Glenn Hole

Alder: 44
  RSS

Om Glenn

Glenn er en transformasjonsleder som leverer gevinstrealisering gjennom forretnings- og digitale transformasjoner. Han er en høyt utdannet strateg på TIPS-modellen (teknologi, intellektuell kapital, prosesser og strategi), som identifiserer og løser problemer ved å utfordre status quo. Han bidrar til å hjelpe kunder med redesign av forretningsprosesser og iverksette nye driftsmodeller som reduserer ikke produktiv tid, kostnader og forbedrer virksomheten forretningsdrift. Glenn har bistått private og offentlige organisasjoner med forskjellige forretnings- og digitale transformasjonsprosesser ved TIPS-modellen med søkelys på digitalisering, vekstplanlegging og risikotilsyn som direktør i flere PMO kontor. Han har ledet virksomheter i forskjellige bransjer som detaljhandel, spesialisthelsetjenester, eiendommer, supply chain management, forretningsprosess outsourcing *, (* regnskap, økonomi, lønn, IT, kundeservice). I 2016 ble han kåret til en av de 100 beste unge lederne i Norge av Assessit. Han er foreleser og mentor i ledelse, strategi, HR, forretnings- og digital transformasjon, prosjektledelse og bærekraft. Han har et stort engasjement for miljø og bærekraft og skriver vitenskapelige artikler og blogginnlegg om viktigheten av bærekraft i ledelsen. Han er også forfatter for forskjellige magasiner om bærekraft og ledelse og viktigheten av inkludering og mangfold. Glenn har et stort frivillig engasjement som direktør i forskjellige styrer, som et valgt styremedlem i Den norske kirke, Økumenisk forening i St. Hallvard med mer. Han er frivillig som mentor for studenter ved University of South East Norway og University of East London. Han er emeritus President for Georgian Association of Orthodox Monasteries i Norge som har ledet ulike bilaterale dialoger mellom Norge, Sverige, Georgia, Ukraina, Egypt og Russland. Glenns formål er å gjøre positive endringer i verden og for verden. Gjennom å være en god mentor og veileder slik at andre mennesker kan utvikle seg og bli den beste utgaven av seg selv. For derigjennom at de kan nå sine mål og ambisjoner.

Følgere

I dag snakker ALLE om bærekraft, men det virker IKKE som om alle forstår hva dette betyr. Vi ser stadig flere virksomheter som ønsker å fylle stillinger som har med bærekraft å gjøre. Og begrepet bærekraft har for lengst blitt innarbeidet i det norske vokabular. I dag kan man ofte få inntrykk av at bærekraft først og fremst handler om det grønne skiftet fra olje og gass til fornybar energi.

Vi har i dag tre dimensjoner innen bærekraftsutvikling:

  • Forretningsmessig
  • Miljømessig 
  • Sosialt.

De sosiale målene bør derfor være like vesentlige for en toppledelse som de forretningsmessige, finansielle og miljømessig målene. Jeg har i lang tid snakket om at Norges største bærekrafts utfordring handler først om et voksende utenforskap. Og det er dette som først og fremst truer vårt fremtidige velferdssamfunn. Fram til i dag er det først og fremst de forretnings- og miljømessige konsekvensene som har fått oppmerksomhet. FN er tydelig på at de sosiale forhold er en viktig del av bærekraftsmålene. Bærekraftig utvikling har en sosial side som i altfor liten grad kommer til syne, det virker som om de fleste toppledere og politikere er mest opptatt å snakke om det grønne skiftet fra olje, gass til fornybar energi. Som selvsagt er viktig, men glemmer vi sosial bærekraft får vi ikke til en bærekraftig utvikling. De aller fleste har nok fått med seg at familien Jama ble kastet ut fra leiligheten de har bodd i ti år, etter at kontrakten på den kommunale boligen gikk ut. De eldste barna satt på hjemme skole og måtte avbryte skoleundervisningen fordi at familien skulle kastes ut fra den kommunale boligen. Dette viser at samfunnet overhodet ikke forstår hva bærekraftig utvikling er.


FNs Bærekrafts mål

Stadig flere virksomheter pryder seg i dag med at de støtter FN sine 17 bærekrafts mål, men noen gange undres jeg på om ledere i det hele tatt har forstått hva som ligger i disse målene. FNs utviklingsmål er ikke bare for fattige land, men for alle land i hele verden. Sosial bærekraft handler om å jobbe for at alle mennesker skal ha like sjanser til et stabilt helsefremmende liv, til å få utdanning, jobbe og leve uten diskriminering av noe slag. I Norge tenker vi kanskje ikke så mye over dette, da de aller fleste av oss er privilegerte innbyggere og arbeidstakere. MEN i dag ser vi et stadig voksende utenforskap og en økning av barn som vokser opp i barnefattigdom.

I dagens Norge vokser over 110 000 barn opp i familier med lav inntekt. "Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de til slutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte."  Gutt 18 år. Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 110 900 i 2018. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne jf. Data fra BufDir.

Dermed er det stadig flere som ikke opplever denne tryggheten av ulike grunner selv ikke i Norge, ett av verdens beste land å bo i. Stabile og inkluderende samfunns- og arbeidslivsforhold er et viktig fundament for at et menneske skal ha et trygt og stabilt liv. Når stadig flere enkelt individ faller utenfor arbeidslivet, grunnet sykefravær, dårlige kvalifikasjoner, språkutfordringer eller funksjonshemning, så vil det forringe livskvalitet, mangfold, sosial utjevning, samfunnsutvikling og personlig utvikling, som gir negative konsekvenser for hele fellesskapet.


Vi MÅ skape rom for alle

Et bærekraftig og inkluderende samfunn har plass til at alle kan få bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og det muliggjør deltakelse i en eller annen form. Mange står utenfor det norske arbeidslivet til tross for at de ønsker og evner å delta. Dette gjelder blant annet innvandrere, bosatte flyktninger, unge i fare for å bli uføretrygdet og uføre med uutnyttet arbeidskapasitet. Det at alle disse menneskene står utenfor det «gode selskap», koster samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år både i form av økte offentlige utgifter og tapt verdiskapning for landet som helhet. Skal Norge klare å opprettholde konkurransekraften, velferdssamfunnet og være bærekraftig fremover, må vi klare å omfavne sosialbærekraft i større grad. Som samfunn MÅ vi omfavne og inkludere annerledesheten som en styrke i samfunnet.

Mange faller i dag fra skolen, det ligger ikke for alle å skulle ta et høyreutdanningsløp. Takk og pris for vi er forskjellige, noen er mer teoretisk anlagt og har «ti tommeltotter», mens andre er mer praktisk anlagt.  Fagskoleutdanning kan spille en viktig og vesentlig faktor i å bygge et bærekraftig samfunn. Det snakkes hele tiden om at Norge skal vokse som kunnskapsnasjon, noe som fort kan tolkes som om alle skal ta høyere utdanning. I Tyskland har de både yrkesbachelor og yrkesmaster noe vi trenger i Norge! Vi må likestilles disse de praktiske utdanningene med de teoretiske, for derigjennom å heve statusen på yrkesfag. Norge bruker milliarder av kroner til akademia, mens det er lommerusk som drypper på Fagskolene. Vi har i dag som nevnt et voksene utenforskap som koster samfunnet milliarder av kroner, mange av de som av en eller annen grunn har falt utenfor kunne fint ha blitt rehabilitert tilbake til samfunnet gjennom en fagskoleutdanning. Norge trenger fagarbeidere, og vi skal være stolte av yrkesfagene. Vi klarer ikke å bygge morgendagens Norge om vi ikke klarer å hindre frafallet i skolen som er en viktig bidragsyter til dagens utenforskap. Sosial bærekraft kan kun skje gjennom at vi klarer å nyttiggjøre ulike menneskers forskjellighet, kompetanse, erfaring, alder, kjønn, legning og sist, men ikke minst, deres kulturelle bakgrunn.


Manglende sosial bærekraft vil påvirker fremtiden - Hvordan oversetter man sosial bærekraft til forretningsmål?

Våre arbeidsplasser har en tendens til å speile den sosiokulturelle dynamikken som spilles i livene våre utenfor arbeidet. Når mennesker blir ekskludert i en eller annen form for utenforskap, påvirkes også den fremtidige samfunnsutviklingen som helhet. Som med alt annet i livet, begynner det meste med deg og meg. Samfunnet blir ikke bedre enn hva du og jeg gjør det til. Det er summen av våre handlinger og engasjement som bidrar til å skape et mer bærekraftig sosialt samfunn over tid. Det begynner med at vi endrer oss selv og blir mer inkluderende overfor mennesker med en annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller som har en eller annen funksjonshemming.

Dette gjør vi først og fremst ved å identifisere de områdene vi kan påvirke nemlig ved å rekruttere fra utenforskapet. Dette vil bidra til at enkeltmennesker vokser, sist, men ikke minst vil dette gi økte og samfunnsgevinster i form av reduserte offentlige kostander. Det å finne løsninger og muligheter for å skape nye arbeidsplasser for mennesker som står utenfor arbeidslivet er det som vil på virke om Norge er en bærekraftig nasjon i fremtiden. Den skandinaviske og i særdeleshet den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Det at stadig flere faller utenfor og ikke får bidratt til felleskassa, selv om de ønsker det er det som truer vår bærekraftige fremtid. Det at vi ser at enkelt individ faller utenfor arbeidslivet medfører direkte og indirekte kostnader, samt en betydelig åpenbar belastning for hvert enkeltindivid. Dette er ikke en utfordring næringslivet kan ta ansvar for alene, dette er en utfordring som vi alle må ta ansvar for sammen med staten, offentlig sektor og næringslivet.

Ingen ting vil ha større positiv påvirkning på selve bærekraften i det norske samfunnet enn om vi klarer å øke arbeidsinkluderingen i større grad for de som står utenfor. Her vil fagutdanningen kunne spille en viktig og vesentlig rolle. Det å stå utenfor arbeidslivet gjør at stadig flere barn vokser opp i fattigdom. Det er store konsekvenser av barnefattigdom for den som er berørt. Forskning viser at barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn. Dermed går de glipp av en viktig arena for barn og unge hvor de kan treffe andre og få mulighet til å utvikle ferdigheter. Barnefattigdom skaper igjen utenforskap som ensomhet og opplevelse av utenforskap som også følger en i voksen alder.

Det er en signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn. Foreldres utdanningsnivå og familiens inntekt påvirker flere forhold knyttet til psykisk helse, som følelsesmessige problemer, adferd, hyperaktivitet og problemer med samhandling med jevnaldrende. Det å vokse opp i barnefattigdom er både stigmatiserende og kan bidra til en problematisk oppvekst som får følger videre i livet. Dette kan gi utslag i dårligere skoleresultater, som er den viktigste faktoren for hvordan barn mestrer senere voksenliv.

Derfor la oss slå et slag for sosial bærekraft og inkludering, da det er dette som virkelig vil rokke ved om vi lykkes med å bygge et bærekraftig samfunn eller ikke.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

«Hvordan bli en trygg leder?»

Publisert 16 dager siden

Her om dagen fikk jeg spørsmålet; «hvordan blir jeg en trygg leder Glenn?»For å kunne bli en trygg leder, må man først bli trygg i seg selv. Det handler først og fremst å bli kjent med deg selv både dine positive og mindre positive sider. Det handler om å kunne sette av jevnlig tid til selvrefleksjon og lære deg selv å kjenne i større grad.

De fleste av oss har nok erfart å ha en leder som har lite eller ingen selvinnsikt. Som leder kan du mene og synes så mye du vil om din egen lederstil. Det er medarbeidernes vurdering som avgjør om ledere lykkes med å engasjere sine ansatte til fremragende prestasjoner eller ikke. Ikke hva du selv mener og tror. Selv har jeg erfart toppledere som mangler evnen til å forstå hvordan de selv kan utvikle seg selv gjennom de ulike tilbakemeldinger de får fra sine medarbeidere. Som leder må du først og fremst kunne forstå deg selv før du kan lede andre på en god måte. Selvinnsikt er med andre ord en kontinuerlig selvutviklingsprosess der man aldri blir helt utlært.

Personlig er jeg av den oppfatning at skal man utvikle seg som leder er nøkkelen til dette å søke selvinnsikt og selvransakelse.  Så kan man spørre seg, hvor beviste er man på egen adferd? Bevissthet er erkjennelse; viten (om egne forhold); en egenskap ved sinnet som i alminnelighet anses å romme slike kvaliteter som subjektivitet, selvbevissthet, sansing og klokskap samt evnen til å oppfatte forholdet mellom en selv og ens miljø.

Alle og enhver burde i større grad reflektere mer over livet, da det kan bidra til økt selvinnsikt, både med tanke på deg som enkelt individ og sist, men ikke minst i rollen din som leder. Både som medarbeider og leder er det viktig at vi søker videre i vårt «indre jeg», det betyr at vi har god forståelse av egne behov, følelser, evner og atferd i tillegg til å være proaktive i vår mestring av utfordrende situasjoner. Eksempelvis hvorfor mener du det du mener, hva er bakgrunnen for det du tenker og står for?

«Å møte seg selv i døren» Smak litt på ordet. For meg betyr det å konfrontere seg selv med sine egne holdninger, standpunkter og handlinger. Omgivelsene våre er som et speil for oss hvor vi kan studere og se våre reaksjoner på de holdninger og handlinger vi har i livet. Dette er en prosess som starter ved fødselen av og varer livet ut. Selv om prosessen er livsvarig, kan det virke som om ikke alle som lærer noe særlig av den. Det er så lett å kritisere bagateller hos alle andre, mens kanskje det er oss selv vi i større grad bør se nærmere på? Vårt eget liv, våre egne holdninger og våre egne handlinger fremfor bare å se på hva alle andre gjør. En bedre forståelse av den annen part blir også en dypere forståelse av seg selv. Dette betyr en selvinnsikt i at dine erfaringer er dine og det er din tolkning rett eller galt. På samme måte som de andre også har sine erfaringer og tolkninger. Hvis du hadde vært i deres sted, ville du antagelig ha tenkt det samme som dem. Det handler om å anstrenge seg for å forstå deres tenkemåte ut fra den erfaring og kompetanse de besitter. Ikke for ukritisk å overta den, men for å få et bredere perspektiv av virkeligheten og ikke bare ut fra ditt og mitt verdensbilde.

Gjennom å se oss selv i speilet og søke innsikt i oss selv fjerner vi selvopptatthetens glansbilde av oss selv. Det er en arbeidsprosess og søke og «kjenne seg selv». Å lære å kjenne seg selv er utgangspunktet i en indre reise og arbeid med vår selvinnsikt og menneskelige utvikling. Selvinnsikt vokser frem hvor vi kan omgås gode venner som vil oss vel. Vi må være villige til både å oppvurdere og nedvurdere de ulike sider ved oss selv. Selvinnsikt avler ydmykhet i forhold til egen fortreffelighet og ufeilbarlighet. Selvinnsikt er en frukt som bare kan høstes dersom vi er villig til å gå i oss selv og se på oss utenfra. Husk at uten lys er der intet mørke, og intet mørke uten lys.

Selvinnsikt handler om å bli kjent med egne følelsesmessige reaksjoner, hva er det som driver oss, hva er det som motiverer oss i våre handlinger. En viktig del er å forstå og kjenne våre egne drivkrefter. Uten denne innsikten kan vi som mennesker være uforutsigbare og utløse uhensiktsmessige reaksjoner hos oss selv og sist, men ikke minst hos andre. Jo eldre jeg har blitt, jo mer ser jeg viktigheten av å sette av tid til selvrefleksjon for en leder.  Det er viktig å prøve å forstå seg selv hvorfor vi føler og mener noe så sterkt. Er jeg åpen og trygg nok til at noen kan utfordre det jeg står for eller går jeg rett i skyttergraven med en gang? Enten vi er ansatt, mellomleder eller toppleder bør vi alle og enhver trene på å utvikle vår selvinnsikt. Gjennom økt selvinnsikt vil man bli tryggere i seg selv også og i rollen som leder.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

Dette er det PST skriver om hva som møter dem i sin trusselvurdering for 2021: «Trusler mot myndighetspersoner og politikere er en trussel mot demokratiet.Hatefulle ytringer mot myndighetspersoner og politikere vil vedvare i 2021. Den store mengden av sjikane, personlig uthenging og trusler mot enkeltpersoner, særlig på sosiale medier, kan innebære store negative belastninger for nåværende og kommende politikere. I ytterste konsekvens kan dette føre til at enkelte avstår fra å være politisk aktive, at de passiviseres eller påvirkes til å ta beslutninger de ellers ikke ville tatt. Dette er en trussel mot demokratiet. Demokratiets grunnpilar er engasjement og deltakelse fra borgere samt tillit mellom ulike befolkningsgrupper og tillit til myndighetene.»

Når vi ytrer oss i det offentlige rom, tenker du da igjennom hva du skriver? eller er det ikke så nøye så lenge du får tømt deg med sinne og frustrasjon?

Kommentarfeltene i sosiale medier spyr ut edder og galle enten det var statsministerens gratulasjon til muslimene for at de feirer Eid  eller det er bompenge politikere som blir skjelt ut på det groveste. I grove tilfeller blir barn av politikere sjikanert, og politikere som må leve med voldsalarm og trusler grunnet sine politiske synspunkter.

Våre ord har makt, de kan enten brukes som bygge klosser til å bygge broer, eller til å spre frykt, og hat. Det er lite som kan bygge så mye opp som gode ord, og det er lite som kan rive ned så mye som vonde ord. Kritiske ord kan såre, og kjærlige ord kan oppmuntre. Ord kan skille i fiendskap eller forene oss i vennskap. Ord kan både rive ned og bygge murer. Ord kan berike og forbanne. Av og til kan fraværet av ord være det beste, det sies «tale er sølv, men taushet er gull». Når munnen er lukket, forsnakker man seg ikke, Ett ord i tide er bedre enn ti i utider.

Ordene vi velger i vår muntlige og skriftlige kommunikasjon har betydning. Valg av ord er med på å påvirke den politiske dagsordenen, til kaos eller orden. Ordene vi bruker kan endre alt. Ord uttrykt i det offentlige rom kan være som små doser av gift som over tid, gjør stor skade i et demokratisk samfunn. Som mennesker er vi hele tiden utsatt for ordets makt som påvirker oss i den ene eller andre retningen. Vi opplever virkeligheten gjennom ordene.  Ordene vi velger, er avgjørende for hvordan vi tolker hverandre og situasjonen vi befinner oss i. Ord kan inspirere frem en mester og ord kan drepe.

Tanker og ideer blir spredt verden rundt i løpet av noen hundredels sekunder ved ett tastetrykk. Vi ser i dag en fremvekst av hatefulle ytringer i samfunnet, som bidrar til å holde liv i fordommer. Dette bidrar til å frata mennesker verdighet og som bidrar til å skape frykt både hos opinionen, sist, men ikke minst de grupper som rammes. Mine og dine ord bidrar enten til en sterkere polarisering av debatten eller en oppmykning av den. Når våre ytringer er hatefulle har de ikke bare alvorlige skadevirkninger for den enkelte som rammes, de har også skadevirkninger på samfunnet i særdeleshet og i verstefall true demokratiet.

Så la oss velge våre ord med varsomhet og omtanke.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

Med tanke på NRK programmet Sløsesjokket hvor vi i kveld så på alt elektroavfallet hver enkelt av oss står for, har vi en betydelig vei å gå. Dagens ressursbruken er ikke bærekraftig. Vi forbruker og utvinner mer råvarer enn planeten vår er i stand til å levere på lang sikt. Innen 2050 vil antallet middelklasseforbrukere i verden være oppe i 6–7 milliarder, og dette vil innebære stadig større press og belastninger på miljøet. Våre moderne liv har stadig større fokus på lettvinthet og komfort, noe som har en kostnad på miljøet.

Dagens lineære økonomiske modell som baserer seg på å utvinne, produsere, bruke og kaste, er ikke bærekraftig og må byttes ut. Noen av de utfordringene vi står ovenfor i dag, som ressursknapphet, klimaendringer, avfallsopphopning og forurensning vil bare øke på i fremtiden. En endring i retning av sirkulær økonomi vil være avgjørende for verdiskaping, økonomisk vekst og avfalls- og ressursforvaltning i de kommende tiårene. Dette kan gi oss de løsningene vi trenger for å få merverdi ut av mindre ressurser, i tillegg til å gi muligheter for innovasjon og nyskaping i fremtiden.

For folk flest er nok forestillingen om en sirkulær økonomi et abstrakt og kanskje også fjernt begrep. Selv om det snakkes mye i media om viktigheten av det «grønne skiftet» er det mange som ikke er helt bevisst ennå på hvilke betydelige endringer i levemåten vår som vil kreves for at vi skal kunne sikre vår langsiktige velferd og en bærekraftig fremtid.

No alt text provided for this image

Sirkulær økonomi handler om å utnytte våre ressurser best mulig, for å sørge for bærekraft  og verdiskapning på både kort og lang sikt.  Å holde ressursene i økonomien  så lenge  som mulig krever innovasjon og nytenkning rundt verdiskaping i disse hittil råvarefokuserte næringene, slik at vi får mer ut av naturens goder.

No alt text provided for this image

I sirkulær økonomi vil det ikke eksistere avfall, det som er igjen i en del av kretsløpet, er nødvendig i neste del. I den sirkulære økonomien går vi fra å være forbrukere til å bli brukere. Fremfor å eie, konsumere og kaste, er vi en del av kretsløpet ved at vi etterstreber gjenbruk, ombruk, materialgjenvinning og deling fullt og helt og ikke stykkevis og delt som i dag. Dreiningen mot en sirkulær økonomi vil bidra til å dempe de miljømessige og helsemessige problemene som dagens lineære «produser-bruk-kast»-økonomi forårsaker. Men den vil kreve gjennomgripende endringer i produksjons- og forbrukssystemene våre som går langt utover ressurseffektivitet og resirkulering av avfall.

I dag er det billigere å hente ut nye råvarer enn å bruke gjenvunnet materialer til produksjon. Dette skyldes at alle økonomiske insentiver favoriserer drift av nye råvarer. Av den grunn er det lav etterspørsel etter gjenvunnet råvare, og det blir ikke prioritert. Det må innføres klare og tydelige insentiver, som gjør at den sirkulære modellen etterspørres, og at det vil være lønnsomt å spare på jordens ressurser. For at økonomien skal bli sirkulær, må vi kunne utnytte alle ressursene i et produkt, og sende de videre til gjenvinning. Deretter må produktet produseres slik at vi kan plukke ut alle deler og materialer. Selskapene som gjenvinner, må vite nøyaktig hva produktet inneholder. I den sirkulære økonomien må bedrifter tjene penger på andre måter enn å stadig overprodusere og pøse nye varer ut på markedet. Bedriftene må finne helt nye samarbeidsformer, på tvers av ulike sektorer og nasjonale grenser.

Vi trenger nye forretningsmodeller som er lønnsom i en sirkulær økonomi. Vi trenger nye standarder. Et viktig aspekt når det gjelder å gjøre den sirkulære økonomien til virkelighet, vil være å bygge opp kunnskap, overvåke fremdriften og sikre at politiske beslutningstakere har den forståelsen og de dataene og opplysningene de trenger som grunnlag for å kunne utvikle støttende og fleksible politiske tiltak. Vi trenger lovgivning, retningslinjer og internasjonale avtaler som sikrer at de mest kritiske råvarene gjenvinnes, her vil produsentansvar kunne spille en viktig faktor.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere