Hans Aage Gravaas

Alder: 60
  RSS

Om Hans Aage

Daglig leder for NORME - Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Doktorgrad (PhD) i Intercultural Studies fra Trinity International University. Cand. Theol fra MF.

Følgere

Takk!

Publisert nesten 9 år siden

Det er litt merkelig at dette innlegget er lest og kommentert av såpass få. Biskop Ingeborg Midttømme fortjener all ros.

En kan sikkert mene at enhver biskop og kristenleder burde forfekte slike synspunkter, og at dette derfor er en selvfølge, men jeg sier likevel: takk! Hvor mange er det som skriver slike innlegg i vår tid?

Retten til liv og kampen for de mest sårbare av de sårbare, barna, er verdt å kjempe for. Barna er verken en celleklump, en salderingspost, eller “kvinnens kropp”. De er som oss andre skapt i Guds bilde, og de trenger vårt forsvar og vår beskyttelse.

Gå til kommentaren

Hvorfor er moral og moralisme skjellsord?

Publisert nesten 9 år siden

De fleste mennesker er opptatt av etikk. Dette er ikke så rart. Uten retningslinjer for god vandel, og refleksjon omkring disse, ville livet på samfunnets mange arenaer bli kaotisk.

Etikk har også blitt en kvalitetsindikator. Hvem ønsker ikke å smykke seg med karakteristikken “etisk bevisst”, eller påpeke nødvendigheten av samsvar mellom teori og praksis, lære og liv?

Etikk er med andre ord et positivt ladet ord. Det samme kan man ikke si om moralisme. Det postmoderne menneske ønsker å opptre etisk, men avskyr moralismen. Ingen må fortelle meg hva jeg bør mene eller gjøre! Den personlige smak og den subjektive “sannhet” forsvares med nebb og klør. Postmodernismen er glatt som en ål. Du kan ikke diskutere med den. For det som er godt for deg behøver ikke å være godt for meg.

Postmodernismen misliker moralisme. Likevel er den uhyre sårbar for populisme og gallupmoral. “Det er kommet for å bli”, sier man gjerne med stor selvfølgelighet. Fenomener med stor tilslutning i folkelivet smelter sammen med individets krav om frihet. Populismen er ofte subjektivismens eneste korrektiv. “Du kan da ikke mene at…” eller “vi lever da i 2013”!

Det interessante er at populismen er mer spiselig enn tradisjonelle normer. Det som er “gått ut på dato” kalles “fordommer”. Hvorfor er det slik? Hvorfor er det nye bedre enn det velkjente? Kan man vise til nye innsikter som på en god måte begrunner ny overbevisning?

Journalistikken må vokte seg for å bli gallupmoralens fremste premissleverandør. Det flyktige gallupdemokrati – eller majoritetens tyranni – er et dårlig fundament for langsiktig samfunnsbygging. Journalistikken må utforske, presentere og utfordre løsninger, og peke på mulige vurderinger av løsningenes bærekraft.

Politisk korrekthet er et annet begrep som lurer i kulissene. Synspunkter som en tid er beskyttet av gallupmoralen, blir lett fredet. De blir politisk korrekte. Ingen våger å utfordre dem. Opponerer man mot folkemeningen blir man henført til offentlighetens moderne gapestokk. Mediene fristes til å bli talerør for “de tolerantes militante intoleranse”.

Nina Karin Monsen skrev et sted at det politisk korrekte er utydelig, snilt og unnvikende. Hun har utvilsomt rett. Alternativene og deres konsekvenser og bærekraft må tydeliggjøres før det gode valg kan tas. Det er derfor ikke beklagelig at mediefolk engasjerer seg i spørsmål som berører både etikk og moral,

Gå til kommentaren

Glitrende

Publisert nesten 9 år siden

Dette er rett og slett et glitrende innlegg. To the point!

Når skal folk forstå hva det rødgrønne barnemarkedet egentlig handler om?

Barn er en vare som alle har rett på. Og så er det til og med lavstatus å passe på dem.

Les om barneminister Thorkildsens fordømmelse av dem som velger barna først:

Et sjokkerende tunellsyn

Gå til kommentaren

Enig

Publisert nesten 9 år siden
Tor Albertsen – gå til den siterte teksten.
Les innlegget til Søderlind og synspunkter uten harsellerende undertone av motdebattanters synspunkter.

Selv om jeg som kristen, ikke unaturlig, er uenig med humanetikeren Søderlind på flere punkter, vil jeg berømme ham for å legge opp til en seriøs og ryddig debatt. Det går an å debattere med ham. Det er bare så sørgelig at slike debatter på VD – nok engang – ødelegges av gjenkjennbare enkeltpersoner folk som ikke viser tilsvarende evner.

Gå til kommentaren

Er apatien en velsignelse?

Publisert nesten 9 år siden
Jeg reiser mye rundt og snakker om livssyn og møter stort engasjement blant kristne, humanister, muslimer og alternativreligiøse. Men det som er er felles for mange av dem er nettopp det at de gir litt blaffen i hva andre tror på. Og det synes jeg er bra.

Takk for denne presiseringen. Jeg ønsker ikke å feillese deg, Søderlind, og beklager om jeg har gjort det.

Om du har rett i din beskrivelse at folk er likegyldige til hva andre tror på, kan vel dette bety at de egentlig er likegyldige til hva som er sant og usant? På den måten blir livssynsdimensjonen internalisert, subjektivisert, og kanskje også, bagatellisert. Det kollektive element neglisjeres og omgjøres til en høyst personlig greie, godt bortgjemt i hjemmets lune hi. “Det som er sant for meg, behøver ikke å være sant for deg….”

Jeg for min del vil ikke kalle dette en velsignelse. Er likegyldige kristne, muslimer og humanetikere gode kristne, muslimer og humanetikere? Jeg tror ikke det. Alle disse livssynene, og flere andre livssyn – men ikke alle – inneholder, slik jeg ser det, trosposisjoner og sannhetspåstander som ikke inviterer til likegyldighet, men til aktiv handling. Troen på det man måtte omtale som Sannheten eller sannheter, betyr ikke at alle former for (teistisk, ateistisk, agnostisk osv.) “misjonering” er ok, men at man faktisk har et ønske om og rett til å formidle sin overbevisning til andre, uten at dette betyr at man ikke respekterer andres tilsvarende rett til å innta helt andre posisjoner.

Et samfunn som ikke verdsetter andres trosfrihet og ytringsfrihet, er ingen velsignelse. Kjemper man for et sekulært samfunn hvor mennesker med gitte trosposisjoner oppfordres til ikke å være synlige, etablerer man i virkeligheten et totalitært samfunn. Det er plass for noen, d.v.s. mennesker som har et sekulært livssyn, men ikke for andre. Lar en være å snakke om det som en er overbevist om bare for å fjerne konfliktnivået, har en overlatt definisjonsmakten til dem som mener noe annet enn en selv.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere