Gunnar Grøsland

Alder:
  RSS

Om Gunnar

 Utflyttet Østlending som nå jobber i Stavanger domkirkes menighet og Domkirken musikk AS. Driver også enkeltmannsforetaket Gunnar Grøsland kommunikasjonstjenester. Tidligere erfaring fra livets tidvis harde skole, som kommunikasjonsleder i Kirkelig fellesråd i Oslo og som journalist i NRK

Følgere

Størst av alt

Publisert nesten 5 år siden

(Først Publisert 12 august 2014, lagt inn igjen nå av redaksjonen som samlet min to profiler)


Størst av alt er kjærligheten. Vi sier det, vi tror det, vi mener det. Men hva betyr det? Jeg kom til å tenke på en sang som vi hørte en del til da jeg vokste opp, men som nok har gått av moten:

"Kjærighet fra Gud springer like ut, som en kilde klar og ren. I dens stille bunn, i dens dype grunn, gjemmes livets edelsten."

Det er noen fantastiske linjer, som jeg tror man kan bruke livet på å forstå og ta i bruk.

Hvorfor skal det være så vanskelig? Hvorfor tar ikke denne kjærligheten oftere bolig blant oss, hvorfor er det ofte konflikter som preger livene til de som kaller seg kristne?

Thomas Keating snakker om The human condition. Våre liv er ikke som i Edens hage, at vi kan møte Gud uten videre. Vi har det han kaller et Fault self system - et nett av strategier som vi skaper fra vi er bittesmå for å overleve i en verden som langt i fra er så god som den vi alle måtte forlate da vi ble født. Gjennom å søke Gud gjennom stillheten kan vi begynne å lense ut og renske opp.

Christopher Jamieson skriver et sted at han aldri har møtt en ulykkelig munk. Rett nok kan klosterlivet være svært så krevende, likevel er dette hans opplevelse. Det har gitt meg grunn til å undersøke hva han mener dette skyldes. Og også han snakker mye om hva som skiller oss fra å oppleve Guds nærhet i det daglige. Det er ikke Guds skyld, sier han. Men mens dydene forteller oss mye om veien inn til vårt hellige rom, er vi ofte mer interessert i å se enda en film eller lese enda en bok om negasjonen til dydene - nemlig dødssyndene.

Vi må dreneres før vi kan fylles av kjærlighet, vi kan ikke tråkke noen ned i det ene øyeblikket og så forvente å se den hellige i det neste. Vi må velge side. Hele tiden.

Ikke enkelt dette. Men hvem har sagt at det skal være det?

Gå til kommentaren

Det store sugerøret

Publisert over 8 år siden

Godt å ha en uredd mann som Lars Gilberg i Vårt Land. Jeg har vært opptatt av samme tema, og tillater meg å klippe inn en kommentar fra i fjor om skiVM, som kostet skattebetalerne 2,4 miliarder i stedet for rundt femti millioner, som var det som var vedtatt i bystyret da de vedtok å søke. 

http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat2/thread130187/

Gå til kommentaren

Den vanskelige kommunikasjonen

Publisert rundt 9 år siden

Nei, Danielsen, det er ikke det jeg mener, og heller ikke det jeg skrev. Din tolkning sier meg noe om hvorfor jeg IKKE burde prøve å få frem det jeg skrev om på Verdidebatt. Her blir man gjerne hengende fast i  EN setning i stedet for å prøve å forstå helheten i det som skrives. 

Det jeg prøvde å skrive noe om var at kirkens kommunikasjonsproblemer kanskje bunner i ganske grunnleggende forhold, og at slike endringer som kreves, faktisk er avhengig av den enkeltes utvikling.  For kirken er, i likhet med Gud, avhengig av enkeltmenneskers valg. 

Gå til kommentaren

Ditt og mitt ansvar

Publisert rundt 9 år siden

Vi har forskjellige ståsted og erfaringer. Men jeg tror vi må dypere ned enn manglende tilstedeværelse på Facebook hvis vi skal finne ut hvorfor Den norske kirke ikke greier å formidle verdens beste budskap på en bedre måte. 

Jeg tror at det handler om å finne kilden. Finne ut om livet vårt er på vei i riktig retning. Prøve å finne bruksanvisningen til menneskelivet, som dessverre ikke lå ved da vi ble født. Men den fins. 

Det er veldig lett å leve livet som om vi sattt fast i en radiobil som hele tiden dulter borti andre og ikke kommer noe sted. Tenk hvor mye bedre det vil være å heller ta sertifikat for en ordentlig bil slik at vi virkelig kan komme ut i den åndelige virkelighet på egen hånd. Vi tror at det holder med en tro som et sennepsfrø, for det sto det i sangen til Bjørn Eidsvåg. Men frøet skulle ikke forbli et frø, men bli et gigantisk tre som fuglene kunne bygge rede i. Slilkt skjer ikke hvis vi bare stoler på egne krefter.

Det er sånn i dette merkelige livet at det eneste vi egentlig kan forandre er oss sjøl. Og det å skape virkelig forandring i oss selv krever både vilje, engasjement og god veiledning. 

Jeg tror at utviklingen for kirken er avhengig av hvor mange av medlemmene som ønsker å gå i dybden i sin relasjon til Gud. Det er noe med vår kirkelige tradisjon som gjør at vi ikke så ofte blir utfordret til å utvikle denne hjerterelasjonen.

(Forslag til lesning: Ditt hellige rom, Efrem forlag)

Gå til kommentaren

Om Gud, kirken og kommunikasjon

Publisert rundt 9 år siden

Mens Svenska kyrkan har et par hundre dedikerte kommunikatører, har Kirkens Nødhjelp en kommuniikasjonsavdeling med rundt 40 medarbeidere. I Den norske kirke sitter det fem stykkker i Kirkens hus, og nesten ingen utenfor.  

Heldigvis har kirkerådet satt i gang et stort arbeid for å sørge for at alle menighetene får funksjonelle nettsider, men foreløpig er det uklart hvem som skal sørge for at alle disse nettsidene får godt innhold.

Så det at mange mennesker med rette kritiserer Den norske kirke for manglende profesjontalitet og tilstedeværelse på nett, er ikke rart. Den norske kirke er ikke bemannet for dette.  

Men selv om vi hadde hatt en kommunikatør i hver menighet, måtte vi hatt et relevant budskap som vi ville formidle. Og noen som ville bli med i dialog. Kanskje er det der vi må begynne. Hva er grunnen til at JEG kaller meg kristen? Hva gjør at jeg stadig kommer tilbake til kirken?

Summen av disse begrunnelsene vil gi oss et utgangspunkt for hva vi ønsker å kommunisere.

Kirken er i stor grad bemannet på samme måte i dag som for 30 år siden. Men verden rundt har gjennomgått en kommunikasjonsmessig revolusjon. 

Hvilke konsekvenser skal dette få for ressursbruken i kirken?

Vi er skapt til gode gjerninger som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle gå inn i dem.

Betyr ikke det at det ligger en masse gode muligheter også i sosiale medier og på internet, dersom vi kommer oss i posisjon til å utnytte dem?

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere