Hans Aage Gravaas

Alder: 60
  RSS

Om Hans Aage

Daglig leder for NORME - Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Doktorgrad (PhD) i Intercultural Studies fra Trinity International University. Cand. Theol fra MF.

Følgere

Et uungåelig spørsmål til eksil-muslimer

Publisert over 9 år siden

Hvilken rolle spiller eksil-muslimer i forhold til den trakasering, forfølgelse og frihetsberøvelse som religiøse minoriteter utsettes for i deres opprinnelsesland? Tenker de at ytringsfrihet og trosfrihet er noe som er forbeholdt muslimer?

Ytringsfrihet og trosfrihet er viktige verdier i vårt norske demokrati. Dette er privilegier som også nye landsmenn og religiøse minoriteter i Norge drar nytte av.

Hvilken rolle spiller eksil-muslimer i forhold til den trakasering, forfølgelse og frihetsberøvelse som religiøse minoriteter utsettes for i deres opprinnelsesland? Tenker de at ytringsfrihet og trosfrihet er noe som er forbeholdt muslimer?

Jeg vet godt at heller ikke norske muslimer verken kan eller skal ta ansvaret for all urett som begås av muslimer rundt omkring i verden, like lite som tilhengere av andre religioner og livssyn skal ta skylden for det enkeltpersoner innen deres trosretning foretar seg. Likevel må jeg si at jeg ofte blir forundret over eksil-muslimers taushet; noen av dem er nå norske statsborgere. Våger de å ta til motmæle?

I disse dager har de muligheten. De har muligheter til å spille en konstruktiv brobyggerrolle i møte med det hatet mot annerledes tenkende i USA og Europa som nå sprer seg som ild i tørt gress. Den islamkritiske amatørfilmen «Innocence of Muslims» har skapt vrede i den muslimske verden. La det være sagt med en gang: Filmen er både dum, krenkende og unødvendig provoserende. Filmen skulle aldri vært produsert. Samtidig kan verken Obama, Clinton eller den vestlige verden i sin alminnelighet gå ut og beklage at enkeltmennesker gjør bruk av sin ytringsfrihet, om enn på en svært uklok måte. 

Våger europeiske muslimer å ta til motmæle mot egne trosfellers handlinger og reaksjonsformer, eller velger de heller å arrangere eller delta i demonstrasjoner som ikke fører til annet enn økt hat og aggresjonsnivå og enda mindre respekt for islam spesielt og innvandrere generelt?

Går norske muslimer ut mot egne trosfeller i denne saken, kan de bidra til å dempe innvandrerskepsisen som er nokså sterk i vårt samfunn. Jeg tilhører ikke dem som tar til orde for færre innvandrere eller en strammere innvandringspolitikk. Men jeg ser at aggresjonsnivået er nokså høyt. Dette kan dempes vet at norske muslimer aktivt og offentlig forsvarer ytringsfrihet og trosfrihet for alle mennesker– både i og utenfor deres opprinnelsesland.

Er eksil- muslimer beredt til å ta denne utfordringen?

 

Gå til innlegget

Om politikere ikke trekker seg i tide, kan de fort får en langt dårligere sorti og et dårligere ettermæle etter trofast tjeneste enn de ellers ville fått. Ingen bør regne med å ha klippekort på politiske posisjoner. Velgerne har det siste ordet.

Nyheten om at KrFs lokallag i Kristiansand går inn for et skifte på toppen av Vest Agders stortingsliste, burde ikke overraske noen. At en ønsker en erstatter for Dagrun Eriksen (41) behøver imidlertid ikke å bety at Eriksen mangler tillit, men at nominasjonskomiteen ser seg tjent med en forandring. Å være stortingsrepresentant er ikke en fast jobb, men en åremålsstilling på fire år som kan forlenges om lokaldemokratiet og velgerne finner dette hensiktsmessig.

Jeg tror det blir helt feil å gjøre denne saken til en kamp mellom de liberale og konservative fløyer i KrF, om det da i det hele tatt finnes slike entydige fløyer. Selvsagt er det meningsforskjeller både på saksnivå og prinsippnivå i ethvert politisk parti, men takhøyden i KrF har, slik jeg ser det, vært relativt stor. Så er det opp til partidemokratiet hva som skal være partiets linje i de enkelte spørsmål og hvordan partiets overordnede profil skal være. Å gjøre Inger Lise Hansens avgang til et spørsmål om hvorvidt det var plass for henne i KrF, blir helt feil. Hansens synspunkter på enkeltsaker var utvilsomt omstridte, men det var ikke dette i seg selv som var problematisk for «grunnfjellet» i partiet, men det var derimot hennes hyppige ukoordinerte solo-utspill som gikk på tvers av både partiprogram og den øvrige partiledelse. Det var hennes ledelsesstil som felte henne. Hun burde skjønt at en nok i mange sammenhenger kan gå fortest alene, men lengst sammen.

Det er ofte en utfordring for politikere å velge det rette tidspunktet for å trekke seg tilbake. Å finne det rette tidspunktet for å sette punktumkan være vanskelig. Det aller beste vil ofte være at politikerne selv tar initiativet. Da slipper en de svært ubehagelige og følelsesladede situasjonene som lett kan oppstå når selv de mest lojale velgerne skjærer igjennom og krever endringer. Om politikere ikke trekker seg i tide, kan de fort får en langt dårligere sorti og et dårligere ettermæle etter trofast tjeneste enn de ellers ville fått.

Politikere som ikke makter å sette punktum, kan også skape vansker for sine etterfølgere. Det er for eksempel ikke Hans Fredrik Grøvans skyld at hans navn nå bringes på bane i Vest-Agder. Det vil være galt om han skulle kjenne på skyldfølelse om han blir nominert fordi Eriksen ønsker å bli sittende. Grøvan (58) sier vel ikke ja til nominasjonskomiteen for å kjempe mot Eriksen, men fordi han først og fremst er villig til å gjøre en innsats for KrF, også på landsplan. Grøvan er for øvrig en svært erfaren politiker. Han har lang fartstid fra lokal- og fylkespolitikken. Han kjenner kulturliv, utdanningssektor og næringsliv på Sørlandet godt, og han har også god utdanning og styreerfaring. Han er for øvrig allerede i dag 1.varamann på Stortinget.

Alder og erfaring bør heller ikke brukes mot Grøvan. Norsk politikk har dessverre blitt slik at erfarne politikere ofte «skvises ut» til fordel for unge «broilere» som verken har gått gradene i partiorganisasjonen eller som har tilstrekkelig kjennskap til yrkesliv og fagmiljøer. SVs «utfrysning» av sine to dyktige fagstatsråder, Erik Solheim og Tora Aasland, er ett av flere skrekkeksempler på dette. Vi trenger så visst ungdom i politikken, men det må ikke bli slik at erfarne og dyktige folk som har passert 50 betraktes som om de var 1970-tallets maktglade lederskap i sovjetiske Kreml! Den snart 84-årige ex-statsminister og stortingsrepresentant Kåre Willochs opptreden i et debattprogram på TV nylig demonstrerte for øvrig at politisk erfaring, overbevisning og slagkraft ikke nødvendigvis er noe som forsvinner med årene.

Dagrunn Eriksen kom til Storting uten betydelig politisk og yrkesmessig erfaring, og heller ikke høyere utdanning. Likevel har hun lært seg det politiske håndverk og gjort en god jobb. Det skal hun ha ros for. Hennes eventuelle etterfølger i Vest-Agder har alt det Eriksen manglet før han for alvor går inn i rikspolitikken. Det bør ikke være et problem.

Så får vi håpe at det blir gode nominasjonsprosesser både i Vest-Agder KrF og i andre fylkeslag og partiorganisasjoner i vårt vidstrakte land. Det som i hvert fall er sikkert er følgende: Ingen bør regne med å ha klippekort på politiske posisjoner. Velgerne har det siste ordet.

Gå til innlegget

Publikum forlater Lerkendal

Publisert over 9 år siden

Trøndersk merkevare nr 1 sliter. Hva tenker Hroar om Hrosenborg?

Det knirker i RBK-maskineriet. Klubben med 22 seriemesterskap, 9 cupmesterskap og sterke Champions League-prestasjoner i en årrekke, sliter. Selv om bølgedaler nødvendigvis vil komme etter sterke prestasjoner, er nedturen større enn hva det kravstore trønderpublikumet aksepterer. Publikum rømmer Lerkendal. Merkevaren RBK er i ferd med å ødelegges.

Hver høst var det fest på Lerkendal. Europeiske storheter kom på besøk og fikk besøk. Rosenborg banket lag som Blackburn, Panathinaikos, AC Milan, Olympiakos, Porto, Real Madrid, Galatasaray, Atletico Bilbao, Borussia Dortmund, Paris St.Germain, Inter Bratislava, Celtic og Brøndby.  RBK spilte uavgjort mot Juventus, Feyenoord, Bayern München, Lyon, Inter Milan,  Ajax, Chelsea og Arsenal. 

Rosenborgs suksess var knyttet til suksesstreneren Nils Arne Eggen. "Go-fotteoriens far" skapte stemning med sin folkelige væremåte, sine saftige replikker, sin fotballfaglige kompetanse, sitt smittsomme humør og sin tydelige og samtidig svært krevende lederstil. Rosenborg, et lag helt uten økonomiske ressurser, tjente raskt penger på sin suksess og vant alles hjerter. Nå er pengene vekke og klubben er ikke lenger klubben i alle trønderes hjerte.

Like vanskelig som det var å hoppe etter Wirkola, like vanskelig var det å trene RBK etter Eggen. By Rise, Høgmo og Tørum ble veiet og funnet for lette. Publikum krever mye. Likevel er det flere grunner til at publikum forlater Lerkendal akkurat nå. Selv i sin storhetstid kunne RBK tape kamper, men de tapte med stil og innsats og uten at publikum forsvant. Akkurat nå mangler RBK en leder; en tydelig leder. Laget mangler også en spillestil. Spillerstallen er ikke dårligere enn før, men laget mangler selvtillit og spillemønster. Det er fryktelig og flaut å se på dem. Eggen vrir seg nok der han sitter i godstolen sin i Orkdalen. Hvor er lengderetningen, medløpene, bakrommet, innleggene og samhandlingsmønsteret?

Jeg er redd Jan Jönsons dager er talte. Han mangler totalt grep om dette laget. Han virker uinteressert, apatisk, svak og tiltaksløs. Skal publikum komme tilbake, må et nytt trenerteam på plass og det raskt. Selv om Nils Arne Eggen fortsatt har krefter og meningers mot, er nok hans dager over. Finnes det en norsk trener som kan føre Rosenborgs til topps igjen, eller må vi lete utenlands? Jeg har ikke den fulle oversikten, men jeg mener det finnes én som har det som skal til for kravstore trøndere. Han finnes på Gjemselunden i Kongsvinger og heter Tom Nordlie.  Nordlie har bevist at han kan. Mange syntes Nordlie var for krevende. I Trondheim tåler en tøffe trenere. De er vant med det. Tom Nordlie vil aldri bli mer krevende enn det Nils Arne Eggen var. Oppnår en gode resultater, er en fornøyd i Trondheim. Koste hva det koste vil! De vil tilbake til San Siro, Stamford Bridge og Santiago Bernabéu!

Kan Hroar Stjernen vise at han er den stjernen som Rosenborg trenger? Har Hroar den handlekraft som “Hrosenborg” trenger? Akkurat nå er det svært mange trøndere som ikke orker å se på “de svarte kvite.”  Slik har det ikke vært før. Gjør ikke Stjernen noe med det raskt, kan han bli en fallende stjerne før han såvidt har kommet inn døren.


Gå til innlegget

Når prinsippfaste Foss blir prinsippløs

Publisert over 9 år siden

Per Kristian Foss (H) er en dyktig og erfaren politiker. Enten en er enig eller uenig med han i enkeltsaker, har han vært kjent som en ryddig og prinsipiell debattant. Dette til tross for at han ikke er fremmed for en ironisk snert der det trengs.

Selv om Foss har fremstått offentlig som homifilt samlevende, har han aldri vært å betrakte som en "homopolitiker". Det har han selv gitt uttrykk for at han heller ikke ønsker å være. Han har heller aldri blandet seg bort i interne anliggender i kirken (et trossamfunn) når det gjelder dens synspunkter på "samkjønnet ekteskap", ekteskapslovgivning og ekteskapsinngåelse.

I et oppslag i Vårt Land blir den ellers prinsippfaste Per Kristian Foss plutselig prinsippløs. Han gjør kirkens homofilisyn avgjørende for den fremtidige relasjon mellom stat-kirke. Dette er både uprofesjonelt, prinsippløst og uryddig. Han må gjerne hevde at Kvarmes homofilisyn er "vemmelig", og han må også gjerne hevde at ekteskapsinngåelse må foregå andre steder enn i kirken. Dette har han full rett til å hevde. Men å forsøke å diktere eller tvinge et trossamfunn i kne på den måte som han her tydeligvis forsøker, er ikke en politiker av Foss' format verdig.

Hans kommentar om at "kirken alltid er noen år etter" er også respektløst. Et evolusjonshistorisk eller populistisk perspektiv på et trossamfunns indre liv er meningsløst. En kirke med respekt for seg selv snur nemlig ikke kappa etter vinden, men fremmer det den selv mener er et kristent perspektiv på tro, lære og liv uavhengig av hva andre trosretninger måtte mene. Til sammenlikning: Forlater Foss sin Høyre-politikk fordi om Stortingsflertallet er rødgrønt? Ville han likt at vi omtalte Høyre som et parti "som alltid er noen år etter"?

Gå til innlegget

Jens eller Jensen

Publisert nesten 10 år siden

- Det blir ingen borgerlig regjering uten Frp, sa Siv Jensen sju ganger under sin landsmøtetale. Hva betyr det?

Det er i alle fall interessant. Slik jeg ser det, sitter de andre ikke-sosialistiske partiene egentlig igjen med to reelle valg: Enten å sette seg med hendene i fanget og legge til rette for enda mer Jens, eller å brette opp skjorteermene og gi gass slik at det blir verken Jens eller Jensen. Et tredje og fjerde alternativ synes usannsynlig.

Det tredje alternativet - med Jensen og uten Jens - vil i prinsippet bety å forlate hovedprinsippene i partiprogrammet sitt til fordel for mørkeblå populisme. Vil de borgelige det? Det vil forundre meg sterkt, men man skal aldri si aldri.

Et fjerde alternativ - med Jens og uten Jensen- forutsetter at uspiselige Solhjell og Langeland igjen ikles palestinaskjerf, ustyres med oppdaterte protestplakater og ledes myndig ut på plenen igjen, og at det fargeblinde SP tvinges til å velge mellom pest og kolera. Vil Jens det? Vil Liv Signe det? Vil de borgelige det?

Vel, vel...en kan lure....

Nå er det i alle fall fredag...og det er lenge til valg!

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere