Helge Skår

Alder:
  RSS

Om Helge

Følgere

småpartier som demokratisk problem

Publisert nesten 8 år siden

Jeg burde kanskje gjort som Øystein Stray Spetalen; skrive noe på nrk.no, så kunne det komme i nyhetene dagen etter. Jeg vet ikke hvor demokratisk det er, og om alle kan forvente samme gode service fra statskanalen for å formidle egne meninger.....

Leste nettopp et innlegg fra Ole D. Danbolt om "partiantall-saken"(redaksjonens lesetips), og ble litt skuffa over at debatten handla om viktige detaljer i asylpolitikken som jeg personlig har lite grunnlag for å uttale meg om. Jeg ønsker derfor å skrive noe som har med saken å gjøre: Utgjør småpartiene et demokratisk problem?

Jeg mener tvertimot at småpartiers eksistensberettigelse er en forutsetning for at noe skal kunne kalles et demokrati.

I en ettpartistat har vel innbyggerne lite å velge mellom, partiet avgjør det meste innad.

En topartistat, som USA, er vesentlig bedre. Velgerne har da 1 -èn mulighet til alternativ om de er misfornøyde med politikken. Innholdet i de 2 partia avgjøres vel stort sett innad i partia, dvs. at aktive partimedlemmer har muligheter til å påvirke de 2 partia sin politikk. Velgerne får bare velge mellom 2 partier.

I Vest-Europa er det vanlig med en del flere parti å velge mellom, 7 relativt store i Norge, i tillegg til en god del småpartier. 

FrP er det siste store partiet som begynte i det små. Spørs om de hadde klart det om sperregrensa hadde vært på 10 %, som noen FrP-ere har foreslått i det senere.

Spetalen kaller småpartia "særinteressepartier". Det er vel en hersketeknikk(bagatellisering/latterliggjøring). Om Høyre bare hadde fått stemmer fra en flokk næringslivsledere, om Ap bare hadde fått stemmer fra de som gikk i tog 1. mai, og FrP bare hadde fått stemmer fra am-car-entusiaster, ville de partia òg kunne kalles særinteressepartier.

Alle de 7 største partia har breie politikk-områder. Men av uforståelige grunner velger folk flest å stemme på Ap, Høyre og FrP. Småpartia si skjebne har etterhvert blitt å finne ut hvilket av de store partia de skal være haleheng til, istedenfor å fokusere på egen politikk. Istedenfor å synge ut om det de mener, blir det kompromisser, smisking med "venner", strategisk filleting-kritikk av motstandere, politisk spill og masse surr. Det er et demokratisk problem.....

Og forsking viser at de største partia i de ulike koalisjonene tjener stemmer, mens de mindre taper stemmer. Men kanskje folk vil ha det enkelt, slippe å velge mellom 7, men heller velge mellom 2-3. Liker en ikke Ap, kan en stemme H/Frp, og motsatt. Men hva med oss som aldri helt har skjønt poenget med disse 3 partia, som aldri har vurdert å gi dem noen stemme. Om alternativa forsvinner, hva skal en gjøre da? Sitte hjemme og kope på valgdagen? Jeg trur en viktig grunn til at mye tross alt fungerer i Norge, er at de 2 sidene over tid ikke er altfor ulike hverandre i størrelse. Skrekk og gru om Ap eller H/Frp skulle ha flertall alene i Stortinget....Dessverre virker det som at mange velgere går over bekken etter vann om de misliker Ap eller H/Frp. Vi har tross alt sentrumspartier......

Jeg er glad for å kunne velge mellom 7 stemmesedler med stor sjanse for å gi uttelling i representasjon på Stortinget, og for at det fins en underskog av småpartier som plutselig kan få betydning. Om en bare kunne velge mellom H, Frp og Ap, hva slags valg er det? 

Jeg mener heller det kunne diskuteres å senke sperregrensa til 1 eller 2 prosent. Det ville kunne gjøre politikken mer variert. Dessuten, sånn som det er nå kan opptil 4 % av befolkninga, som normalt burde få 4 % av representantene på Tinget, risikere å ende opp uten eller med svært liten representasjon. Det er vel heller ikke demokratisk....

1 % av befolkninga er faktisk en del. Ikke urimelig at de kunne vært representert på Tinget. Det ville dessuten øke sjansen for at folk gidder å stemme på et nytt parti, for det er mange som ikke stemmer på dem fordi det skal så mye til for å komme inn. Dermed ville det øke befolkningas innflytelse, og den demokratiske kvaliteta.

Det som burde bli slutten på Ap og H sin dominans i politikken, var om de inngikk regjeringssamarbeid. Det er tross alt mye de 2 er enige om, men de lever godt på å bli oppfatta som hovedmotstandere i politikken, og at mange velgere trur at hovedskillene i politikken handler om offentlig og privat makt, arbeidsgiveres og arbeidstageres vilkår og en del andre forsåvidt viktige ting, der det viktigste er å finne en balanse som er levelig for alle. 

Men f.eks. den største EU-motstanden, det største miljøengasjementet, og det største engasjementet for rettferdig fordeling og individuell frihet, mener jeg å finne i de mindre partia. 

H/Frp snakker om individuell frihet, men i realiteten trur jeg de ønsker en politikk som vil gi enkeltmennesker og pengemakta for mye makt over folk, og jeg trur ikke at det er stort bedre enn om staten har for mye makt. "De nye ideene" Høyre snakker om er langtfra nye......De har bare ikke blitt så mye praktisert i Norge. Men i EU derimot(som Høyre ivrer for) kan vi se en del av fruktene. En del er sikkert bra, men det fins òg mange vesentlige ulemper. 

Det er et stort paradoks at vi med historias største EU-motstand i folket, ser at de 3 kanskje mest EU-positive partia har større oppslutning enn på lang tid. 

Gå til innlegget

Blanding av politikk og religion

Publisert nesten 8 år siden

Stadig hører og leser en om folk som blir hysterisk opprørt over det de mener er blanding av politikk og religion. Men åssen kan dette skilles?

Senest i anledning overnattingsturen i Oslo nylig, kom det kritikk fra en lokalpolitiker som mente han var medlem av et politisk parti for politikk og statskjerka for religion. Lignende argumentasjon kan stadig oppleves, bl.a. her på Verdidebatt.

Jeg kan skjønne at det er ei overgangssone mellom politikk og religion der det kan være litt vanskelig å si hva som er hva. Men jeg mener det vil være både urealistisk og uønskelig å skille politikk og religion.

Dette bl.a. fordi politikk formes av folks meninger, folks meninger formes i stor grad av livssyn. Om en leser Bibelen handler store deler av den om åssen vi skal forholde oss til forholda her på planeten Jorda. F.eks. omhandler de 10 bud: forhold mellom foreldre og unger, helgedagsfreden, ekteskap m.m., eiendomsrett, usannhetsformidling, drap m.m. Altså ting som òg snakkes om politisk.

Andre kan ha andre livssyn enn kristendom, og komme til andre(eller samme) konklusjoner enn kristne når det gjelder disse og andre saker, men de har alle et livssyn, og vil vel i stor grad ønske å påvirke verdens utvikling i tråd med dette. 

Jeg kan nevne noen eksempel på folk som ikke har skilt mellom politikk og religion:

-Mange kjerker i Tyskland protesterte mot naziregimet.

-Norske kjerker protesterte mot naziregimet

-Sør-afrikanske trussamfunn protesterte mot apartheid

-Sør-amerikanske trussamfunn har bl.a. protestert mot materiell ulikhet.

-Mange kjerker verden over protesterer mot kommunismens verste sider, likeså pengediktaturets verste sider.

En kunne sikkert komme på flere eksempler, men jeg skulle gjerne få ei forklaring på hvorfor kjerkesamfunna burde forholdt seg passive i de sakene jeg nevner her.

Og jeg tenker på han politikeren som er statskjerkemedlem....Kristne vil nødvendigvis preges av kristen tru. En kristen med stemmerett vil nødvendigvis ta med seg kristne holdninger ved valg av parti, og en kristen politiker vil ta med seg holdningene videre i maktapparatet. Når en hører i kjerka om at ujevn fordeling av materielle goder ikke er bra, skal det ikke være lett å stemme for et forslag som vil gjøre fordelinga enda dårligere. Og om vedkommende da ikke skal la seg prege av den han/ho trur Gud er, hvem skal han/ho da la seg prege av?

Eller er det sånn at det er greit å blande livssyn og politikk for en ateist, men ikke for en kristen?

Ved kommende valg skal jeg blande religion og politikk ved å la den Hellige Ånds tempel vurdere hva som bør prege Norge framover. Jeg kan ikke sette noen annen ideologi høyere enn kristne idealer(som vi sikkert kan være uenige om hva er).

Ville overnattingsturen i Oslo være grei om det var andre enn prester som sto bak demonstrasjonen? De ville sikkert òg hatt et livssyn som blanda med politikk kunne ha ført til en sånn demonstrasjon. Er det greit at enhver demonstrant blander politikk med eget livssyn, mens kristne/prester ikke kan det?

Det står skrevet et sted i Bibelen: "Ta ikke del i verdens ufruktbare gjerninger, men refs dem heller"

Hva kristne har definert som ondt og ufruktbart opp gjennom åra har sikkert variert på godt og vondt, men i grunnlaget for kristen tru ligger det altså ei klar oppfordring om å ikke forholde seg likegyldig til urett en ser rundt seg. Den kristne tru gir altså mandat til å protestere. 

Min konklusjon er at dogmet om et klart skille mellom politikk og religion må strykes fra lista over gangbare argumenter.......

Gå til innlegget

Ulike former for tigging

Publisert nesten 8 år siden

Tiggerdebatten går høyt om dagen. Jeg syns saken er vanskelig, men kommer på en del andre ting jeg syns det kan tas tak i før en forbyr det vi tradisjonelt tenker på som tigging

1.      Visuelt krenkende kjøpepress

Her om dagen så jeg et låvetak på Vestby, dekka av en svær presenning med reklame for den nærliggende Bauhaus-butikken. Det fins mengder av eksempel på glorete bygg og reklameplakater som gjør verden langt styggere enn nødvendig.

2.      Plagsomt kjøpepress

Vi har visst lav arbeidsledighet her i landet, noen hevder til og med at vi trenger arbeidsinnvandring for å få brukt alle pengene på oss sjøl(enda behovet ser ut til å være større mange andre steder). Men så ser en hvor mye tid folk kan bruke på salg via telefon, på gata e.l., f.eks. for å få folk til å bytte strømleverandør eller inngå avtale med et treningssenter. Mange opplever dette som plagsomt. Og jeg syns det er dumt at disse (ofte ungdommer) ikke heller kan finne en jobb med et større formål.

3.      Psykologisk manipulativt kjøpepress

En del reklameformer forteller relativt nøkternt om nye/billigere produkter e.l. Men altfor ofte handler reklame om psykologi, der hensikten er å få folk til å kjøpe mest mulig. Kan en få folk til å kjøpe mest mulig av noe de kanskje strengt tatt ikke trenger, ser hensikten ut til å være oppnådd.

4.       Tiggerbrev fra bistandsorganisasjoner o.l.

Jeg skal ikke si noe gæli om disse organisasjonene. Men de benytter ofte metoder som ligner tiggernes. De skriver om hvor ille ting er for å si at det trengs hjelp. En kan si at de tigger på vegne av de de hjelper, oftest folk i ulike former for nød, akkurat som de tiggerne vi ser på gata. Forskjellen er at tiggerne på eget initiativ vurderer seg sjøl som et verdig formål, mens organisasjonene vurderer hva de ser som verdige formål. Om man som formål fanges opp av en organisasjon, er altså tigging greit. Har en behov, men ikke hjelpes av en organisasjon, blir altså tigging ugreit, om loven endres. Organisasjonene stimuleres i tillegg av skattefradrag.

En kunne sikkert tenke seg flere eksempel på saker der folk ber om penger. Streiker og demonstrasjoner kan f.eks. være plagsomme. Disse eksempla jeg har nevnt, har noen likhetheter og ulikheter i forhold til tigging. Men en viktig likhet er at de kan oppleves plagsomme og kanskje samfunnsnedbrytende, noe av de samme argumenta som brukes mot tigging.

Historiske personer som blinde Bartimeus og Frans av Assisi m.m.fl. drev med tigging. Det er altså en tradisjon som langt overgår reklamebransja. Et symptom på en urettferdig verden. Det som burde oppleves mer plagsomt enn tigginga er vel det faktum at en del ting her i verden er veldig urettferdig. Jeg plages f.eks. av at en rekke store selskaper med base og kundekrets i rike land, profiterer grovt på arbeidere og natur-ressurser i fattige land(f.eks. de nylige eksempla fra Bangladesh). Hvis ikke disse tydelig viser at de handler med fattige for at de fattige skal få det bedre, bør pakket sendes dit de kommer fra. Er det multinasjonale selskap som det er vanskelig å si hvilket land hører hjemme i? Åja, men forby dem iallfall å drive virksomhet i Norge da…."Vi kan ikke ha det sånn i verdens rikeste land"...

Gå til innlegget

Kan en tvinge folk til å sende ungene til en skole foreldra mener ikke er bra for dem?

I mange år har Norge klart å ha skoleplikt og en skole som favner de fleste. Det fins vel kanskje noen unntaks-og fritaks-bestemmelser som noen benytter seg av, men de fleste syns den statlige skolen fungerer greit nok.

Leste reportasjen fra landsmøtet i SV. Mange av dem vil "ha Jesus ut av skolen"(som om Jesus kan sendes ut fra sitt eget skaperverk). Samme parti er blant de mest skeptiske til private skoler. Og om en skole ikke har en kristen formålsparagraf, hva er da formålet? Skal de ha en statlig formålsparagraf, en humanistisk formålsparagraf, eller kanskje Kardemomme-loven eller ingenting er et alternativ?

Den norske skolen har vel holdt i hop fordi folket har vært noenlunde enig om åssen den skal være, men etterhvert som folk flest blir mindre enig, preger det skolen, og det kan bli vanskeligere å finne noe å samles om. Og det fins vel òg religiøse trekk ved en del vitenskapelige teorier som er basis for undervisninga.

Jeg tenker litt høyt..."Om SV klarer å skape en formålsløs skole, kan de da samtidig tvinge folk til å gå på den, gjennom skolepliktsordninga?" Vil ikke det være i strid med en eller annen menneskerettighet?

I en del andre land er private skoler langt mer utbredt. En kamerat i Canada forteller om mange trussamfunn der hvor mange foreldre benytter seg av retten til å undervise ungene hjemme.

SV og en del andre vil ha religion ut av skolen. Det å prøve å være nøytral, og påstå at vitenskap er nøytralt, er òg utslag av et livssyn. Kan folk tvinges til å godta det? Er det livssynet så bra at det kan tvinges på andre gjennom loven?

Og om en da som SV ikke ønsker private skoler, da begynner det vel å ligne et eller annet samfunn mange tenker med gru på. Heller enn å prøve å late som om livssyn ikke er en viktig del av det livet ungene skal lære om, ved å prøve å stenge det ute av skolen, kunne en kanskje heller prøve å gjøre det til en naturlig del av skolen. 

Jeg har ingen ferdigsnekra svar på dette, men tenkte jeg kunne lufte problemstillinga......

Gå til innlegget

Pelsdyr versus arbeidsslaver

Publisert over 8 år siden

En del politikere vil forby pelsdyroppdrett i Norge. Likefullt importeres mengder av varer produsert av folk som ikke har gode vilkår. Burde en ikke gjøre noe med det først?

Dette innlegget handler ikke egentlig om pelsdyroppdrett. Jeg personlig trur ikke pelsdyra får det bedre i et annet land enn Norge. Det er vel heller ingen som har foreslått forbud mot omsetning av pels, som vel ville ha hatt en reell effekt.

Men hvorfor fokuseres det så mye på de dyra(som det sjølsagt er viktig at har det bra)når nordmenn indirekte holder mengder av folk i arbeid under menneskelig sett minst like dårlige forhold som det pelsdyra har? F.eks. den fabrikken i Bangladesh der mange døde i en brann, bl.a. fordi fabrikkledelsen hadde stengt rømningsveiene.

Motstandere av markedsøkonomiens prinsipp om "full informasjon" ønsker at kundene skal vite minst mulig om hva de kjøper, og derigjennom hvilke forhold produksjonen har skjedd under.

SV er et parti som har engasjert seg i pelsdyrsaka. Jeg syns de kan tenke på pelsdyra etter at de har løst problemet med at vi nordmenn(som kalles verdens rikeste) ikke er rike nok til å gi levelige forhold for dem som produserer varer for oss. Om vi kjøper en kjøttbetæ i butikken, kan den spores til et gårdsbruk. Da må det la seg gjøre å finne ut hvor det vi kjøper er produsert, og gjøre noe med forholda der det er for ille.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere