Helge Skår

Alder:
  RSS

Om Helge

Følgere

Gårdsnavn og himmelretninger

Publisert over 8 år siden

gårdsnavn og språkbruk er også verdier, sjøl om det kan kalles flisespikking. Om dette er et innspell til Bilaget eller starten på en debatt, vil vise seg

Fin reportasje om ulike driftsformer i høne-eggproduksjon i Bilaget på fredan...Fint å lese de ulike bøndenes motiver for valg av opplegg, og fordeler og ulemper med de forskjellige.

I reportasjen nevnes "Skaugerud Nordre gård".

Gårdsnavnet betyr egentlig lite for poenget mitt, det kunne vært hvilken som helst gård med himmelretning.

Jeg mener det burde skrives "nordre Skaugerud gård".

Men i avisene er det vanlig at gårdsnavn skrives på først nevnte måte. Jeg mener det skyldes tradisjoner fra bokverket "Norske Gårdsbruk", som kom med oversikt over de fleste norske gårder fylkesvis. I Østfold i 1942, 1965 og 1987.

Oversikten var organisert etter kommuner i alfabetisk rekkefølge, under hver kommune kom gårdene i alfabetisk rekkefølge. For å få det til alfabetisk kom gårdsnavnet først, deretter himmelretningen. Med et komma i mellom. Logisk nok, egentlig.

Men i dagligtale ble vel neppe gårdsnavnet brukt på samme måte som i et arkiv, akkurat som de fleste av oss bruker fornavnet først og etternavnet etterpå, sjøl om det ville bli feil i forhold til alfabetisk organisering.

Lokalt ville kanskje hovednavnet på gården knapt bli brukt. Mange steder er det som i Bakkebygrenda, gårdene kalles bare Nordgarn, Mellegarn, Vestgarn osv.

Ettersom en avisreportasje ikke er et oppslagsverk, mener jeg at gårdsnavn bør skrives som en omtaler andre geografiske områder med himmelretning i det daglige. Eller burde vi skrive f.eks.: Mongolia Indre, Amerika Sør, Götaland Västra, Jotunheimen Vestre, Dakota South, Slidre Øystre, Borgesyssel Vestre prosti, Skagastølstind Store, Lungegårdsvann Lille osv.?

Vil anmode om at Bilagets forfattere og lesere tenker over dette noen sekunder. Om himmelretninga skal skrives med stor eller liten forbokstav er kanskje óg en debatt.....

Gå til innlegget

driver Vårt Land m.fl. bygdemobbing?

Publisert over 8 år siden

forsiæ i Landet Våres i dag: "Bygdemobbing rett på nett". Men avisæ gir eksempel fra byen Arendal og landsdelen Trøndelag. 

Fins da dette problemet bare på bygdene, eller?

Sett fra Oslo er kanskje restæ av landet ei bygd....

Tidligere i år brukte Borg-bispen uttrykket "bygdetulling" i en diskusjon om Ludvig Nessa sin ytringsfrihet. Nessa er bosatt i Fredrikstad Sentrum.

Da jeg leste overskrifta tenkte jeg at det handla om et problem som var typisk for bygder. Men nå ser det ikke ut som det var tilfelle, så da skjønner jeg ikke hvorfor en henger ut bygder generelt i flere overskrifter. 

Gå til innlegget

Velferdsstaten har sine gode sider, men...

fører til at førstegangsfødsel utsettes

fører til at potensielle mødre må jobbe med noe før de kan få unger for å få god økonomisk uttelling.

fører til at Staten bestemmer når du er sjuk, om sjukdommen er akseptert og når du er frisk igjen(og dette bruker legene masse tid på).

fører til en masse kompliserte ordninger, som egentlig alle handler om det samme: livsopphold til folk i vanskelige situasjoner. De ulike økonomiske aspektene vil folk ha ulik mulighet til å tilpasse seg, og det kan føre til urettferdigere fordeling.

fører til at barnehaveoppdragelse subsidieres framfor annen oppdragelse.

fører til at én arbeidsløs får mer enn en annen, enda begge er like arbeidsløse.

fører til at arbeidsgiverne ikke bare kan få arbeidshjelp, men også må involveres i helse-og familielivet til den enkelte, noe som egentlig bør høre privatlivet til, og arbeidskjøper ikke burde trenge å vite  eller bekymre seg for mye om.

fører til at sjuke vanskeligere får jobb, fordi det kan øke arbeidskjøper sine kostnader, uten at hverken den sjuke eller arbeidskjøper er skyld i det, Staten sine regler fører til dette.

Jeg er helt enig i velferdsstatens intensjoner om at vi må hjelpe hverandre. Men det fører til for stor påvirkning av privatlivet, syns jeg....

Kan en endre noe av dette? Lik lønn for likt arbeid er et grunnleggende prinsipp. En unge er en unge, og bør gi samme økonomiske uttelling uansett tidspunkt. 

Hvorfor skal en få bedre betalt for å være sjuk det første året, enn senere? Hvorfor kan en person klare seg på uføretrygd et helt liv, men en ansatt som er forkjøla 2 dager må ha mye mer pr. dag?

Om folk kunne betale mindre skatt og få bedre styring over eget liv ville det kanskje være bra. Staten er til for folket, ikke motsatt. En ville på denne måten kanskje få større økonomiske svingninger i inntektene, men om en uansett har ordninger som sikrer livsopphold, trur jeg en kunne sløyfe mye av det andre. Folk kunne da sjøl disponere mer av inntekta, og arbeidslivet kunne handle mer om det det er: tjenester utført mot betaling. 

Staten utfører egentlig mye av det Gud ber oss å gjøre mot hverandre: Ta oss av sjuke og fattige osv. Staten har store inntekter og muligheter for å gjøre det. Men mye kommer gjennom skatten, så med mindre skatt ville kanskje private organisasjoner få større frihet til å hjelpe vanskeligstilte. 

Jeg ønsker det samme resultatet som velferdsstaten er ment å gi. Men skal Staten bestemme hva som er gode formål og metoder, eller burde vi som private ha større påvirkning gjennom å disponere mer av inntekta sjøl og støtte dem vi vil?

Problema vi ser i Nav der mange ser at folk betaler inn skatt, men når noen trenger noe hjelp er systemet ofte en stor byrde(som et forsikringsselskap, bare verre). Dette er en trussel mot velferdsstatsystemet, og blant grunnene til at jeg lurer på om ikke enkelte ytelser burde reduseres mot at folk fikk større frihet i forhold til staten og arbeidskjøpere.

Ingen enkel diskusjon, men interessant. 

Gå til innlegget

hørte her om dagen intervjuer med Ludvig Nessa og Atle Sommerfeldt på Nrk Østfold Radio. Fint av radioen å la oss få høre begges versjon. Jeg syns Ludvig Nessa overdriver, men jeg syns ikke Sommerfeldt er noe bedre, og er helt enig i Nessa sin kommentar om at de som kritiserer han ikke kommer med særlig saklige argument.

Jeg erindrer at Atle sa noe om at Nessa sine uttalelser var i grenseland for det som kan tåles i ytringsfrihetas navn, men at vi må tåle sånt fra "bygdetullinger" av og til.

Og da lurer jeg på hvem som tøyer ytringsfriheta mest av Atle og Ludvig.

Jeg var en gang på noe som het Changemakerkurs, i regi av Changemaker, KN sin ungdomsbevegelse. Der lærte vi bl.a. om hersketeknikker som vi mennesker kan komme i skade for å bruke mot hverandre. Det biskopen her driver med må vel utvilsomt kalles latterliggjøring, der han tar mannen og ikke snakker om saken. Aner meg at Atle har irritert seg over Nessa før og er fornøyd med å få kritisere han offentlig.

Men hva med uttrykket bygdetulling? Hva har bispen imot bygdefolk? Ifølge gulesider har Ludvig Nessa adresse sentralt i Fredrikstad. Hvorfor ikke bydust, same eller svenske? Aner meg at jeg har vært borti Atle før og endelig får kritisere han offentlig....

Når det gjelder usakligheter av landbrukspolitisk karakter, har nemlig KN lenge vært i frammerste rekke. Og når en hører bispen bruke hedersbetegnelsen "bygdetulling" som et skjellsord, kan en jo lure på om det er mer enn politiske grunner til KN sine tanker om norsk landbruk. Kanskje det har med Atles holdninger til bygdefolk å gjøre? Merk at Borg bispedømme har mange bygder...

Jeg er nok sannsynligvis omtrent like uenig med både Atle og Ludvig. Men sjøl om jeg kan synes at Ludvig bruker lite hensiktsmessige metoder, kan en jo òg spørre seg hva Atle og andre av Nessa sine kritikere har prøvd å gjøre i f.eks. abortsaken. De er jo mer opptatt av å kritisere en som kritiserer abort enn å kritisere dem som bidrar til abort. Har abort blitt en kristen dyd?

det en uansett kan trøste seg med er at folk i alle posisjoner feiler og trenger daglig brød og tilgivelse. Da er det kanskje håp for flere(prøver å late som jeg er ydmjuk, men føler ikke jeg får det til helt....)

Gå til innlegget

Salomonisk løsning for legesamvittigheta

Publisert rundt 9 år siden

Når en skal velge fastlege, kan en se ei liste på internett over fastlegene i kommunen, med informasjon om antall ledige plasser o.l. Som kunde vil en kanskje være interessert i om legen har noen gode egenskaper eller kunnskaper en mener er viktig for seg. Å finne ut av dette med dagens system krever mye egeninnsats. 

En som har mye plager ett sted, vil kanskje se etter en som har spesialisert seg på området. En som bruker en del naturpreparater eller alternative behandlinger, vil kanskje ønske seg en som ikke er allergisk mot dette. Ei som er lesbisk og ønsker kunstig befruktning, eller noen som ikke er mot abort, vil kanskje ønske seg noen som syns sånt er greit. Osv. osv.

Men dette har kundene lite mulighet til å finne ut av på en enkel måte. Med et mer kundeorientert helsevesen ville en kunne unngå mye frustrasjon for pasientene, og legene kunne beholde samvittigheta.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere