Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Livet utenfor arbeidslivet er herlig

Publisert over 4 år siden

Livet utenfor arbeidslivet er meningsfylt og livet er vel mye hva vi gjør det til



Livet utenfor arbeidslivet - Jeg stortrives 

 Jeg stortrives utenfor arbeidslivet med fotografering, vandring i naturen, ha verv i organisasjoner,reiser, delta i det politiske liv, lede venneklubben med mennesker jeg er så glad i. Hvorfor er det da så synd på oss ? 

Livet utenfor arbeidslivet kan være både rikt og meningsfylt. Dette vet jeg mye om, for dette livet lever jeg i godt selskap med mange andre.

Viser til flere innsalg i mediene. Jeg deler manges syn på at avtalen mellom partene i arbeidslivet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ikke har ført frem. Siterer et innlegg : ”Mange av dem som ikke er inne i det gode selskap/det gode liv, vil nemlig bidra og ikke gå hjemme som passive tilskuere. Partene i arbeidslivet må ta ansvar for å slippe til mennesker som er utestengt fra det gode og meningsfylte liv som en arbeidsplass er”. En svært ensidig fremstilling av det norske arbeidsliv som dessverre ikke er meningsfylt og godt for alle. Flere undersøkelser viser at om lag 200 000 nordmenn daglig gruer seg for å gå på jobb. Tall fra NAV pr. i dag viser 319 000 personer på uføretrygd, 223 165 (TV-2s statistikk som inkluderer mottakere av arbeidsledighetstrygd,, arbeidsavklaringspenger og arbeidssøkere som ikke mottar ytelser) .

Årsakene her er mange og sammensatte. For å nevne noen.  Mange av disse er falt ut av yrkeslivet fordi  de er havnet i feil yrke/jobb og derved opplever manglende følelse av mestring i jobben. Folk kan ha havnet i feil arbeidsmiljø . Ved sykdom kan mange oppleve mangelfull tilrettelegging av arbeidsplassen eller den syke kan føle seg ekskludert  da arbeidsmiljøet ofte ikke har rom for mangfold og annerledeshet. En annen viktig grunn er at mange kan ha valgt yrker med lav etterspørsel og dårlige jobbutsikter.

Vi er mange som har funnet vår plass i det gode selskap og det gode liv utenfor arbeidslivet. Nå tenker jeg på de mange tusen frivillige i vårt langstrakte land. Stadig leser jeg i Akers avis om alle de flotte og kreative ildsjelene både i og utenfor organisasjonslivet i Groruddalen. Mange av oss i det gode livet utenfor arbeidslivet opplever å få brukt våre evner og talenter til nytte og glede for andre og oss selv. Nå snakker vi om livskvalitet. Er det ikke bedre å være lykkelig utenfor arbeidslivet enn å være ulykkelig innenfor arbeidslivet ?

Et viktig samfunnsmål må være best mulig livskvalitet for alle. Jeg tror at en god livskvalitet fører til god helse og på sikt et bedre samfunn.

Da IA-avtalen ble inngått i 2001 var målet 20% reduksjon i sykefraværet. Etter innføringen av IA-avtalen har fraværet økt med 10%. Flere samfunnskrefter, spesielt partiene på høyresiden uttaler stadig at årsaken til det høye sykefraværet, er latskap og lav arbeidsmoral. De legger ensidig skyld og ansvar på den syke. Individets manglende tilpasning til arbeidslivet. Og ikke arbeidslivets manglende tilpasning til individet.

Etter min mening må dårlig kommunikasjon, fordommer, manglende toleranse for annerledeshet, mangel på åpenhet og kunnskaper om psykiske og fysiske lidelser i arbeidslivet ta mye av skylden for det høye sykefraværet. Jeg har startet likestillingskampen for folk med nedsatt funksjonsevne. Blir du med ?

 

Gunn Pound

Gå til innlegget

Valgkampen er i gang

Publisert over 4 år siden

Regjeringen med Siv og Erna i spissen er stolte over alt de har fått til.Her ser vi skrytelisten.

 

VI ER SÅ STOLTE OVER DET VI HAR FÅTT TIL I REGJERNINGSPERIODEN

1.      Vi har jevnlige skattefester for våre rike tanter og onkler som vi er så glade i og som stadig gir oss gaver. De får ca. 230 millioner i skattekutt årlig som belønning.

2.      Vi har holdt våre løfter om skattelettelser som har ført til at de fleste får kr.10 pr. dag i skattelette og våre rike venner får kr. 1 600 pr. dag.

3.      For at våre rike og snille slektninger skal få skatteletter har vi foreslått følgende : kutt i hjelpe-og stønadsordninger til multihandicappede, barnefamilier på asylmottak, kronisk syke, voldsofre og tilrettelagt arbeid for funksjonshemmede.

4.      Vi har enda mere på gang. Vi skal kutte i barnetillegget for uføre på 5 mill og vi skal kutte i fri rettshjelp 22 millioner, for fattigfolka trenger ikke advokathjelp. De får klare seg selv da enhver er sin egen lykkesmed.

5.      Vi er stolte over at vi har innført nye inntektsgrenser for bostøtte som gjør at 100% uføre i Oslo skal betale hele husleia selv.

6.      Vi støtter alle bolighaier og boligspekulanter og synes det er bra og spennende med oppkjøp av ubegrenset antall boliger som kan brukes i spekulasjon på et fritt boligmarked.

7.      Vi har vært så snille at vi ga pensjonistene en økning på 4600 pr. år som blir 383 pr. måned. Nå er alle pensjonistene blitt så rike.

8.      Vi er godt i gang med privatisering av jernbanen NSB slik at skattebetalerne i Norge  kan fylle sparegrisene til private (utenlandske) aktører. Aktørene tar inn billig arbeidskraft slik at lønningene går ned. Dette kaller mange for sosial dumping.

9.      Vi har foreslått å fjerne gratis fysioterapi for brannskadede, folk som har hatt hjerteinfarkt, gjennomgått store operasjoner, har ligget urørlig på sykehus i mer enn 8 uker, har leukemi med stamcellebehandling, psykisk utviklingshemmede med motoriske forstyrrelser, parkinsonpasienter og brystkreftpasienter.

10.  Vi er stolte over å fortelle at vi har privatisert mange barnehager og sykehjem og åpnet mange muligheter for våre rike slektninger. Overskuddet av driften har de flyttet til skatteparadiser og dette støtter vi. Målet med barnehage- og sykehjemsdrift er profitt og effektivitet.

11.  Vi jobber også for flere flyavganger, flere rullebaner, høyere fartsgrenser på veiene, flere parkeringshus i sentrum, mere investeringer til veier. Vi ønsker også dyrere kollektivtransport slik at flere bruker biler til jobben. Vi mener at dette ikke har sammenheng med klimaendringer slik mange på venstresiden påstår. For klimaet er ikke menneskeskapt.

12.  Vi er stolte over å fortelle at vi har lagt ned mange lokalsykehus. For dette sparer vi penger på. Tapte liv og folk som føder på veien til fødeklinikkene er ikke så viktig. Målet er profitt og sykehusene skal effektiviseres og drives etter forretningsmodellen.

13.  Vi ønsker et samfunn med store forskjeller – et samfunn med mye privat rikdom og offentlig fattigdom.

14.  Vi lover å videreføre denne politikken, for vi satser på 4 nye år i regjering og da trenger vi din stemme.

15.  Valgkampen er i gang  med varme klemmer fra Siv og Erna.

Hilsen

Gunn Pound

Gå til innlegget

Å straffe arbeidsledig funksjonshemmet ungdom med å kutte i arbeidsavklaringspenger er gal medisin.

KUTT I ARBEIDSAVKLARINGSPENGER ER FEIL MEDISIN 

 

Delegater til Arbeiderpartiets landsmøte 
Foreslått kutt i AAP-ordningen er feil resept 

 

Å straffe arbeidsledig funksjonshemmet ungdom med å kutte i arbeidsavklaringspenger er gal medisin. Vi mener det er svært urettferdig at ungdom med nedsatt funksjonsevne som ikke slipper inn i arbeidslivet skal straffes økonomisk pga. stramt arbeidsmarked.  

 

«Andelen unge som ikke er i arbeid, har ikke vært så høy på over ti år, og antallet unge uføre øker. Ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) fungerer ikke godt nok, og for mange som har noe arbeidsevne, blir likevel 100 prosent uføre.» slår Arbeiderpartiet fast i sitt forslag til nytt stortingsprogram 2017-21.  

 

Arbeidsavklaringspenger (AAP) skal sikre arbeidstakere inntekt i perioder de er uten inntekt på grunn av sykdom eller skade, og har behov for bistand for å komme i arbeid. 

 

Vi i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo er enige i at alt for mange ungdom står utenfor arbeidslivet. Dagens AAP-ordningen fungerer ikke godt nok. Ap imøtekommer noe av problemet på en god måte med å programfeste «å bedre planlegging, oppfølging og gjennomføring av ordningen med APP slik at flere kommer tilbake i arbeid.» 

Men vi er uenige i Aps forslag om å kutte ordningen fra fire til to år for alle født etter 1990. Det er feil resept. Og Ap bør se at arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne ofte stiller bakerst i køen når det er stor rift om jobbene. 

 

Forslaget mistenkeliggjør og forskjellsbehandler en allerede utsatt gruppe, og kan oppfattes som et dårlig skjult kutt for å spare penger. Dersom vi skal tro på at Aps egentlige ønske for AAP er å styrke ordningen, må vi påpeke at forslaget i så fall er svært dårlig begrunnet. Det hjelper ikke å programfeste at kompensasjonen for gruppen er at kommunen skal garantere ungdommene jobb. Dette er ikke realistisk sett i sammenheng med den stigende generelle arbeidsledigheten som svekker mulighetene for innpass i arbeidslivet. 
 
Vi er enige i at alle som kan jobbe, skal komme i jobb så raskt som mulig, men det fordrer at de er klare for arbeidslivet. De født etter 1990 kan trenge tiltak som for eksempel utdanning som arbeidsmarkedstiltak. Ikke utrygge tiltak – som å kutte en velferdsordning i to! Husk - en toårig ordning eliminerer muligheten til et utdanningsløp lenger enn to år. Og gjør det dermed umulig å fullføre en høyere grad. 

 

Og selv om AAP-ordningen kan vare i inntil fire år, betyr det jo ikke det at man skal gå på den i fire år. FFO tror at med tett oppfølging, holdningsendringer hos potensielle arbeidsgivere og individuelle planer kan langt flere gå ut av ordningen lenge før det har gått fire år. 

Oppfordring til landsmøtedelegater fra Oslo Arbeiderparti: 
Forslaget i Aps stortingsprogram er nok fremkommet med de beste intensjoner, men som et fylkeslag i en nasjonal interesseorganisasjon for 83 medlemsorganisasjoner som representerer godt over 300 000 mennesker på landsbasis kan FFO Oslo slå fast at om forslaget blir vedtatt vil det få dramatiske konsekvenser for de det gjelder. 

FFO Oslo oppfordrer sterkt delegater fra Oslo til å komme med endringsforslag på å stryke linje 519-521 i forslag til Stortingsprogram 2017-21: 

«Redusere AAP til 2 år for personer født etter 1990. Samtidig sørge for gode unntaksordninger for å sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer.» 
 
Vi kommer til å følge med på debatten, og setter vår lit til at fylkesrepresentantene får fjerner dette punktet fra programmet, og kan vedta en styrket AAP-ordning uten å kutte i den. På forhånd takk. 

 

Gunn Pound 
styremedlem

FFO Oslo  

 

 

 

 

Gå til innlegget

Vanskeligstilte i kommunale leiligheter risikerer 76 - 100% i husleieøkning. De fattige og vanskeligstilte finansierte Boligbyggs overskudd i perioden 2014-2016.

OPPRØR MOT BOLIGPOLITIKKEN – KAMP MOT BOLIGHAIENE

Når blir det opprør mot Norges usosiale boligpolitikk ? Norge er verstingen i Europa i europeisk sammenheng når det gjelder sosial boligpolitikk med sin omvendte Robin Hood-politikk.

Leser på bloggen til bystyrepolitiker Ivar Johansen som får mange henvendelser fra beboere i kommunale omsorgsboliger på Grorud. Disse er varslet om at husleia blir oppjustert til gjengs leie som ligger noe under markedspris. Mange av eksemplene er dobling av husleia. En leieboer har fått brev fra Oslo Boligbygg om husleieøkning på 76%.

 Vil det rødgrønne byrådet stoppe bolighaiene Boligbygg/Oslo kommune? Sistnevnte fikk i 2014/2015/2016 til sammen overført 11 350 000 fra Boligbyggs overskudd, finansiert av byens fattige og vanskeligstilte. I samme tidsrom var det en bolig-eier som solgte boligen med en gevinst på 2 millioner uten å skatte av dette.

Mens landene Tyskland, England, Sverige, Danmark m.fl. er flinke til å bruke offentlige reguleringer eller store offentlige subsidier har politiske myndigheter i Norge gitt etter for press fra markedskreftene og boligspekulantene. Disse landene har skjønt at det er en menneskerett å få bo til en pris man har råd til. En ordning alle er tjent med, for man sparer da bl.a. millioner på administrasjons- utgifter til bostøtter, sosialstøtter og andre støtteordninger. Har Norge noe å lære her ?

Boligspekulasjoner i Oslo og andre større byer har skapt mange uforskyldte gjeldsofre.  Fra slutten av 1970-tallet ble markedskreftene sluppet friere og friere. Og som et resultat av dette har man de siste 20-25 år hatt en prisvekst på 276% som er dobbelt så mye som lønnsøkningene.  

Fra  2004  ble det slutt på all subsidiering av husleien i kommunale boliger. Gjengs leie (noe under markedspris) ble innført og utgjør pr. i dag ca. 9 – 11 000 i husleie pr. måned. Dette må vanskeligstilte på minstetrygd betale, og dette er grov utnytting av folk som har falt utenfor samfunnet. Den forrige Helse- og sosialbyråden skrev  at Oslo trenger flere kommunale boliger. Ja , vi trenger mange tusen flere kommunale boliger, men til hvilken pris ? Og hva er hensikten med å tilby folk med ekstra utfordringer og lave inntekter kommunale boliger når disse må punge ut til markedspris ? 

I Rødt `s program til kommunevalget 2015  leser jeg bl.a. følgende : 

Storstilt kommunal bygging av kommunale utleieboliger med god standard og til rimelig pris. Makspris husleie pr. måned kr. 3000 pr. måned inkl. strøm. 
Opprette kommunalt boligtilsyn og boligombud i de større byene for å bekjempe spekulasjon og ivareta leietakeres og boligsøkeres interesser
Å stanse boligspekulanter og utleiere som utnytter boligsøkere og leietakere ved å gjøre det mindre lønnsomt. 
Forbud mot utseksjonering av større leiligheter til hybler i sameier og borettslag. Eierseksjonsloven må strammes inn. 

Vil det rød/grønne Byrådet endre kursen i boligpolitikken ? Minner om Stortingsvalg førstkommende høst og da stemmer jeg og mange med meg Rødt.

Gunn Pound

Gå til innlegget

Syndebukkene til FRP og Listhaug

Publisert over 4 år siden

Mennesker i nød på flukt fra krig, terror og sult er syndebukkene til Listhaug med mange flere

SYNDEBUKKENE TIL UTKASTELSES- OG EKSKLUDERINGSMINISTER LISTHAUG

I 2016 er det mennesker i nød på flukt fra krig, terror og sult  som er syndebukkene til utkastelses- og ekskluderingsminister Sylvi Listhaug. Dvs. asylsøkere som har to valg – det ene valget å bli i hjemlandet med høy risisko for å bli drept – det andre valget å flykte fra krigen og styrke sine sjanser for å beholde livet. Det verste er at hun og med sine maktkompanjonger har greid å spre frykt og skepsis til flyktninger blant mange nordmenn.

Til alle tider og i alle samfunn har det vært syndebukker og folkegrupper som har vært ekskludert og trakassert.  På 16- og 1700 tallene var heksene Norges syndebukker (mennesker som ble plassert lavest på rangstigen).  I etterkrigstiden i Norge var det tyskerbarna og tysker-jentene( de som fikk barn med tyskere) som var syndebukkene og de utstøtte. Listen kan gjøres mye lengre.

Et viktig felles trekk gjennom hele historien er at aggresjonen og trakasseringen har vært rettet mot uskyldige lavstastusgrupper, mens makthaverne og høystatusgruppene som har ansvaret for urettferdigheten og de store forskjellene som skaper hat og uro mellom mennesker, går fri.

Er det en god idè om vår utkastelses- og ekskluderingsminister med flere retter blikket mot de rike asylbaronene som tjener grovt på norske asylmottak ? Og mot velferdsbaronene som profiterer grovt på sykehjem, sykehus, barnevern, rusomsorg, eldreomsorg og barnehager som ble privatiserte.  Privatiserte institusjoner som mottar milliarder av dine og mine skattepenger i statsstøtte og som flytter overskuddet til andre selskaper og skatteparadis for å slippe skatt. Er det en god idè og heller rette aggresjonen mot skatteflyktningene ? Vi må hjelpe krigsflyktningene til å beholde livet ?

Vi må kaste FRP- og Høyreregjeringen ved Stortingsvalget 2017. Greier vi dette kan vi endre kurs og sammen skape et varmere samfunn for mennesker som trenger oss. Jeg stemmer på partiet som virkelig jobber for en mer rettferdig verden. Jeg stemmer Rødt. Hva med deg ?

 

Gunn Pound

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere