Geir Wigdel

Alder: 78
  RSS

Om Geir

Følgere

Kjønnsforvirring

Publisert 12 måneder siden

Påstanden om at kjønn er en sosialt-kulturell konstruksjon er å snu virkeligheten på hodet. En aksept av en slik usannhet innebærer at mennesket distanserer seg fra det øvrige biologiske liv. Dette kan gi svært alvorlige følger for samfunnsutvikling og vårt forhold til naturen.

Vår tid opplever en til dels opphetet debatt omkring begrepet kjønn. Et svært positivt resultat er en bred aksept av ulike kjønnsuttrykk og ulike samlivsformer. Andre sider ved debatten avdekker både komiske og skremmende tendenser. Debatten er også preget av stor begrepsforvirring, bl.a. blandes fenomenene biologisk kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk på måter som forvirrer mer enn de avklarer.

De mest radikale hevder at kjønn ikke er reelt, men kun sosialt tillært. Det er en merkelig påstand fordi den forutsetter at vi kaster vrak på all nyere kunnskap om genetikk, biologi og evolusjon. For å sette ting på spissen ville de som påstår dette, ikke eksistert dersom de hadde rett. Evolusjonen ville aldri frambrakt mennesket om ikke biologien var strengt dualistisk inndelt i mannlig og kvinnelig. Med en slik påstand stiller disse seg på linje med sine argeste motstandere, konservative kristne, som også mener at mennesket er noe enestående, skapt av Gud, og adskilt fra øvrige levende organismer.

I det biologiske liv er kjønn høyst reelt, ja en av naturens mest geniale frambringelser. Den kjønnede formering finnes hos (nesten) alle høyere organismer og er en avgjørende faktor i evolusjonen, som har frambrakt en uendelighet av arter og varianter. I naturen finnes ikke noe kjønnsmangfold, det er kun todeling i genetisk forstand. Så har en store variasjoner i hvordan dette ytrer seg. En har arter med begge kjønn internalisert og en har arter som skifter kjønn i løpet av livssyklusen. Også i måten avkom frambringes på og sørges for, finnes en uendelighet av variasjon.

Mennesket mangler derfor ikke naturlige forbilder for å kreve aksept og toleranse for en stor variasjon av kjønnsuttrykk. Derimot finnes intet i naturen som bekrefter at kjønn er irrelevant. Å påstå at kjønn er en sosial og kulturell konstruksjon er derfor å snu virkeligheten på hodet. Mennesket er best tjent med å akseptere at vi er en del av det biologiske mangfold og at vi er helt avhengige av det. Uten dynamikken og mulighetene i det dualistiske mannlig-kvinnelige, er jeg redd menneskets evolusjonshistorie blir kort.

Gå til innlegget

Julerot

Publisert 12 måneder siden

Julen er blitt hovedsakelig kommers. Her passer den rørende historien om stallen, englene, vismenn med gaver, en slem konge og farefull flukt perfekt som ramme. Men bibelen har to vidt forskjellige historier om Jesu fødsel. Dette faktum får liten oppmerksomhet blant teologer og i kirka i juletida.

Så er advent her igjen og søte julesanger lyder i alle julegater og på kjøpesentrene. Ja, for jula er først og fremst kommers, det kan ikke bortforklares. Men også kirken følger opp med stemning, dramatikk og kos. Så begeistret er kirken for at kommersialismen bruker julens symboler og fortellinger at den gjerne bidrar til det stemningsfulle sammensuriet. For når hørte vi kirkens tjenere ta opp utfordringen med bibelens inkommensurable fødselsfortellinger?

Selv i kirken finner du julekrybber med krybbe, husdyr, engler og praktkledde vismenn i stemningsfull dans om gullkalven. Fra prekestolen kan en høre utlegninger om det fantastiske ved at konger bøyde kne for et fattig barn i en stall, og om den farefulle flukten til Egypt for det unge paret. Dette siste blir gjerne krydret med en parallell til dagens flyktninger. Problemet er bare at det finnes ikke bibelsk belegg for disse utlegningene. Predikantene tillater seg å plukke det som passer fra Lukas og Matteus for å forme en fortelling etter egen smak, og som de vet går hjem hos publikum. Da får en en fortelling som ikke henger sammen og som er fullstendig ulogisk.

Hvordan kan en tenke seg at vismennene, etter besøk ved Herodes hoff, skulle knele i sauemøkk ved en stall? Eller hvordan skulle et par fattigfolk dra hjem til Nasaret lastet med gull og myrra? De ville selvsagt blitt røvet rundt første sving. Like utrolig ville det være at det fattige paret fra stallen skulle lykkes med å ta seg til Egypt i live.

Men slike urimeligheter ligger ikke i bibelens fortellinger dersom en betrakter dem separat. Hos Lukas drar det unge paret til Betlehem for å bli registrert i manntall. Der fødes sønnen og de blir der den foreskrevne tid før gutten framstilles i tempelet. Deretter drar paret fredelig tilbake til Nasaret, uten farlige verdisaker i bagasjen, for de har kun hatt besøk av fattige gjetere. Matteus derimot forteller ikke om noen reise fra Nasaret. Tvert imot er det først etter hjemkomsten fra Egypt at paret slår seg ned i Nasaret. Implisitt ligger at de bodde i Betlehem forut for Jesu fødsel, og at de bodde standsmessig nok til at vismennene fant det rimelig å avlegge visitt og bære fram gaver. Det står da også at de gikk inn i huset.

En annen urimelighet, som stadig er motiv i prekener og spekulasjoner, er hvordan en stjerne kunne stå over stedet der Jesus ble født. At vismennene, eller stjernetyderne, så et tegn på himmelen, er greit nok. Men stjernen ledet ikke til stedet, siden de fant det nødvendig å rådføre seg med jødenes skriftkyndige for å finne ut hvor Messias skulle fødes. Like fullt ser, og hører, en stadig om stjernen som står over stallen. Dette selv om alle med et minimum astronomisk kunnskap vet at et kosmisk lys umulig kan peke mot noe bestemt sted på jorden og, ikke minst, at i beretningen om stallen er stjernen aldri nevnt.

Det foregående viser at bibelen har to vesensforskjellige fortellinger om Jesu fødsel. Det mener jeg kirken må ta på alvor og ikke servere et tilfeldig sammensurium av Lukas og Matteus. Da kan en like gjerne hente stoffet fra de utallige legender og forfattede historier som finnes. Litterært vil nok mange av disse være å foretrekke.

Men det bør interessere teologer at bibelen spriker slik på dette punktet. Evangelistene gir selv en nøkkel når de stadig henviser til profetier i GT i sine fødselsfortellinger. De skriver: Dette skjedde for at ….. Det burde nok stått: Dette skriver jeg for å vise at ….., men alle skjønner jo at det ville være et uheldig litterært grep. Begge har fått med profetien om Betlehem, men bruker ulike grep for at fødselen skal skje der. Begge har også fått med at ”han skal kalles nasareer” (selv om det er tvilsomt om dette henviser til ”en fra Nasaret”). Derimot kjenner ikke Lukas profetien om Egypt, eller velger å se bort fra den.

Vi kan slå fast at Jesu fødsel ikke var noe viktig tema i urmenigheten. Dersom det hadde vært det, ville Maria, Jesu mor, vært en sikker kilde, siden hun var med i kretsen. Paulus nevner heller ingen episoder fra Jesu fødsel eller oppvekst i sine mange brev. Det er derfor merkelig at julefeiringen har blitt så viktig i kristendommen, og har vært det siden 300-tallet. En hovedgrunn er nok at kristendommen overtok gamle, hevdvundne markeringer av vintersolverv. Siden oppdaget de kommersielle mulighetene i denne markeringen, og har ledet utviklingen til den kjøpeorgien julen er blitt i vår tid.

Gå til innlegget

Hva kan Bibelen si oss i dag?

Publisert rundt 1 år siden

Bibelen har tradisjonelt vært øverste autoritet for kristne mennesker. Men er det rimelig at en tekst som ble til under helt andre livsbetingelser, skal være normerende for vår tid. Mange av vår tids store utfordringer var ukjente eller irrelevante i bibelsk tid. Av denne grunn kan alt for stor respekt for gamle skrifter stå i vegen for nødvendig utvikling.

Hva kan Bibelen si oss i dag?

Bibelen er fortsatt grunnlaget for kristendommen og dens institusjoner. Ja, protestanter prøver å holde seg til Luthers tese om ”sola scriptura”, altså Bibelen alene. Men hvor lenge kan Bibelen inneha en slik posisjon?

I teologiske diskusjoner legges det stor vekt på at holdninger og påstander er i samsvar med bibelens utsagn. Mange synes å mene at diskusjonen er vunnet dersom en kan overbevise omverdenen om at ens standpunkt er basert på (rett forståelse av) bibelen. Rett nok kan disse anstrengelsene resultere i svært fantasifulle tolkninger av bibelens tekst.

Men slike diskusjoner går utenom selve hovedspørsmålet: Skal bibelen fortsatt være øverste autoritet i spørsmål og rett liv og lære? I tidligere tider var dette en nærmest uhørt problemstilling, men i vår tid finner en stadig større del av befolkningen det urimelig at bibelen skal være overdommer for moral og samfunnsliv. Det er gode grunner for en slik holdning når en tar hensyn til bibelens grunnlag og tilblivelse.

Tekstene i GT er 2 – 4000 år gamle, noen basert på enda eldre sagn og overleveringer. NTs tekster er i underkant av 2000 år gamle. Menneskene levde under helt andre betingelser enn i vår tid. De hadde en kunnskapsbase som var en brøkdel av dagens. Dessuten var kommunikasjonsmulighetene forsvinnende sammenlignet med våre. Alt dette tilsier at bibelens tekster nødvendigvis har begrenset gyldighet som rettesnor for dagens mennesker. Ikke fordi bibelens forfattere var dummere enn dagens mennesker, eller hadde uedle hensikter, men ganske enkelt fordi de skrev for datidens mennesker som levde under helt andre betingelser enn våre.

På grunn av kristendommens etter hvert dominerende stilling har bibelen blitt tillagt vekt langt ut over sitt kompetanseområde. Her kan vi f. eks sammenligne med ”Maos lille røde” som i følge tilhengerne hadde gitt støtet til utrolige framskritt. En bruk av bibelen, med både tragiske og komiske følger, har vært som lærebok innen naturvitenskap. Fremdeles finnes det mange som forsøker å bevise at bibelens skapelsesberetning har noe med naturvitenskap å gjøre. Her mener jeg de gjør bibelens forfattere stor urett. Disse gjenga bare datidens primitive forsøk på å orientere seg i en truende, voldsom og uforutsigbar natur. Uten tilgang på verken mikroskop eller teleskop kunne datidens mennesker ikke vite noe om verken mikrokosmos eller makrokosmos. Det er derfor påfallende, men ikke overraskende, at bibelen ikke nevner med ett ord mikroorganismene, som jo utgjør hovedmengden av biomassen på jorda. Å bruke bibelen som utgangspunkt for naturvitenskap minner om middelalderens bruk av Aristoteles. Lenge brukte en hans læresetninger i stedet for å observere naturen selv. Derfor skapte det stor oppstandelse da Galilei viste i praksis at en stor og en liten jernkule faller like fort på tross av tyngdeforskjellen.

La oss se litt på seksualmoral, et sentralt emne i bibelen og blant ivrige kristne. Bibelens seksualmoral er hovedsakelig grunnet i to hensyn. Det ene er makthavernes behov for rekruttering til krigstjeneste, i en tid da antall soldater langt på veg avgjorde maktforholdene. Det andre var kontroll med kvinnens seksuelle aktivitet, dels fordi mannen betraktet henne som sin eiendom, dels for å være sikker på farskap som var avgjørende for arv og posisjon. Dette er hensyn som i dag dels er irrelevante, dels direkte i strid med rettsoppfatning og samfunnsmoral. Dagens seksualmoral må ta utgangspunkt i full likestilling mellom kjønnene og  at foreldreskap entydig kan fastslås ved enkle gentester. I tillegg må det legges vekt på at befolkningsveksten er en trussel mot klodens biologiske stabilitet og produksjonsevne. Når det i kristne kretser fortsatt framholdes at seksualliv kun hører hjemme i ekteskap, at likekjønnet samliv er synd osv, bygger dette på en altfor stor respekt for, og tillit til, bibelens utdaterte holdning til seksualliv og reproduksjon.

Bibelen er til liten hjelp når verdens store utfordringer, slik som miljøødeleggelse, klimaendringer og befolkningsvekst, skal løses. Dette skyldes at disse problemene var ukjente eller irrelevante i bibelsk tid. Tvert imot har tolkningen av bibelens tekster gitt mennesket en slags gudegitt fullmakt til rovdrift på naturressursene. Dette viser seg bl.a. ved at den kristne del av verden har vært ledende i utviklingen som nå truer klodens biologiske fundament.

Til slutt vil jeg peke på noen paradokser ved bibelens sterke stilling i ”den kristne verden”. Det første er at Jesus verken skrev noe selv, eller sørget for nedskriving av egne tanker, taler og gjerninger. Det andre er at selv om bibelens ord både skal være klare og tilstrekkelige, produseres det årlig hundrevis av publikasjoner som skal utdype og supplere denne fullkomne teksten.

Gå til innlegget

Kvinners prestetjeneste

Publisert rundt 1 år siden

A. F. Walgermo oppfordrer motstandere av kvinneprester til å lese Bibelen på nytt. Det tror jeg kun styrker dem i holdningen. De bør i stedet prøve å forstå samtiden og slutte å leve i gammeltestamentlig tid.

Walgermo gjør et hederlig forsøk på å vise at Bibelen ofte framhever viktige kvinneskikkelser. Problemet er bare at disse tekstene ikke rokker ved spørsmålet om kvinnelige prester. Selv om bibelen framhever kvinner i en del sammenhenger, er det ingen tvil om at bibelen ble til i en tid, og i et miljø, preget av patriarkat og tro på mannlig overlegenhet. Tenk bare på at det kun var mannen som inngikk pakt med Gud (ved omskjæringen).

Oppfordringen bør derfor ikke være mer, men mindre, lesing av Bibelen. I stedet anbefaler jeg et grundigere studium av moderne vitenskap og samfunnskunnskap. For det er egentlig meningsløst at vi i vår tid skal la oss lede av normer som ble til i et samfunn med helt andre betingelser, kunnskapsnivå og sosiale forhold. En kan ikke leve samtidig i gammeltestamentlig tid og egen samtid. Det skaper uholdbare spenningsforhold, slik vi ser i diskusjonen om kvinners prestetjeneste.

Jeg kommer tilbake med en grundigere analyse av bibelens rolle i vår tid senere.

Gå til innlegget

Kristendom, en avart av jødedom

Publisert rundt 1 år siden

Biskopene Eidsvig og Kvarme etterlyser en offisiell avstandtagen til antijudaisme fra norske kristne. I sin iver kan de komme til å fornekte kristendommens genuine særpreg. Samtidig vil effekten være en godkjenning av Israels ekspansive politikk.

Kristendom, en jødisk sekt?

I VL 31.10. etterlyser biskopene Eidsvig og Kvarme et oppgjør med antijudaisme blant kristne i Norge. Men i sin iver etter å gjøre bot for fortidens skammelige jødeforfølgelser gjør de langt på veg kristendommen til en (mislykket?) avart av jødedommen. Ved sin vektlegging av jødene som et folk utvalgt og velsignet av Gud, synes de fullstendig å glemme Kristi egne grunnteser: ”Jeg er vegen, sannheten og livet” og ”Ingen kommer til Faderen uten ved meg”. Hvordan mener de det kan henge sammen at Gud velsigner det folk som fornekter han som er den eneste sanne veg til Gud? Disse Jesu ord var tross alt rettet til jødene på den tiden.

Dette blir nok ubegripelig teologi for folk flest, og nok en grunn til at flertallet føler seg fremmed i forhold til bibel og kristendom. At kristendommens røtter finnes i jødedommen, er et historisk faktum som ingen vil bestride. Men teologisk står ikke kristendom nærmere jødedom enn islam eller buddhisme. Om kristendommen skal overleve som en virksom religiøs kraft, kan den ikke stå med lua i hånda og unnskylde det kristne særpreg i forhold til jødedom. Dette særpreget ble sterkt vektlagt allerede av urmenigheten og de tidlige kirkefedrene.

En helt grunnleggende forskjell mellom religionene markeres ved holdningen til misjon. Jødedom driver ikke misjon. Tvert imot, er det ytterst få utover de som er født jøder, som blir akseptert. Dette fordi jødenes gud er en lokal gud, han er deres ”stammegud”. Dette går tydelig fram av GTs tekster. Denne holdningen bryter kristendommen radikalt med helt fra første stund. Den kristne gud er en universell gud som det er en plikt å misjonere for å utbre kjennskapen til.

Biskopene prøver å holde jødedom adskilt fra dagens jødiske stat, Israel. Med sin servile holdning til jødedommen vil de uvegerlig skape et grunnlag for støtte til Israels ekspansive politikk. Dette fordi staten Israel bruker de gammeltestamentlige tekster for alt de er verdt for å begrunne sin overhøyhet i området. Det er uheldig at biskopenes utspill gjør det nærmest til en kristenplikt å støtte staten Israel. De bør derfor trekke seg stille tilbake i stedet for å nøre opp under en konflikt andre har bedre forutsetninger for å ta seg av.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere