Geir Wigdel

Alder: 78
  RSS

Om Geir

Følgere

Lots hustru

Publisert rundt 1 måned siden

Bibelens fortelling om ødeleggelsen av Sodoma og om Lots hustru, som ble til en saltstøtte, bør ikke overfortolkes. Teksten har elementer som knytter an til andre sagn og fortellinger med liten tilknytning til historisk realitet.

Historien om flukten fra Sodoma og skjebnen til Lots hustru har ingen relevans for vår tid. Den bør tolkes ut fra det den framstår som: Et sagn med uklart opphav. Utgangspunktet er nok at det en gang fantes en steinformasjon (saltstein) med likhet til en kvinne. Ut fra dette er historien om Lots hustru, som ble til en saltstøtte, spunnet.

Det finnes mange lignende historier knyttet til helgener eller historiske eller mytologiske skikkelser. Her til lands kjenner vi slike historier knyttet til hellig Olav bl.a. Motivet med faren ved å se seg tilbake er vel kjent fra folkeeventyrene f. eks.

Hva som ligger til grunn for historien om ødeleggelsen av Sodoma, er ikke godt å si. Sannsynligvis har det ligget en bosetting i området som er ødelagt ved en naturkatastrofe eller krig. Bibelens tekst om at byen brant, kan tyde på krigshandlinger. Fortellingen om utsendingene som kom til Lots hus, kan gjerne tolkes som et spionoppdrag forut for et angrep. Dette er f.eks. parallelt til israelittenes ødeleggelse av Jeriko.

Gå til innlegget

Hvordan forstå påsken

Publisert rundt 2 måneder siden

Aktualisert av påsken, pluss et innlegg av H. Hognestad, har det vært en del diskusjon om hvordan påskens begivenheter, død og oppstandelse, skal forstås av dagens kristne.

Det har alltid vært diskusjoner omkring forståelsen av Jesu død, forsoningen og oppstandelsen. I forbindelse med påskehøytiden skrev Helge Hognestad et innlegg der han promoterer en ren åndelig forståelse av Jesu død og oppstandelse, dvs at evangelienes beretninger ikke skal forstås som historiske, konkrete hendelser. Som en kunne vente, har dette avstedkommet en rekke reaksjoner som stort sett går i rette med Hognestads framstilling. Både biskoper og professorer har framholdt at Jesu død og oppstandelse må forstås helt konkret som en historisk sannhet.

Jeg skal ikke gå inn i en dyptpløyende teologisk analyse av dette, kun påpeke noen helt konkrete problemer med en bokstavelig forståelse. Jeg vil gjerne at tilhengerne av en reell oppstandelse forklarer hvor Jesus fikk klærne fra. Han viste seg jo ikke naken, og likklærne lå igjen i graven. Det siste er bl.a. likkledet i Torino bevis på. Kvinnene som så ham først, trodde jo det var gartneren, så han må ha vært iført nokså vanlige klær.

Dessuten er det vanskelig å forene en reell, fysisk oppstandelse med beretningene om at Jesus beveget seg gjennom stengte dører og forflyttet seg uten transportmidler. Himmelfarten byr også på store problemer. Så vil mange hevde at Jesus hadde en annen materie etter oppstandelsen, en materie som ikke hadde de samme fysiske begrensninger som vår materielle kropp. Men var da også klærne av det samme flyktige stoff? Om vi bruker dette som forklaring, beveger vi oss da ikke svært nær Hognestads forestilling. Dersom Jesus var ikke-materiell etter oppstandelsen, hva er da forskjellen til at han fantes kun i tilskuernes, eller tilhengernes, sinn?

Gå til innlegget

Nattverden - grunnlag og praksis

Publisert 2 måneder siden

For en jøde er det utenkelig å drikke blod fra noen slags skapning. Det er derfor underlig at jøden Jesus valgte å kalle brød og vin for sitt legeme og blod. Tormod Tobiassen har i et innlegg presentert forskningen til teologen James Tabor, som gir en plausibel forklaring på det tilsynelatende selvmotsigende. For meg falt mye på plass ved dette.

Nattverdsmåltidet

Jeg vil takke Tormod Tobiassen for hans redegjørelse for grunnlaget for den kristne nattverd, slik teologen James Tabor har klarlagt gjennom sin forskning. Selv har jeg i lang tid stusset over det selvmotsigende i at jøden Jesus skulle innstifte en kannibalsk tradisjon for å minnes hans lære og gjerning. Som Tabor påpeker, er det uhørt for en jøde å drikke blod fra noen som helst skapning. Ofring av menneskekjøtt blir gjort utenkelig ved historien om Abrahams intensjon om å ofre sin sønn Isak, noe Gud forhindret.

Det gleder meg å lese Tabors begrunnelse for hvordan nattverdspraksisen med vin og brød, som Jesu blod og kropp, kom inn i evangelieteksten fra Paulus’ brev, som jo var det første skriftlige kristne materialet. Likevel er det et problem hvordan Paulus kunne gå god for menneskeofring. Men det er verdt å merke seg at Paulus var i sterk opposisjon til tradisjonell jødisk praksis. Det vises tydelig i flere av hans brev og av hans motstand mot jødiske matrestriksjoner og krav til omskjæring.

Jeg har alltid hatt et nært forhold til kirken, og gikk jevnlig til nattverd i mange år. Etter hvert ble jeg imidlertid mer og mer skeptisk til det elementet av menneskeofring som ligger i sakramentet. Særlig fordi både katolsk og luthersk tradisjon insisterer på at brød og vin faktisk er Jesu legeme og blod, føler jeg kun avsky for ritualet og har for lengst avstått.

Jødene avsluttet sin tradisjon med ofring av dyr ved ødeleggelsen av Herodes tempel i år 70. Før det må tempelet i perioder ha minnet mer om et slaktehus enn om et sted for tilbedelse og bønn. Jødene har imidlertid beholdt ett blodig ritual: omskjæringen. Vi kristne har aldri praktisert ofring i konkret form, men har beholdt en fordekt kannibalisme som vår viktigste troshandling. Av og til lurer jeg på hvor langt vi egentlig har fjernet oss fra forfedrenes bloting.

Gå til innlegget

Påsketeologi

Publisert 3 måneder siden

Helge Hognestad har igjen kommet med kontroversielle synspunkter. Hans forsøk på nytolkning av påskebudskapet imøtegås av biskop Nordhaug og professor Mjaaland. Men deres forsvar for kirkens tradisjonelle holdning er ikke overbevisende.

Påsketeologi

Dr. teol Helge Hognestad har gjort seg noen tanker, presentert i to innlegg i VL, om hva bibelens påskefortellinger kan formidle til vår tids mennesker. To teologiske tungvektere, biskop Nordhaug og professor Mjaaland, går i rette med Hognestad i et langt tilsvar i VL fredag 20.3.

Som en kunne vente, avviser de to Hognestads ærlige forsøk på å gjøre den kristne grunnfortellingen relevant for moderne, tenkende mennesker. Dessverre er ikke deres teologiske utlegning egnet til å overbevise noen. Det er noe matt og resignert over kapasitetenes argumentasjon, som i sin helhet hviler på at bibelens ord (i deres tolkning) ikke kan røres ved.

De går særlig i rette med Hognestads symbolske tolkning av Jesu død og oppstandelse og insisterer på en konkret, fysisk forståelse av fortellingen. Men det store problemet med en bokstavelig forståelse av soningsdøden og oppstandelsen, er at den forutsetter en bokstavelig forståelse av at synden kom med Adam og at det første mennesket konkret ble formet av Gud. Denne sammenhengen slås bl.a. fast av Paulus og er dermed et fundament i kristendommen. Men for et moderne, opplyst menneske er fortellingen om Adam like lite relevant som fortellingene om Olympens guder. Dermed faller også hele grunnlaget bort for å tro at menneskehetens synder kan sones vet ett enkelt menneske, Jesus. Det er dette Hognestad har innsett og forsøker å rette opp ved en ren åndeliggjøring av forsoningen ved Jesu død.

Nordhaug og Mjaaland insisterer også på Guds aktive inngripen ved skapelsen og opprettholdelsen av altet, men de anerkjenner evolusjonens realitet. Bibelen inneholder en rekke fortellinger om hvordan Gud griper direkte inn i naturens orden. Troen på at dette faktisk skjer har vært en viktig del av kristen forkynnelse. Men på tross av dette, og iherdige forsøk i to tusen år, har ingen funnet et eneste eksempel på at naturen bryter sine egne lover. Erfaringen forteller oss derfor at det gjør ingen forskjell om vi tror på en gud som står over naturen eller ikke, den følger sine lover uansett. Det har også blitt klart at alt i universet er i kontinuerlig forandring. Ingen ting ligger fast, derfor har heller ikke tekster som bibelen gyldighet utover sin samtid.

Dette har også Hognestad innsett, og han plasserer derfor guddommen på det eneste sted som fortsatt er tilgjengelig: i menneskets sinn. Det er fortsatt mulig å tenke seg at noe guddommelig virker i menneskets bevissthet, skapertrang og tankeevne.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere