Guttorm Ihlebæk

Alder: 78
  RSS

Om Guttorm

Tidligere domkantor i Fredrikstad. Cand.theol. Har vært redaktør av "Norsk Kirkemusikk" og "Orgelspeilet". Medlem av Den nordisk-katolske kirke fra desember 2011.

Følgere

Betimelig etterlysning

Publisert over 9 år siden

Dette var utmerket! Jeg vil oppfordre deg til å sende det som åpent brev til biskopene ved preses Helga, - om du ikke alt har gjort det.

Vennlig hilsen

Guttorm Ihlebæk

Gå til kommentaren

Temaet for tråden

Publisert nesten 10 år siden

Sannheten er at vi er stjernestøv, altså dannet av partikler som har sitt opphav i dannelsen av stjerner, men hvordan det hele startet, altså hvordan universet ble til, det vet vi ikke, men det finnes en del spennende teorier, bl.a. basert på kvantemekanikkens dynamikk

Jeg minner om at temaet for denne tråden er "Homofili i kirken, ideologi eller teologi", seriøst reist av Kjell Skartveit, og like seriøst fulgt opp av flere. Men nå har alt kommet inn på et sidespor, og vel så det, takket være det jeg vil antyde er kverulanter. De som ønsker å diskutere stjernestøv, kvantemekanikkens dynamikk og alt annet enn homofili i kirken, bør skrive egne innlegg som basis for nye og andre tråder.

Med vennlig henstilling,

Guttorm Ihlebæk

Gå til kommentaren

Hva slags rettslig beskyttelse?

Publisert nesten 10 år siden

La meg da først gjøre klart at jeg ikke er tilhenger av ekteskapsloven. Det begrunner jeg skapelsesteologisk ut fra det premiss at ekteskapet kristent forstått er en del av den husholdning hvor en av skapelsens viktigste funksjoner utfolder seg: reproduksjonen. Jeg er derimot tilhenger av at homofile samlevende skal ha rettslig beskyttelse for sine valg av samlivsformer på linje med de heterofile har i det tradisjonelle ekteskapet innenfor de grenser som biologien selv setter, dvs av homofile ikke har en sidestilt rettighet til å få barn

Hva slags rettslig beskyttelse ser du realistisk-politisk for deg her? Det realistiske er nå at de som forsvarer homofilt samliv, idet de forutsetter at det er ordnet, ikke har noen annen offentlig ordning å vise til enn ekteskapsloven. Dette er realiteten i Norge i dag. Dermed er alle de som støtter ordnede homofile samliv tvunget til å godta at ordning av samlivene utelukkende kan skje ved "ekteskapsinngåelse" etter den nye loven. Hva sier du til dette?

Når det gjelder det teologiske, vil jeg be deg og andre på denne tråden å lese Jostein Ådnas artikkel "Skriftforståelse og homofilisyn" i Tidsskrift for teologi og kirke nr. 3 - 2009. Da får man noe å tenke på, og vil kanskje ikke bare synse i det tomme rom.

Gå til kommentaren

Vi velger vel den vennlige tolkningen!

Publisert nesten 10 år siden

Skartveit velger den strenge nøkkelen, den som får Gud til å ligne mest mulig på den strenge lopvgiver. Men la meg da spørre: Er ikke kjærlighetsbudet og en forståelse av homofili som kan ligge innenfor dette budet, en like gyldig tolkningsnøkkel?

Olav Rune gjør det enkelt for seg selv: det finnes to tolkninger, en som baserer seg på "den strenge lovgiver", og så har man den andre som er basert på "kjærlighetsbudet". Da velger han selvsagt den tolkning som er basert på kjærlighetsbudet, for han vil jo være kjærlig og medmenneskelig, og ikke høre til de strenge. Vil vi ikke egentlig det, alle av oss?

Så finnes det likevel noen som dyrker "den strenge lovgiver", ja ganske mange faktisk, i alle de klassiske kirker. Har disse virkelig ikke fått med seg "den kjærlige Gud"?

Paulus skrev 1. Kor. 13, men han skrev også Rom. 1. Han fastholdt begge deler, "den strenge lovgiver" og "kjærligheten, større enn troen og håpet."

Jeg forbeholder meg retten til å følge Paulus, og ikke være tvunget til å velge mellom Olav Runes 2 selvkomponerte (med forbilde hos alle liberalere) valg. Begge deler, takk!

 

Gå til kommentaren

Det individuelle er det selvbestemte

Publisert over 10 år siden

Det som kvalifiserer oss som ansvarlige mennesker, er nettopp at våre valg til syvende og sist er individuelle. Dette er mitt prinsipielle utgangspunkt.

Hei Olav Rune,

du velger "prinsipielt det individuelle", og i abortspørsmålet (på denne tråden gjelder det de med Downs) blir det da "det selvbestemte". Det er helt i pakt med dagens abortlov, som du annensteds på denne tråden ikke støtter, om jeg ikke tar helt feil.

Jeg undres på om dette holder etisk. Hvordan kan et spørsmål om liv og død prinsipielt være et spørsmål overlatt til det individuelle i et samfunn? Gjelder det prinsipielt, så gjelder det vel også for andre forhold enn å ta liv ved abort? Den enkelte kan ta affære

Din argumentasjon om at den som er nærmest fosteret må bestemme likner dessverre litt på det man er blitt tutet full av like til denne dag: "en del av kvinnens kropp.."

Jeg føler meg fortsatt ikke overbevist om at du er på rett spor hva angår dette. Unnskyld meg for det. Men det overrasket meg at du med ditt prisverdige forsvar for livet fra unnfangelsen av plutselig synes det er greit med selvbestemmelse fra en person for å gi et liv dødsdommen eller ikke. Hva har dette med rettsstat å gjøre, og hva har det med å verne "de svakeste" å gjøre?!

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere