Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Blåveispikene

Publisert nesten 5 år siden

Med kutt til helse og skatteletter - formuer svømmer til paradis

BLÅVEISPIKENE

Melodi : Blåveispiken

Med blå frisyrer

To piker smiler

Budsjettets tider

Er snart forbi

Champagnen nyter

I fremskritts rike

En fest for rike

På bølgen blå

 

Med rus og nerver

Så mange sliter

Budsjetter krymper

I blå-blå stil

Med kutt til helse

Og skatteletter

Formuer svømmer

Til paradis

 

Fra maktens tinde

Skal blåveispiker

I fritt fall sveve

Til sorte jord

Et bedre samfunn i hop

Vi skaper

Fordele goder

På verdens jord

Gunn Pound

 

 

 

Gå til innlegget

Når vil LO, YS og AF gå til politisk streik for å bekjempe regjeringens kutt i støtteordninger til kronisk syke, funksjonshemmede og andre vanskeligstilte grupper ?

FUNKSJONSHEMMEDE OG UFØRE TIL AKSJON – BLIR DU MED ?

Når vil LO, YS(Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund  og AF(Akademikernes Fellesorganisasjon) gå til politisk streik for å bekjempe de store forskjellene i samfunnet ? Når vil LO gå til politisk streik for oss funksjonshemmede/uføretrygdede og for alle i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet ?

Alle inkl. LO, YS  og AF vet at alle uføretrygdede og alle utenfor arbeidslivet mangler streikevåpen, fordi de ikke er i jobb. Dette vet også  regjeringen så utmerket godt og dette vet de å utnytte. Derfor svinger de sparekniven over grupper som mangler streikevåpenet og som  ikke protesterer og aksjonerer.

VG-nett skriver : Regjeringen foreslår en rekke kutt i støtteordningene til multihandikappede, kronisk syke og uføre mens de samtidig vil innføre skattekutt til de rikeste. Kuttene dreier seg hovedsakelig om kutt i barnetillegget for uføre, innføring av egenandel på fysioterapi, kutt i tilskudd til varig tilrettelagt arbeid for funksjonshemmede og kutt i fri rettshjelp m.m. Samtidig kuttes formueskatten med 500 millioner.

Hvor er solidariteten med folk som står utenfor arbeidslivet ? Fagforeningene ble i sin tid stiftet utifra solidaritetsprinsippet. Solidaritet med de svake og prinsippet som sier at SAMMEN ER VI STERKE. Er det en god ide om organisasjonene viser støtte og solidaritet med  gruppene i samfunnet som sliter med ekstra utfordringer ?

Min oppfordring er : ALLE funksjonshemmede og ALLE som rammes av regjeringens usosiale budsjettforslag kommer sammen, slår opp telt utenfor Stortinget med paroler, blokkerer viktige innganger og drøfter videre aksjonsformer. Medlemsorganisasjonene for folk med funksjonshindringer, deres pårørende og for andre vanskeligstilte kontakter LO, YS og AF med tanke på samarbeid og støtte i kampen mot regjeringens undertrykking av vanskeligstilte i samfunnet.

SAMMEN ER VI STERKE !  BLIR DU OGSÅ MED ?

Gunn Pound 

Gå til innlegget

Behandling til kreftpasienter - penger fins

Publisert nesten 5 år siden

Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet.

Jeg hører på NRK at 60 kreftpasienter må betale en million av egen lomme for immunbehandling som forlenger livet, da det offentlige ikke har råd til dette. Samtidig leser jeg på FINN : Boliger til salgs : Holmenkollen – herskapelig villa med flott utsikt mot fjord og by – 50 millioner. Vinderen – herskapelig og representativ villaeiendom – 50 millioner.

For disse summene kan 100 kreftpasienter få gratis immunbehandling i et år. Jeg går utfra at det er flere enn 60 som får avslag på offentlig immunterapi. De som ikke har råd til å kjøpe privat helsehjelp hører vi ikke om. Hvor mange kan det dreie seg om ?

Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet.  Hvert år forsvinner milliarder i skatteparadiser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Sverige er et land Norge kan sammenligne seg med. Undersøkelser fra Sverige viser at Norge årlig taper 150 milliarder i skatteinntekter. Store selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser og da slipper de å betale skatt.

Da FRP og Høyre fikk regjeringsmakten i 2013 ble arveavgiften fjernet fra 1.1.2014 som betyr tapte inntekter til fellesskapskassa. En fattig fellesskapskasse betyr at færre kreftpasienter kan få forsvarlig helsehjelp.

Legemiddelindustrien (LMI) profiterer grovt på nyvinningene i medisinen. LMI er en bransjeforening for store multinasjonale selskaper og små grûnderselskaper som operer på legemiddelområdet. LMI har i Norge en årlig omsetning på 18 milliarder. Som kjent driver ikke denne industrien veldedighet, men drives utfra rene profitthensyn.  At folk dør for tidlig da de ikke har råd til behandling, ser ikke ut til å bekymre dem. Når dette er sagt. Må også de politiske partiene på høyresiden pluss Arbeiderpartiet (AP) ta ansvar for denne utviklingen.

Den beste medisin mot klasseskillet i helsevesenet er : å styrke offentlig sektor gjennom økt skattekontroll, fjerne smutthull i skatteloven, gjeninnføre arveavgift for de som arver mer enn 5 millioner, kamp mot skatteparadiser,  private profittinteresser og økt beskatning av de rikeste. Nasjonalisering av legemiddelindustrien som betyr at LMI eies av det offentlige, for da blir det ingen som profiterer på liv og død.

Gunn Pound 

Gå til innlegget

Mener byrådet og politikerne at funksjonshemmede blir mindre funksjonshemmet ved fylte 67 år ?

67 ÅR - KROKEN PÅ DØRA FOR FUNKSJONSHEMMEDE (?)

Mener byrådet at funksjonshemmede blir mindre funksjonshemmet ved fylte 67 ? Funksjonshemmede i alderen 6 – 67 år tildeles 150 TT-reiser i året. Ved fylte 67 år reduseres antall reiser med 100 til 50. Det sier seg selv at mange funksjonshemmede da blir mer isolerte og får redusert livskvalitet ved fylte 67 år. Og redusert livskvalitet fører ofte til dårlig helse.  Hvorfor finner folk seg i dette ?

Som aktiv deltaker i Aktiv på Dagtid må «Kari» som fyller 67 år forlate et liv som aktiv på dagtid. Og sjansene er store for at nå venter et nytt liv som passiv på dagtid. Da «Kari» ble uføretrygdet i femtiårsalderen ventet et liv i passivitet og isolasjon. Treningstilbudet Aktiv på dagtid ble redningen. Her fikk hun venner i et trygt og sunt treningsmiljø og den psykiske og fysiske helsen ble betraktelig bedre. Nå er det kroken på døra pga. av et stivt og rigid regelverk.

Men «Kari» er dessverre bare en av mange. Som leder i Mental Helse Stovner får jeg stadig henvendelser fra fortvilte mennesker som ved fylte 67 år må forlate Aktiv på dagtid.

Aktiv på dagtid i Oslo er et lavterskel treningstilbud i regi av Oslo idrettskrets. Treningstilbudet finansieres av Oslo kommune og Oslo Universitetssykehus. Allsidige treningstilbud er bl.a. helsestudio, spinning, yoga, vannaktiviteter, ballaktiviteter, klatring m.m. Alle mellom 18 og 67 år bosatt i Oslo og som mottar sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uføreytelse, overgangsstønad, dagpenger el. sosialstøtte kan delta i ordningen.

Prisen er kr. 500 pr. år. Ved fylte 67 år får alle alderspensjon. Alderspensjonister som har mottatt ovennevnte ytelser over tid, får ikke så høy pensjon da de har vært utenfor arbeidslivet i mange år. Derfor trenger også disse et subsidiert treningstilbud.

Mange som mottar nevnte ytelser sliter med ekstra utfordringer og da blir det ekstra brutalt når folk med psykiske og eller fysiske helseproblemer etter mange år må forlate det trygge og oppsøke nye og ukjente treningsmiljøer. Alternativet er et liv i isolasjon og passivitet. Å finne nye miljøer kan ofte være utfordrende nok for folk uten ekstra utfordringer for i mange miljøer er det klikkdannelser og umulig for nye å få innpass.

Er dette aldersdiskriminering?  Min oppfordring til politikerne i bydelene, Rådhuset, funksjonshemmedes interesseorganisasjoner og til LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) er : Reglene må endres slik at 67-åringer får 150 TT-turer i året og bestemmelsene om øvre aldersgrense for Aktiv på Dagtid må fjernes. Dette er forebyggende og sparer helsevesenet for mange penger som kan brukes til forebygging for alle. 67-åringer +  har samme behov for et sosialt liv og treningstilbud som 20-åringer.

Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

 

Gå til innlegget

Skal vi akseptere at barn med funksjonshindringer daglig utsettes for mobbing i skolen ? Og skal vi akseptere at disse får sine liv ødelagt pga andres intoleranse ?

MOBBING OG DISKRIMINERING AV FUNKSJONSHEMMEDE

Integrering for enhver pris ? Tenker jeg når NRK forteller at 65% av synshemmede barn mobbes i skolen. Var det så lurt å legge ned spesialskolene for barn med funksjonsnedsettelser ? FFO (Funksjonshemmedes felles organisasjon) bekrefter at barn med funksjonshemninger i større grad enn andre utsettes for mobbing og netthets.

Blindeskolen og andre spesialskoler for barn med funksjonshindringer er borte. Og barna er i dag integrert i den vanlige skolen. Forskning viser at barn fra 9-årsalderen og oppover har lav toleranse for forskjellighet og avvik. Skal vi akseptere at barn med ekstra utfordringer utsettes for tilleggsbelastninger som mobbing og følelsen av utenforskap medfører ? Og skal vi akseptere at disse barna får sine liv ødelagt pga andres intoleranse og frykt for «annerledeshet» ? Opplevelsen av utenforskap har vi alle opplevd i mer el. mindre grad og barna her opplever dette daglig. Som barn og ungdom er man ekstra sårbare. Dette handler om retten til et verdig liv og er en menneskerett.

Jeg er selv født med funksjonshemning (infantil autisme) og har erfart utestengelse og stigmatisering pga mitt psykiske handicap. Alle rundt meg var normale og jeg savnet likesinnede.  Jeg er overbevist om  at mine barne- og ungdomsår hadde vært adskillig lettere om jeg fikk gå på skole for autister.

Det er ingen skam å snu, og jeg tror at veien å gå for at barn med funksjonshindringer skal oppleve aksept og likeverd, er gjenopprettelse av spesialskolene. Da møtes likesinnede.

Voksenlivet byr også på utfordringer for blant voksne er det heller ikke mye toleranse da vi vet at mange med nedsatt funksjonsevne møter stengte dører i arbeidslivet. Arbeidsledigheten i den generelle befolkningen er 4%, blant innvandrere 7% og blant funksjonshemmede 56%. Den høye prosenten blant sistnevnte har sin forklaring i at funksjonshemmede som mottar uføretrygd ikke blir registrert som arbeidssøkere og derfor faller ut av arbeidsledighetsstatistikken.

Norge har lover som forbyr diskriminering av bl.a. mennesker med nedsatt funksjonshemmede. Tross dette er kun 44% av disse sysselsatt i norsk arbeidsliv. Er tiden moden for en holdningsendring til forskjellighet ? Og er tiden moden for å avlive fordommer som gjerne fordummer ? Det hjelper lite med gode lover på papir når de som skal håndheve lovene har fordommer. Jeg har foreslått for LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) å invitere brukere til å undervise juristene og saksbehandlerne i LDO om utfordringene funksjonshemmede møter i livet uten å få respons. Er det en god ide om LDO, politikere og arbeidslivets organisasjoner inviterer folk med erfaringskompetanse til sine kurs og seminarer ?

Gunn Pound

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere