Glenn Hole

Alder: 43
  RSS

Om Glenn

Glenn er en transformasjonsleder som leverer gevinstrealisering gjennom forretnings- og digitale transformasjoner. Han er en høyt utdannet strateg på TIPS-modellen (teknologi, intellektuell kapital, prosesser og strategi), som identifiserer og løser problemer ved å utfordre status quo. Han bidrar til å hjelpe kunder med redesign av forretningsprosesser og iverksette nye driftsmodeller som reduserer ikke produktiv tid, kostnader og forbedrer virksomheten forretningsdrift. Glenn har bistått private og offentlige organisasjoner med forskjellige forretnings- og digitale transformasjonsprosesser ved TIPS-modellen med søkelys på digitalisering, vekstplanlegging og risikotilsyn som direktør i flere PMO kontor. Han har ledet virksomheter i forskjellige bransjer som detaljhandel, spesialisthelsetjenester, eiendommer, supply chain management, forretningsprosess outsourcing *, (* regnskap, økonomi, lønn, IT, kundeservice). I 2016 ble han kåret til en av de 100 beste unge lederne i Norge av Assessit. Han er foreleser og mentor i ledelse, strategi, HR, forretnings- og digital transformasjon, prosjektledelse og bærekraft. Han har et stort engasjement for miljø og bærekraft og skriver vitenskapelige artikler og blogginnlegg om viktigheten av bærekraft i ledelsen. Han er også forfatter for forskjellige magasiner om bærekraft og ledelse og viktigheten av inkludering og mangfold. Glenn har et stort frivillig engasjement som direktør i forskjellige styrer, som et valgt styremedlem i Den norske kirke, Økumenisk forening i St. Hallvard med mer. Han er frivillig som mentor for studenter ved University of South East Norway og University of East London. Han er emeritus President for Georgian Association of Orthodox Monasteries i Norge som har ledet ulike bilaterale dialoger mellom Norge, Sverige, Georgia, Ukraina, Egypt og Russland. Glenns formål er å gjøre positive endringer i verden og for verden. Gjennom å være en god mentor og veileder slik at andre mennesker kan utvikle seg og bli den beste utgaven av seg selv. For derigjennom at de kan nå sine mål og ambisjoner.

Følgere

Det skrives, utredes og forskes opp og ned i mente, den ene rapporten etter den andre om tematikken mobbing, samme gjelder alle de utallige utvalgsutredninger og Stortingsmeldinger. Det lages handlingsplaner opp og ned i mente, men på tross av dette er mobberaten stabil. Det er kanskje heller ikke så rart når vi ser ordskiftet blant politikkere, samfunnstopper og hva som skrives i kommentarfelter i sosiale medier.

Mobbing og trakassering blant barn og unge er en kjent problemstilling som ofte er debattert. Mobbing rammer både unge og voksne og kan ha mange former. I Norge mobbes rundt 7,1 prosent* av elevene regelmessig ("2 eller 3 ganger i måneden" eller oftere). Dette utgjør cirka 45.000 elever for Norge som helhet. Tallene har vært stabilt de siste årene, uten at mobbingen har gått nedover.

En hele verden fulgte skrekkslagent med da opprørere stormet den amerikanske kongressen. Kongressen ble stormet etter en lengre tirade av landets President og et ordskifte uten sidestykke de siste fire årene.  

Fremveksten av sosiale medier har bidratt til at flere bruker sin ytringsfrihet til å delta i den offentlige debatten. Vi ser den offentlige debatten blir hardere og skaper steile fronter og blir stadig mer uforsonende. Vårt postmoderne samfunn preges av at individet i økende grad skal kunne få fremme sitt budskap for enhver pris, selv om det påfører andre smerter. Dagens kommentarfelt oversvømmes av edder og galle rettet mot enkelt individer og grupper.

Hvor er det blitt av menneskeligheten oss mennesker imellom? Enhver toppleder kjenner godt verdien og den positive effekten av et tillitsbasert forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Altså oss mennesker imellom. Det er dialogen oss mennesker imellom som skiller oss fra dyrene, hvor vi har en intellektuell kapasitet til å ha en dialog for å kunne forstå og å tilpasse oss hverandre. Dialog er nøkkelen til relasjoner mennesker imellom, de fleste lytter ikke med den hensikt med å forstå, de flytter med hensikten med å svare. Det handler om å lytte og forsøke å forstå det som en kanskje ved første anledning ikke forstår.  Videre er det viktig å ha evne til å se ting i et større perspektiv og ikke bare det åpenbare. Å lytte er en kunst, å tenke på hva en skal svare mens den andre personen forklarer sin ide, er ikke det samme som å lytte. De fleste lytter i dag ikke med hensikten å forstå; de lytter med hensikten å svare. Det å lytte betyr; prosessering av det vi blir fortalt, kunne gi det en forståelse og at en legger inn nok innsats til å forsøke å forstå hva som faktisk blir kommunisert. Det handler om å kunne leve seg inn i og å prøve å forstå en problemstilling utfra ett annet perspektiv enn sitt eget.

Ord er makt og kan bygge broer, men også spre frykt, og hat. Ordene vi velger bidrar også til å legge grunnlag for om ordskiftet blir mykere eller hardere. Den offentlige debatten blir stadig mer polarisert og er ofte ekskluderende for mange. Tanker og ideer blir spredt verden rundt i løpet av noen hundredels sekunder ved ett tastetrykk. Vi ser i dag en fremvekst av hatefulle ytringer i samfunnet, som bidrar til å holde liv i fordommer. Dette bidrar til å frata mennesker verdighet og som bidrar til å skape frykt både hos opinionen, sist, men ikke minst de grupper som rammes. Mine og dine ord bidrar enten til en sterkere polarisering av debatten eller en oppmykning av den. Når våre ytringer er hatefulle har de ikke bare alvorlige skadevirkninger for den enkelte som rammes, de har også skadevirkninger på samfunnet i særdeleshet. Vår tids største samfunns- og bærekrafts utfordring er et voksende utenforskap. Dagens ordskifte bidrar til større utenforskap i samfunnet.

I disse dager snakkes det masse om «importsmitten» av covid19 både av våre riks- og lokalpolitikere. Det blir fort skapt en opinionsoppfatning om at det er arbeidsinnvandrere som har skylden. Igjen blir retorikken dem og oss. Arbeidsinnvandrere blir ofte fremstilt som uansvarlige og uredelige. Hva hadde Norge vært uten alle arbeidsinnvandrere innen bygg og anlegg og skipsverftsindustrien?

Ingen er født med ett negativt menneskesyn, ei heller med rasistiske- og diskriminerende holdninger. Dette er ikke noe som oppstår ikke plutselig over natten, dette er en dynamisk prosess som utvikler seg over tid. Det at barn bedriver mobbing og uttrykker ett negativt menneskesyn, rasistiske- og eller andre diskriminerende holdninger er ikke noe de har funnet på selv. Dette er noe som er tilegnet gjennom sosialisering. Hvordan omtaler vi våre medmennesker rundt middagsborder og i hjemmet, på skolen og arbeidsplassen?

Når ett gjentagende negativt menneskesyn, rasistiske- eller diskriminerende holdninger spres av stadige større mengder av populasjonen bidrar dette til en normalisering av negative holdninger i samfunnet. Sist, men ikke minst, er dette noe barn lett fanger opp og tar til seg gjennom sosialisering som normalt. Det være seg trakasseringa og hatefulle ytringer mot enkelte personer eller grupper. Dette fører ofte til økt polarisering, diskriminering og trakassering, og i ytterste konsekvens vold rettet mot enkelt mennesker og grupper som vi så fra Capitol Hill. Arbeidet mot hatefulle ytringer er derfor et viktig bidrag til arbeidet mot diskriminering og for likestilling. Her har politikere og mennesker i fremtredener posisjoner i samfunnet ett særlig ansvar.

Det er kun gjennom en åpen og respektfull dialog vi kan få et større perspektiv og kunne se en sak fra flere vinkler på tross at en kanskje har helt forskjellig syn på en sak i utgangspunktet. Gjennom dialogen søker vi å forstå hverandre. Der vi i debatten gjerne vil vinne over hverandre, er målsettingen i dialogen å overvinne stereotypier og rett- og galt bildet hos oss selv. I forhandlinger forsøker en å oppnå enighet, mens gjennom dialogen er målet å forstå mer av det vi kanskje ikke er ening i. En bedre forståelse av den annen part blir også en dypere forståelse av seg selv. 

På samme måte som de andre også har sine erfaringer og tolkninger. Hvis jeg hadde vært i deres sted, ville jeg antagelig ha tenkt det samme som dem. Det handler om å anstrenge seg for å forstå deres tenkemåte ut fra den erfaring og kompetanse de besitter. Ikke for ukritisk å overta den, men for å få et bredere perspektiv av virkeligheten og ikke bare ut fra ditt og mitt verdensbilde.

Som med alle endringer i livet og samfunnet så begynner i det små og det begynner med hver og en av oss. Vi har alle et samfunnsansvar for hvordan vi snakker om våre medmennesker og for å skape et mer inkluderende samfunn. Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i samfunnet og være verdibærere av et inkluderende, mangfoldig og likestiltsamfunn. Ingen av oss kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt og plutselig er litt blitt betydelig og viktig.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof


*https://skoleporten.udir.no/rapportvisning/grunnskole/laeringsmiljoe/elevundersoekelsen/nasjonalt?orgaggr=a&kjonn=a&trinn=7&sammenstilling=1&fordeling=2

Gå til innlegget

Det er rystende å se TV2 programmet «Norge bak fasaden». Utenforskap er ofte fellesnevneren mellom de som radikaliseres og blir ekstremister. Ekstremisme er ytterliggående forestillinger eller handlinger der vold anses som et akseptabelt middel for å tvinge igjennom dramatiske samfunnsendringer og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Ekstremismen skyldes ofte en ekstrem virkelighetsforståelse.

Hvordan vi kommuniserer til og om hverandre i det offentlige rom, og hvilke ord vi bruker har betydning.

Dette viser nok en gang min påstand om at en av vår tids største samfunns- og bærekrafts utfordring er et voksende utenforskap. Stadig flere havner utenfor produktivt arbeid. Det skaper ikke bare personlige utfordringer for den enkelte, men det truer også velferdsstatens framtid. Utenforskapet bidrar også til at noen blir radikaliserte og ekstreme i sine holdninger. Politiets sikkerhetstjeneste advarer og sier de ser en radikalisering av barn helt ned til 13-årsalderen.

Barnefattigdom er et betydelig økende problem i Norge, et av verdens rikeste land. Tall fra SSB i 2020 viste at andelen barn som vokser opp under vedvarende fattigdom fortsetter å øke. På ett år økte husholdningene med vedvarende lavinntekt fra 10,7 til 11,3%.

Det skrives, utredes og forskes opp og ned i mente, den ene rapporten etter den andre, samme gjelder alle de utallige utvalgsutredninger og Stortingsmeldinger, budskapet det samme: Dersom ikke en større del av befolkningen kommer i produktivt arbeid vil framtiden for velferdsstaten være truet og levestandarden for den enkelte vil bli redusert. At folk skal føle seg ivaretatt og inkludert har alltid opptatt meg, både som privatperson og som leder.

Det er både trist og urovekkende at i et av verdens beste og tryggeste land, så ser vi en økt grad av de som ikke inkluderes i det gode selskap, men av en eller annen grunn blir stående utenfor.

Det å bli stående utenfor er tydeligvis ikke noe som bare rammer en bestemt gruppe mennesker, det rammer alle – små barn og unge, arbeidsledige, innvandrere og flyktninger, syke og uføre, eldre eller enslige – folk i alle aldre og helt ulike livssituasjoner.

Som med alt annet i livet, så hjelper det ikke så snakke om at vi skal vise neste kjærlighet, vi må praktisere dette i praksis og vise dette i vårt daglige liv. Med andre ord må vi begynne med oss selv og våre nærmeste omgivelser. Som voksne er forbilder får våre barn, det er derfor viktig at vi snakker om og viser i praksis viktigheten av inkludering, mangfold og likestilling allerede fra barnehagen, barneskolen, ungdomskolen også videre opp til vi blir voksne.

For det første er det trist og leit for den som blir stående utenfor, sist men ikke minst er dette uheldig for samfunnet. Det at noen blir stående utenfor truer bærekraften i velferdssamfunnet gjennom at vi mister verdifulle ressurser, som samfunnet sårt trenger. Som enkelt individ, som ledere og som foreldre har vi ansvar for hvordan vi snakker om andre mennesker rundt middagsbordet. Det er her barna våre lærer seg å bli inkluderende og tolerante mennesker. Det er barna som er fremtiden og som skal bygge samfunnet videre. Da må de få inn med morsmelken viktighet av inkludering, mangfold og likestilling i samfunnet.

Det at vi ser at små barn faller utenfor samfunnsarenaer bidrar til at de kanskje ikke fullfører skolen, faller utenfor arbeidslivet, får psykiske problemer i tidlig alder og får store utfordringer gjennom hele livet. Det rammer hardt den som blir stående utenfor, og det koster samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år og sist men ikke minst koster det store mengder livskvalitet for den enkelte som står utenfor.

Vi må jobbe forebyggende for at færrest mulig faller utenfor, samtidig må vi innse at ikke alle passer inn i den samme samfunnstrakten og at faktisk en god del mennesker ikke finner sin plass innenfor dagens A4 rammer. Vi trenger å bli mer rause med hverandre og særlig med de som ikke finner sin plass i samfunnet. På den ene siden oppfordres det til individualisme, på den andre siden er dagens rammeverk ganske snevert og lite tilpasset de som ikke finner sin plass i samfunnet.

Vi må bestrebe oss på å skape et samfunn som er raust og har rom for at ikke alle passer inn i det standardiserte A4 rammeverket. Vi må bli flinkere til å se kapasiteten i hvert enkelt medmenneske, slik at den enkelte ser sin verdi, og får et godt liv der de kjenner mestring ut fra sine egne forutsetninger.

Å motvirke utenforskap, begynner i det små og det begynner med hver og en av oss. Vi har alle et samfunnsansvar som døråpnere for de som står utenfor. Vi må selv være den forandringen vi ønsker å se i samfunnet og være verdibærere av et inkluderende, mangfoldig og likestiltsamfunn. Ingen av oss kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt og plutselig er litt blitt betydelig og viktig.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

Det var med vanvidd og sjokk en hel verden ble vitne det som utspant seg 6. januar 2021 på Capitol Hill, Washington, USA

Kampen om makten i samfunnet er en kamp om makt over ordene. Ord er makt, og den som har makten over ordene, har stor innflytelse på hvordan vi tenker. Ord kan være skarpe og presise eller vage og diffuse. Av og til passer det ene, av og til det andre.

Det er lite som kan bygge så mye opp som gode ord, og det er lite som kan rive ned så mye som vonde ord. Kritiske ord kan såre, og kjærlige ord kan oppmuntre. Ord kan skille i fiendskap eller forene oss i vennskap. Ord kan både rive ned og bygge murer. Ord kan berike og forbanne. Av og til kan fraværet av ord være det beste, det sies «tale er sølv, men taushet er gull». Når munnen er lukket, forsnakker man seg ikke, Ett ord i tide er bedre enn ti i utider.

Ordene vi velger i vår muntlige og skriftlige kommunikasjon har betydning. Valg av ord er med på å påvirke den politiske dagsordenen, til kaos eller orden. Ordene vi bruker kan endre alt. Ord er makt og kan brukes til å skape en absurd virkelighetsforståelse som raskt brer om seg som en vedtatt sannhet, det har menneskets historie vist tidligere. Ord uttrykt i det offentlige rom kan være som små doser av gift som over tid, gjør stor skade i et demokratisk samfunn. Som mennesker er vi hele tiden utsatt for ordets makt som påvirker oss i den ene eller andre retningen. Vi opplever virkeligheten gjennom ordene.  Ordene vi velger, er avgjørende for hvordan vi tolker hverandre og situasjonen vi befinner oss i. Ord kan inspirere frem en mester og ord kan drepe.

Så la oss velge våre ord med varsomhet og omtanke.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof


Gå til innlegget

Noen refleksjoner på den fjerde dagen i den første måneden i Herrens år 2021. Det er aldri noen mening når tragiske ting skjer, det er ingen mening at livet rives bort på en meningsløs måte. Skredet i Ask er tragisk og trist.

Noen ganger er vi mennesker på feil sted til feil tid, mens andre ganger vi på rett sted til rett tid. Den 22. juli 2011 skulle min kone, barna og jeg ha vært i regjeringskvartalet, men 20 min før det smalt, ringer mamma og ber meg møte henne en annenplass i Oslo. Med andre ord var vi oss på «rett plass til rett tid». Livet er ikke rettferdig og shit happens. Flaks og uflaks eksisterer faktisk, som en må akseptere og forstå, livet er rett og slett urettferdig av uviss grunn. 

Noen er født inn i rikdom, mens andre inn i fattigdom, krig og elendighet.  Alle vil oppleve både motgang og medgang gjennom livet. Noen er fra fødsel av født mer begavet enn andre, mens andre igjen har fått alt av minus og besvær. Som med alt annet i livet er vi utsatt for tilfeldige eller ukontrollerbare ting som bare skjer av uviss grunn. Det er ikke slik som noen kristne påstår at ting skjer av en grunn og at vi ofte skal prøves i stunden som en gammel sjef av meg en gang sa.  En kan ikke unngå å pådra seg visse sykdommer eller å være i en ulykke. Noe som enhver av oss bør reflektere over, om vi nå akkurat er i en motstrøms- eller medstrøms periode i livet er så er det ikke noe som vi får som fortjent. 

Ofte ser vi at noen  er av den oppfatning at ting skjer av en bestemt grunn og at dette er vår Herres måte å lutre og forme oss som mennesker. Blir du ikke frisk er det din egen skyld, da tror du ikke nok, ber ikke nok etc. 

Noen vil hevde at mens noen er født med gullhår i baken og sølvskje i munnen, er andre igjen født under en sort stjerne. For det kan unektelig synes som at enkelte surfer gjennom livet på en bølge av hell og lykke, mens ander strever i motbakke år etter år. Noen er på feil sted til feil tid, mens andre er på rett sted til rett tid av uviss grunn. 

Hva er meningen med livet? Hvorfor er vi her? Hva handler livet om? Hva er hensikten med eksistens? Hvorfor er det slik at noen mennesker lutres mer enn andre? Dette er store spørsmål som ikke lar seg besvare i dette livet.

Menneskets søken etter livets mening har produsert mye filosofisk, vitenskapelig, teologisk og metafysisk spekulasjon gjennom historien. Forskjellige folk og kulturer tror forskjellige ting om dette temaet.

Hvorfor er verden og livet urettferdig? Dette er et spørsmål jeg har stilt meg selv siden jeg var liten. Svaret får jeg nok heller ikke svar på i dette livet. Det eneste jeg konstaterer er at livet er urettferdig av uviss grunn, og ingen av oss kommer herifra i livet og alle er vi forgjengelige. Noen fødes til et liv i overflod, mens andre fødes til lidelse, fattigdom, sykdom og tidlig død. 

Ting skjer, uten at vi helt forstår hvorfor, men de skjer.  Ulykker og sykdom rammer uventet og ufortjent. Dette skjer daglig, hver time, hvert minutt og sekund og livet er som jeg bruker å si urettferdig av uviss grunn. Vi får ikke som fortjent. Denne innsikten bør få oss til vise mer barmhjertighet og større forståelse overfor våre medmennesker. La oss begynne med det.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

Taushet er et totalt eller relativt fravær av lyd. Begrepet skildrer det motsatte av bråk. Taushet er som null i matematikken, et fravær med en funksjon.

Mange lurer på hvordan jeg kan være sosial og være med på mange ting, sent og tidlig. På den ene siden er jeg aktiv på den andre siden trenger jeg alene tid. Det er timene alene om morgningen eller om natten når alle i huset har lagt seg, jeg finner ro og får energi. Jeg mener at alle aktive mennesker bør søke stillhet til refleksjon. 

Stillheten er overalt, en må bare legge merke til den, og tørre å være i den og føle på den. Men det koster å se seg selv i speilet. Mange frykter kanskje stillheten, men ikke glem at den kan gi deg noe, selv når du opplever den som trykkende og ubehagelig. 

Det å observere sitt indre liv innebærer også ubehag, i møte med sitt eget ego. Jeg har innsett mine begrensninger, og at jeg er menneske på godt og mindre godt, akkurat som alle andre. Jeg har også en barndom, og jeg har også opplevd hendelser som har gjort meg sårbar. Å evaluere seg selv og andre gjennom å like eller ikke like, er ikke så viktig lenger. Det er alltid en grunn til ting er som de er. 

Stillheten er ikke et tomrom, men et rom for bearbeiding av tanker og følelser. Mange mennesker synes stillheten er ubehagelig, og bruker støy til å distrahere seg fordi de er redde for stillheten. Det oppstår en spenning i stillhetens rom mellom den vi tror vi er og den vi er skapt til å være, mellom grunne og dyp. Livet blir rikere og selvbevisstheten større, når vi er stille. Stillheten tvinger oss forsiktig til å møte oss selv. Den hjelper oss til å starte sorteringen av det som tilhører oss. Opplevelsen av uvisshet kan fort bli forstrekket i stillhet men er ikke noe å frykte. 

Jeg reflekterer ofte over de tilbakemeldingene jeg får i løpet av en arbeidsdag, og da er stillheten til refleksjon viktig. Det gjøre det lettere for meg å lytte til det andre faktisk sier. Stillhet er ikke fravær, stillhet er nærvær av det vi mistet i alt bråket.

Det å kunne ha en relasjon til noen, hvor man bare kan være stille sammen uten at tausheten blir tyngende er godt. Det å kunne føle på nærhet uten ord er spesielt. Taushet gir mulighet til å skape dybde i relasjoner, enten vi snakker om relasjoner til andre mennesker, til naturen eller til vår Herre. Sist men ikke minst gir det oss en mulighet til å skape dybde i relasjonen til oss selv og lære vår egen karakter bedre å kjenne. 

Vi opplever alle stillhet, men kanskje bare i små øyeblikk. Stillheten jeg får alene på kontoret om morgningen eller om natten når alle har lagt seg, bidrar til at jeg kan reflektere over tingenes tilstand. I stillheten ser jeg ofte ting med nye øyner. Stillheten virker som en katalysator for meg i krevende spørsmål. Jeg føler at jeg er mer til stede, og at jeg navigerer med en varhet gjennom dagen, der jeg lytter både utover og innover. Jeg slipper lettere tak i frustrasjoner og vanskelige ting. 

Du trenger ikke forstå stillheten, bare bestem deg for å være stille – den vil gjøre deg godt. Jeg er ikke ekspert, men jeg øver meg hver dag på å vandre i stillhetens landskap.


Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere