Lars-Petter Helgestad

Alder:
  RSS

Om Lars-Petter

leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund

Følgere

Stat og kirke er fortsatt tett knyttet sammen

Publisert nesten 3 år siden

SV får gjennomgå i Vårt Land for å ville fjerne «statskirken», som avisa mener er avviklet. Er det hele sannheten, eller er bare Vårt Land blitt mer tabloide og unøyaktige?

For samtidig som Stortinget skrev statens offentlige religion ut av Grunnloven i 2012, skrev de inn at «Den norske kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke.» SV pleier i hver stortingsperiode å foreslå at denne paragrafen skal strykes, og kan de trygt fortsette med.

Den øverste valgte lederen i Den norske kirke forklarte grunnlovsendringen slik i 2014: «Relasjonene mellom staten og kirken er endret, men det har ikke skjedd et skille mellom stat og kirke». Og den samme journalisten som nå konfronterer SV, skrev selv i 2012 at «Både politikere og kirkeledere understreker at dette ikke er en skilsmisse mellom kirke og stat. Det blir fremdeles sterke bånd mellom Den norske kirke og staten - en statskirke light.»

Om Norge har statskirke er ikke et ja-nei spørsmål, men en gradvis vurdering. Forskere på statskirkesystemer ser etter flere bånd mellom stat og kirke for å vurdere om et land har statskirke: Land får «statskirkepoeng» for å gi en trosretning forrang i offentlig undervisning, ha offentlig finansiering av ett eller flere trossamfunn, ha religiøs basert lovgivning og gi statlige fordeler til én utvalgt religion.

Norge oppfyller alle disse kriteriene. KRLE og skolegudstjenester gir kristendommen prioritet i fellesskolen. Kirken har en egen lukrativ finansiering fra stat og kommune – mer penger mens medlemstallet synker. Lov om helligdagsfred og kirkeloven beskytter kirkens privileger. Og 250 prester på sykehus, i fengsler og i Forsvaret er en av mange fordeler.

At kirken i 2017 fikk overta som arbeidsgiver for 1600 prester og kirkebyråkrater var et skritt i retning av det endelige skillet mellom stat og kirke. Men enten de kalles statskirke eller ei, er det et stykke igjen til stat og kirke er skilt både formelt og reelt. Ryktene om statskirkens død er betydelig overdrevet, SV!

Gå til innlegget

Åpent bare for kristent livssyn?

Publisert nesten 4 år siden

Av Kari Bansal (Holistisk Forbund), Egil Lothe (Buddhistforbundet) og Lars-Petter Helgestad (Human-Etisk Forbund).

Trygve G. Jordheim, kommunikasjonssjef i KA (arbeidsgiverorganisasjonen for kirkelige virksomheter) er begeistret for at det deltar prester i den norske OL-troppen i Pyeongchang (VL 21.2). Han mener dette er «en tros- og livssynspolitisk seier» og forklarer at å sende prester på OL-tur er en naturlig del av et livssynsåpent samfunn.
For de som ikke deler OL-prestenes livssyn, kan det at prester er det eneste livssynstilbudet heller minne om den tiden da statskirken var det enerådende offentlige tilbudet. Problemet er ikke at en kristen organisasjon som KRIK slipper til i OL, men at myndighetene kun finansierer dette ene livsynstilbudet for de norske deltakerne. Å kalle et rent kristent tilbud «livssynsåpent» er en tilsnikelse som står i fare for å tømme begrepet for innhold.
Stålsett-utvalget la i sin definisjon nemlig vekt på at «livssynsåpent» betegnet «åpenhet for borgernes ulike livssyn, religiøse så vel som sekulære, og majoritetens så vel som minoritetenes livssyn.» (utvalgets kursivering) Poenget var at myndighetene skulle behandle de ulike tros- og livssynsgruppene som likeverdige.
Dette er ingen kritikk av KRIK eller prestenes innsats. Men når KrF får stortingsflertallet med på å sikre en statsfinansiert prestetjeneste for de norske OL-deltakerne uten tanke på andre livssyn, kan det ikke kalles livssynsåpent. Det er snarere det motsatte.
Kari Bansal, Holistisk Forbund
Egil Lothe, Buddhistforbundet
Lars-Petter Helgestad, Human-Etisk Forbund

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere