverdig lys over fremtiden, og de første versene i Jesu preken gir oss en unik historisk sammenheng, som gjør oss i stand til å se når de store begivenhetene som beskrives skal utfolde seg:

“Jesus forlot tempelet og gikk ut. Da kom hans disipler for å vise ham tempelbygningene. Men han svarte og sa til dem: Ser dere ikke alt dette? Sannelig jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.
Da han satt på Oljeberget, og disiplene var alene med ham, kom de til ham og spurte: Si oss, når skal dette skje? Og hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?

Jesus svarte og sa til dem: Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill. Dere vil høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet.
For folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene.” (Matteus 24:1-8).

Skal vi ta Jesu ord i bergprekenen bokstavelig?

Når noen forsøker å forstå profetiske tekster, er de usikre på om de skal ta det i bokstavelig forstand eller om bibelordet skal tolkes på en mer symbolsk måte. Vi kan derfor være takknemlige for at Herrens preken på Oljeberget begynner med en “test”, som bestemmer hvordan vi skal lese resten av prekenen.

I de to første versene i Matteus 24 står det at disiplene med tydelig stolthet viste Mesteren tempelbygningene. Uten tvil ventet de at han skulle være like imponert som dem. Men der tok de feil. “Ser dere ikke alt dette?” spurte han disiplene, og uten tvil pekte han på de glitrende bygningene rundt dem. “Sannelig jeg sier dere: Her skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned”.

Legg nøye merke til denne “testen”. I disse versene profeterte ikke bare Jesus at tempelet skulle bli ødelagt, men det skulle ruineres så fullstendig at det ikke skulle bli stein tilbake på stein.

Historien forteller at Jesu ord ble oppfylt helt bokstavelig i år 70 e.Kr. Dette året ødela en romersk armé under Titus’ kommando byen Jerusalem. Branner herjet byen og tempelplassen. Etter at brannene var slukket, så soldatene at en mengde gull hadde smeltet og rent mellom steinblokkene i tempelet. For å få tak i det dyrebare materialet måtte romerne rive bygningen ned, stein for stein. Jesu profeti gikk altså bokstavelig i oppfyllelse. Ikke en eneste stein ble liggende på en annen.

Hva er tegnene?

Vi skal være glad for at disiplene stilte det viktige spørsmålet: “Hva skal være tegnet på ditt komme og på denne tidsalders ende?”

I sitt svar nevnte Herren flere viktige tegn som vil karakterisere livet på jorden like før hans gjenkomst. Jeg tror at mange av disse tegnene allerede er oppfylt, og at endens tid er nær. Jesus kan komme i vår generasjon.

Dette er de to første advarslene Jesus ga oss i Matteus 24:4-26:

  1. “Se til at ingen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: Jeg er Messias! Og de skal føre mange vill.”
  2. “Dere vil høre om kriger og rykter om krig.”

La oss se på begge disse advarslene og starte med den første.

1) Forførelsens tegn

Det vil bli mye forførelse i endetiden. Regn med det. Jesus forutsa det. Minst seks ganger i prekenen på Oljeberget advarte Jesus disiplene mot falske lærere og bedragere.

Selvsagt har det alltid vært falske lærere, for det er slik Satan forkvakler sannheten om Gud. Jesus kalte ham en “bedrager” og en “løgner” og sa at han hadde vært en løgner fra begynnelsen. Det er grunnen til at vi har så mange kulter, religioner og andre -ismer som hevder en kristen basis for det de tror på. Hvis Satan ikke kan få folk til å bli vantro eller gjøre opprør mot Gud, får han dem fanget i en eller annen falsk lære som kan villede dem. Det er ikke noe nytt i det.

Men hvem kan benekte at i dag er bedraget større enn noensinne? Vi ser det overalt vi vender oss. Vi blir stadig presentert for nye overbevisninger og ny lære som enten er fremmed for Bibelen eller forfalsker den.

Dr. M. R. DeHaan, en populær bibellærer i 50- og 60-årene, skrev:

“Aldri før i historien har det vært slik splittelse i kristenheten. Bare i USA er det i dag over 350 samfunn, sekter og kulter innenfor protestantismen. Alle disse hevder at de har rett og at alle andre nødvendigvis tar feil.”

Han legger til:

“Det er blitt sagt at det dukker opp en ny kult minst én gang i måneden i USA og at uansett hvor fantastisk og fantasifull læren er, eller hvilke ville ting den proklamerer, er det alltid noen som lar seg bedra”.

Og dette ble skrevet for over 40 år siden! Tenk hva han ville sagt i dag, med alle de okkulte og spiritistiske aktivitetene som øker for hver dag. I de siste årene har vi hørt tragiske historier om ekstremister med bisarre, falske lærer, som endte med at hundrevis av mennesker mistet livet: Jim Jones’ etterfølgere i Guyana i 1978, David Koresh og Branch Davidians i Texas i 1993 og Heaven’s Gate-gruppen i det sørlige California i 1997.

Men å ødelegge menneskeliv er bare én form for forførelse i endetiden. Hva med undergravingen av den bibelske tro?

Jesus sa: “Frykt ikke for dem som dreper legemet, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvete!” (Matteus 10:28). Det er tragisk å miste livet, men det er enda verre å miste sjelen.

En reporter i magasinet Time beskrev dette på følgende måte:

“Åndslivets ytterkanter er i dag preget av merkelige fenomener. Som forutsagt er det 21. århundre møtt med alle slags merkelige idéer. Man tar med seg en blanding av åndelighet og popbesettelse, litt kristen, litt asiatisk mystikk, litt gnostisisme, litt X-files… så har vi dyret i Åpenbaringen”.

Bedraget kommer til å øke jo nærmere vi kommer “de siste dager” som profetene fortalte om. Vi bør ikke bli overrasket over at tallet på bedragere og falske lærere øker. Jesus forutsa dem, og Paulus advarte mot dem. Han sa:

“Den lovløse (Antikrist) kommer etter Satans virksomhet med all løgnens makt og tegn og under. Det skjer med all urettferdighetens forførelse blant dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot kjærlighet til sannheten, så de kunne bli frelst” (2. Tess. 2:9-10).

Apostelen Johannes advarte også flere ganger i Åpenbaringen mot falske lærere, falsk religion og til og med en offisiell falsk profet som leder millioner av mennesker vill i trengselstiden.

Den sjuårige trengelstiden vil bli den verste tiden i verdens historie, når det gjelder forførelser. Da vil kampen mellom Gud og Satan om menneskesjeler nå sitt klimaks. Satan vil gå ut med forførende ånder og tegn og under, som til og med skal lure “de utvalgte” (kristne). Selv om vi ennå ikke er inne i trengselsperioden, er det meget sannsynlig at falske lærere og bedragere som er overgitt til Satan allerede er i verden og virker i menneskers sinn og følelser.

Her passer det med et gammelt utsagn: “Fremtidige begivenheter kaster skygger foran seg”. Bedraget vil fortsette å øke etterhvert som vi kommer lenger inn i endens tid.

2) Tegnet med krig og rykter om krig

Visste du at det har vært omtrent 15.000 kriger i den menneskelige historien? Menneskeheten har alltid vært ivrige til å ordne opp i krangel eller utvide grensene ved å føre krig, men i særlig grad har det 20. århundret vært en blodig tid, verre enn noe århundre tidligere.

Langt flere mennesker har dødd i krig i de siste hundre årene enn i alle århundrene tidligere. Og krigene fortsetter.

Hvordan sa Jesus at vi skulle forholde oss til krig og uroligheter? “Se til at dere ikke lar dere skremme”, sa han. Og hvorfor skulle vi ikke det? Det er to grunner til det:

1) “For alt dette må skje”
2) “Men ennå er ikke enden kommet” (Matteus 24:6)

Her er det viktig å påpeke at kriger i sin alminnelighet ikke er selve tegnet på endens tid! Men det er et faktum at Jesus også tok med krigene da han besvarte disiplenes spørsmål om hva som skulle være tegnet på denne tidsalderens ende.

I Matteus 24 talte Herren om verden. Han sa:

“Når dere ser en krig som blir startet av to nasjoner og der rikene i denne verden snart slutter seg til, fulgt av hungersnød, pest og mange jordskjelv samtidig, så har dere tegnet!”

Det var nettopp dette som skjedde i juni 1914 da den østerrikske tronfølgeren Frans Ferdinand ble skutt av en serber i det området i verden der FN i våre dager har hatt fredsbevarende styrker for å hindre at serbere og kroater skulle drepe hverandre. En måned senere, i juli 1914, erklærte Østerrike krig mot Serbia, straks etter fulgt av andre nasjoner, inntil alle, bortsett fra sju nasjoner, offisielt hadde sluttet seg til konflikten (og selv fra de “nøytrale” landene ble det sendt leiesoldater). Til å begynne med kalte historikerne dette for “den store krigen”, for den var den datil største krigen i menneskehetens historie. Flere menn var i uniform (ca. 53 millioner, hvorav 13 millioner ble drept) enn i alle kriger tidligere. Et ukjent antall sivile på begge sider ble også drept ved bomber eller andre former for krig. Ikke mange år etter måtte man bytte ut den opprinnelige tittelen på krigen, og kalle den “Første verdenskrig”. Dermed oppfylte man den første profetien i Herrens beskrivelse av “tegn” i Matteus 24, nevnt ovenfor.

Men hvis dette var alt som skjedde i 1914-1918, ville det ikke være tilstrekkelig for å oppfylle Herrens profeti. Husk at han la til: “Og det skal bli hunger, pest og jordskjelv både her og der”.

Et blikk på historien viser at spanskesyken som spredte seg i Europa, Canada og USA tok flere liv enn dem som falt på slagmarken under 1. verdenskrig. I Europa var man særlig sårbar for sykdommen på grunn av underernæring og sult, som en følge av krigen. Denne akutte matmangelen i første verdenskrig førte faktisk til at bønder ble fritatt fra militærtjeneste i andre verdenskrig. Det var altså mye større behov for bøndene der de hørte hjemme: på åkeren.

Tegnet om “krig, hungersnød og pest” ble oppfylt i begynnelsen av det 20. århundret. Det neste tegnet, jordskjelv “her og der” samtidig, er det vanskeligere å registrere. Statistikker viser at blant annet jordskjelvet i Baluchistan, Vest-Pakistan, 31. mai 1935, er omtalt som det verste jordskjelvet i historien. Men den rekorden er slått mange ganger siden. Etter første verdenskrig har det vært store jordskjelv på så forskjellige steder som Kina, Tokyo, Japan, Iran, India, Peru, Taiwan og det sørlige California. De eneste kjente tilfeller der det har vært jordskjelv på flere steder på en gang, er forekommet etter første verdenskrig. Under de tyrkiske jordskjelvene kom det for eksempel liknende rapporter fra Afrika, Sør-Amerika, South Carolina og det sørlige California. Under et meget langt skjelv i Helena, Montana, kom det rapporter om noe liknende fra New York og Honduras.

Jordskjelv har alltid vært betraktet som et tegn på Guds dom, ihvertfall siden han ødela Sodoma og Gomorra. Jordskjelv har vært Guds måte å få menneskers oppmerksomhet på. Når alt går bra og man føler seg trygg, tenker man ikke mye på Gud. Men når skyskrapere og “skjelvsikre” bygninger begynner å svaie, ser mennesket etter en som er større enn mennesket selv. Jordskjelv skremmer, og det bør de også gjøre! Endetiden, både før og etter den store trengselstiden, vil bli preget av en økende mengde skjelv.

I Åpenbaringsboken skriver Johannes at det verste jordskjelvet som har rammet planeten, kommer i den store trengselstiden. Hvem kan tvile på at vi ser jorden forberede seg for Guds kommende dommer, etter alle jordskjelv vi har opplevd?

Første verdenskrig og jordskjelv er bare to av tegnene som kan betraktes som “begynnelsen til fødselsveene” som Jesus forteller om i Matteus 24:8. Første verdenskrig signaliserte ikke at vi skulle se etter Jesu øyeblikkelige komme eller endens tid. Den signaliserte at vi skal se etter flere fødselsveer. I de over 80 årene som er gått siden første verdenskrig, har vi sett mange andre tegn og fødselsveer. Kriger etter 1918 kan nevnes i fleng.

Faktum er at det kan være som Jesus sa: “Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren” (Matteus 24:33).

Det er meget viktig at Guds folk - vi kristne - er informert om hvordan fremtiden blir for denne verden, slik at vi kan unngå å bli bedratt. Hvordan kan vi kristne unngå å bli bedratt i endetiden? Det kan du lese om her.

(Tidligere publisert på hessel.no)

Gå til innlegget

Katolisisme og vranglære

Publisert over 12 år siden

Vi har debattert helgener et annet sted her på verdidebatt.no, men jeg synes heller at denne tematikken kan oppsummeres i en egen tråd som kan omhandle katolisismens vranglære i sin helhet. Derfor publiserer jeg dette innlegget.

Min mening er at den katolske kirke farer med vranglære på flere områder, og at læren ikke er forenlig med Guds Ord. Begrunnelse for dette kommer nedenfor.

All tekst markert med kursiv er hentet fra en artikkel på omvendt.org, med tillatelse fra Ruben Ravatsås. Mine egne kommentarer er uten kursiv.

Her ser vi på noen av de falske læresetningene i den Katolske Kirke, og hva Bibelen har å si om dem.

Å avsløre og å advare mot vranglære mener jeg er alle kristnes plikt. Gjør man ikke det er man indirekte ansvarlig for at vranglæren spres. Toleranse er veldig in for tiden, og i fare for å bli stemplet som intolerant og fanatisk er det svært mange som bare unngår dette temaet.

Ja, vi plikter å formane hverandre til et gudfryktig liv med Herren. Å formane hverandre til et mest mulig syndfritt og rent liv slik Paulus formante menigheten i Korint er veldig viktig! Men en formaning må skje med respekt for den andres ståsted. Derfor ønsker jeg ikke å dømme eller bedømme noen katolikker. Jeg ønsker kun å formane og forklare ut i fra Guds Ord.

Les 1. Korinter 5:11-13. Harde ord fra Paulus til menigheten i Korint. Vi har ikke noe med å dømme de som står utenfor menigheten, men vi har et ansvar for å irettesette og formane våre kristne brødre og søstre. Om noen er på vei ut i grøften og faller av den smale sti, plikter vi å hjelpe våre medkristne tilbake på den rette vei.

Men her kommer altså en innføring i hva den Katolske Kirkes lære sier, og hvorfor det er feil.

Den katolske kirkens vranglære:

Skjærsilden:

Den katolske kirken lærer ikke om helvete som et reellt alternativ. Dit kommer man bare hvis man har fryktelig lyst. Ellers får man muligheten til å gjennomgå det de kaller "skjærsilden" Før var dette i bokstavelig betydning en ild, men hvis du hadde penger kunne du kjøpe deg fri fra den. Nå er også dette byttet ut med en slags abstrakt "rensende tilstand". Det sies lite om hvordan det foregår der, men det skal visst ikke være så fryktelig ille.

Læren om skjærsilden er i hovedsak basert på to skriftsteder i Bibelen. Det ene er Matt 12:32. Her snakker Jesus om den utilgivelige synd, som ikke kan tilgis verken i denne verden (eller "tidsalder" i noen oversettelser) eller den kommende. Herfra trekker de den konklusjonen at det ellers er fullt mulig å bli tilgitt synd i den kommende verden. Dette vil jeg påstå er å lese vel mye inn i dette verset. Spesielt i lys av andre skriftsteder som Matt 25:10-13 og Luk 13:23-25, som gir klart uttrykk for at du har én sjanse. Etter det gis det ingen mulighet. Jesu blod renser fra all synd (1Joh 1:7). Det er vår frelsesvei. Om du tar imot dette, så blir du fullkomment renset. Om ikke, så finnes det ikke noe annet som kan rense deg.

Det andre skriftstedet som brukes for å forsvare læren om skjærsilden er 1Kor 3:15. Her står det om at den enkeltes "åndelige byggverk" skal prøves med ild, men selv om det ikke består skal man selv bli frelst, men da "som gjennom ild". Dette bibelverset forteller oss om hvordan vår frelse ikke er avhengig av vår prestasjoner og vårt "byggverk", men av at vi har tatt imot Jesus Kristus som vår herre og frelser. Så om vårt byggverk faller sammen, så er det surt, og kommer nok til å svi på det menneskelige plan, men vår frelse er ikke avhengig av det. I tillegg kan det være verdt å merke seg at Paulus her snakker om noe som skal skje "på den ytterste dag" mens den katolske lære sier at skjærsilden inntreffer rett etter døden.

"Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede." Matt 5:29

Dermed kan vi vel konkludere med at skjærsild-tilhengere har lite å vise til i Guds Ord. Spesielt når resten av Bibelen sier noe annet. Ifølge Bibelen er helvete en meget reell mulighet, som man gang på gang blir advart mot. For eksempel Matt 5:29, Matt 7:13, osv.

Den Hellige Ånd:

Den katolske kirken lærer at den Hellige Ånd er personifiseringen av den kjærligheten som eksisterer mellom Gud og Jesus. I praksis for oss mennesker fungerer den som en slags abstrakt "god følelse" som vi kan kjenne innimellom. Denne helligånden får man når man blir døpt (oftest som barn), og under fermingen (konfirmasjonen) blir man enda mer åndsdøpt. I den katolske kirkens lære finner vi altså en langt mer kraftløs helligånd enn den vi blir kjent med gjennom Bibelen, som helbreder syke, vekker opp døde og manifesterer seg på en rekke kraftfulle måter.

Helgener:

Den Katolske Kirke har helgener. Og de ber dem om forbønn. Men hva er egentlig en helgen? Jo det er et vanlig menneske som etter sin død har blitt kanonisert av Vatikanet. Et helt vanlig menneske, som kanskje har levd et liv mer i tråd med den katolske lære enn de fleste andre, men det er også alt. Å forsøke å kommunisere med de døde er per definisjon åndemaning, noe Bibelen flere steder fordømmer på det sterkeste. Jeg kjenner ikke til noen bibelsk begrunnelse for skikken med helgendyrkelse.

Prinsippet om forbønn er klinkende klart - at vi kan be for hverandre. "Der to eller tre er samlet[...]" og så videre. Men hvordan kan vi be avdøde mennesker om å gå i forbønn for oss?

Jeg finner ikke noe som helst grunnlag i Guds Ord for at helgener skal være en slags "mellommann" mellom oss og Gud. Guds Ord sier derimot at vi skal be til Gud og Jesus, og at til og med Den Hellige Ånd går i forbønn for oss (Romerne 8:26-27). Jeg kjenner ikke til noen steder i Bibelen hvor det står at vi kan be f.eks. Maria om forbønn. Og hvor er ordet "helgen" nevnt i Guds Ord? Er det liksom ikke "godt nok" å be direkte til Jesus/Gud, og la Ånden gå i forbønn for oss?

Jeg mener at å be til helgener er avgudsdyrkelse. Å korse seg foran statuer av diverse helgener ser jeg på som avgudsdyrkelse.

I Guds Ord står det at det som vi ber om i Jesu navn, det skal Han gjøre, fordi Faderen blir herliggjort i Sønnen. Det er kun Jesus som er mellommann mellom oss mennesker og Gud vår Far.

Jeg låner et argument fra Terje Johansen: "Å be til Jesus er det vi skal gjøre, ikke kysse gamle stokker, frakker, barter og skjegg som de sparer på fordi de mener at disse var hellige menn. Alle som har tatt i mot Jesus har blitt helliget gjennom Jesu forsoning. Derfor er det ingen som er noe fremfor andre, ellers blir jo dette rent menneskedyrking som er det samme som avgudsdyrking."

Guds Ord advarer i klare ordelag mot å søke kontakt med de døde (Jesaja 8:19).

Paven:

Paven er en annen ting den katolske kirke har som ikke har noen rot i Bibelen. Den katolske tradisjon tilsier at paven er arvtaker etter disippelen Simon Peter. Om ham sier Jesus at "på denne klippe vil jeg bygge min menighet" (Matt 16:18). Peter ble også en sentral skikkelse under opprettelsen av den første menigheten. En av pavens titler er "Kristi stedfortreder". En oppgave som visselig ble gitt til den Hellige Ånd (Se f.eks. Joh 14:25-26)

Tro eller gjerninger?

Dette er kanskje den aller mest alvorlige feilen i den katolske læren. Bibelen sier vi er frelst ved tro (Mark 16:16, Joh 3:16, Rom 10:9, osv.) Den Katolske Kirke lærer derimot at gjerningene er veien til frelse. Du må skrifte så og så ofte, du må bli salvet med den siste olje før du dør, osv. Det gjør katolisismen til en gjerningsreligion. Du må utføre religiøse handlinger for å få frelse. (eller altså da for å unngå skjærsilden, som egentlig ikke er så ille uansett.) Men det må også nevnes at Bibelen setter en sammenheng mellom tro og gjerninger. Troen på Gud vil, hvis den er ekte, automatisk føre med seg visse handlinger. Ikke religiøse handlinger, men gode gjerninger, evangelisering osv.

Konklusjon:

Jeg synes det er sørgelig at mange kristne menigheter i toleransens navn har inngått samarbeid med den Katolske Kirke. Det signalet man sender da, både utad og innad i menigheten, er at denne vranglæren er like bra som den sanne bibelske læren. Den religiøse forførelsen er noe av det verste man kommer borti (Religiøsitet er her definert som ytre religiøse handlinger og ritualer uten noen reell substans, altså som erstatning for et virkelig gudsforhold). Religiøse mennesker tror at de er frelste, og føler seg trygge i sin religiøsitet. Det du har lest her er Bibelsk lære, og det er noe du ikke har råd til å overse. Det gjelder evigheten, så om du skulle ha selv den minste mistanke om at du har basert din frelse på en falsk religion, så skal du låse deg inne på et rom og gå ned på kne i bønn, og ikke reise deg før du har fått svar. Be Gud om å vise deg alt for hva det virkelig er, og gi deg visdom til å skille mellom det ekte og det falske.

Så må jeg legge til et punkt selv:

Avlat:

Pave Benedikt XVI tilbyr "fullkommen avlat" og sier det er tre måter avlat kan oppnås på (kilde er nettsiden til Oslo katolske bispedømme):

- De troende må motta botens sakrament og den hellige nattverd, valfarte til kirken St. Paul utenfor murene i Roma og be i pavens intensjon. Avlaten kan oppnås for den troende selv eller for avdøde. I kirken bes de troende dessuten om å gå fram til hovedalteret og be Fadervår og Credo, altså den apostoliske trosbekjennelsen.

- I de lokale kirkene kan det samme oppnås ved feiringer av apostelen Paulus og på åpningsdatoen og sluttdatoen for det paulinske jubelår; dessuten ved spesielle anledninger definert av stedets ordinarius. Her gjelder de samme krav om skriftemål, nattverd og bønn i pavens intensjon.

- Syke som er forhindret fra å være til stede, og som gjør alt for å unngå synd, kan oppnå fullkommen avlat ved å være åndelig til stede ved jubileumsfeiringene og ved å bære fram sine bønner og lidelse til Gud for kristen enhet.

For en som leser sin Bibel er det ikke vanskelig å se at dette strider mot Guds klare ord:

"Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud og ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i." (Rom 5:1-2)

"Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. Hvor meget mer skal vi da, etter at vi rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden." (Rom 5:8-9)

"For det er èn Gud, og èn mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som gav seg selv som en løsepenge for alle..." (1.Tim 2:5-6)

"Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk han inn i helligdommen èn gang for alle, og gant en evig forløsning.... hvor meget mer skal da Kristi blod - han som i kraft av en evig Ånd bar seg selv fram for Gud som et lyteløst offer - rense vår samvittighet fra døde gjerninger så vi kan tjene den levende Gud. Derfor er han mellommann for en ny pakt .." (Hebr. 9:12 og v.14:15a)

"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave. Det er ikke av gjerninger, for at ikke noen skal rose seg." (Ef. 2:8-9)

Dette med avlat er vranglære fordi det bryter totalt med Guds Ord, og jeg ser det på som min plikt å advare medkristne mot dette. Det er tragisk at apostelen som ved Den Hellige Ånds inspirasjon gav oss ordene om rettferdiggjørelsen ved troen alene, skal bli så misbrukt...

Så... er ikke katolikker frelst? Er ikke katolikker kristne?

Jeg har ingen myndighet til å bedømme det. Jeg har ingen rett til å ta frelsen fra katolikkene. Dette er noe Gud bedømmer på dommens dag. Men jeg forbeholder meg retten til å ta opp katolisismens vranglære og undervise om hvorfor katolisismen er full av vranglære. Det finnes helt sikkert oppriktige, kristne katolikker som har Jesus i hjertet sitt. Men de bør fokusere på Jesus og Guds Ord, og at tro på Ham alene gir frelse. Hold fokuset på Jesus og Guds Ord. La Den Hellige Ånd fylle deg med kunnskap og åpenbaring om herrenes Herre - kongenes Konge. Det er ikke katolisismens konfesjonsskrifter (f.eks. de på katolsk.no) som skal være utslagsgivende for din tro. Det er ene og alene Guds Ord!

Jeg tror at vranglæren i den katolske kirke er en del av "det store frafallet" (falsk lære). Jeg tror at den katolske kirke har ønsket å sette seg høyere enn selveste Guds Ord.

Men jeg tror imidlertid på at katolikker og protestantiske/lutherske kristne har samme Gud. I så måte har vi et fellesskap.

Gå til innlegget

Selvmord blant kristne

Publisert over 12 år siden

Forventningen om et evig liv i Guds nærvær kan være en motiverende faktor for kristne som begår selvmord. Kristne tror på et liv etter døden. Som samfunn aksepterer vi ikke selvmord, men den som selv er kristen og står midt oppi en livskrise, har sannsynligvis forventning om at paradis er nær hvis man tar livet sitt. Man ønsker et hellig og rent liv fremfor Guds trone, og ønsker kanskje å forlate denne grusomme verden som man opplever full av ondskap. Døden kan for en kristen selvmordskandidat virke å være "frelsende" og forløsende. Man søker døden i en slags lykkelig visshet om å havne i himmelen sammen med Gud.

Problemer
Folk begår selvmord på grunn av personlige og økonomiske problemer, ensomhet, sykdom, overgrep, traumer, psykisk sykdom og så videre. Folk handler som regel som de gjør fordi de mener noe med det.

Det er kun Gud som forstår hva som rører seg i et kristent sinn, og hva som får en kristen til å ta livet sitt. Jeg mener at Gud kan tilgi alle synder, også selvmord hvis Han vil. Guds nåde er jo grenseløs.

Dom
Guds ord sier oss at vi skal komme fremfor Gud når vi dør, få en dom og svare for hva vi har gjort i våre liv. Hvordan har vi brukt evnene Gud ga oss? Hva har vi gjort for våre medmennesker?

Når en kristen begår selvmord fordi han ikke takler livets utfordringer eller problemer, vil han ta med seg disse problemene over til den andre siden. Gud tar et oppgjør med oss uansett. Gud, som er dommeren, er en rettferdig dommer.

Mange problemer og stor sorg blir etterlatt til venner og familie når man begår selvmord. Men jeg tror faktisk at ganske få av de som tar selvmord tenker så mye over dette. Hensynet til seg selv vinner nok som regel over hensynet til mennesker man omgås i det daglige. Dessuten er kanskje et dårlig forhold til flertallet av menneskene rundt en person ofte selve årsaken til selvmordet. Da kommer man kanskje ikke så veldig langt med argumentet at det er "egoistisk" å ta selvmord.

Synd
Jeg tror at det å ta sitt eget liv er å bryte budet "Du skal ikke drepe". Alt liv er skapt av Gud, og vi mennesker har ingen rett til å bestemme om vi skal leve eller ikke. Derfor er det for meg en synd å begå selvmord, men jeg kan likevel ikke påstå at man automatisk går fortapt fordi man har tatt livet sitt. Man går heller ikke fortapt når man dør etter et liv med synder på andre områder, så lenge man har tatt imot Jesu tilgivelse og forsoning som Han har tilbudt oss, og gitt livet sitt til Han.

Jeg tror at mange kristne som begår selvmord, gjør det nettopp på grunn av tankegangen at de "vet" at Gud ikke lar dem gå fortapt på grunn av et selvmord. De øyner et håp om et evig liv ved Guds trone, fordi de mener de har gitt livet sitt til Han og tatt imot Hans tilgivelse. Men har de virkelig gitt livet sitt til Jesus når de selv velger å ta sitt eget liv?

Mange kan på et eller annet tidspunkt i livet sitt bli fristet til å begå selvmord. Man tenker kanskje at det hadde vært så deilig å slippe unna alle problemene som oppstår i livet. Men det finnes alltid en annen utvei enn selvmord. Gud har gode planer for oss! Sliter man med selvmordstanker, må man rope ut til Gud om hjelp. I en slik livskrise er det viktig å oppsøke en menighet eller andre mennesker som man vet kjenner Gud. Å ta vare på nettverket sitt er enormt viktig, slik at man ikke står alene i en krisesituasjon.

Jeg bare ønsker å lufte dette "tabuemnet", og ønsker gjerne innspill fra andre kristne om tematikken. Jeg er overhodet ikke bombesikker i min sak angående dette. Jeg bare tenker høyt.

(Tidligere publisert på hessel.no)

Gå til innlegget

En kristen skal være annerledes!

Publisert over 12 år siden

Som kristne er vi syndere og rettferdige samtidig. I vår misforståtte frykt for at noen skal tro at vi som kristne er overlegne, sier vi ofte "En kristen er jo ikke bedre enn andre". Noen legger til og med til "Tvert imot". Men evangeliet fritar oss ikke for utfordringen å leve annerledes når vi tar imot Jesus som vår Herre og Frelser.

Jeg vil fremheve noen avsnitt fra 1. Peters brev: 1:16-22, 2:11-17, 2:21-24, 4:1-4.

Det er noe som er veldig galt dersom en omvendelse ikke fører til endret livsførsel. Når Paulus har forkynt evangeliet i begynnelsen av sine brev, går han over til å formane de kristne. Nåden er det rette grunnlaget for gode gjerninger. Fordi man blir frelst, så gjør man gode gjerninger. Man gjør ikke gode gjerninger for å bli frelst. Man kan ikke gjøre gode gjerninger for å fortjene frelsen. Men det å gjøre gode gjerninger bør være et resultat av det å bli omvendt.

Hvis vi skal leve annerledes må vi vende oss bort fra synd. Synden er vårt viktigste og største problem. Det er et så stort problem at det kan føre oss til fortapelsen. Synder kan vi legge av oss. Noen forsvinner lett, for eksempel hvis man bestemmer seg for å slutte å drikke seg full på alkohol. Andre synder må vi ta oss sammen for å bli kvitt. Noen krever et skikkelig krafttak!

Det finnes en kilde til synd inne i oss. Litt av hvert renner ut av den kilden:

“For innenfra, fra menneskehjertet, kommer de onde tankene: hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, pengejag, ondskap, svik, utskeielser, misunnelse, spott, hovmod, vettløshet” (Mark. 7:21-22)

Det er vår vilje til å vende oss fra synd det er noe galt med.

Gud frelser oss ikke først når vi har klart å forbedre oss. Han frelser oss faktisk mens vi ennå er syndere (Rom. 5:6-8, 5. Mos. 9:4-6), også når vi har både mange og store synder (Jes. 1:18, 43:22-25). Han frelser oss fullstendig (Jes. 44:22, Mika 7:18-19, Sal. 103:9-12), og skaper nytt liv der det er livløst og tørt (Esek. 36:25-27, 37:1-14). Gud er samtidig rettferdig og kjærlig. Han kan ikke overse synd, men Han orker ikke tanken på å oppgi synderen (Hos. 11:8-9, Jer. 31:20).

En kristen er samtidig synder og rettferdig. En kristen er ikledd en skinnende hvit kappe, en kappe som er så fullkommen at den skjuler all skitten og ufullkommenheten som ellers preger han. En kristen er ikledd Kristus (Gal. 3:27). Det er denne kappen som gir frelsesvisshet og frimodighet, ikke det som er inne i den. Der er det nemlig fremdeles en praktiserende synder.

Å hjelpe frelste brødre og søstre til å være glade og frimodige på grunn av frelsens drakt, samtidig som man ikke bortforklarer det man ser av synd hos seg selv, er en av de viktigste egenskaper et kristent medmenneske kan ha.

Oppgir du synderen? Fordømmer du synderen? Eller står du ved synderens side? Vil du formane din neste til å leve et rent liv i tanker, ord og gjerninger?

(Tidligere publisert på hessel.no)

Gå til innlegget

Kollektiv perfeksjonisme

Publisert over 12 år siden

Jeg synes det er komisk å observere nabolaget den 16. mai. Enhver villa-eier gjør et desperat forsøk på å pynte fasaden; det være seg bilen, hagen og huset. Man forsøker å fremstå perfekt utad. Nervøse fedre frykter for naboers stygge blikk hvis plenen ikke er klippet, bilen ikke er blankpolert eller gårdsplassen ikke er feiet innen 17. mai. 

Nordmenn pynter for mye på fasaden. Alt skal være så perfekt. Man skal tilfredsstille alle andre mennesker rundt seg, og tør ikke skille seg ut i mengden.

Jeg synes det er på tide at man kan få lov til å være seg selv. At man kan godta at andre er annerledes og tar andre valg. At man kan drøye plenklippingen til den 18. mai hvis man ønsker det. Eller plante rosebusken litt senere på våren.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere