Erik Berg

Alder: 46
  RSS

Om Erik

Følgere

Logisk mageplask

Publisert rundt 5 år siden
Petter Kvinlaug – gå til den siterte teksten.
Det et er ikke alle hetrofile ekteskap som kan få barn. Ingen likekjønnde ekteskap kan få barn.

Det blir som du har en bilfabrikk, som produserer biler. Det er ikke alltid at produksjonen er vellykket, så la oss si at du får 2% skrap. Fabrikken er forøvrig velfungerende.

Så har du en bilfabrikk som produserer 100% skrap. Da kan ikke den komme å si at den har livets rett, bare fordi den bilfabrikken som fungerer, produserer 2% skrap!

Det er slik du argumenterer.

Ærlig talt denne analogien henger ikke på greip! Du bommer jo totalt. Logikk er så alt for tydelig en disiplin du ikke mestrer.

For å gi deg et lite hint hvor du gikk på trynet, så må du betrakte hvert eneste individuelle ekteskap som en fabrikk hvis analogien din skal være gyldig. Da får du en korrekt analogi. Et biologisk barnløst ekteskap uansett kjønn på de involverte vil da ihht den type analogi være likestilt med en fabrikk som produserer 100% skrap. 

Og ellers synes jeg ditt valg av analogi er skikkelig lavmål. Hadde du i det minste skrevet "uten sammenligning forøvrig" så hadde man kunnet la det passere som et klønete valg av eksempel. Men i stedet, som dette fremstår, så vitner dette om et ufyselig menneskesyn.

Gå til kommentaren
Søren Ferling – gå til den siterte teksten.
Du og andre søger at få en rationalistisk definiton på ægteskab ud fra de formål institutionen siges at have fra modstanderne af omdefinering af ægteskabsinstitutionen.

Ægteskabet er en ældgammel samfundsinstitution i de fleste kulturer op gennem tiderne og den foretrækkes frem for andre, fordi den giver gode samfund.

Synes det er veldig interessant at du drar frem at dette er en "ældgammel samfundsinstitution". 

Ekteskapet som du prøver å fremstille som en uforanderlig atomisk institusjon har vært i forandring opp gjennom alle tider. 

  • Svarte kunne ikke gifte seg med hvite i raseskillets USA og apartheidtidens Sør-Afrika.
  • I Europa var barneektskap vanlig, noe som også omfattet ekteskap mellom eldre menn og jentebarn. 
  • Kanonisk lov satte nedre grense for fullbyrdelse av ekteskapet til 12 (!) år. Det finnes eksempler på at denne grensen ikke alltid ble overholdt.
  • Kvinnens stilling i ekteskapet var totalt underordnet mannen. Fra å være sin fars "eiendel" gikk hun over til å bli sin ektemanns "eiendel" i bryllupet. Det er altså ikke helt tilfeldig at brudens far "gir vekk" bruden til brudgommen under bryllupet... en transaksjon av eierskapet.
  • Går vi enda lenger tilbake i tid til den ekteskapsdefinisjonen som rådde i den kulturkretsen Jesus etter sigende ble født, levde og virket i - så ser vi i praksis ingen nedre aldersgrenser for barnebruder, og i praksis ingen nedre aldersgrense for fullbyrdelse av ekteskapet. Når Jesus snakker om ekteskap så er det altså dette ekteskapet han mener. Ikke dagens moderne forståelse av det.
  • Voldtekt av ektefelle var i mesteparten av kristendommens historie definert som en umulighet. En mann hadde rett og krav på seksuell omgang med sin hustru - hun kunne ikke nekte. 
Nå har jeg bare tatt for meg ekteskapet i den kristne europeiske tradisjon, jeg skal ikke starte med ekteskapene i andre kulturer opp gennom tidene... med konebrenning, flerkoneri, harem og konkubiner.
Så vi kan trygt fastslå at ekteskapet har vært i kontinuerlig forandring opp gjennom hele historien. Heldigvis!
Ellers finnes det flere eksempler på samkjønnet ekteskap også fra antikken, så konseptet er såvisst ikke en nyoppfunnet idé.
Gå til kommentaren

Inkonsekvent ja

Publisert rundt 5 år siden
Petter Kvinlaug – gå til den siterte teksten.
Det blir så mye inkonsekvent argumentasjon i denne debatten

Ja, det eneste jeg skal være enig med deg i.

Argumentet i mot ser jeg stort sett går på barn. Og da felles biologisk barn.

Dette er jo et ryddig argument, selv om jeg her helt uenig. Det inneholder et veldefinert og fullstendig etterprøvbart kriterium på hva som da vil være gyldig ekteskap eller ikke. Her fins ikke noe rom for tilfeldigheter eller skjønn. Det er faktisk enten-eller.

Men alle som benytter seg av dette argumentet i en eller annen variant, driver og fraviker det etter eget forgodtbefinnende når det gjelder heterofile par som ikke har felles barn. Det være seg barnløse (frivillige eller ufrivillige) eller de med "mine og dine barn". Alle disse faller også utenfor denne "slektskaps"-definisjonen hvor biologisk barn liksom definerer slektskap. Rent biologisk så må noen forklare dette slektskapet for meg. Snakker man om sosialt slektskap så skjønner jeg heller ikke hvorfor felles biologisk avkom er relevant. Totalt ulogisk og inkonsekvens okke som.

Så la oss si vi kjøper dette barne-argumentet - at hele poenget med ekteskapet er for å gi en ramme rundt felles biologisk avkom. Da fremtvinger det følgende ugjendrivelige logiske konsekvenser:

  • Barnløse heterofile ekteskap er ugyldige (frivillig barnløse som ufrivillig)
  • Heterofile ekteskap uten felles biologisk avkom er ugyldige 
  • Heterofile ekteskap hvor barna ikke lenger er barn (dvs blitt voksne) er ikke lenger gyldige (hensikten med ekteskapet har gått ut)

Men det er ikke slike konsekvenser de som drar frem dette biologisk avkom-argumentet mener eller hva? Dette argumentet brukes altså utelukkende som et vikarierende argument når det passer seg i forhold til homofile par, men når det gjelder heterofile par i en av kategoriene ovenfor så er det ikke så gyldig allikevel.

her, mr Kvinlaug, her har du den inkonsekvente argumentasjonen.

Gå til kommentaren

Fri vilje og ondskap

Publisert rundt 5 år siden

For å hive meg på Robin Tandes 3,5 år gamle tråd jeg også :)

Når man ser svarene og forklaringene som kommer her, så er gjengangeren at dette skyleds menneskets valg basert på menneskets frie vilje. Satan og ondskapen er altså tvingende nødvendig for at mennesket skal ha fri vilje.

Oppfølgingsspørsmålet som jeg ser ingen stiller eller gir noe som helst forklaring på hvordan er mulig da, er: Vil de få mennesker som slipper gjennom nåløyet og skal tilbringe resten av evightenen i paradiset videreføre sin frie vilje?

Er svaret ja her: så kan vi med én gang fastslå at da vil det være tvingende nødvendig at det også finnes ondskap i denne tilværelsen. Paradiset er da med andre ord ikke et paradis.

Er svaret nei: da er med andre ord menneskene i paradiset viljeløse roboter, og hva er da poenget med paradiset i det hele tatt?

Dette er den sentrale problemstillingen slik jeg ser det.

Og for å komme det sannsynlige svaret på dette her i forkjøpet: Det er nok noen som vil prøve seg å forklare dette med at det vil være mulig å ha fri vilje i paradiset samtidig som det er en tilværelse blottet for ondskap. Men da kommer den tvingende konklusjonen at Satan og ondskap slettes ikke er nødvendig for at mennesket skal ha fri vilje - for tilstanden i paradiset beviser det. For gud kunne ha skapt mennesket i denne tilstanden med én gang. Så hvorfor velger han bevisst å ikke gjøre det, men i stedet velge en løsning der han med hensikt introduserer ondskapen inn i menneskers liv? Hvorfor utsette så mange mennesker for så mye ondskap og lidelse når dette var totalt unødvendig for å ivareta deres frie vilje?

Så er har vi da altså identifisert to ugjendrivelige logiske konsekvenser basert på utgangsforestillinger. Og disse to kan ikke begge være riktige samtidig:

Mennesket har fri vilje i paradiset --> ondskap eksisterer i paradiset.

Paradiset er blottet for ondskap --> mennesket er viljeløse roboter i paradiset.

Gå til kommentaren

Hvor går grensa?

Publisert over 5 år siden

Alle dere som som snakker så varmt om denne samvittigheten. Hvor går grensa? For til og med dere setter en grense for hva slags samvittighetsgrunner som er gyldige eller ikke. Og dette vil da være en grense dere per definisjon trekker å utelukkende subjektivt irrasjonelt grunnlag.

For ingen kan sette seg til doms over andres samvittighet og bedømme hva som er gyldig eller ikke. For samvittigheten er utelukkende personlig.

Således må en grensedragning her også være utelukkende personlig.

Så hvor går grensa?

Kan en lege med nazistiske eller islamistiske sympatier nekte å behandle jøder eller homofile? Eller kan han være selektiv at disse gruppene nektes behandling som arisk hvite heterofile får?

Ellers er forresten fastlege ikke en stilling men en ordning. En ordning for finansiell refusjon for et medisinsk tilbud staten ønsker å garantere for sine innbyggere. Fastlegeordningen er til for pasienten og ingen andre. Det er overhode ikke av hensynet til legen den eksisterer. Det er heller ingen som tvinger leger inn i fastlegeordningen (det er helt frivillig!), og det er fullt mulig å være allmennpraktiserende lege utenfor ordningen (disse finnes).

Så når ordningen spesifiserer en rekke plikter som man så underskriver på å utføre, og så i ettertid nekter å gjøre - har man ikke da brutt kontrakten? 

Hvorfor skal leger som vet de aldri kommer til å oppfylle kravene og pliktene i fastlegeordningen på død og liv presse seg inn i den? Svaret er enkelt: penger. Og det er det dette koker ned til. Fastlegeordningen er en lukurativ ordning for allmennleger, og det er derfor alle disse samvittighetslegene vil inn i den. Med den hensikt og intensjon å bryte mot vilkårene i den. Men pengene tar de gjerne.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere