Hans Aage Gravaas

Alder: 60
  RSS

Om Hans Aage

Daglig leder for NORME - Norsk Råd for Misjon og Evangelisering. Doktorgrad (PhD) i Intercultural Studies fra Trinity International University. Cand. Theol fra MF.

Følgere

Nøytralitetstyranniet

Publisert over 12 år siden

Dette er en god kommentar, With.

HEF-sympatisører har som alle andre i vårt samfunn både trosfrihet og ytringsfrihet og må dermed kunne påberope seg en reservasjonsrett i forhold til enkelte aktiviteter. Den retten vil jeg forsvare på prinsipielt grunnlag. 

Men jeg har ikke særlig sans for dette gjentatte "tøvet" om at det offentlige rom er/skal være en "nøytal arena" hvor markante meninger eller meninger vi ikke liker ikke kan hevdes. Ingen arenaer er nøytrale. Det må vi aldri villedes til å tro.Vil vi ikke at våre barn skal lære å ta stilling til det mangfold av sannhetspåstander og det religiøse/kulturelle mangfold som finnes i samfunnet? Og sist, men ikke minst: Skal de ikke få møte den tro som vår kulturarv i stor grad bygger på? 

Humanetikken påberoper seg nøytralitet, noe den slett ikke er. Jeg oppfatter den som agnostisisme eller ateisme satt i system og som man attpåtil forsøker å gi vitenskapelig begrunnelse for. Dersom HEF mener at annerledes tenkende ikke kan/skal få møte gudsdimensjonen på noe tidspunkt i det offentlige rom (også i skoletiden), er dette totalt meningsløst. En må da kunne se forskjellen på å innføre andakt som fast post i matematikktimen og å si ja til en enkeltinvitasjon til Nidarosdomen på FN-dagen?

Gå til kommentaren

RE: RE: Konservativisme vs. liberalisme

Publisert over 12 år siden

Interessant  dette Lars. Liberalismebegrepet er, som du antyder, et uhyre diffust begrep som brukes i de varianter du nevner og enda fler. Uansett variant vil en alltid måtte spørre: liberal i forhold til hva? Begrepet i seg selv blir innholdsløst om det ikke relateres til noe.

Jeg tror ikke en liberalismedebatt er det som bringer oss videre i det som er debattlederens tema: Krf-veien videre. Jeg tror ikke Krfs problem finnes i aksen svært liberal- liberal- mindre liberal - konservativ. Mitt poeng er at man må være tydelig på hvor man henter sine verdier fra og være tydelige på hva disse verdiene er. Finnes det f.eks. et helhetlig sett med verdier som kan skape noe som kan vise konturer av en helhetlig verdibasert politikk? Er det enkeltverdier som er så viktige at de MÅ løftes fram? Finnes det er verdihierarki blant mange gode enkeltsaker?

Uten denne refleksjonen kommer man ikke videre. Hopper en bukk over dette og går ut på en populistisk søken etter velgere kan en sikkert øke prosentvis oppslutning, men noe kristent idéparti er enn ikke. 

30.09.09 kl. 21:48 skrev Lars Laird Eriksen:

Takk for respons! Det er i utgangspunktet bare en observasjon at i debatter om KrF (og i resten av kristennorge) så betyr "tydelig" stort sett konservativ. Så vil jo konservative hevde at dette er fordi de har rett, og at ethvert liberalt kristent standpunkt med nødvendighet må innebære tåketale og føleri. La meg dele de såkalt utydelige inn i tre grupper, for diskusjonens skyld:

For det første: Det finnes definitivt folk som nok tenker at en streng kristendomsforståelse er mer "egentlig" men at man må "tilpasse" seg nåtiden etc. - i møte med denne gruppen vil kritikken at de er utydelige nok ha noe for seg.

For det andre: Det finnes folk som er liberale i betydningen at de har aksept for mange versjoner av sannheten. Disse kan vel rammes av det du sier nedenfor - at de blir moving targets. 

For det tredje: Det finnes folk som står for holdninger som kan kalles liberale, og vil kjempe for disse. De mener at de har rett og andre tar feil. En bibelsk fundert pasifisme eller kapitalismekritikk kunne stå her.

Både versjon to og tre går under navnet "liberal" selv om det egentlig er snakk om to veldig forskjellige ståsteder. En britisk filosof (John Gray, om jeg ikke tar feil) skiller mellom (i svært fri oversettelse) "politisk liberalisme" og "livsstilsliberalsme". Politisk liberalisme er tanken om at andre kan ha rett, eller at de skal ha rett til å leve etter systemer som jeg er uenig i. Livsstilsliberalisme er et sett leveregler som blir kalt "liberale" (aksept for homofilt samliv, ikke-diskrimineringi forhold til rasisme, kjønn, religion, etc.)

"Det liberale dilemma" som du skisserer (at liberale enten må akseptere illiberale ideerer og derfor er en selvmotsigelse, eller må forby illiberale ideer og derfor bli illiberale selv) en forvirring som kommer av at disse to posisjonene ofte blandes. Både motstandere og liberalitet, og liberale selv, blander disse sammen.

For å gå tilbake til KrF, da. Jeg tror at siden 2001 så har partiet brukt så mye energi på å erklære at "grunnfjellet" egentlig er konservativt. Med mindre det skjer relativt store utskiftinger i partiet, vil ethvert forsøk på bli mindre konservative tolkes (både av konservative og liberale) som om partiet prøver å gjemme sitt egentlige, konservative, utgangspunkt. De vil ikke fremstå som om de har fått ny politikk, men som om de er blitt mer utydelig på den gamle. Det tjener ingen.

Når det er sagt, tror jeg virkelig at din analyse av hvorfor KrF ikke får stemmer er feil. Problemet kan nok ikke være at KrF ikke har fått tydelig nok frem sine verdistandpunkt!

Se for deg en velger i tvil. Jeg kan omtrent garantere at INGEN har tenkt følgende: 

"Å! Så KrF er basert på KRISTNE verdier? Det visste jeg ikke, det har de ikke kommunisert! Hvis jeg hadde visst DET hadde jeg stemt KrF!"

Eller:

"Oj! Nå etter valget viser det seg at KrF er imot ekteskapsloven! Tenk om jeg hadde visst det tidligere!"

Med andre ord: Jeg lurer på hvilke velgere som ikke stemmer KrF nå som kan komme til å stemme KrF hvis man bestemmer seg for å fokusere enda mer på disse sakene.

Det er mulig det er enkelt, men det enkle er ofte det beste. Det er omtrent direkte sammenheng med hvor liberale KrF har fremstått, og hvor stor oppslutning de har hatt.

Sett utenfra har KrFs nyere historie sett omtrent slik ut:

Etter kjempevalg i Valgjerd, Jon og Kjell-Magne perioden, så går partiet fra nesten 15 til litt over 10%. Uro sprer seg, og man bestemmer seg for å "bli tydeligere på kjerneverdiene" og "konsolidere grunnfjellet"  - begge koder for å bli mer konservative. Dette gjentar seg for hvert eneste valg på 2000-tallet, og hver gang er responsen den samme: Vi mister oppslutning, vi må bli mer konservative. Er det ikke noe som skurrer her?  

 

30.09.09 kl. 21:05 skrev Hans Aage Gravaas:

 Interessant tilbakemelding. Konservative kristne har ikke monopol på tydelighet. Det går selvsagt an å være tydelig med utgangspunkt i ulike verdigrunnlag. Det går an å være tydelig kristen, tydelig muslim, tydelig marxist osv. Når det er sagt: Når kan liberale (kristne, muslimer osv.) bli tydelige? Er ikke liberalisme det samme som å tillate seg å gå inn i rollen som "moving targets?" Er ikke liberalisme (lat.liber) egentlig det samme som å ta seg friheter i forhold til, ja å tøye og bøye på ethvert definert verdigrunnlag? Kan man definere liberalisme uten å slå beina under selve begrepet? Konservatisme innebærer noe helt annet. En konservativ er opptatt av å bevare og videreformidle noe som en har fått overlevert. Dette forhindrer ikke muligheten til å se verdiene i lys av samtidens utfordringer.

I konteksten Krf: Jeg etterlyser en vilje til å definere noen klare kjerneverdier, være tydelige på dem, og kjempe for dem! Dette stenger ikke veien for samarbeid med andre med andre overbevisninger. Men blir en en trygg samarbeidspartner uten en definert egenidentitet? Akkurat nå opplever jeg at en ikke vet hva en vil, og det blir en gjerne det en ikke vil...

 

 

Gå til kommentaren

Konservativisme vs. liberalisme

Publisert over 12 år siden

 

30.09.09 kl. 19:07 skrev Lars Laird Eriksen:

Jeg leser Gravaas sitt grundige innlegg med interesse, og det er mye tankekraft der. Men det er en språkbruk der som jeg lurer litt på, og som jeg har sett mange ganger i debatter i kristennorge. "Tydelighet" fremstår som en kode på konservative meninger. Dette syns jeg er en tilsnikelse. Det får mer liberale standpunkt til å fremstå som en tilsmussing/gjemming av egentlige standpunkt. Eller som om en dreining mot venstre i politikken ikke er et inderlig, verdibasert ønske hos de som forfekter det. Det er sikkert ikke intensjonen, men det er den språklige effekten.

Det går da an å være tydelig på liberale verdier?

 Interessant tilbakemelding. Konservative kristne har ikke monopol på tydelighet. Det går selvsagt an å være tydelig med utgangspunkt i ulike verdigrunnlag. Det går an å være tydelig kristen, tydelig muslim, tydelig marxist osv. Når det er sagt: Når kan liberale (kristne, muslimer osv.) bli tydelige? Er ikke liberalisme det samme som å tillate seg å gå inn i rollen som "moving targets?" Er ikke liberalisme (lat.liber) egentlig det samme som å ta seg friheter i forhold til, ja å tøye og bøye på ethvert definert verdigrunnlag? Kan man definere liberalisme uten å slå beina under selve begrepet? Konservatisme innebærer noe helt annet. En konservativ er opptatt av å bevare og videreformidle noe som en har fått overlevert. Dette forhindrer ikke muligheten til å se verdiene i lys av samtidens utfordringer.

I konteksten Krf: Jeg etterlyser en vilje til å definere noen klare kjerneverdier, være tydelige på dem, og kjempe for dem! Dette stenger ikke veien for samarbeid med andre med andre overbevisninger. Men blir en en trygg samarbeidspartner uten en definert egenidentitet? Akkurat nå opplever jeg at en ikke vet hva en vil, og det blir en gjerne det en ikke vil...

Gå til kommentaren

Tydelighet er nødvendig

Publisert over 12 år siden

Er det behov for en ny havarikommisjon? Kanskje, kanskje ikke. I alle fall er det behov for en svært selvkritisk egenevaluering og et påfølgende strategiarbeid. KrF spriker i mange retninger nå.

Klarer ikke grasrot og ledelse å enes om felles strategi og visjon, er alt "snikksnakk" om kommunikasjon og valgkampevalueringer fånyttes. Noen konkrete og begripelige kjerneverdier må løftes fram og kommuniseres i langt tydeligere ordelag, etterfulgt av utålmodig aktiv handling. Politikk dreier seg om forutsigbarhet, troverdighet og handling. Partiets kjernesaker må kommuniseres slik at folk skjønner at de er viktige. En populistisk jakt etter økt oppslutning skaper ikke stabile velgere. Å skape et moderne Krf er ikke ensbetydende med å gi etter for ”kulhetens tyranni.”

Krf fronter saker som partiet ikke er alene om å fronte; fattigdomsproblematikk, internasjonal bistand, miljø, for å nevne noe. Dette er bra, for det er svært viktige saker, og de løses ved å skape gode allianser med andre parter på begge sider av sentrum. Men partiet vil ikke vokse seg opp av sumpa med utgangspunkt i slike fellesprosjekt.

Jeg er ikke redd for bredden som Inger Lise Hansen m.fl. etterlyser, men jeg er mer redd for det fundament eller mangel på fundament som de bygger denne bredden på. Jeg etterlyser en tydeligere integrasjon av kristent verdigrunnlag og politisk håndverk.  Inger Lise Hansen og "kronprins Hareide" framstår for meg som i overkant politisk korrekte. Våger de å svømme motstrøms der det trengs? Våger de å stille seg i fronten der det svir? Slik jeg ser det, kjemper de i all hovedsak for saker som alle andre kjemper for. På den måten kan de stå i fare for å undergrave det fundamentet som skal til for å overbevise folk om at det er behov for et kristent verdiparti. Hvorfor skal KrF være førstevalg når alle andre gjør det samme?

Det snakkes gjentatte ganger om faren med å "blande politikk og teologi". Presisjonsnivået her er ikke godt nok. Det er vel bare noen få som gjør seg til talsmenn for en teokratisk sammensausing av kirkens og politikkens ulike roller og virkemidler. Men det livssynsmessige fundament som KrFs samfunnsetiske engasjement er tuftet på må ikke skjules! Løft det fram med frimodighet i det offentlige rom! Dette betyr at teologisk refleksjon ikke er uviktig for et kristent idéparti. Sant nok kan folk trekke samme konklusjon på ulikt grunnlag, men det er ingen grunn til å skjule at KrF tradisjonelt har hentet sine verdier med forankring i og inspirasjon fra et kristent verdigrunnlag.

Det er blitt sagt før og etter valget at "ekteskapsloven" ikke var en vinnersak for KrF. Jeg er ikke så sikker på det. Dette er ikke en sak som går på homofiles rettigheter (som var sikret gjennom partnerskapsloven), men en sak som innebærer en fundamental redefinering av vår sivilisasjons eldste institusjon og som frarøver barns rett til en mor og far med et pennestrøk. I kjølvannet av den politiske propaganda som de rødgrønne og lobbyister har presset gjennom denne saken på, presses livssynssamfunnene til å underkaste seg politiske oppfatninger med totalitære trekk. Giskes politiske styring av kirken fører til det samme. At ekteskapsloven ikke skulle være en kjernesak for et kristent verdiparti, som i mange år har gjort krav på å være et familieparti og som har kjempet for yrtingsfrihet og trosfrihet, er merkelig. Her bør Hareide - og ikke minst Hansen - tenke seg grundig om. Hansens (mildt sagt) foraktelige kommentarer til Nina Karin Monsens kommunikasjon i etterkant av Fritt Ord-tildelingen viser at hun ikke har skjønt det som mange medierådgivere forstod: Monsen klarte faktisk å si noe viktig som også kulturradikalerne måtte høre på og forholde seg til. Hun skapte fronter, ja, men kommuniserte samtidig på en måte som "folk flest" forstod og som de kanskje innerste inne var enig i.

Jeg er blant dem som ikke ønsker mer FrP-politikk og heller ikke FrP i regjering. Samtidig tror jeg det var en blunder i forkant av valget å stenge alle samtalemuligheter. Både KrF og V bidro indirekte til å sikre fortsatt rød-grønt styre i Norge. Det kommer en ikke utenom. En kommer heller ikke utenom at dette bidro til å svekke dem selv. I redselen for for mye Jensen, ble det enda mer Jens, enda mindre Dagfinn og ingen Lars. Høybråten så ut til å være tilfreds med å ha ”arvet” det bitre kommunikasjonsklimaet mellom Bondevik og Hagen.

Kontantstøtten var en kjernesak for KrF også i denne valgkampen. Den saken ble løftet høyt. Dette er da også en viktig sak for småbarnsfamilier og en symbolsak for partiet. Den viser at en ikke ønsker et overkontrollerende SV-samfunn hvor staten tar mål av seg å være både mor, far og Gud for alle. Likevel holder ikke dette som eneste toppsak. "Gamle saker" som friskole, livsvern, ytringsfrihet, trosfrihet, helse, verdig alderdom, osv. er fortsatt viktige for "KrFs grunnfjell".

Når en først snakker om grunnfjellet, er det ingen grunn til å støte grunnfjellet fra seg. Hansen og Hareide har tydeligvis ikke forstått at mange av Krfs beste støttespillere fortsatt er å finne på det utskjelte bedehuset og i konservative evangelikale kristen-miljø. De finnes i mindre grad blant kulturradikalere og skrivebordsidealister. Forstår en ikke dette er partiet raskt under sperregrensen.

 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere