Gunnar Haaland

Alder: 53
  RSS

Om Gunnar

Førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk (RLE) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet – storbyuniversitetet; ordinert prest i Den norske kirke

Følgere

Publisert over 3 år siden
Var det ikke en pogrom i 1955 eller så, hvor alle jøder ble bedt om å forlate Irak?

Den store utvandringen/flukten fra Irak skjedde i 1950-51. Se artikkelen som Aasvestad lenker til.

Gå til kommentaren

Stråmannsargumentasjon?

Publisert over 3 år siden
Per Midteide – gå til den siterte teksten.

Rogaland-delegasjonen peker på at «Krf har lenge hatt et brennende engasjement for den jødiske staten Israel og for en fredelig utvikling i Midtøsten.

Dette kan tolkes som et ganske tungt politisk utsagn: 1. Israel er ikke for andre enn jøder. 2. En fredelig utvikling i Midtøsten betyr at man må støtte «den jødiske staten Israel».

Jeg stusser veldig over det tolkningsarbeidet Midteide leverer i sitatet over.

1. Det finnes nok dem som med betegnelsen «den jødiske staten Israel» mener at «Israel ikke er for andre enn jøder». Men tenker Midteide virkelig at det er dette KrFs folk legger i uttrykket? Det kan jeg aldri tenke meg. Jeg tror de sikter til slike faktorer som at staten ble opprettet som en nasjonalt hjem for verdens jøder, at staten nettopp heter «Israel», at Davids-stjernen pryder nasjonalflagget, at hebraisk er landets majoritetsspråk, at statens «store fortelling» er jødisk, osv. Det ville være interessant å vite om Midteide vil delegitimere også en slik forståelse av «den jødiske staten Israel».

Riktignok har Israel mye å gå på når det gjelder å inkludere sine minoriteter og etablere et utvidet nasjonalt «vi». Men det har også Norge og alle andre land jeg kjenner. I utgangspunktet er det ikke mer ekskluderende å tale om «den jødiske staten Israel» enn å synge om «landet som nordmenn har fått», eller «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud» (med eller uten en korsmerket flagg i hånden).

2. KrF-politikerne fra Rogaland mener åpenbart at et engasjement for «den jødiske staten Israel» lar seg kombinere med et engasjement for «en fredelig utvikling i Midtøsten». Deres påstand fremstår som apologetisk, ikke polemisk slik Midteide legger opp til: «man må støtte».

Midteide synes å mene det motsatte av KrF-politikerne, nemlig at et engasjement for «en fredelig utvikling i Midtøsten» ikke lar seg kombinere med et engasjement for «den jødiske staten Israel». Gitt den forståelsen av «den jødiske staten Israel» som han leverer i 1., er jeg enig. Et Israel som ikke har plass for sine minoriteter (muslimer, kristne, druser osv.), vil nærmest umuliggjøre «en fredelig utvikling i Midtøsten». Et slikt Israel fortjener ikke vårt positive engasjement. Det ville være interessant å vite om Midteide mener at et engasjement for «den jødiske staten Israel» forstått slik jeg har skissert over, kan la seg kombinere med et positivt engasjement for «en fredelig utvikling i Midtøsten».

Jeg er altså usikker på hvordan Midteides tolkninger av KrF-politikernes utsagn er å forstå. Det skyldes ikke minst den vage formuleringen «kan tolkes som». a) Bedriver Midteide kun en slags uforpliktende lek med mulige tolkninger? Dette vurderer jeg som helt usannsynlig. b) Gjengir han en gjennomtenkt tolkning av hva KrF-politikerne faktisk mener? Det kan jeg vanskelig tro. c) Bedriver han bevisst stråmannsargumentasjon? Det håper jeg ikke. d) Er hans tolkninger uttrykk for en slags aversjon mot lettvinte blandinger av israelsretorikk og fredsretorikk? Det er forståelig fra en som «har tilbrakt måneder på Vestbredden». En slik emosjonell respons bør imidlertid ikke pakkes inn som forsøksvis rasjonell analyse. e) Søker han å problematisere KrFs «Israel + fred»-retorikk ved å artikulere hvordan den klinger med Vestbredden som klangbunn? Det er også forståelig fra en som «har tilbrakt måneder på Vestbredden». Det kan dessuten være et konstruktivt bidrag til debatten; vi trenger alle å bli påminnet om å titte i blindsonene. Men skal et slikt bidrag være konstruktivt, må premissene være tydelige enn de er i Midteides innlegg.

Det er et par andre ting i innlegget som jeg også stusser over, men dette får holde, i hvert fall i denne omgang.

Gå til kommentaren

Publisert over 3 år siden
Vårt Land – gå til den siterte teksten.
en aktiv anti-sionistisk kampanje som rammet jødene hardt

Det er nok langt mer dekkende å tale om "en antisemittisk kampanje".

Gå til kommentaren

Svar til Runde

Publisert over 3 år siden

Hvis begrunnelsen din ligger i sitatet fra meg, kan vel begrunnelsen min ligge i Facebook-meldingen til Listhaug?

Hvis du ikke er fornøyd med en slik kort begrunnelse fra meg, synes jeg du kan starte med å forklare hva du mener når du skriver at jeg bærer falskt vitnebyrd mot min neste.

I utgangspunktet tenker jeg at «vitne falsk» = «lyve» = «si noe mot bedre vitende». Hvis det handler om å lyve, er det vanskelig for meg å begrunne at jeg ikke vitner falsk. Jeg kan forsikre og sverge til jeg blir gul og blå, men det står og faller på om du stoler med meg. Et eksempel: Når Erna Solberg hevder at Sylvi Listhaug er en god justisminister, må jeg innrømme at jeg ikke helt stoler på at hun sier det hun mener. Derimot er det virkelig min oppriktige oppfatning at Sylvi Listhaug sprer hat og ringeakter rettsstaten, men du må eventuelt få lov til å tenke at jeg lyver.

Ut fra det du skriver, kan det midlertid virke som om «vitne falsk» = «si noe som du er uenig i». Altså slik: «Jeg mener noe annet enn du, og følgelig vitner jeg falsk.» Men jeg kan ikke tenker meg at det er slik du tenker.

Når du har forklart denne anklagen på en begripelig måte (eller trukket den tilbake), skal jeg forsøke å begrunne min påstand på en begripelig måte (eller trekke den tilbake).

Gå til kommentaren

Takk!

Publisert over 3 år siden

Takk for et svært innsiktsfullt innlegg!

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere