Hans Aage Gravaas

Alder: 60
  RSS

Om Hans Aage

Daglig leder for NORME - Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Doktorgrad (PhD) i Intercultural Studies fra Trinity International University. Cand. Theol fra MF.

Følgere

Godt poeng

Publisert nesten 9 år siden

Harald Hegstad har flere viktige poenger på en annen tråd. Han peker på flere svakheter i samlivsutvalgets rapport.

La meg legge til noen kommentarer i forlengelsen av Hegstads innlegg:

Saken må betraktes som et teologisk spørsmål og behandles som det. Hva er de konstituerende elementer i en bibelsk forankret forståelse av ekteskapet?

Foreslår samlivsutvalget virkelig en erstatning for en klassisk forståelse av kjønnspolaritet og ekteskap? I så fall burde vi, i likhet med Mekane Yesus-kirken som nå har brutt med Svenska kyrkan og ELCA, forvente at en kom opp med en solid teologisk begrunnelse for erstatningsforslaget, og ikke minst en god forklaring på hvorvidt det klassiske synet kommer til kort eller bør avskaffes. Dette har en ikke maktet. Uten denne begrunnelsen er det i alle fall teologisk meningsløst å hevde at to diametralt motstridende syn begge er gyldige alternativer som meget godt kan leve side om side i lokalt, nasjonalt og internasjonalt kirkeliv. Å bagatellisere dette spørsmålets teologiske og økumeniske sprengkraft, er å utøve dårlig kirkelig lederskap. Å si at noe ikke er kirkesplittende når splittelsene allerede står i kø, er merkelig.

Det er viktig å understreke at kirken denne gangen ikke skal diskutere hva en livssynspluralistisk stat bør tenke om ekteskapet, men hva kirken selv skal tenke om ekteskap og samliv i teori og praksis. Det vil være feil å bruke statens ekteskapslov som teologisk basisfundament for kirkelig tenkning.

Det er ellers interessant at samlivsutvalget ser ut til å sidestille eller likestille Skriftens åpenbaring og menneskers erfaring i dette spørsmålet. Det er ikke unaturlig å spørre hva som har fortrinnsrett. Blir menneskers mangfoldige erfaringer ukritisk satt i førersetet i enhver teologisk debatt, vil teologisk arbeid lett ende opp som en “open-ended” religionssosiologisk eller religionsfenomenologisk diskurs. Kirkens ledere i bygd og by vil f.eks. ha fint lite å si til barn og unge som måtte søke veiledning fra kirken om samfunnets grunncelle, ekteskapet.

I gårsdagens VL hevdet bispemøtets preses at afrikanere ofte har en tabuisert holdning til homofili. Dette synes jeg er en ufin tabloid forenkling. I tillegg undergraves den oppriktige teologiske seriøsitet som afrikanske teologer og ledere legger til grunn for sitt ståsted. Ville vi likt at afrikanere sa at europeere opptrer som ukritiske populistiske værhaner i møte med homofili?

Gå til kommentaren

Godt poeng

Publisert nesten 9 år siden

Harald Hegstad har flere viktige poenger her.

Saken må betraktes som et teologisk spørsmål og behandles som det. Hva er de konstituerende elementer i en bibelsk forankret forståelse av ekteskapet?

Foreslår samlivsutvalget virkelig en erstatning for en klassisk forståelse av kjønnspolaritet og ekteskap? I så fall burde vi, i likhet med Mekane Yesus-kirken som nå har brutt med Svenska kyrkan og ELCA, forvente at en kom opp med en solid teologisk begrunnelse for erstatningsforslaget, og ikke minst en god forklaring på hvorvidt det klassiske synet kommer til kort eller bør avskaffes. Dette har en ikke maktet. Uten denne begrunnelsen er det i alle fall teologisk meningsløst å hevde at to diametralt motstridende syn begge er gyldige alternativer som meget godt kan leve side om side i lokalt, nasjonalt og internasjonalt kirkeliv. Å bagatellisere dette spørsmålets teologiske og økumeniske sprengkraft, er å utøve dårlig kirkelig lederskap. Å si at noe ikke er kirkesplittende når splittelsene allerede står i kø, er merkelig.

Det er viktig å understreke at kirken denne gangen ikke skal diskutere hva en livssynspluralistisk stat bør tenke om ekteskapet, men hva kirken selv skal tenke om ekteskap og samliv i teori og praksis. Det vil være feil å bruke statens ekteskapslov som teologisk basisfundament for kirkelig tenkning.

Det er ellers interessant at samlivsutvalget ser ut til å sidestille eller likestille Skriftens åpenbaring og menneskers erfaring i dette spørsmålet. Det er ikke unaturlig å spørre hva som har fortrinnsrett. Blir menneskers mangfoldige erfaringer ukritisk satt i førersetet i enhver teologisk debatt, vil teologisk arbeid lett ende opp som en “open-ended” religionssosiologisk eller religionsfenomenologisk diskurs. Kirkens ledere i bygd og by vil f.eks. ha fint lite å si til barn og unge som måtte søke veiledning fra kirken om samfunnets grunncelle, ekteskapet.

I gårsdagens VL hevdet bispemøtets preses at afrikanere ofte har en tabuisert holdning til homofili. Dette synes jeg er en ufin tabloid forenkling. I tillegg undergraves den oppriktige teologiske seriøsitet som afrikanske teologer og ledere legger til grunn for sitt ståsted. Ville vi likt at afrikanere sa at europeere opptrer som ukritiske populistiske værhaner i møte med homofili?

Gå til kommentaren

Verken NM eller VM

Publisert nesten 9 år siden

Takk for respons, Marie. Jeg er enig i at NM i tristhet er unyttig. Det er veldig greit at du markerer uenighet. Jeg skjønner fortsatt ikke argumentasjonen for ditt ståsted, men det kan vi kanskje snakke om en annen gang? Du er staværing og jeg vanvikbygg. Det finnes noen steiner langs veien på midten- på Hermstad.  Kanskje vi skulle diskutere videre der?

Gå til kommentaren

Hva er mest trist?

Publisert nesten 9 år siden

Marie Rein Bore synes det er trist at jeg viser til hva en av verdens største lutherske kirker har sagt og gjort, og at jeg viser forståelse for (“applauderer”) denne kirkens anliggende. Jeg er faktisk ikke så opptatt av verken å applaudere eller å motta applaus, men for meg er det naturlig å lytte til mine etiopiske venners anliggende. Jeg tror de har mye å bidra med i enhver teologisk debatt.

Dette er ingen oppkonstruert problemstilling fra min side. Jeg refererer til to begivenheter som finner sted samtidig og som berører samme sak. Samtidig som Den norske kirke presenter et samlivsdokument hvor det hevdes at det går an å leve med to syn og at dette spørsmålet ikke er kirkesplittende, skjer det vitterlig en dyp splittelse i en annen del av verden med utgangspunkt i samme sak. Er ikke dette økumenisk relevant? Er det feil av meg å nevne de faktiske realiteter, at dette spørsmålet faktisk har ledet til brudd mellom de to største lutherske kirkene i verden, den svenske og den etiopiske? Er ikke dette noe Den norske kirkes medlemmer og andre bør merke seg?

Jeg har ikke som mål å gjøre Marie Rein Bore trist, men jeg blir trist når hun bagatelliserer etiopiernes seriøse anliggende med et velment og jovialt “vi-må-da-kunne-leve-sammen-argument”. Hvis vi skal ha en samtale med dem, kan vi ikke ta utgangspunkt i hva vi synes de burde mene, men hva de faktisk mener. Deres argumenter må tas på alvor.

Og argumentene til meningsmotstanderne tas heller ikke på alvor av bispemøtets preses og medlem av samlivsutvalget, Helga Haugland Byfuglien, når hun bl.a. skriver følgende i gårsdagens Vårt Land: “Mitt håp er at et godt samtaleklima og respekt for andres synspunkt fører til at Den norske kirke fastsetter liturgier som inkluderer likekjønnede ektepar.” Det blir som å si: “Vi vil gjerne hyggeprate med deg. Vi respekterer deg for det du mener, men dette er vel ikke et hinder for at vi har rett til å overkjøre deg?”

Preses ser ikke ut til å forstå at vi i dette tilfelle har to synspunkter som logisk utelukker hverandre. Hadde dette vært et adiaforaspørsmål, kunne de fleste levd med det. Men i dette tilfelle går nok konflikten på et langt dypere nivå.

“Uenighet og ulike ordninger må man kunne leve med”, sier Marie Rein Bore. Ja, til en viss grad må en det. Men det er ikke slik at alle kirkesamfunn setter alle etiske og dogmatiske spørsmål på lik linje. Det enkelte lærepunkts begrunnelse og forankring kan variere i forhold til sakens natur og bibelske plassering. For etioperne er kjønnspolaritet og ekteskap (samlivet mellom mann og kvinne) ikke et adiaforon, men bl.a. et skaperordningsspørsmål forankret i Skriften. Dette er ikke noe de har tatt lett på:

Les: EECMY Terminates her Partnership Relations with ELCA and CoS

 “Det er ikke godt for mennesket å være alene”, sier samlivsutvalget, og løfter teksten fra 1. Mos 2,18 (om mann og kvinne!) ut av sin sammenheng til å bli en slags grunnlagstekst og innfallsport for forsvaret av homofilt samliv. Når en leser dette, kan en faktisk begynne å lure på når kirkens forsvar for polygamiet eller polyandriet vil komme. Hvis det ikke er godt å være alene, hvorfor kan det ikke da være godt å leve med så mange som mulig? Videre: Lever alle enslige et mindre godt og ufullverdig liv?

Gå til kommentaren

Kommentar til Marie Rein Bore

Publisert nesten 9 år siden

Det finnes ingen grunn til å hevde at Mekane Yesus-kirken i Etiopia bedriver homohets.  Det er heller ingen grunn til å stemple den som homofob. Den etiopiske kirken har et minst like bredt sosiologisk nedslagsfelt som for eksempel den Norske kirke. Her finnes mennesker med ulik livshistorie og bakgrunn.  I kirken møter majoritetsgrupper, minoritetsgrupper, HIV-smittede, fattige, rike, lærde, ulærde, homofile, heterofile, unge, gamle, kvinner og menn omsorg og en radikal, utfordrende forkynnelse. Mekane Yesus-kirkens motstand mot homofilt samliv er teologisk begrunnet.  Å si at en avvisning av homofilt samliv automatisk innebærer en avvisning av homofiles menneskeverd, er en kortslutning. Dette er en kortslutning biskop Tor Berger Jørgensen begikk da han omtalte mennesker som mente det samme som han tidligere mente selv.

Ser en på kirkepresident Wakseyoum Idosas brev til den svenske erkebiskop Anders Wejryd, møter vi interessante og solide teologiske betraktninger. Erkebiskopens tilsvar derimot,er hva jeg vil kalle flaut og nedlatende.

Det er på tide at vi tar kirkene i sør på alvor som seriøse samtalepartnere. Vi må lære at vi ikke lenger kan gjøre med dem som vi vil. De sluker ikke rått alt det vi kommer med. Av og til behandles afrikanske kirkeledere de som om de var tilbakestående mennesker som lever i sivilisasjonens mørke og som ikke er i stand til å tenke selv. Slik er det dessverre blitt på både på kulturens og teologiens område. Det er på tide å rydde opp i denne paternalismen. Det er ikke lenger nok å være hvit og å tro at man vet alt. Kan det tenkes at de på noen fronter har noe å lære oss, på samme måte som vi på andre områder kan ha noe å lære dem?

Til spørsmålet om norsk misjon, vil jeg si følgende: Norsk misjon har gitt solide bidrag til framhevelse av menneskeverdet i sitt arbeid i Sør-Etiopia. Gjennom helse, utdanning og forkynnelse fikk undertrykte mennesker en anerkjennelse som de tidligere ikke var forunt. Dette kjenner jeg til, ikke bare av erfaring, men jeg har faktisk skrevet en doktoravhandling om saken.

Til slutt: Denne saken handler ikke hvilken ekteskapslovgiving en sekularstat måtte finne på å vedta. Saken dreier seg først og fremst om hva en kristen kirke tenker om ekteskapet og hvilke kirkelige handlinger den ønsker og har samvittighet til å praktisere.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere