Erik Berg

Alder: 46
  RSS

Om Erik

Følgere

Publisert over 6 år siden
Det er klart at tradisjonen og teologien utvikler seg i takt med endringer i samfunnet, ny viten, nye mennesker, nye tanker, nye erfaringer og så videre, men diametralt forskjellig fra dem - hovedlinjene - før meg er min tolkning ikke. Overhodet ikke, for her er en klar kontinuitet. Bjørn Are Davidsen sier det godt og nokså grundig her: http://dekodet.blogspot.no/2015/04/som-sandberg-leser-bibelen.html

Enten så er slaveri moralsk og etisk forkastelig, eller så er det bibelsk forsvarlig (om det er moralsk forsvalig i seg selv eller pga syndefallet er ett fett - det finnes en grunn til at det er moralsk forsvarlig). Den rådende forståelse gjennom hele kristendommen har vært at slaveri har vært bibelsk forsvarlig. Det er først gjennom de siste par-tre hundre årene at pipen har fått en helt ny og totalt annen låt.

Moderne kristne greier altså å komme frem til en helt annen konklusjon enn tidligere tiders kristne på dette ene og isolerte punktet (og det er ett av mange!). Dette er et uomtvistelig faktum.

Hvordan forklarer du at moderne kristne som aldri har vært lengre unna bibeltekstene i språk, kontekst og forståelse kan ha en mer riktig tolkning av slaveri enn generasjoner på generasjoner med kristne over årtusen før dem har hatt?

Er kristen moral og etikk hele tiden i forandring slik at noe som var forsvarlig moral og etikk på et tidspunk i tiden kan bli det helt motsatte senere?

Gå til kommentaren
Nei, hvordan kom du dit? Jeg har problematisert en type bibellesning (som også finnes hos Sandberg) som er problematisk, og jeg har sagt at kristendommen er mer enn bare Bibel, samtidig som jeg har sagt at Bibelen som helhet ikke støtter opp under menneskeslaveri. Mosebøkene er jo et eneste stort frigjøringsepos, og det er ikke en ny tanke.

Det er bare å fastlå at din forståelse av slaveri ifht Bibel og kristendom er diametralt forskjellig fra tidligere tiders kristne som akkurat som deg tolket ting - men på en helt annen måte.

Du har lest din Bibel og tolket deg til et resultat som er den totale motsats av hva kristne i årtusen og generasjon på generasjon har gjort før deg.

Hva som gjør at du plutselig har "skjønt det" mens alle disse generasjoner av kristne opp gjennom årtusenene ikke? Dette på tross av at du av alle er historisk, språklig og kontekstuelt mer fjernt fra opprinnelsen enn noen har vært før deg?

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
Som nevnt før er levende religion dynamiske fenomener, og det er ikke tilstrekkelig kun å gjøre seg kjent med religionens skrifter for å forstå religionen og de religiøses handlinger og motivasjoner.

Så det er altså først nå 2000 år etterpå at man har nådd den riktige forståelse, fortolkning og erkjennelse av hva skriftstedene egentlig betyr?

At tidligere kristne gjennom 2000 år har tatt så grundig og skammelig feil. Ikke bare tatt feil, men også forstått og tolket tekstene i totalt motsatt retning enn hva dagens kristne gjør.

At jo lenger unna vi beveger oss den kontekst og ikke minst det språket skriftene var skrevet på, av folk som faktisk snakket og forsto dette språket, jo mer vekk vi beveger oss, jo mer forstår dere nå 2000 år etterpå hva som egentlig var ment. At kristendommen er en lang og nesten endeløs historie av generasjoner på generasjoner av kristne som fundamentalt har misforstått bibelen og det sentrale budskapet. At det måtte 2000 år før noen endelig skjønte meningen.

Gå til kommentaren

Historieløshet #2

Publisert over 6 år siden
Jonas Stava – gå til den siterte teksten.
En kan legge til at hele Bibelen er jo nettopp en historie om slaver som blir satt fri. Slaveriet i middelalderen ble ifølge Rodney Starks opphevet rundt år 1000-1100.

Dette er jo også en fantastisk påstand.

Det var jo nettopp i middelalderen at føydalismens livegenskap oppstod. Det norske ordet kommer fra det tyske leibeigen - "som tilhører noen med kroppen". Det engelske ordet, serfdom, kommer fra det latinske ordet for slave - servus.

Dette var en slaveinstitusjon som i visse deler av det utelukkende kristne Europa varte helt fram til midten av 1800-tallet!

Dette var altså en forordning som ikke bare var tolerert av, men også godkjent og sanksjonert av Bibel og kristenheten forøvrig. 

Gå til kommentaren

Publisert over 6 år siden
Jonas Stava – gå til den siterte teksten.
Slaveriet i GT romerriket er noe helt annet enn afrikanske slaver som ble fraktet på båter. Å bruke ordet, "tjener" isteden for slave er egentlig bedre med tanke på hvordan vi forstår slaveri idag.

Dette er noe jeg har sett hevded igjen og igjen når slaveriet i Bibelen diskuteres.

Slavene i det gamle Rom var jo egentlig mer en slags tjenere, og ikke slaver i den forstand som afrikanerne som ble fraktet over Atlanteren.

Hvor historierevisjonistisk er det mulig å bli i sin desperate kamp for å bortforklare Bibelens onde skyggesider?

At slaveriet ihht Bibelen var godkjent og gudommelig sanksjonert er jo en ugendrivelig kjennsgjerning. Flere store kristne filosofer og tenkere (f.eks. Augustine og Frans av Assisi) kom fram til samme konklusjon - og den har også vært stadfestet av uttallige paver. Slaveriet var faktisk en del av guds skaperordning - og således en gudegitt institusjon i samfunnet. For en slave å gjøre opprør mot sin herre var med andre ord ensbetydende med å gjøre opprør mot gud!

Når så Bibelen er så klar og ugjendrivelig på dette punktet, skjønner jo man at det fremtvinger seg andre måter å bortforklare og rasjonalisere vekk dette ubehagelige.

Og da skal man fremstille romerske slaver som en slags tjenere i stedet for slaver. Slavene hadde det jo ikke så ille i gamle Rom - man snakker jo om noe helt annet enn europeiske kolonimakters slaveinstitusjon.

Historierevisjonisme og fornektelse på sitt ypperste.

Romerske slaver var betraktet som eiendom under romersk lov, de hadde ikke persona iuris, dvs de var ikke å betrakte som mennesker etter loven men som eiendeler ("servus non habet personam"), og hadde således ingen rettigheter eller beskyttelse. I motsetning til borgere kunne de bli utsatt for kroppslig avstraffelse, seksuell utnyttelse (prostituerte var ofte slaver), regelrett tortur og vilkårlige henrettelser. En slaves vitnesbyrd var kun godkjent i retten når det hadde fremkommet under tortur. Slaver som gjorde opprør ble belønnet med en av de grusomste henrettelser romerne praktiserte: korsfestelse.

Ja de levde under gode kår, disse romerske "tjenerne".

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere