Helge Skår

Alder:
  RSS

Om Helge

Følgere

Er abortpress lovlig ved tvangsavrusing?

Publisert rundt 7 år siden

Deler denne lenka til en blogg skrevet av Hans Erik Dyvik Husby, om ei rusmisbrukende jente som ble utsatt for sterkt abortpress under tvangsbehandling. Skremmende historie

http://www.kjentfolk.no/bloggere/en-jente-uten-reservasjonsrett-en-sann-historie/?fb_action_ids=10153961341280414&fb_action_types=og.likes&fb_source=other_multiline&action_object_map=%5B473948986065388%5D&action_type_map=%5B%22og.likes%22%5D&action_ref_map=%5B%5D

Jeg har tidligere sagt at den dagen feministene lager parolen "Nei til abortpress", skal jeg vurdere å gå i 8. mars-tog.

Jeg kjenner også til et annet tilfelle der ei mor kom i barnevernets søkelys av andre grunner. Ho påsto at ho opplevde abortpress fra fastlegen. Men ungen lever....

Og så kan en sikkert diskutere sjølbestemt abort så lenge en vil, men betyr ikke det med sjølbestemt abort at abortpress må være noe ulovlig som kan anmeldes og straffes?

Kan det i tilfelle også anmeldes av en annen som ikke sjøl ble utsatt for presset, pga. fare for gjentagelse?

Kanskje ei juridisk gråsone det her, andre vil kunne påstå at det er like ulovlig med press til å bære fram en unge. Blant familie og venner vil det nok vanskelig kunne håndheves, men Statens ansatte, og offentlig godkjente helserådgivere skal vel ikke få betalt for å presse noen til det ene eller det andre?

Et annet interessant spørsmål er jo om det er sannsynlig at historia er sann. Kan noen bekrefte at situasjonen virkelig er så ille? I tilfelle må vel noen kunne tvangsbehandle tvangsbehandlerne?

Gå til innlegget

Mørkekvinner i 2014

Publisert rundt 7 år siden

Inntrykk etter å ha fulgt bl.a. abortdebatten i en del år. De preker ofte om toleranse, men kunne gjerne tatt seg tid til å pusse vekk enkelte former for "argumentasjon":

1. Kalender-argumentet: De ser på kalenderen, finner ut hvilket år det er i år, og bruker dette til å si f.eks. at "i 2014 må vi ha kommet lenger enn dette", eller "det er helt utrolig at noen kan mene dette i vårt opplyste samfunn i 2014".

Det er ikke et argument, men en hersketeknikk der man prøver å framstille seg sjøl i et bedre lys enn motdebattanten. Latterliggjøring?

2: Toleranse-argumentet: Brukes til å framstille folk som ikke mener det samme som dem, som intolerante, enda det som regel dreier seg om at folk har ulike meninger om etiske spørsmål. Altså nok en hersketeknikk. Kom gjerne med forslag til navn.

3: Rettighetsargumentet: Det snakkes som at dette gjelder kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. I de fleste tilfeller er det frivillig å utsette seg for risiko for graviditet. Da handler det ikke om rettigheter, men det er et etisk spørsmål om hvor sent en aksepterer at et svangerskap avbrytes.

I dag er det vel sånn at fram til ei viss uke er det snakk om kvinnas rett til å bestemme over egen kropp, ei uke senere er rettigheta plutselig blitt omdefinert til ei handling lovverket ikke aksepterer.

Kvinner har rett til å bestemme over egen kropp, spørsmålet er hvilke grenser som skal settes for kvinners rett til å bestemme over foster i egen kropp.

Derfor må en akseptere at dagens abortlov debatteres fritt, ikke snakke om lovverkets kompromiss som en ubestridelig menneskerett.

4: Mørkemannsbegrepet: Brukes gjerne om folk som har mer restriktive syn på ting enn en sjøl. Sammenlignes gjerne med Bibelens fariséere. Jesus sa bl.a. at disse avsiler myggen, men sluker kamelen.

I saken om reservasjonsrett mener jeg at mørkekvinnene i 2014 avsiler myggen, i form av enkelte legers ønske om å avstå fra en liten del av jobben, som de færreste trur vil utgjøre noe stort praktisk problem for abortsøkende kvinner, mens de sluker kamelen. Kamelen kan bestå i at de ikke tar opp at mange kvinner påstår å ha opplevd abortpress. Den kan òg bestå i at de ønsker et samfunn uten et visst rom for å handle etter egen samvittighet, eller rom for pasienters mulighet til å velge en fastlege som ikke ukritisk blir med på hva som helst.

- - - - - - - - - -  -- - -- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -- - - - - - -  -- -  -- - - - - - - - - - - 

Trøsten må være at mange av disse tolerante kvinnene gjerne slåss for retten til å bruke hueplagg av religiøse grunner. Men hvis f.eks. en religiøs overbevisning skulle flytte fra huet og inn i samvittigheta og sette grenser for hva en vil gjøre i yrkessammenheng, da er det verre med toleransen.

Samvittighetsfrihet kan sikkert være aktuelt for mange også i andre yrkessammenhenger, og den generelle aksepten for dette bør bli større, ikke mindre. Spesielt ettersom vi nå lever i et kulturelt mer mangfoldig samfunn enn før, trenger vi et visst frihetsrom for å kunne holde ut med hverandre. 

Så uansett årstall vil jeg oppfordre feministene til å vise toleranse for andres oppfatninger, og ikke bruke lettvinte karakteristikker(utdaterte, intolerante mørkepersoner o.l.) om annerledestenkende.

De bør også argumentere etisk og saklig for hvor lenge de mener svangerskapsavbrudd er akseptabelt, ikke bruke lettvinte argumenter om retten til å bestemme over egen kropp, menneskeretter osv. Hvis de har en god sak, bør de også kunne finne gode argumenter. 

Gå til innlegget

Hvorfor kan ikke Gelius få jobb i Ibestad?

Publisert rundt 7 år siden

Det lurer jeg på.......

Ente fordi jeg er enig med han i alt, og mener alle historiene jeg har hørt om han, lover godt. Jeg vil heller si at jeg helt sikkert er uenig med han i ganske mye.

Men om han har gjort feil før, betyr ikke det at han må gjenta døm. Kjerka skal vel gi folk en ny sjanse? Så lenge han ente er fradømt kappe og krave, er han vel kvalifisert?

Om en ser på hvor mye andre folk som er ansatt som prester, burde Gelius være minst like kvalifisert. F.eks. noen som gir inntrykk av å prøve Guds Ord på feminismen, heller enn motsatt, og en del som gir inntrykk av å sette Arbeiderbevegelsens kjepphester foran Bibelen i en del saker som ingen kan være uenig i i 2014(tidsåndsaker).

Jeg ønsker Gelius lykke til, og Ibestad likeså. Han er neppe verre enn andre.

Gå til innlegget

Ved forrige menighetsrådsmøte sto det en spesiell sak på programmet. Biskop Atle hadde sendt brev til en lokal prost, som videre hadde bedt den enkelte lokalmenighet svare på spørsmål rundt velsignelse av gifte homofile.

"Borg biskop har bedt prostene i bispedømmet legge til rette for at likekjønnede ektepar kan bli bedt for i en kirke når de ønsker det", står det i brevet.

Vi ble anmoda om å ta stilling til om den lokale kjerka skal kunne brukes av egen eller andre menigheters prester til forbønnshandlinger for likekjønna ektepar, og om menighetsrådet ville protestere til biskopen om noen brukte kjerka til dette.

Gjennom 4-5 år som medlem eller vara til dette menighetsrådet, har jeg levd lykkelig uvitende om de lokale holdningene til homofilisaken. Saken har mest blitt diskutert i mediene, og lokalt har vi ikke hatt større fokus på teologiske uenigheter, hverken innad i rådet, eller i forhold til presten.

Men biskop Atle er utålmodig. Jeg vet ikke åssen ståa er andre steder i landet, kanskje de har fått lignende brev der.

Saken ble tatt opp på møtet. Den lokale presten sa at evt. protester fra menighetsrådet sannsynligvis ikke ville bli tatt hensyn til uansett. Saken endte med et solid flertall for lokal velsignelse av homofile par, jeg utgjorde mindretallet. Den lokale presten sa ho hadde utført dette andre steder tidligere, og gjerne kunne gjøre det igjen.

Andre steder har kanskje saken fått annet utfall, det vet jeg ingenting om. Uansett mener jeg at denne saken er lite egna for lokaldemokratiet. Hvorfor er det så viktig for et homofilt par å få en enkeltprest sin velsignelse? De har uansett ikke den norske kirkes velsignelse, ettersom det ennå ikke er akseptert av kjerkemøtet. Og det interessante er vel om en har Guds velsignelse, og det trur jeg aldri noen prest kan garantere dem.

Jeg mener at homofili ikke er bra for folk, men syns den saken har blitt fokusert så mye på gjennom så mange år, at jeg egentlig ikke ønsker å tenke stort på den. Andre tema er langt mer aktuelle for folk flest.

Homofilidebatten er ført i mange andre tråder. Det jeg vil ta opp her, er om det er det enkelte menighetsråd som skal avgjøre om homofile par skal velsignes heller ikke. Gud er en ordens Gud, heter det vel i Bibelen. Det her gir inntrykk av å skape mer splid og kaos.

Jeg mener at kjerka bør vente med lokale velsignelser av homofile par til et evt. kjerkemøte en gang i framtida bestemmer seg for at dette er greit. Og jeg mener at de homofile ikke kan være fornøyd med en velsignelse fra en lokal prest. Enten aksepterer Den Norske Kirke likekjønna ekteskap fullt ut, eller så gjør den det ikke. Lokale førtidsvarianter er etter mitt skjønn ikke av det gode.

Sånn lokalt er det jo òg et spørsmål om et lite menighetsråd skal kunne ta en såpass omdiskutert avgjørelse uten å innkalle til menighetsmøte. 

Biskopens brev har iallfall ikke inspirert meg til videre engasjement i Dnk, og heller ikke bidratt til større enhet lokalt.

Gå til innlegget

Orgelbygging, KN, landbruk og oljeøkonomi

Publisert rundt 7 år siden

tanker etter leserinnlegg fra Atle Sommerfeldt, Tore Erik Mohn og Guttorm O. Ihlebæk i dagens Vårt Land

De konkluderer med at "Det er uholdbart at den generasjonen som har best økonomi i hele vår historie, skal radere ut norsk orgelproduksjon ved ubetenksomme og kortsiktige beslutninger"

Jeg er ikke nødvendigvis uenig i det, men tenker at en kunne sagt det samme om landbruket, og helt sikkert mange andre næringer i Norge, og at det nettopp er den gode økonomien som er årsaken til at så mange tradisjonelle næringer sliter i konkurransen med utenlandske varer og arbeidskraft.

Jeg mener at spesielt Atle Sommerfeldt møter seg i døra her, ettersom han tidligere var leder i Kirkens Nødhjelp, en organisasjon som dessverre har vært med å spre lettvinte og unyanserte tanker rundt norsk landbruk, og til tider argumentert for nedbygging av norsk landbruk. Skal vi velge norske orgler mens vi nyter Afrika? Trenger ikke orgelbyggere i vanskeligstilte deler av Europa disse pengene mer?

Hva de står for akkurat nå, har jeg bare delvis oversikt over, men jeg husker ennå da jeg som Changemaker-medlem i ca. 2004 opplevde at mine egne, mine foreldres og mange yrkesbrødre-og søstres inntekter ble satt i et grelt søkelys i forhold til hvor langt disse pengene kunne nådd i et annet land.

Jeg husker ikke alle detaljene, men det var snakk om at ei norsk ku kunne reise til Kina for subsidiene "den fikk" årlig. Og kanskje det stemte. Men ingen andre yrkesgrupper fikk sine egne inntekter sammenligna med utenlandsk kostnadsnivå. F.eks. ble ingen lærere konfrontert med hvor mye gode ting deres lønn(evt. tilskudd til skoledrift) kunne utrette om de hadde blitt brukt i et fattig land isteden. Som en god Changemaker meldte jeg meg sjølsagt ut i protest.

Den egentlige diskusjonen her burde handle om hvorvidt vi i Norge i framtida skal ha andre yrkesmuligheter enn å bli forvaltere av oljerikdommen, heller om vi burde prøve å få ned det generelle lønnsnivået og kanskje bruke oljeformua til høyere formål enn oss sjøl.....Hva hjelper det om vi vinner hele verden, men tar skade på sjelæ?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere