Ola Didrik saugstad

Alder: 74
  RSS

Om Ola Didrik

Jeg er lege og professor i medisin ved Universitet i Oslo.

Følgere

Tro eller vitenskap?

Publisert nesten 10 år siden

Moderne naturvitenskap viser slett ikke at tilværelsen er retningsløs slik forfatteren Jan Kjærstad hevdet i et intervju i VL 28/8.

Det er visst mange som fortsatt er preget av rasjonalismens 300 årige forsøk på å isolere tro fra rasjonalitet. Jeg synes alltid det er litt patetisk når jeg støter på utsagn som at kristen tro ikke er forenlig med moderne naturvitenskap. Det er patetisk fordi det vitner om en manglende forståelse både av hva vitenskap og tro dreier seg om. I "Min Tro" i VL 27/8 sier forfatteren Jan Kjærstad noe lignende når han så vidt jeg forstår av intervjuet begrunner sin ateisme med troen på Darwinisme. Men Darwin selv var jo ikke ateist, men agnostiker. Etter min mening er evolusjonen, definert bredere enn Darwinismen, et fascinerende felt som slett ikke utelukker en Skaper. Jeg har selv i mange år forsket på skadelige effekter av oksygen. Vi vet at både radioaktiv stråling og oksygen gjør skade via samme mekanismer, dannelse av frie oksygen radikaler. For 4 milliarder år siden var atmosfæren fattig på oksygen. Høyere dyrearter har utviklet motstandskraft mot det høye oksygeninnholdet vi har i vår tids atmosfære ved at primitive celler, som danner grunnnlaget for dagens liv, for 4 milliarder år siden ble utsatt for radioaktiv stråling. Dermed utviklet livet forsvarsmekanismer samtidig både mot oksygen og stråling. Livet ble altså forberedt på å leve i en oksygenrik omgivelse flere milliarder år før det ble nødvendig. For meg er dette et eksempel på det motsatte av det Kjærstad karakteriserer som "at tilværelsen er retningløs". Den kjente engelske ateisten Antony Flew skiftet standpunkt fordi han erkjente at moderne vitenskap de siste årene så sterkt har bidratt til holdepunkter for at det er en Gud. For ham ble det intellektuelt uredelig å ikke tro på en Gud. Vitenskapens største oppdagelse de siste årene er Guds eksistens hevdet Flew. Den nye aggressive ateismen er kanskje et resultat nettopp av at rasjonalister som feks Richard Dawkins, er på vikende front. Dawkins som forresten blir æresdoktor ved Universitetet i Oslo i neste uke, har etter min mening ett fundamentalistisk forhold både til vitenskap og religion når han bruker argumenter fra  naturvitenskapen for å motbevise Guds eksistens. Men mye av skylden for denne situasjonen må troens representanter selv bære fordi de alt for ofte på sviktende grunnlag har sett det som en oppgave å gå mot naturvitenskapens resultater.   

Gå til innlegget

Surrogati og barnets rettigheter

Publisert nesten 10 år siden

Utviklingen innen surrogati har gått i den retningen mange av oss fryktet da dette ble diskutert på midten av 1980 tallet. Men utviklingen i retning av en praksis med kjøp og salg av surrogatmødre fra fattige land, har gått raskere enn forventet

Prøverørsteknikken (IVF) har åpnet opp for bruk av surrogatmødre. Da IVF ble etablert i Norge i 1984 hadde Vårt Land mange kommentarer til dette. Selv hørte jeg til dem som var skeptisk til teknikken nettopp fordi muligheten til å bruke surrogatimødre var åpenbar. På den tiden, var det imidlertid ikke mange som hadde fantasi til å  forutse utviklingen slik den er i dag. Da Kari Ann Volden ble  sittende på et hotellrom i Mumbai med sine nyfødte tvillinger, født av en indisk surrogatmor, ga jeg likevel min støtte til at hun måtte få lov til  å få med seg barna hjem til Norge. Ikke alle var enig med meg i det. Likevel, mener jeg dette var ett riktig standpunkt. Til tross for at vi kan ha klare prinsipielle standpunkt, må man i møte med virkeligheten alltid prøve å definere den svake part og forsvare denne. I dette tilfellet, var jeg ikke i tvil om at det var Voldens tvillinger som var den svake part. Men det forhindrer ikke at man på prinsipielt grunnlag kan ta avstand fra den kommersialiseringen av surrogati som man har sett vokse frem. I Voldens tilfelle ble samfunnet overrasket og hadde kanskje ikke noe gjennomtenkt standpunkt til den situasjonen hun var i. Man kunne jo ikke anbefale at hun skulle reise hjem til Norge og overlate barna til seg selv i India. Det ville etter min mening vært uetisk. Men i dag må samfunnet ha rett til å sette grenser for slik virksomhet. Og disse grensene må slås slik at de svake blir beskyttet. Men å forsvare den svake part i dag kan være å forhindre at fostre blir unnfanget på en slik måte. Å beskytte den svake kan også være å beskytte indiske kvinner mot en graviditet, som vi vet har en viss sannsynlighet for komplikasjoner ja, også død.

Den polsk/britiske sosiologen Zygmunt Bauman snakker om "flytende modernitet" (Liquid Modernity) hvor dagens samfunn sammenliges med et stort marked hvor mellomenneskelige forhold kjøpes og selges. I det postmoderne samfunnet blir menneskene konsumenter mer enn produsenter. Livet blir en "shopping" ekspedisjon hvor personlige relasjoner kjøpes og selges. Nå nevner ikke Bauman, så vidt jeg vet, surrogati spesifikt. Og vi skal være forsiktig med å trekke hans bilder for langt på et område som er svært personlig for mange. Men likevel, kan jeg ikke fri meg helt fra tanken om at Bauman også kan si oss noe vesentlig om dagens utvikling innen bruken av surrogatmødre.

Jeg støttet Voldens rett til å få hjem sine tvillinger, men jeg er ikke sikker på om andre i hennes situasjon skal få den støtten. Uansett har samfunnet lov og plikt å lage et lovverk som beskytter de(n) svake.  Hvem er de(n) svake i et spørsmål som  dreier seg om et dyptfølt ønske om å være foreldre, barns rettigheter, og hensyn til fattige kvinner?

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere