Geir Wigdel

Alder: 78
  RSS

Om Geir

Følgere

Torino-kledet, en kritisk gjennomgang

Publisert over 2 år siden

Det er skrevet mye for å vise at Torino-kledet er et sant avtrykk av Jesu kropp i graven. Men mange av de såkalte bevis, holder ikke for en nøktern vurdering eller kritisk blikk.

Torino-kledet, en kritisk gjennomgang

Mye energi, vitenskap, spekulasjoner og religiøs glød er lagt ned for å vise at likkledet fra Torino virkelig er et avtrykk av Jesu kropp. Men hvor viktig er det egentlig å redusere frelseren til noen nesten usynlige avtrykk på et (lin)klede? Vel, vi vet at den eneste gangen Jesus skrev noe selv, var det i sand. Er det da sannsynlig at han ville etterlate en avbildning av seg på en tid og i et miljø der avbildning av det guddommelige var strengt forbudt? Særlig en avbildning som antyder at Jesus var mer romer enn jøde.

En del av bevisene for kledets ekthet er både imponerende og tilsynelatende overbevisende. Imponerende i sin detaljerthet når en ser hvor svake og diffuse originalavtrykkene er. Men det opptrer en del åpenbare svakheter i denne ”bevisrekken” som vekker skepsis. Et slikt ”bevis” for at kledet ikke kan være laget i middelalderen, er at da måtte de ha kjent til fotokunsten hundrevis av år før den ble funnet opp, siden avbildningen på kledet er et negativ. Dersom en tenker etter, ser en at dette argumentet er nærmest latterlig. Et avtrykk vil alltid være et negativ, dvs at framstående partier vil være mørke, mens gropene vil framstå som lyse. En kan jo teste dette selv ved å legge hånda på en sotet plate og deretter på et hvitt papir. Dette var selvsagt velkjent i middelalderen så vel som i bibelsk tid.

Det som derimot ikke var velkjent, var utbredelsen av ulike plantearter. Funn av planterester og pollen i kledet er blitt brukt som bevis for at det befant seg i Jerusalem-området på Jesu tid. Men systematisk botanisk kartlegging er av ny dato. Det er derfor høyst spekulativt å påstå at en kan vite i detalj utbredelsen av plantearter så langt tilbake.

Tidsberegningen er et avgjørende punkt for kledets autentisitet. En karbon-datering i 1988 viste at kledet sannsynligvis stammet fra ca år 1300. Dette kunne vært et avgjørende bevis for at kledet var ”konstruert” i middelalderen (i likhet med mange andre ”autentiske” relikvier). Derfor var det mer enn kjærkomment da noen kunne vise at denne dateringen ble foretatt på en innfelt lapp. En slik innfelling skal visstnok ha funnet sted rundt år 1500 for å kamuflere at et stykke av kledet ble klippet av for å bli gitt bort som relikvie. Uheldigvis var denne reparasjonen så dyktig utført at de som foretok dateringen i 1988 ikke oppdaget feilen. Men det hefter mange paradokser ved denne (bort)forklaringen.

Det virker unektelig merkelig at de lærde vitenskapsfolk, som skulle foreta dateringen, ikke oppdaget at de brukte en innsydd lapp ved prøvetakingen. Spesielt tatt i betraktning den utrolige mengde informasjon de ellers har funnet i kledet. Og hvordan var det i det hele tatt mulig å foreta en reparasjon av et klede som var halvannet tusen år gammelt. Finnes andre eksempler på tekstiler av en slik alder som kan klippes og bearbeides? Og hvordan var det mulig rundt år 1500 å finne et klede som var nærmest identisk med denne gamle originalen? Selv om reparasjonsbiten allerede hadde den anselige alder av 2-300 år, ville den vært av en helt annen vevning enn originalen. Og hva slags avansert innsyingsteknikk disponerte håndverkerne på 1500-tallet som gjorde det mulig med så fullkomne reparasjoner at det kun kan avsløres ved moderne UV-fotografering. En siste naturlig innvending er at dersom eieren på 1500-tallet disponerte et klede som var umulig å skille fra originalen, hvorfor ta bryet med å ødelegge kledet for å gi bort et relikvium. Ja, er det i det hele tatt tenkelig at en from kristen på den tida ville tenke på å klippe i et klede som hadde berørt kroppen til Herrens salvede?

Hvordan de opprinnelige merkene på kledet kan ha oppstått, er visstnok et mysterium. Påstanden er at siden fargeavsettingen er ørtynn og tredimensjonal (?), må den være avsatt ved en ekstremt høy energiutladning i løpet av svært kort tid. Dette skal så være et ”bevis” på at Jesus forlot likkledet i en slags dematerialisert form. Men en slik forklaring strider både mot anerkjente naturlover og til dels mot bibelteksten. Bare påstanden om at bildet er tredimensjonalt er meningsløs når avsetningen er mikrotynn på et todimensjonalt objekt. Et annet problem er hvordan en slik utstrømning av atomplasma (eller hva det nå var) skulle resultere i et detaljert avtrykk av objektets utside, og kun det. Bibelen forteller at Jesus viste seg som en fysisk kropp etter oppstandelsen. For å få dette til å stemme med at han forlot graven som en plasmastrøm, må han altså ha materialisert seg i etterhånd, til og med i fullt påkledd form. Dette er kjent som teleportering i fantasy-litteraturen. Nei, problemet med å forklare hvordan merkene på kledet opprinnelig er laget, er nok mangel på fantasi hos dem som har prøvd å finne forklaringer.

Avslutningsvis et eksempel på selvmotsigelsen i ”bevisene” for ekthet. Det påstås av noen at framstillingen av Jesus i kirkekunsten endret seg i samsvar med kledets avbildning i tida etter at det ble kjent i middelalderen. Samtidig påstås det at det sanne bildet ikke var tilgjengelig før kledet ble avfotografert. Så hvordan kunne et utilgjengelig bilde influere på kirkekunsten hundrevis av år før det kunne sees? Forklaringen er jo snublende enkel. Jesu ansikt på kledet er slik fordi det er i samsvar med den dominerende forestillingen på den tida kledet ble laget. Den forklaringen understøttes av at ansiktet minner mer om en romer enn om en jøde fra Israels land. Helt til slutt vil jeg minne om Jesu ord til tvileren Tomas: ”Salige de som ikke ser, men enda tror”.

Gå til innlegget

Hva er rasisme?

Publisert nesten 3 år siden

Antirasistisk senter reagerer på at Ålgård baptistmenighet i et tablå om Kongo bruker svartmalte ansikter. "Dette er ikke måten å gjøre det på" uttaler antirasistene.

Men hva mener Antirasistisk senter er korrekt måte å framstille en scene fra Kongo på? Mener de faktisk det er rasistisk å forsøke å være naturtro? Er det å være mørkhudet en "feil" i følge antirasistene. En "feil" som er så belastende at en helst bør late som mørk hud ikke finnes. Her bør senteret virkelig gå i seg selv og tenke gjennom hva slags menneskesyn de faktisk formidler med denne kritikken.

Henvisningen til en utdatert amerikansk humorfom kalt "blackface" er både søkt og misvisende. Det diskriminerende ved denne humorformen var jo ikke at de framstilte mørkhudede ved å sverte ansiktet, men at de koblet mørk hud til en naiv og latterlig framtoning. Her snur Antirasistisk senter problemstillingen på hodet ved å framstille hudfargen som problemet, og ikke koblingen til negative egenskaper.

Framstillingen hos Ålgård baptistmenighet hadde ikke noen slik negativ kobling, den var kun et forsøk på en realistisk framstilling av livet i Kongo. Dessuten driver menigheten utvilsomt verdifullt hjelpearbeid og aktiv integreringsaktivitet. Jeg får en viss følelse av at anti- holdningen hos antirasistene i dette tilfellet er mer rettet mot religion og menighetsliv enn mot rasisme.

Gå til innlegget

Fortellinger eller realitet?

Publisert over 3 år siden

Åste Dokka skrev en tankevekkende artikkel om å lese Bibelen som fortellinger. Dette faller noen tungt for brystet. Bernt Falkum argumenterer for at fortellingen om jomfrufødselen må tas som en medisinsk realitet. Men han går ikke inn på de problemer dette reiser.

Bernt Falkum går i rette med  Åste Dokkas relativisering av bibelens tekster. Han viser spesielt til evangelienes beretning om Jesu unnfangelse uten mannlig medvirkning, eller jomfrufødsel. Men han ser ikke at et slikt standpunkt reiser mange (uoverstigelige) spørsmål. For hva mener Falkum det innebærer helt konkret at Jesus er "Guds sønn"?

Siden vi har Jesu egne ord for at Gud er ånd, kan denne guden ikke selv produsere sperma. Det var de greske guder som kopulerte med både guder og menneskedøtre. Altså må det mannlige arvematerialet kommet fra en annen og anonym kilde.

I sin argumentasjon siterer han artisten Rune Larsen, som skal ha sagt: "Dersom man aksepterer at det finnes en Gud som har skapt universet, så må jo en jomfrufødsel være peanuts". Slik er det nok mange som tenker, men det viser et svært lavt refleksjonsnivå. For dersom det virkelig var slik at Gud setter naturlover til side vilkårlig etter eget forgodtbefinnende, da blir hele tilværelsen flytende, og det er heller intet å diskutere. Heldigvis finnes ingen dokumenterte tilfeller av at slike ting har skjedd.

Så la oss ta utgangspunkt i det vi vet om menneskets unnfangelse og utvikling. Da kan vi slå fast at Jesus hadde normalt mannlig og kvinnelig arvestoff. Om han var resultat av en ekte jomfufødsel, ville han vært kvinne. Da bør vi spørre oss: Hvorfor var det viktig at Jesus ikke skulle ha noen kjent jordisk far? Det kan ha mange grunner i den tidens samfunn, bl.a. at en guddom vanskelig kunne ha en tømmermann med overhøyhet over seg, slik det ville vært i en normal familie.

Men det er ikke dette aspektet de fleste "rettroende" reagerer mest på. Det viktigste synes å være at Maria var jomfru. Her tror jeg det er god gammel pietisme, som jo ikke ville vite av at det fantes seksualliv, som stikker hodet fram. Men burde vi ikke ha vorst fra slike barnsligheter i vår tid?

Gå til innlegget

Urmakeranalogien

Publisert over 3 år siden

I diskusjoner om skapelsen brukes ofte sammenhengen mellom klokke og urmaker som "bevis" på Gud som skaper. Men analogien forkludrer det vesentlige.

I diskusjoner om bibelens skapelsesberetning kontra vitenskapelig evolusjonsteori brukes ofte analogien om urmakeren og klokka. Argumentet er at om du finner en klokke, vil du ikke tro at den er blitt til ved en tilfeldighet, men at det må finnes en urmaker. På samme måte må den mangfoldige naturen vi kan observere, betinge en skaper. Problemet er bare at analogien halter og, ikke minst, spørsmålet er feil. For det er ikke urmakeren som er mest interessant i forhold til klokka, men fabrikken (eller verkstedet) hvor den er laget. Som kjent kan ingen urmaker, hvor dyktig han enn måtte være, lage en klokke uten de rette materialer og godt og tjenlig verktøy.

Det er dette spørsmålet som må stilles i forhold til skapningen også. Ikke om det står noen overordnet kraft bak, men hvordan prosessen foregår. Det er dette spørsmålet som er emne for vitenskapelig granskning, ikke om en eller annen guddom har tenkt det ut. For siden Gud er ånd, det har vi Jesu ord for, kan han ikke bestyre et slags julenissens verksted som frambringer naturens mange former, men han må virke gjennom mekanismer som manifesterer seg i naturen. Og det er nettopp dette evolusjonslæren gir det beste svar på.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere