Bare en liten tanke inspirert av mine egne refleksjoner, ytret også her på VD, om kristendommen som en iscenesatt tragedie.
Deus ex machina betyr på norsk "gud fra maskinen"
I norsk Wikipedia om "Deus ex machina" står dette om den historiske bakgrunnen;
"Uttrykket ble først brukt av Horats i Ars Poetica (18 f.Kr.) der han instruerte poeten om aldri å ty til en deus ex machina – en gud fra maskinen. Horats viste til konvensjonene fra gresk tragedie, der en kran (mekhane) ble brukt til å senke skuespillere som spilte guder ned på scenen for å løse et problem eller en umulig situasjon."
Jeg lister opp en rekke interessante "tilfeldigheter" i forhold til NT:
1. Årstallet (18 f.kr)
2. Gresk tradisjon (samme kulturkrets som NT)
3. Gresk tragedie (der enkeltmennesker ofres/ofter seg selv til fellesskapets beste)
4. Kran (guden blir fysisk plassert ned på scenen [unnfangelsen] og heist opp igjen [himmelfart])
5. Umulig situasjon (Gud tåler ikke synd. Noe ekstraordinært [tenomjordisk] må gjøres.)
Etter å ha lest et innlegg om trosministeriet, har jeg fundert litt mer over politiseringen og kommersaliseringen av menneskers tro.
Her er det fortsatt mye å hente, både med hensyn til å skape flere offentlige arbeidsplasser, men også med hensyn til å kanalisere mer av skattebetalernes penger ned i de åndeliges lommer.
Men skal det hele bare være en gigantisk utgiftspost for staten?
Jeg mener at Norsk tipping har mye å lære når det gjelder trosopplæring, og her har staten en mulighet til å få tilbake noe av det som trosministeriet deler ut til de (selverklærte) rettroende og deres følgere.
La oss innføre trosopplæring i skolen. La elevene få lære å tro at milliongevinsten er rett rundt hjørnet.
Bibelen er et puslespill.
Bibelen er et puslespill der bildet på lokket formes i ditt hode.
I det første århundret etter Kristus kom en ny puslespilleske hvor bruksanvisningen sa at disse nye bitene skulle pusles inn i det gamle puslespillet. Denne jobben ble ikke gjort lettere ved at den nye bruksanvisningen var på et totalt forskjellig språk.
Til alle tider, og den dag i dag, sitter milliarder av mennesker og klipper puslespillbitene til og hamrer dem på plass for å få dem til å danne det nydelige bildet de har projisert på eskens lokk.
Tråden "God uten Gud?", og andre tråder som har med trosspørsmål å gjøre, havner ubønnhørlig i ordgyteriets tåkehav. Er det mulig å bruke et krystallklart og enkelt språk for å utforske monoteimens problemer?
Jeg prøver her.
Premiss 1:
Du tror på en monogud som står for en objektiv moral og som ønsker et forhold mellom seg selv og oss mennesker.
Premiss 2:
Mennesker er uenige om hva denne objektive moral er og om den i det hele tatt eksisterer.
Premiss 3:
Mennesker er uenige om hvilken lovgiver (Gud) som eksisterer eller om han (lovgiveren) i det hele tatt eksisterer.
Konklusjon
Gud evner ikke å gjøre seg selv og sine meninger kjent.
