Halvard Lund

Alder: 45
  RSS

Om Halvard

Pianist.

Følgere

Helbredelse for kirkens sår

Publisert rundt 7 år siden

Visste du hvor mye Gud lengter etter helbredelse for kirkens sår ?

Her i Norges del av den verdensvide kirke rives vi istykker av kirkepolitikk, men vi skjønner ikke omfavnelsen som vi må våge å gå inn i.

Matteus 23, 27b: "Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke."

Så la oss begynne dette arbeid nå, mens vi ennå er ett:

1. Å helbrede sår fra kristen forkynnelse i fortiden, ved den inkarnerte Kristus: Gud og Menneske. Det er Guds tid som er hellig, våre tider er overlatt til partier, skjelning, godhet, timelige ting og onde ting. Hvem kan da dømme sin tid som hellig, om det er fortid, nåtid eller fremtid ?

2. Å helbrede sår fra nasjonale traumer og skillelinjer
Historien har tegnet det store nattverdsfallet, vekkelsesbevegelsene, Hallesby-opprøret, abort-saken, avskjeden med konservatismen og den politiske terroren ved 22. juli.

3. Å helbrede sår ved Kristi enhet
Hvor enn den kommer fra, om den kommer til oss fra fortid, nåtid eller fremtid.

Gjør opp konflikter

Gjør opp konflikter mellom kristne menigheter, mellom familier og mellom enkeltpersoner. Tal vel om hverandre.

Jeg tror på omfavnelsen og helbredelsen som Jesus innbyr til. Jeg tror at vi har sett den, allerede før vi så sårene og det gir meg mot til å forsette å tilbe Jesus Kristus.

Jeg tror også at vi ved vår vilje må unngå å inngå partier. 

Jeg anbefaler innstendig alle å si nei til begge disse godhets-partiene:

A: De som er overbevist om at samkjønnet ekteskap er helbredende for kirken, og at frelsen bare kommer fra deres parti.

B: De som er overbevist om at samkjønnet ekteskap automatisk ødelegger kirken ved et pennestrøk, og at frelsen bare kommer fra deres parti.

Søk ekte forsoning, gi opp partiene.

Ikke tilbe de forenklede gudsbilder

Jeg vil derfor anbefale Faderens forsoning, og at folk sier nei til å bli med på begge partiers forenklede plan om å splitte kirken. Si nei til å danne parti, si nei til å ved vilje å søke å splitte kirken og si nei til de forenklede gudsbilder som begge er nye og usanne.

Tro det eller ei, de konservative og liberale trenger hverandre, om enn bare for å prøve å hjelpe hverandre å demontere de to ideologiske gudsbildene de har bygd opp i løpet av de siste 60 år. Og å hjelpe dem bort fra å tilbe gudsbildene, mer enn den Gud som er evig og som forener.

Jeg kjenner ikke den fiendebilde-byggende, sentimentale og bibel-siterende amerikanske Jesus. Jeg kjenner ikke igjen den vestlandske livsfiendtlige og sekt-byggende Jesus. Jeg kjenner ikke igjen den fornuftige, intellektuelle og diplomatiske Jesus. Jeg kjenner ikke igjen den liberale Jesus og jeg kjenner ikke igjen den konservative Jesus.

Forbli ett, ved forsoningen

Jeg vil anbefale alle å bli ved forsoningens tjeneste, si nei til fiendtlighet og ja til den verdensvide kirken.

Jeg vil anbefale å bli ved kirken og ved barmhjertighet.

Bli ved Jesu bønn om enhet i Johannes 17, og spesielt:
«20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som gjennom deres ord kommer til tro på meg.

21 Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. …»

Vær barmhjertig slik som Gud er barmhjertig

Vi har ikke så mange sjanser til å vise barmhjertighet, men vi må ta de når de kommer. Vi tror ikke på en delt Kristus. Gjør vi det ?

Til slutt, noen svært direkte oppfordringer:
Vær barmhjertig, slik Gud er barmhjertig. Vær fullkommen, slik Gud er fullkommen. Gi opp fiendskapet dere imellom. Styrk de motløse hender. Og forbli venner.

La barmhjertigheten råde i landet.

Gå til innlegget

To anskuelser forsonet. Det er da likevel ikke sant, jeg trenger ikke som kristen å velge mellom være en kristen humanist og en konvensjonell kristen.

Med «kristen humanist», mener jeg en forsvarer både av alt det sanne fra kristne humanister som Mandela og Martin Luther King, fra troen, fra det kristne menneskeverd og FN sine menneskerettigheter. Med konvensjonell kristen mener jeg troen på Jesus og Hans befaling om å holde «…alt det jeg har befalt dere.»

Motsetningen var ikke der hos Simon Peter. La oss se på Johannes 21, 15-19. Peter får høre at han ikke trenger å elske Jesus, han trenger bare å være et godt menneske. Noen av dere reagerer, det er ikke sant. Nei, det var ikke det som sto ? Eller kanskje var det slik ?

Eller så var det slik: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?». Peter hette jo Simon, da han ble kalt. Etter at Peter hadde sviktet Jesus, var det kanskje en bekreftelse at Jesus kalte Peter for Simon, en måte å si at han elsket ham før han ble kalt, og at Jesus kjente Peters sorg. Peter hadde svikerens kall, allikevel fikk han ansvaret for hele kirken og dens videre eksistens.Så kommer ordene: «… mer enn disse.» Selv om dette er en liten del av en setning, så er dette en sentral del av kallet. Det som er igjen er det åpenbare: Jesus ville at Peter skulle elske ham mer enn han elsket sine brødre og søstre i troen.

Motsetningene er der ikke i loven. Dette går igjen i de to store budene i loven (her forkortet) – «Du skal elske Herren din Gud..» og «Du skal elske din neste som deg selv.» Det første budet kommer først, og det andre kommer som nummer to, men er like stort.

Så har jeg da ført to vitnesbyrd for at kjærligheten til Gud og kjærligheten til menneskene har en sammenheng, at de ikke kan skilles og at de ikke er ment å settes opp mot hverandre slik at de ødelegger hverandre. Er den kristne humanismens verdier troverdige ? Er vi menneskers forsvarer ? Er jeg min brors vokter ? 

Den kristne humanismen står sin prøve. La oss prøve å sette opp det motsatte av Peters kall, det hadde blitt noe som: Simon, sønn av Johannes, elsker du disse mer enn meg ?Det er ikke det den kristne humanismen gjør, men den beveger seg farlig nærme dette.

La oss sette opp det motsatte av de to budene: «Elsk din neste og deg selv, og elsk så Herren din Gud.» Faller den kristne humanismen i denne fellen ? Nei. Så kan den kristne humanismen forsvares og står sin prøve på dette punktet også.

Å skille regimentene er å skape ufred, å samle og beholde de er å skape fred. Det er ingen motsetning mellom den kristne humanismen og den konvensjonelle kristendommen, dersom hver av dem tas på alvor i henhold til Luther sine to regimenter. Dersom man ikke gjør det, skapes både fiendtlighet, partier og splittelse. Man forenkler, og tror kanskje at de kampene som foregår «ved regimentene» er der fordi regimentene er delt, og ikke fordi kampen var der i utgangspunktet. Ja, kanskje er «den allmenne nåde» alt vi har ? Men det er det ikke.

Så må den kristne bo i disse to regimenter, akkurat som Jesus forteller oss at vi er borgere av to riker.

Vi kan være den beste vi kan være i det verdslige regimentet, den svakes forsvarer og bekjemper av dødsstraff og urettferdighet. Og i det åndelige regimentet holder vi fast på mottakelsen av Guds nåde og vandringen og kampen. Jeg er en slik kristen. Jeg tror både på rettferdighet, humanisme og konvensjonell kristendom. Jeg tror ikke det er en motsetning, fordi alle motsetninger her er kunstige og skapt av partier. Og den eneste grunnen til at vi har partier i kirken, er at det sanne kan komme fram. Og som vi vet er det utrolig vanskelig å beholde sannheten, dersom partiene går hver for seg.

Jeg trenger da ikke å velge mellom å være en Jesu etterfølger og en menneskets forsvarer. 

Og med det kan jeg heller ikke stole på dem som sier at jeg må velge mellom å være en Jesu etterfølger og en menneskets forsvarer. Mange fra ulike partier, gjør det. Johannes forsvarte mennesket Jesus Kristus, i sitt evangelium.

Så lar jeg da være å se bort fra de vanskelige ordene Jesus sa. Jeg gir Jesus forrang. Han er da tross alt Herren min. Og så glemmer jeg da ikke mennesket, jeg forsvarer mennesket, når jeg forsvarer Menneskesønnen Jesus. Og sist, men ikke minst – når jeg forsvarer min neste, forsvarer jeg Jesus selv.

Derfor sier jeg nei til partier og ja til sann forsonlighet.

Gå til innlegget

Jubelår for asylbarna ?

Publisert rundt 9 år siden

Går det an å forslå eit jubelår for asylbarna ? Er det noko i lovtekstane som er imot at flesteparten av asylbarna kan bli dersom vi lar 2012 bli eit unntak frå dei vanlege lovene.

Går det an å forslå eit jubelår for asylbarna ? Er det noko i lovtekstane som er imot at flesteparten av asylbarna kan bli dersom vi lar 2012 bli eit unntak frå dei vanlege lovene.

Eit jubelår var tradisjonelt kvart femtiande år, i ein kjent kultur frå Midt-Østen. Enkelte kristne kirker har hatt dette kvart tjue-femte år. 

Går det an å forslå eit jubelår for asylbarna ?

Gå til innlegget

Jeg skriver om visjoner for vekkelse, kristen vekkelse og politikk, om barmhjertighet og å ordne opp i konflikter kristne seg imellom.

Dette innlegget er kanskje skrevet spesielt til de som er kristne, og jeg beklager om jeg bruker mange “kristelige ord”, men jeg er sikker på at alle skjønner det likevel.

1. Visjoner

Når kristne ber i kirker og menigheter, så er det et utrolig stort lag som ber. Ikke bare i kirker på hele jorden, men i Norge bes det hver søndag.

Kanskje vi ikke trenger å kopiere noe fra England, eller Afrika eller Amerika. Kanskje svaret er i deg og din menighet ? Har han ikke utrustet hver menighet til de ulike oppgaver kanskje ? Så da har han også folk som har visjoner ? Og folk som kan be igjennom en vekkelse ?

Visjoner: for mye og for lite ? Jeg tenkte, det her med visjoner og profetier om vekkelse er litt vanskelig. Da eg begynte var det viktig. Etter kvart så fant jeg ut: Jeg er bare lei av alle profetiene, jeg vil handle og gjøre noe mer konkret. Jeg la til side holdningen av bare å la tankene kretse om visjoner og profetier.

 

2. Hva ber jeg ikke om ?

Ja, jeg tror at gode lover er til velsignelse for landet.Jeg tror vi trenger kristne politikere. Jeg tror ikke en eneste kan bli frelst ved makt eller lov. En grøft er selotisme, at vi vil tvinge folk til å bli kristne med makt eller sverd. Den motsatte grøfta er likegyldighet og synd. Jeg har tenkt på debatten en tid tilbake om avkristning i Norge.

Det er vel sant at vi er i en dal, og jeg vet ikke så mye om dette som dere. Men det er vel sant at kanskje 1 eller 2 generasjoner av de som har stor innflytelse gjennom media ikke er aktive kristne. Skal vi rekonstruere den gamle vekkelsen ?

I Amos, kapittel 5 kan vi lese om betydningen av å gjøre godt, og å avstå fra det onde. Han snakker om Herrens dag, hva vil dere med den, dere kan jo ikke gjøre noe den dagen uansett, sier han litt enkelt. Etter at han har fortalt folk om å omvende seg, og å gjøre godt, så forteller han at alle deres fester og aktiviteter ikke betyr noe. Gud forteller at han ikke bryr seg om offer. Det var det Jesus sa også: Jeg vil ikke ha offer, jeg vil ha barmhjertighet - og Amos vil at vi skal gjøre godt, i den tid vi har. Hvor lang tid vi har, vet vi ikke. Men i den tiden vi har skal vi legge av latskap, passivitet og frykt - be og være aktive. Gud er aktiv.

 

3. Har "avkristning" skjedd før ?

Avkristning. Det må da ha skjedd før. Og hva skjedde da ? Da tenker jeg: Det har skjedd før. Jeg leste en dansk bok som gav meg "et friskt perspektiv" på samfunn og vekkelse: Den fortalte om hvordan Israelsfolket i gammel-testamentlig tid opplevde gode tider, så frafall,

oppløsning, doms-profeter, opplesning av loven og så vekkelse. Jeg mener ikke at det er et ideal at det skal gå i bølger, men kanskje er det noe som til en viss grad har skjedd uansett. Dette er en forenkling. Hvorfor i all verden er det så mange kristne som er overrasket, at dette skjer om og om igjen ? Hvorfor er vekkelse umulig eller mulig denne gangen ?

Så da er ikke utfordringen å bygge opp igjen de gamle gode tider, men å gjøre evangeliets arbeid på nytt. Evangeliet på alltid forkynnes til nye generasjoner og kulturer. Nå er vi kanskje ekstra langt ned i en dal. Kanskje vi da trenger ekstra mange nye måter å forkynne evangeliet på ? Men uten å ta bort et ord i loven. Og uten å ta bort noe fra evangeliet.

 

4. Kombinere omvendelses-kristendommen og barmhjertighets-tanken.

Her skriver Patrik Skogsberg om “barmhjertighet”, et litt gammelmodig ord for “godhet i handling”:

"Barmhjertighet (2010-04-07)

Under en lång tid har kristenheten varit uppdelad i väckelsebetonad falang sombetonat omvändelse från synd, och en social falang som betonat diakoninsnödvändighet. Den förstnämnda gruppen har haft en tendens att reduceraevangeliet till enbart en rätt bekännelse, medan den sistnämnda har haft entendens att tappa bort evangeliet helt och hållet. Det vi behöver göra nu är att koppla samman en diakonal kristendom med ett tydligt omvändelsebudskap. Vi behöver inspireras av den första församlingen som å ena sidan predikade ettradikalt evangelium och å andra sidan hjälpte människor med en utsatt livssituation. Låt oss be för en diakonal väckelse."

Patrik Skogsberg, konsulent på Hela Människan i Småland

Så viss jeg skal kommentere all lengsel etter vekkelse, så ville jeg si:

Å bringe sammen omvendelses-kristendommen/pinse-kristendommen/Bedehuskristendommen og godhet og barmhjertighet (Diakoni). Dersom da ikke Gud plutselig sender vekkelsen bare til Den norske Kirke i stedet. Hvem vet ?

5. Konklusjon

“Å gjøre de til ett.” Vi kan ikke la være å gå inn i andres smerte, hele den tiden Gud kaller oss til det. Han ber oss bære andres byrder, men ikke ta ansvaret for andres liv. Han tvinger ingen til å bli kristne. Og hvordan kan folk få troverdighet til kristendommen igjen, dersom vi ikke er helhjertede og er ett ? Altså forene sann åndelighet og barmhjertighet.

Å be om tilgivelse for konflikter med andre menigheter. Søke enhet, som om vi tror forskjellig. Vi trenger ikke å endre syn for å arbeide sammen. Men Gud trenger at alt Guds folk er forlikt og ikke baktaler hverandre. Hvordan skal ellers respekten for Gud bli gjenreist ? Når ikke en gang mange kristne klarer å være venner ?

Dersom ikke folk selv velger å la sine frivillige hjerter forandres, kan du ha så mye kristen politikk som helst, og samfunnsendringen mange kristne håper på, kommer da aldri til å skje.

Gå til innlegget

Det er mye forkynnelse som jeg har hørt som snakker om Guds plan i entall. Som det er noe man magisk skal falle inn i. Men jeg synes at Bibelen snakker bare om Guds planer i flertall. 

Og videre opplever jeg, at å snakke om Guds plan i entall, rett og slett ikke er riktig. Men Gud har mange planer, ønsker og drømmer for oss. Betyr det noe for deg ? Hvor dyp er Guds ledelse i livene våre ?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere