John Doe

Alder: 55
  RSS

Om John

Følgere

Troende eller frelst?

Publisert nesten 12 år siden

Mitt svar på overskriften er: som troende blir du frelst.

Jeg tror ikke at vi som er kristne – og anser oss selv som frelst – skal blande oss så mye borti hvordan andre definerer "sin frelse". Av respekt for de ulike kristne er det kanskje lurt å ikke presentere én type kristentro som noe bedre enn en annen type kristentro. Da havner vi fort i fellen å fordømme andres tro og sette oss selv høyere enn andre. Å sette seg selv høyere enn andre strider mot Guds nestekjærlighetsbud. Som kjent står hovmod for fall.

Det viktige er at hver enkelt har sin sak i orden med Gud. Om man da anser seg selv som "frelst" eller "troende" er kanskje irrelevant, på bakgrunn av Johannes 3:16: hver den som tror skal bli frelst.

Romerne 10:9: den som tror og bekjenner skal bli frelst.
1. Joh. 4:15: Gud er i dem som bekjenner Guds sønn.
Matt. 10:32-33: Den som bekjenner Jesus skal også Jesus bekjenne for sin far i himmelen. Den som fornekter Jesus skal Jesus også fornekte for sin far i himmelen.

Tror du på Jesus blir du altså frelst av nåde.

Men så er det viktig å ransake oss selv om vi er i troen:

"Ransak dere selv om dere er i troen. Prøv dere selv! Eller merker dere ikke at Jesus Kristus er i dere? Består dere kanskje ikke prøven?" (2. Kor. 13:5)

Det betyr ingenting hvilken menighet du går i, eller om du i det hele tatt går i noen menighet. Frelse er nemlig individuelt. Har du din sak i orden med Gud, kan du se frem til en herlig evighet! Amen!

Gå til innlegget

Vi fikk en ny start – en ny pakt!

Publisert nesten 12 år siden

Jeg leser Apostlenes gjerninger for tiden, og i går kveld fikk jeg en fin stadfestelse på hvorfor det for oss kristne er viktig å skille mellom den gamle og den nye pakt i Bibelen.

Da Paulus var på sin første misjonsreise forkynte han dette til folket i Antiokia (Syria):

"Og nå skal dere vite, brødre, at ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham." (Ap.gj. 13:38-39)

Paulus sa mer om dette i brevet til romerne:

"Det som var umulig for loven, fordi den sto maktesløs på grunn av vårt kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss. Slik ble lovens krav oppfylt i oss som ikke lever slik vårt kjøtt og blod vil, men slik Ånden vil." (Rom. 8:3-4)

Dommen er allerede sonet, ved Jesu Kristi blod på korset. Og loven ble oppfylt, ved at vi lever slik Den Hellige Ånd vil. Når du blir Guds barn og tar imot troen på Jesus Kristus som din frelser, er du dermed tilgitt og frigjort fra all synd. Den gamle lovens pakt er forbi, og se; Herren skapte en ny start for oss, ved Hans Sønns død og oppstandelse og Hans grenseløse nåde. (Jes. 43:19)

Gå til innlegget

Vis homofile respekt og nestekjærlighet!

Publisert rundt 12 år siden

Jeg har nettopp lest boken "Mine homofile venner" av Espen Ottosen, som omhandler kristne homofiles bekjennelser. Dette er en bok jeg synes alle kristne bør lese. Som leser sitter jeg igjen med en egen følelse av større respekt og forståelse for de kristne homofile.

Jeg har tidligere hatt et litt for snevert syn på homofili, noe som ikke sømmer seg helt for en nestekjærlig kristen. Det tar jeg selvkritikk på. Men imidlertid har mitt syn blitt mer nyansert de siste årene. Nestekjærligheten har fått et større fokus når det gjelder homofili, dog ikke på bekostning av Bibelens klare ord om homofilt samliv. Mitt mer nyanserte syn på homofili innebærer ikke en endring i standpunkt; jeg tror fortsatt fullt og helt på hele Bibelen som Guds Ord, og mener Bibelen klart definerer homofilt samliv som synd.

Men jeg ønsker å formidle dette: vi kristne må lære oss evnen til å skille mellom homofili som legning og homofilt samliv i praksis. Jeg begynner å bli kraftig lei og trist av at kristne brødre og søstre fordømmer andre kristne som har homofile følelser og/eller en homofil legning.

I Wikipedias definisjon av "legning" eller "seksuell orientering" heter det: "Det er et spørsmål både om adferd, følelser, livsstil og selvidentifisering." Mer treffende kan det nok ikke defineres. Det å være kristen homofil har en nærmest uendelig rekke med årsakssammenhenger - og det skal vi ha respekt for.

Alle mennesker er utvetydig like mye verdt. Det sier Guds Ord klart og tydelig til oss i 1. Mosebok 1:27: "Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem." Alle mennesker er skapt i Guds bilde, og har dermed samme verdi. Alle mennesker er skapt i Guds bilde, og det betyr faktisk alle. Ikke bare heterofile, men også homofile. Man trenger ikke å være kristen for å mene dette - det er også en ingrediens i verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 1: "Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter." Sammen med dette henger frihetstanken, at Gud har skapt oss til individuell frihet. Vi har selv makt til å bestemme over vårt liv, ettersom Gud har skjenket oss fri vilje. Vi skal ha respekt og forståelse for at ethvert menneske velger sin egen livsstil, og at de kanskje velger annerledes. Som biskop Fredrik Grønningsæter en gang uttalte:

- I avisene er toleranse ensbetydende med aksept og utflating. Toleranse har med respekt å gjøre, ikke med aksept. Den banale toleranse sier at alt er like gyldig. Da blir alt likegyldig.

Dette er en viktig distinksjon mellom det å akseptere og respektere!

Debatten om homofili i samfunnet har ofte handlet om homofiles menneskeverd. Oppi det hele er seksualiteten bragt inn, som en påstand om at alle mennesker har rett til et seksualliv og at seksualliv er en del av menneskeverdet. Jeg tror på Guds Ord i så måte; at seksuelt samliv skal skje mellom mann og kvinne i et ekteskap. Men det er viktig at man i homofilidebatten ikke fremstiller mangel på seksuelt samliv som mindreverdig, nettopp fordi alle mennesker er like mye verdt uavhengig av seksuelle preferanser. Noen kristne fremstiller det dessverre som at en persons "anormale" seksuelle orientering definerer vedkommende som et annenrangs menneske. Da må disse kristne huske på at menneskeverdet er forankret i at alle er skapt i Guds bilde, ikke i hvilke seksuelle preferanser folk har. Bare på den måten kan kristne møte homofile med nestekjærlighet. En kristen homofil skal ikke føle seg mindre verdt bare fordi vedkommende eksempelvis ønsker å leve i sølibat på grunn av sin overbevisning om at homofilt samliv er synd. Boken til Ottosen inneholder flere samtaler med kristne homofile som har valgt å leve alene og i sølibat, fordi de tror på Guds Ord om homofilt samliv som synd.

Som kristne er vi gitt et ansvar for å leve etisk forpliktet til Bibelske normer. Dette gjelder jo selvfølgelig også kristne homofile. Derfor er det fint å se at kristne homofile velger å leve i sølibat og alene, utelukkende på grunn av sin overbevisning om at Guds Ord er sant. Det fortjener vår respekt! Menneskeverd er ikke ensbetydende med at vi skal kunne leve ut alle sider ved vår personlighet. Det må være Bibelens normer som skal være retningsgivende for vår livsførsel. Dette bør etter min mening være en felles, kristen tankegang.

Prestelærer Bjørn Helge Sandvei, som er intervjuet i Ottosens bok og selv er kristen homofil som lever alene i sølibat, sier følgende:

- Noen hevder at det å ikke ha rett til å leve ut hele sin personlighet, utifra Bibelske normer, rokker ved menneskeverdet. Dette opplever jeg som en nedskrivning av menneskeverdet, fordi det finnes mange mennesker som på grunn av ulike - også fysiske - funksjonsforstyrrelser er avskåret fra å "leve ut kjærligheten" på det seksuelle plan. Anfekter det deres menneskeverd? Etter mitt skjønn er det nettopp et uttrykk for de kristne homofiles likeverd at det ventes den samme etiske ansvarlighet av en homofil som av alle andre kristen i samlivsetiske spørsmål.

Bjørn Helge har et veldig godt poeng. De Bibelske normene gjelder for alle, uansett seksuell orientering. Sandvei mener også at Jesus fremstår som et forbilde i forbindelse med dette:

- Til tross for at Mesteren viste solidaritet og hjertelag overfor utstøtte, opphevet Han aldri Guds bud for menneskelige samliv. Istedet bekreftet Han de utstøttes menneskeverd ved å møte dem uten fordømmelse og ved å gi dem et personlig ansvar for å leve etter Guds vilje.

Jesus fastholdt idealene og viste mennesker omsorg og omtanke. Da Jesus møtte en kvinne som var grepet i hor, avviste Han at hun skulle steines, men Han fastholdt at hun hadde handlet galt og sa: "Gå bort, og synd ikke mer!" (Joh. 8:11). Dette kan vi kristne lære noe av. Vi må ha et Jesu sinnelag, Jesu hjertelag og formane med kjærlighet uten at det går på bekostning av Guds bud. Det er lov å være tydelig, men ikke krenkende eller sårende.

Sandvei påpeker at homoseksuell aktivitet er på linje med andre brudd på Guds bud, som sidestilt eksempel med det sjette bud (1. Tim. 1:10). Det er også en parallell mellom homofilt samliv og heterofilt samboerskap; to forhold som oppleves av kristne som et brudd med det sjette bud.

- På disse budene skal også mitt eget liv prøves. I Guds Ords lys er vi alle på avveie. Og vi er alle benådede syndere - i Kristus, sier Sandvei.

Et annet aspekt oppi det hele er at noen fremstiller homofilt samliv som en verre synd enn andre synder. Gud graderer ikke synd, derfor blir det feil å sette seg selv høyere enn andre mennesker. Vi er jo alle født inn i verden etter syndefallet.

Slå aldri hånden av et medmenneske, men møt det med respekt for individets Gudgitte frihet! Må Gud velsigne alle homofile, og gi dem styrke til å leve etter Hans bud!

Avslutningsvis vil jeg sitere noe presten Inge Mannsåker skrev i et innlegg i avisen Vårt Land. Innlegget var adressert til de homofile (avsnittet er også nevnt i Espen Ottosens bok).

"Det er du som skal leve ditt liv. Det er ditt ansvar hvordan du innretter deg. Jeg slutter ikke å være din venn om du innretter deg annerledes enn jeg mener er rett. Men du har ingen grunn til å regne det som sabotasje dersom jeg ikke støtter deg. Og du kan ikke anklage kirken for dømmesyke dersom den ikke kan legitimere din praksis. Dens oppgave er å formidle både Guds åpne favn, slik evangeliet viser oss, og samtidig den veiledning Gud gir i sitt ord, en veiledning hvor korset står sentralt".




Gå til innlegget

Slik stemmer jeg til høsten

Publisert rundt 12 år siden

For meg står valget i høst mellom to alternativer:

Stemme etter hjertet. Mitt hjerte ligger nærmest KrF eller Kristent Samlingsparti. Men en stemme til KrF vil være et skudd i blinde, føler jeg. Dette fordi KrF nekter regjeringssamarbeid med FrP, og Høyre ønsker ikke å sitte alene med KrF i regjering uten FrP. Derfor blir en stemme til KrF sannsynligvis en stemme til fortsatt sosialistisk styre. Det klareste borgerlige alternativet er nemlig FrP og Høyre UTEN KrF. Kristent Samlingsparti ligger langt under sperregrensen, hverken Høyre eller FrP har nevnt at de ønsker samarbeid med KS i en borgerlig regjering, og det skal utrolig mye til for at KS vil få en delegat på Stortinget. Derfor er en stemme til KS nærmest bortkastet.

Stemme etter hodet (taktisk). Jeg er av den klare oppfatning at kristne ikke må finne på å stemme FrP. Årsaken er at FrP har særdeles mye politikk som ikke samsvarer med kristne verdier. Se mine 31 punkter for hvorfor man IKKE skal stemme FrP. Eneste gyldige grunn for en kristen til å stemme FrP må være rent taktisk; for å få byttet regjering. Men av prinsipp vil jeg ikke stemme FrP på bakgrunn av nevnte 31 punkter. Derfor må min stemme gå til Høyre hvis jeg skal stemme taktisk for å få byttet regjering. Og jeg ønsker jo å bli kvitt sosialiststyret så raskt som mulig.

Konklusjon: jeg kommer sannsynligvis til å gå for alternativ 2, da det føles mest riktig og viktig.

En liten digresjon: jeg savner et godt sentrumsalternativ! Hvis vi ser tilbake noen år, så kunne et sentrumsalternativ slik det var da, bestående av KrF, Venstre, Høyre og Senterpartiet vært et godt alternativ også i dag. Det er bare så synd at det politiske landskapet har forandret seg så mye på få år…

Gå til innlegget

Barneporno og barnevern

Publisert rundt 12 år siden

I en NTB-melding 27. juni kunne man lese at “Politiet i Steinkjer har siktet en småbarnsfar i 30-årene for nedlasting og oppbevaring av bilder av seksuelle overgrep mot barn

Heldigvis hadde mannens kolleger vett nok til å varsle politiet da de oppdaget at han surfet på nett etter overgrepsbilder. Politiet tok beslag i datautstyr og DVD-er, og fant 40 bilder med barnepornografisk innhold.

Ikke nøl med å tipse politiet hvis du oppdager eller har mistanke om noe slikt! Dette svineriet må vi bli kvitt, og vi har et kollektivt ansvar for å angi de som bidrar til å holde den skitne barneporno-bransjen oppegående. Det bør være like straffbart å være den som laster ned og/eller betaler for slike bilder og videoer, som det å være den som produserer materialet. Her gjelder prinsippet om tilbud og etterspørsel; så lenge etterspørselen finnes, så vil tilbudet være der.

Det må også en styrking og reform til i barnevernet - en institusjon som er meget viktig i vårt samfunn. Barnevernet må få klarere retningslinjer om hvilke tiltak som kan settes inn for familier som har problemer. Fokuset bør også flyttes fra det å fjerne barna fra familien, til det å kunne gi familien den aller beste kvalitets-hjelpen de kan få. Her må flere samfunnsinstitusjoner inn i bildet på en mye bedre måte, blant annet fastleger, BUP og generell psykiatri. Oppfølgingen ovenfor familiene som trenger hjelp må også bli mye bedre.

Det er også min mening at det er overgriperen som må fjernes fra familien - ikke barna! Dette gjelder spesielt i de tilfeller hvor barnefar for eksempel blir siktet for overgrep eller nedlastning/oppbevaring av barnepornofilmer/-bilder. Da er det far som må fjernes fra familien; barna bør ikke settes bort til en institusjon eller fosterfamilie. Imidlertid finnes det tilfeller hvor barna blir grovt forsømt av begge foreldre, eksempelvis ved manglende omsorg eller at de ikke får mat hjemme. I slike grove tilfeller er det å fjerne barna fra foreldrene eneste løsning. Men hovedfokus bør være å hjelpe familien der de er (med unntak av straffbare forhold der en av foreldrene blir siktet).

Christoffer-saken er et godt eksempel på at barnevernloven bør strammes inn. I dette tilfellet ble hverken barnevern eller politi varslet. Både familie, venner, leger og skole skulle varslet, men forsømte sin meldeplikt.

Det er mitt håp at barnevernloven blir strammet inn, slik at det blir straffbart å unnlate å melde ifra. Dette bør også gjelde for privatpersoner! Det bør være enhvers plikt å melde ifra hvis man oppdager grov forsømmelse fra foreldre, ikke bare en plikt for offentlige institusjoner som BUP, skole, lege og barnehage. Man kan jo håpe at endringene i barnevernloven kan bidra til et løft for barnevernet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere