Helge Skår

Alder:
  RSS

Om Helge

Følgere

hjernetrimmende voldsspell

Publisert over 8 år siden

kommentar til senere dagers skryt av voldsspell si positive virkning på hjernen.

Mulig de har en positiv effekt på et eller annet. Omtrent alt har vel en eller annen positiv bieffekt, samme hvor ille det er.

Jeg gjømte nokså fort vekk den avisa der det sto på forsida at voldsspell er bra for hjernen. Jeg mistenkte at noen kunne bruke en sånn påstand for alt den var verdt.

I våre dager er det vel forøvrig et vanlig problem at det snakkes mye om hva som er bra for hjernen, men lite om hva som er bra for sjel og hjerte.

Spørsmålet er om det ikke fins alternativer til voldsspell som kan være minst like bra. I dataverdenen fins det klassikere som Tetris og Minesveiper. Utenom dataverdenen fins det et levende skaperverk med virkelige individer og materie, som en kan lære noe av.

Hva var alternativet i undersøkelsen som ble gjort? Å ligge i koma?

Har forskerne gjort forsøk på å få en spelle-opptatt person til å ta ei pause for å hjelpe til med noe, gå og legge seg, ta ei matpause,  eller andre distraksjoner?

Har de prøvd å stille en spelle-opptatt person spørsmål rundt aldersgrenser på spell, hvordan de klarer å leve med vold som underholdning, og om det ikke kan påvirke sjel og hjerte?

Noe annet de kunne forske på er hvorfor folk bruker sånt. Er det for vanskelig å finne andre alternative aktiviteter? I vår oversikra verden hvor barnearbeid ansees som det mest skadelige som fins.....Der stadig færre får mulighet til litt orntli ærbe og kroppen  passivt må motta kunnskap på skolen, så skal en sannelig sitte ved den skjermen resta av tida.....

Syns både undersøkelsen og sånne spell bør legges på historias skraphaug.........

Gå til innlegget

Nylig har det blitt kåra årets beste nye ord. I tillegg kunne det kåres årets ord som bør ut av språket. Hentekone, henteektefelle og henteekteskap er 3 av dem. Dette er ei formell klage på språkbruk i Vårt Land, i form av et Verdidebatt-innlegg.

Spesielt Vårt Land som kaller seg ei kristen avis eller noe sånt, burde rydde opp i sånt(som forekom på dagens forside) Kristendommen omtaler gjerne ekteskapet i positive ordelag. Et av de første hente-ekteskapa var vel Isak og Rebekka(1. Mosebok 24). Men ordet brukes sjelden både i Bibelen og teologisk.

Siden har det vært mange hente-ekteskap(tilfeller der den ene parten blir boende omtrent på samme sted, mens den andre flytter til det stedet)både nasjonalt og trans-nasjonalt. Men de absolutt fleste hente-ekteskap er nok nasjonale. Men i de tilfellene brukes ordet svært sjelden.

Om en kæll henter seg ei kjerring fra Rogaland til Østlandet, omtales vel ikke kona som "hentekone", hverken av ektefellene sjøl, familie eller myndigheter. Men kommer ho fra Sverige derimot.....

Ordet "hentehår" betyr vel ikke tradisjonelt "importert parykk", men det hadde kanskje vært ei grei omdefinering av ordet.

Dessuten ser jeg at dere på forsida skriver "en kone". Heter det ikke "ei kone" på norsk? Ser at bibel.no bruker den samme sideformen. I kapittel 24 skriver de både "en jente" og "en jomfru". Men i samme kapittel skriver de "jenta". Her i Østfold mangler vi tradisjonelt diftong, det uttales derfor "e kone", "e jente" osv. Men dessverre virker hverken skoleverket eller TV-kanalene interessert i å ta godt vare på dialekter, så det flater vel stadig mer ut til Oslo-mål.

For å prøve å være konstruktiv kan jeg komme med forslag til andre ord som kan brukes istedenfor "hentekone": Utenlandsk kone, kone fra utlandet.

Istedenfor "hente-ekteskap": transnasjonalt ekteskap(jeg trur det er det ordet bl.a. UDI bruker).

Kommer ente på bedre forslag i farta. Men journalistene kan kanskje ta opp dette med hente-ektefellene sine når de kommer hjem, og spørre åssen døm liker å bli omtalt.

Gå til innlegget

diskriminering og boligutleie

Publisert over 8 år siden

I anledning dagens oppslag om utleiesaken i Østfold der en gårdbruker er anklaga for å ha diskriminert et lesbisk par som var interesserte i å leie en utleiebolig på gården.

Jeg stusser litt over at utleier tilsynelatende ikke har noen rett til å gjøre egne vurderinger av hvem han/ho ønsker å leie ut til. Folk er forskjellige. Skal en leie ut en bolig, og spesielt en bolig der en sjøl er nærmeste nabo, er det vel ikke urimelig at en òg tenker på at det blir et nytt naboforhold som kanskje vil vare i flere år, og et samarbeid som skal fungere.

Iblant kan f.eks. utleiere spørre om en har fast jobb. Men det de egentlig lurer på er vel om interessenten vil betale husleie? Forståelig nok, men hvor pengene kommer fra har vel strengt tatt ikke utleier noe med, så lenge det ikke er noe kriminelt.

En gang var jeg på vising av en plass i et bokollektiv i Oslo. Jeg skjønte da jeg var der at folka der kanskje ikke var blant dem jeg tradisjonelt trives best med. Men jeg la igjen navn og telefon-nummer og hørte aldri noe mer. Jeg er ikke lei meg for det, og det var mange interessenter der. Jeg vil jo tru at utleierne(andre i kollektivet) gjorde vurderinger ved mer enn å trekke lodd mellom interessentene. Kanskje ut fra hvem de mente ville passe best med de andre der.

Hørte om et tilfelle der ei eldre kvinne var skeptisk til å leie ut til samboere. Samboerparet klarte å overtale kvinna, og det fungerte visstnok greit. Men hva om kvinna hadde nekta?

Så kan en da spørre om de eksempla her er diskriminering. Jeg mener at det ikke er det. I mange tilfeller opplever kommuner det vanskelig å finne utleiebolig til sosialklienter. Hvis det gjelder et prinsipp om at den som annonserer en bolig til leie risikerer å bli tvunget til å si ja til den første som ønsker å bo der, da kunne vel bare kommunens ansatte ringe først, og så skulle saken være i orden. Noe annet ville vel være diskriminering av sosialklienter?

I den aktuelle saken ser det jo ut til at et lesbisk par vil gå rettens vei for å bli nabo med en av de ivrigste motstanderne av den nye ekteskapsloven, med familie. En kan jo spørre seg om(i et motsatt tilfelle) et lesbisk par ville ha likt å leie ut en bolig til en innbitt motstander av enkjønna samliv. Der har det ennå ikke vært noen saker, men kanskje de kommer i framtida.

Familiemedlemmer fra Brasil reagerte spontant da de hørte radiosendinga på morran i dag: "Hæ?? Er det mulig? Kan ikke en huseier leie ut boligen til den han sjøl vil?" Jeg lurer på om sosialismen har gått litt for langt her i landet, når den så til de grader trenger seg inn i privatlivet. 

For 60 år sia var homofili forbudt her i landet. I dag blir folk nærmest tvunget til å akseptere det, sjøl om alle vet at det er delte meninger om homofili. Dette er ikke personlig ment mot homofile, det er mye annet her i verden som neppe er noe bedre. Men skal en person tvinges til å huse, og derved stimulere, en samlivsform han ikke aksepterer og ikke ønsker som nærmeste nabo til egen familie, bare fordi han annonserte en bolig til leie?

Jeg har sjøl sett etter en person til noen sporadiske arbeidsoppgaver. Jeg vurderte å annonsere i avisa, men etter å ha hørt om den saken fant jeg det best å prøve å finne noen via eget kontaktnett, for å kunne ha litt innflytelse sjøl på hvem det blir(det har årnæ sæ). Konsekvensen av en sånn rettspraksis kan bli at færre boliger annonseres til leie, og at mer går gjennom kontakter. Tvilsomt om det er bedre. Og i og med at det politiske flertallet støtter homofilt samliv, burde vel det tyde på at paret kunne få mange andre leiemuligheter hos folk med andre prinsipper.

Den aktuelle saken virker nærmest konstruert, og prinsippet om at utleier må bevise at han ikke har diskriminert, virker i strid med alt som heter menneskeretter. I denne saken er det ord mot ord, bevismaterialet er tynt. Jeg liker ikke diskriminering, men heller ikke overdrevne anklager. Jeg vil med dette uttrykke støtte til gårdbrukerfamilien, og kanskje det blir litt debatt om hvilke prinsipper som bør gjelde ved utleie av bolig.

Gå til innlegget

Jordvern er til byfolks beste

Publisert over 8 år siden

I anledning de siste tiders (...) debatt om jordvern versus boligbygging. Utbyggingsinteressenes argumenter holder ikke etisk eller landbruksfaglig mål. Vi må ikke la dem bestemme over naturforvaltninga.



Mange politikere, spesielt i byene, vil redusere jordvernet for å bygge boliger der. Jeg mener det er uansvarlig politikk. Dette fordi framtidsutsiktene for verdens matvaresituasjon er relativt godt kjent. De tilsier at en bør ta vare på mest mulig dyrka mark. Arealer egna for matkorndyrking er spesielt viktig å ta vare på. Disse ligger ofte i sentrale strøk på Østlandet, og mange områder trues av nedbygging. 


Forslag om å la jorder vike for boliger er omtrent like lurt som å gjøre om skoler, eldrehjem, sjukehus o.l. til boliger, eller å la den enkelte kommune fastsette drivstoffavgiftene. Likevel syns store deler av befolkninga at det er greit at vi skal møte framtidas matvareutfordringer ved å redusere produksjonsevna. De fleste barneskole-elever ville kunne regne ut at det vil gjøre framtida vanskeligere. Det er et paradoks at mange av dem som foreslår det også påstår å ønske seg lavere matvarepriser. Mange av klodens milliarder føler alt nå markedsmekanismene på kroppen i form av vesentlig høyere priser.


Jordvernet har lidd mange nederlag, spesielt etter 2. verdenskrig. Privatbilisme, større boareal og ressursforbruk pr. person, og flukt fra landsbygda med dertil hørende byvekst, har gjort at mange byer og tettsteder har est enormt siden krigen. De som grunnla byene forutså neppe at de ville vokse så mye. Vi vet nok til å bygge andre steder enn på jordene. Å la utbyggingsinteresser styre forvaltinga av landbruksareal er som å la Karius og Baktus ta seg av tannhygiena, eller å la Taliban bestemme norsk forsvarspolitikk. De må stoppes!


Argumentet om å utnytte eksisterende infrastruktur(veier, skoler osv.) er forståelig, men ikke godt nok. Infrastrukturen er nemlig oftest ikke planlagt med tanke på jordvern, heller det motsatte. Fortidas feil bør ikke påvirke framtida for mye. En annen feil er at jordvern har vært for fraværende i klimadebatten. Jordvern er av de mest grunnleggende og viktige tiltaka, fordi det direkte påvirker jordas produksjon av mat og energi, i tillegg til en del biologiske sammenhenger. 


Den såkalte boligkrisa kunne vært redusert ved å spre arbeidssteder bedre, sånn at flere kunne slippe å flytte til de store byene. Mange ønsker seg ut. Nedbygging av dyrka jord ser mest ut til å være en gammel uvane. Folk har kvitta seg med mange uvaner gjennom historia. La oss sørge for at nedbygging av dyrka jord blir noe framtidas lesere av historiebøker kan la seg sjokkere av at forfedrene virkelig holdt på med. 

Gå til innlegget

forbrytelse og straff i terrorsaken

Publisert over 8 år siden

Noen påstår at den verste straffen terroristen kan få er å skjønne hva han har gjort. Jeg trur faktisk den verste straffen egentlig er å ha gjort det han har gjort. Uansett om han skjønner at det er ille eller ikke, så er det sannsynligvis det eneste de fleste kommer til å huske han for, iallfall sett fra nåtida.

Uansett tilregnelig eller utilregnelig, type og omfang av straff....., så vil handlinga følge han resta av livet. Og jeg vil faktisk påstå at han sjøl er det verste enkeltofferet i saken. Jeg ville iallfall foretrekke å bli skutt framfor å gjøre det han har gjort.

En annen sak: Paulus påsto han var den største av alle syndere, og de kristne var redd han etter at han begynte som apostel. Hadde Paulus vært i Norge ville han kanskje havna i fengsel for forfølgelse, men i Israel var loven annerledes.

Om da en terrorist skulle skjønne at han hadde gjort feil, angre og be om tilgivelse, da sier vel Bibelen at Gud tilgir. Men åssen ville det norske folk ha reagert?

Jesus sjøl ba jo for dem som hang han på korset og sa de ikke visste hva de gjorde. Bibelen påstår at det er Gud si nåde som driver folk til omvendelse. Et annet spørsmål: Om Jesus og terroristen hadde levd samtidig, ville da folket krevd å få terroristen fri, sånn som de krevde å få Barrabas fri? Mye å spekulere på rundt dette temaet. Får sove og håpe alt går som det skal til slutt.......

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere