Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Komplimenter gjør godt for helsa

Publisert nesten 8 år siden

Kan vi ha som mål daglig å gi våre medmennesker minst et kompliment ?

 

KOMPLIMENTER GJØR GODT FOR HELSA

Takk for alle komplimentene som gjorde så godt for helsa. Fredag 11. oktober skinte sola både inne og ute på det rødmalte Jesperudhuset som ruver stolt på toppen av Fossumberget.

For inne i gledens huse var det markering av Verdensdagen for psykisk helse som bestod av en åpen Komplimentskafe med servering av komplimenter, ferske rundstykker, sjokolade og nytrukket kaffe. Mental Helse Stovner bidro med diktopplesning, morsomme historier og qvizz med premier. Ca. 35 personer var innom og de aller fleste hadde et smil rundt munnen da de forlot huset.

Komplimenter gjør så godt for den psykiske helsa. Kan du og jeg bli flinkere til å glede våre medmennesker med komplimenter Jeg foreslår at alle setter seg et mål om å gi minst et kompliment pr. dag. Tusen takk til alle som bidro til denne solskinnsdagen.

 Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

Psykisk helse i skolen

Publisert nesten 8 år siden

Psykisk helse som obligatorisk fag i skolen, kan forebygge lidelser hos mange tusen mennesker og samfunnet kan spare milliarder

PSYKISK  HELSE  I  SKOLEN

 

Veien til god psykisk helse er kunnskap og åpenhet. Psykisk helse bør bli et obligatorisk skolefag (2 timer pr. uke) i grunnskolen, ungdomsskolen og videregående.

I grunnskolen pr. i dag har bl.a. fagene fysisk aktivitet, naturfag, mat og helse og samfunnsfag fast plass på timeplanen. Hvorfor står ikke faget psykisk helse på timeplanen da alle mennesker har en psykisk helse ?

Målet med innføringen av faget bør være å lære og sette ord på tanker og følelser, bli kjent med egne følelser og å dele disse med andre. De bør også få opplæring om forskjellige psykiske lidelser og ulike reaksjonsmønstre, samt få tildelt verktøy i hvordan håndtere kriser i livet. Fagfolk og folk med brukererfaring i psykisk helsevern bør står for undervisningen.

 

Jeg tror faget kan bidra til større åpenhet mellom mennesker, minske frykten for ”annerledeshet”, samt motvirke fordommer mot psykiske lidelser. Innføring av faget kan også langt på vei forebygge selvmord, mobbing og bidra til å styrke toleranseevnen.

 

Norge har ca. 555 selvmord i året som er tredoblet av de som dør i trafikken. Psykiske lidelser koster årlig samfunnet ca. 40 milliarder kroner bare i trygdeutgifter, behandlingsutgifter og sosiale utgifter. Om lag 225 000 mennesker står utenfor arbeidslivet p.g.a. psykiske lidelser.

 

Tiden er moden for å tenke forebygging. Innføring av skolefaget Psykisk helse vil utvilsomt spare store samfunnsutgifter og ikke minst viktig spare mange tusen mennesker for lidelser.

Håper politikerne tar dette på alvor og setter av plass i budsjettet til innføring av Psykisk helse i skolen.

 

Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

Grønnere gress på Høyresiden ????

Publisert nesten 8 år siden

Sideflesk med stappe og kål smaker bedre enn valgflesk fra Høyre blå pluss blå

GRØNNERE GRESS PÅ HØYRESIDEN ????

 

Sideflesk med stappe og kål smaker bedre enn valgflesk fra Høyre blå pluss blå.

 

FRP lover 100 milliarder og Høyre 25 milliarder i skattelette. Samtidig vil partiene bl.a. styrke eldreomsorgen og fjerne sykehuskøene ved å behandle folk på private klinikker finansiert av det offentlige. Hvor skal FRP og Høyre ta pengene fra når den offentlige felleskassa svekkes med henholdsvis 100 el. 25 milliarder ?

 

Det de ikke sier er at du og jeg må betale skyhøye egenandeler for viktige helse- og samfunnstjenester. De sier heller ikke at skattelettelser fører til enda mer privat rikdom og offentlig fattigdom, dvs. 670 millioner i skattelette til Norges 189 milliardærer (Dagblad-nett). Offentlig fattigdom betyr at bydelene i Oslo og hele kommuneNorge p.g.a. store inntektstap ikke vil makte å utføre viktige samfunnsoppgaver. Som bl.a. færre hender i omsorgsyrkene, rusomsorgen, barnevern, skolene og til forebyggende helsearbeid. Offentlige støtteordninger til barn med særskilte behov, andre vanskeligstilte og bostøtte med mye mer bortfaller pluss at vi kan oppleve stigende arbeidsledighet da mange stillinger kuttes i offentlig sektor, (dvs. mindre byråkrati etter partienes egne utsagn).

 

Et samfunn med mye privat rikdom og offentlig fattigdom skaper store klasseforskjeller. Oslo er et godt eksempel på dette. Etter 18 år med borgerlig flertall i bystyret har skillene mellom fattig og rik, øst og vest økt betraktelig pluss at bydelsbudsjettene har krympet år for år.

 

Tenk på dette når du går til valgurnen ! Godt valg !

 

Gunn Pound

Gå til innlegget

Hvis en rullestolbruker ikke kommer gjennom en smal dør, er det rullestolbrukeren som er problemet eller døra ? En person blir deprimert p.g.a vanskelige arbeidsforhold. Er det personen som er problemet eller arbeidsplassen ?

LDO - LIKESTILLINGSOMBUDET FORSKJELLSBEHANDLER DIAGNOSER

 Min erfaring med LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) bekrefter dette. LDO oppfordrer alle som blir diskriminert og urettferdig behandlet til å kontakte Ombudet og alle skal få den hjelp de trenger.

I 2008 ble jeg sykemeldt p.g.a. depresjon som ble utløst av stress, vantrivsel og dårlig kommunikasjon i arkivseksjonen i Etaten. For arbeidsgiver (Etaten) og bedriftslegen var jeg åpen om min diagnose bipolar lidelse og tydelig på at den beste løsningen for å unngå utstøting fra arbeidslivet var omplassering til annet arbeid med mindre stress og mer forutsigbarhet. Bedriftslegen og arbeidsgiver konkluderte med at omplassering ikke ble aktuelt da arbeid i ny enhet ikke ville endre problemene. Derfor måtte jeg fortsatt være sykemeldt og kom aldri tilbake til arbeidslivet. Diagnosen ble svaret på det som ikke fungerte.

Da jeg hadde en godt dokumentert diskrimineringssak, sendte jeg klage til LDO og begrunnet klagen med at jeg til forskjell fra andre medarbeidere i Etaten ikke fikk muligheten til å prøve annet arbeid. Til klagen var vedlagt en uttalelse fra min psykiater som anbefalte omplassering til annet arbeid med mindre stress og mer stabilitet. Etter å ha innhentet Etatens versjon konkluderte LDO med at arbeidsgiver ikke hadde brutt arbeidsmiljø- og diskrimineringsloven og ikke kunne klandres for ikke å ha tatt opp spørsmålet om tilrettelegging/omplassering da bedriftslegen synes å ha frarådet dette. Ombudet tok ikke hensyn til fagekspertisens uttalelse og min versjon ble heller ikke hørt.

I to lignende saker ADHD-saken og epilepsisaken fikk begge sakene medhold hos LDO og LDN (Likestillings- og diskrimineringsnemnda) som la til grunn at arbeidsgiverne hadde unnlatt å innhente informasjon om diagnosene ADHD og epilepsi og om mulighetene for tilrettelegging.

I min sak ble epikrisen fra en fagkyndig overlege ved DPS ignorert av LDO og LDN. Bedriftslegen som er kjøpt og betalt av arbeidsgiver for å ivareta dennes interesser, samt at vedkommende mangler spesialkompetanse i psykiatri ble hørt. Dette oppfatter jeg som usaklig forskjellsbehandling i forhold til tidligere praksis og i strid med god forvaltningsskikk.

Hvorfor så ikke bedriftslegen og Ombudet mennesket Gunn Pound med alle sine ressurser bak diagnosen ? Hvorfor støttet LDO bedriftslegens syn på at det var den bipolare personen som var problemet og ikke omgivelsene ?  Hvis en rullestolbruker ikke kommer gjennom en dør som er for smal, er det rullestolen som er problemet eller døra ? Legger vi Ombudets vurderingskriterier til grunn i min sak, er det rullestolen som er problemet

 Ønsker du mer info om sakene gå inn på www.diskrimineringsnemnda.no : ADHD-saken – 21/2007, Epilepsi-saken – 40/2009 – Bipolarsaken – 22/2011. Alle tre saker gjelder arbeidsgivers tilretteleggingsplikt.

Kampen mot diskriminering av psykiske lidelser fortsetter og har sin egen side på facebook.

Gunn Pound

 

Gå til innlegget

Kronprinsparet og fattigdommen

Publisert rundt 8 år siden

Er Kronprinsparet som har et ekte engasjement for fattige, villig til ¨å avstå halvparten av sine landssteder til bruk og glede for vanskeligstilte ?

  • Gunn PoundRediger profildetaljer: KRONPRINSPARET OG FATTIGDOMMEN
    Det var i de dager      det gikk ut et gjestebud til 220 utvalgte fra Skaugum om en storslagen 40-årsfeiring for Kronprinsparet i to dager til ende. I 2009 fikk Kronprinsparet =Osloprisen for sitt oppriktige og ekte engasjement for de drøyt 100 000 barna som lever under fattigdomsgrensen i velstands Norge. 
    Jeg spør :  Er Kronprinsparet villig til å avgi halvparten av sin apanasje på ca 8 - 9 millioner til Velferdsfondet (et fond som øremerkes til fattige og vanskeligstilte og som forvaltes av Barne- og familiedepartementet i samarbeid med idielle organisasjoner) ?
    Er Mette Marit villig til å bytte ut sin Rolex-klokke til 250 000 med en klokke til 2 000 og å gi 248 000 til Velferdsfondet ?
    Er Kronsprinsparet villig til avstå halvparten av sine landssteder/hytter til bruk og glede for vanskeligstilte ?
    Er Kronprinsparet villig til å oppfordre resten av Kongehuset og sine rike venner til å gi pengegaver til Velstandsfondet istedenfor dyre jule- og bursdagsgaver til hverandre ?
    Dette kan bli en positiv smitteeffekt som kan spres til alle i den rike befolkningen i inn- og utland. 
    Når dette er sagt. Den beste løsningen på lang sikt er : Avskaffelse av monarkiet og innføringen av en sunn og fornuftig fordelingspolitikk. Partiene som har programfestet Republikk og en fordelingspolitikk som bygger på fellesskapsverdiene er : SV og Rødt.  Dette er viktig å vite i disse valgkamstider. 
    Gunn Pound
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere