Erik Berg

Alder: 46
  RSS

Om Erik

Følgere

Jeg ser at det gjøres forsøk på å "forklare" disse grusomhetene Gud befaler israelittene å gjøre i GT som en slags preventivt selvforsvar; Gud ser at disse fryktelige midjanittene (og også amalekittene) vil komme til å gjøre grusomme ting mot israelittene en gang i fremtiden at de må utryddes for å forhindre dette.

La oss si vi "kjøper" denne forklaringen. Da dukker det nemlig opp en den problemer rundt dette på valg av metode for å gjennomføre dette. En god og kjærlig Gud ville vel sørge for å gjennomføre dette på den minst smertelige måte som medfører minst lidelse? Et knips med den gudommelige finger og midjanittene og amalekittene hadde opphørt å eksistere. Null lidelse.

I stedet velger altså Gud en av de mest grotestke og blodige måter å få gjennomført dette på. Han kommanderer sine voldelige og blodtørstige håndtlangere til å slakte ned hele folk for fote. Dette innebærer også uskyldige barn. Hvor mye skrekk, terror, smerte og lidelse forårsaket vel ikke dette mens nedslaktningen og rovmordene pågikk? Gud som allmektig har alle mulige verktøy til sin dispoisjon for å "løse" dette problemet, og han velger en slik blodig voldsorgie? Er dette det beste han kan gjøre? Han kunne ved et knips med sin gudommelige finger ha gjort alle amalekitter og alle midjanitter vennligsinnet i forhold israelittene. All fiendtlighet hadde ophørt og eksistere umiddelbart. Det er nettopp i valget her at GT-gudens moralske vesen avsløres. Vi må se på hva han velger å ikke gjøre, selv om det er i hans fulle makt til det.

Akkurat det samme kan vi si om den famøse historien fra slaveriet i Egypt også. Gud kunne enkelt ha "programmert" og plantet tanker i faraos hode som gjorde at han slapp fri israelittene fra fangenskapet, men i stedet velger han en metode som går ut på at hans personlige mordere (englene) går rund og dreper små uskyldige guttebarn for å prøve å tvinge farao til å gjøre som han vil. Hvorfor velger han slike løsninger som er så groteske og fulle av lidelse, når han har uendelig antall andre muligheter å løse problemet på?

Dette avslører at det blir direkte groteskt å omtale denne guden som er beskrevet i GT som noe som helst i nærheten av "kjærlig" eller "god".

Gå til kommentaren

Feser "avslørt"

Publisert over 9 år siden

Kom over en blogg som tok for seg en bok av Feser som var så hypet på Amazon (The Last Superstition: A Refutation of the New Atheism), og som virker å plukke denne Fesers argumentasjoner enkelt og elegant fra hverandre. Hvis Feser er "interessant" å lese, så er denne bloggen minst like interessant og avslører Feser for den han er, en såkalt (selverklært?) "filosof" ikke ulik vår egen Nina Karin Monsen. En typisk amerikansk kristenkonservativ right-wing'er, med et sterkt ufyselig brunskjær over meninger og holdninger.

Er det noen som helst grunn til å ta en slik person seriøst?

Gå til kommentaren

Mer marginalisering

Publisert over 9 år siden

Enda et kristen parti er bare bra. La de kristenkonservative velgerne fordele seg på flere partier, og gjerne stjel velgere fra Krf også; så er vi sikret minst mulig makt og innflytelse fra disse miljøene.

Gå til kommentaren

Publisert over 9 år siden
Arnhild Gjendem – gå til den siterte teksten.

Myten om det store antall mennesker som betrakter seg selv som homofil eller lesbisk må man ha lov å stille spørsmål ved!

Store antall?

Det jeg har sett av undersøkelser opererer med alt fra 1% til 10%, litt avhengig av om bifile tas med i gruppen eller ikke også. I tillegg kan det være vanskelig i forhold til hva folk identifiserer seg som - man kan ha homoseksuelle følelser / tiltrekninger men fortsatt hevde at man er heterofile. Det finnes nok av gifte "heterofile" menn som driver med homoseksuelle sidesprang, menn som til nøds kan definere seg som "bi-nysjgerrig" men aldri i verden om de hadde satt merkelappen bifil eller homofil på seg selv.

Slike undersøkelser vil heller ikke fange opp mørketall. Det er mange homofile dypt inne i skapet som heller hadde valgt å dø enn å svare "homo" på en slik undersøkelse uansett hvor anonym den måtte være.

Sånn sett så gjør hele vår kulturelle hjernevask med tradisjonelt streng tabuifisering og stigmatisering av alt som har med homoseksualitet å gjøre det probelmatisk å gjøre undersøkelser på dette temaet, da tabuet kan sitte så dypt og inngrodd i den enkelte å paranoiaen for å bli avslørt eller rett og slett innrømme det for seg selv gjør at man overhode ikke stoler på anonymiteten ved slike undersøkelser.

Personlig tror jeg ikke det er mer enn 1-3% av befolkningen som betrakter seg selv som "eksklusivt" homofile, mens andelen bifile, eller kanskje biseksuelle, nok er betydelig høyere. Og igjen, i sistnevnte kategori tror jeg det er vanskelig å få et riktig bilde basert på spørreundersøkelser da det nok er mange biseksuelle som (ubevisst) undertrykker den homoseksuelle komponenten grunnet samme kulturelle stigma og tabu.

Til og med i dagens "opplyste" moderne samfunn, hvor man har diskrimineringsvern og like rettigheter så opplever mange det fortsatt veldig problematisk å erkjenne seg som homofile og komme ut. Homo er fortsatt det mest brukte skjellsordet i norsk skole og alle, spesielt menn, som kan ha homoseksuelle tilbøyeligheter vil ubevisst undertrykke og fortrenge disse så langt det går.

For å få et hint om hvordan det kanskje kunne ha vært uten menneskelig kulturell og religiøs hjernevask så kan vi se på vår nærmeste slektning bonoboen (dvergsjimpansen). Der er 100% av alle individer bifile.

Derfor synes jeg slike undersøkelser som ofte refereres til blir mangelfulle all den tid de overhode ikke problematiserer og vurderer mørketallene som må være høyst signifikante for den type undersøkelser vi her snakker om. De sier stort sett bare noe om åpne (ut av skapet) homofile - ikke om de som er i skapet.

Således vil vel disse kunne presentere en "myte" om at det er "bare" så og så mange prosent homofile i befolkningen, samtidig som de totalt overser mørketallene. Forhåpentligvis vil tilsvarende undersøkelser om kanskje 50 år gi et bedre bilde - da sammfunnsutviklingen vi har hatt de siste 50 år vil fortsette.

Og til slutt: hvorfor er det så på død og liv så utrolig viktig for konservative kristne å få fremstilt andelen homofile så lavt som mulig? Er det størrelsen på en minoritet som avgjør om man skal ha beskyttelse fra diskriminering? Eller om man skal bli utsatt for forskjellsbehandling i lovverket? Diskrimineringsvern og like rettigheter er jo noe som er prinsippielt og ikke avhengig av størrelse vel? Hvis det mot all formodning skulle vise seg å være 0,1% homofile - ville det i praksis medføre en annen situasjon?

Gå til kommentaren

Ja, det er ikke uproblematisk

Publisert over 9 år siden

Skal ikke påstå at det er helt uten problemstillinger, men jeg føler dette gjøres så langt viktigere enn andre ting som er mye viktigere for barn.

Dette "behovet" etter å måtte kjenne sitt biologiske opphav, jeg tror ikke det egentlig er så fundamentalt som enkelte prøver å gjøre det til. Klart man kan være nysgjerrig og tenke over hvem ens "egentlige" foreldre er, men jeg tror faktisk ikke at dette er noe stort problem før man blir oppdratt til og fortalt av omgivelsene at dette er et problem.

I motsetning til deg, så ser jeg heller på sæddonasjon som en mulighet for å skape nytt liv, fremfor et problem. Et liv som aldri ville ha eksistert uten denne sæddonasjonen. Alle de barna som er født slik ville aldri ha eksistert uten - og da er jo valget rimelig enkelt når man snakker om forbud eller ikke-eksistens. Jeg antar at disse menneskene gladlig hadde valgt å ikke kjenne sitt biologiske opphave fremfor ikke-eksisten any time.

Nå er det jo dessuten rimelig enkelt for en kvinne å bli gravid anonymt ved å dra på byen og finne seg en ONS for kvelden en lørdagsnatt; så sammenlignet med unger som virkelig er ønsket og planlagt så må jo sistnevnte fremstå som langt mer fordelaktig. Gode foreldre som gode omsorgs- og oppdragspersoner er det beste et barn kan få - og dette setter denne oppblåste "kontakt med biologisk opphav"-problematikken helt i skyggen. Det er nok av unger som opplever veldig dårlig oppvekst og omsorg fra sitt eget biologiske opphav.

Og utover dette vil jeg også bemerke at jeg personlig er i mot offentlig støtte til all sags form for kunstig inseminasjon / assistert befruktning, uansett hvem det måtte gjelde og uansett grunn. Dette er ikke noe staten skal støtte - men det skal heller ikke være forbud mot det.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere