Jostein Sandsmark

Alder: 85
  RSS

Om Jostein

Pensjonert adjunkt på Geilo. Les først debattsidene i VL og Dagen.
Fødd 1936

Følgere

ISAK ELLER ISMAEL?

Publisert nesten 12 år siden

ISAK ELLER ISMAEL?

Vårt Land har to gonger med få dagars mellomrom kome med ein forunderleg bodskap om Abraham som skulle ofra son sin.

Først var det muslimen Trond Ali Linstad som la ut islamversjonen av Abrahams tur til Moria berg for å ofra - der lovnadssonen Isak var blitt til trælkvinnesonen Ismael.

I dag kjem så teksten til biletsida "Øyeblikk" med same bibelframande opplysning: " - - for å minnes Abrahams villighet til å ofre sin sønn Ismael etter Guds ønske".

Har ingen i VL lese originalversjonen i 1. Mosebok der Abraham blir send fire dagsmarsjar av garde  for å ofra Isak?

Skulle Mohammeds versjon, forfatta fleire tusen år seinare, vera meir autentisk og ha større truverde?

Gå til innlegget

Biskopers ordinasjonsløfte

Publisert rundt 12 år siden

BISKOPERS ORDINASJONSLØFTE

Hva tenker en nyordinert biskop i forhold til sitt bispeløfte når han definerer sitt embete og kall slik: Jeg vil kjempe for de homofiles krav på kirkens velsignelse over deres surrogatekteskap?

Når biskoper fronter motetrender som bevaring av regnskog, grønne menigheter, sykling til jobben, protesttog mot oljeleting, og ressursforvaltningen i natur og miljø? Vil ikke dette være å la det store komme i veien for det største?

Når homofiles surrogatekteskap skal sidestilles med kirkens tusenårgamle tradisjoner med å velsigne skaperordningens kjærlighetsakt mellom mann og kvinne?

"Fisker du ikke, følger du ikke" er et alvorlig fyndord - et memento for oss alle. Hvordan definerer Kirkens Herre kirkens oppdrag? Biskopers hovedoppdrag er vel å være fiske-skipper?

I vår syndefulle verden med mange brudd på lover og bud inngår vi kompromisser, vi må velge inkonsekvente nødløsninger som ligner dobbeltmoral. "Du skal ikke bryte ekteskapet" er lovens budord. Noen ganger er dette likevel det beste av flere onder. Men et lovbrudd skal ikke opphøyes til norm - å si at dette er "like bra" som å holde trofast sammen.

I visse tilfeller har samfunn og kirke godtatt lovbrudd. Homofilt samliv kan kanskje tillates på linje med å ta abort, å drepe i krig - i slike tilfeller der det er galt uansett hva en gjør. Men å gjøre det til lovnorm - likeverdig med heteroekteskap har ingenting med "rettigheter" å gjøre.

Gå til innlegget

TIDENS TEOLOGI

Publisert rundt 12 år siden

TIDENS TEOLOGI

Alle søker sannheten. Men det er en annen sannhet for meg som for deg. For hva er sannhet? Stiller vi som Pilatus det retoriske spørsmålet - leder det fort til:"Dette er rett for meg".

Litt dypere kommer de som går til Jesu Ord: "Jeg er Sannheten". Sannheten er ikke en sak, en påstand eller en ide, men en person. Og Jesus kjenner vi: Han er varm og mild. Alle følte seg vel i hans nærvær, han bekreftet og løftet opp. Særlig de utstøtte og diskriminerte tok han i sin omsorg og støttet. Et medlem av Lærenemnda bygger tanken videre ut og gjetter: "Hadde Jesus møtt homofile grupperinger, ville han møtt dem med aksept".

Vi er på Jesu side som er milde, tolerante og har en åpen favn. Vi omslutter alle, spesielt de homofile med kjærlighet og innbyr til et inkluderende, varmt fellesskap i vår kirke. Vi viser Jesu sinneleg - som er kjærlighet.

En homoaktivist og teolog, og en biskop uttaler at det strider mot deres samvittighet å skulle avvise dem som kommer med sine liv til kirken for å få velsignelse. En annen biskop: "Det handler om en gruppe mennesker som banker på kirkens dør, som ønsker å bli anerkjent med sine ansvarlige liv. Som jeg oppfatter som i tråd med nytestamentlige normer". Men hvor finner hun dette? Er dette Bibelens teologi, eller følelsesladet retorikk?

Jo, Jesus var mild. Men det er bare en halv sannhet. Jesus provoserte, krenket og var kompromissløs mot alle grupperinger i sine uttalelser og krav. Og det er ikke sant at alle ble fanget inn av hans varme og milde vesen. De fleste tok ikke i mot Hans Ord, vendte ikke om og gjorde ikke bot - (det trenger alle gjøre, - men når hørte du om en homofil som har gjort det?)

Jesus talte de skarpeste ord mot de ubotferdige og formante dem til å vende om. Han krenket mammonsdyrkerne, de egenrettferdige, ekteskapsbryterne og de skriftlærde som mente de hadde den mest inngående forståelsen av Skriften - (lik de "kontekstuelle" leserne av GT i dag, som hoverer over de tro-faste "biblisistiske" bibellesere)

 Hadde Jesu kjærlighet bare en mild og inkluderende side? Nei, han var så hard i sine ord og krav at "alle forlot ham", og han sa til de gjenværende disipler: "Vil også dere gå bort?" Peter uttalte da: "Hvem skal vi gå til? - (krasse ord og krav til tross) - Du har Det Evige Livs Ord".

Forsvarerne av homofilt samliv følger verken Jesu Ord eller Ånd. Jesus krevde overgivelse, omvendelse og et nytt liv. De som ikke greide forsakelsen, oppgivelsen av selvet, det å omvende seg og gjøre bot - måtte gå bort. Den Rike Unge Mann, som han hadde så kjær, ble ikke inkludert, ble ikke bekreftet, ble ikke løftet opp og ble ikke velsignet.

TIDENS TEOLOGI er ikke i samsvar med Jesu Ord eller Ånd.

Gå til innlegget

BISKOPPELIG HOMOTEOLOGI II

Publisert over 12 år siden

BEGREPSFORRVIRRING

Biskop Tor B. Jørgensen har bidratt til en alvorlig samrøre av begrepene, avsporet debatten og ført teologien rundt homofilien på avveier. Han har lagt premissene for manges valg av ståsted og homokamp med sin "ny-tale".

I sitt første "bekjennelsesskrift" som nyordinert biskop foretar TBJ en sammenblanding av begreper og greier det retoriske kunststykket med tre-fire setninger å gi utsagnet en slags logikk ved å si: "Diskriminerer du de homofile, berører det deres menneskeverd". Få setninger deretter: "Det dreier seg om menneskeverdet". Til slutt, uten videre bevisførsel: "Den homofiles identitet er hans menneskeverd".

Men dette nydogmet må være innlysende galt om det er aldri så biskoppelig.

IDENTITET: Summen av en persons egenskaper, medfødte og tilegnede, legninger og begavelser.

INTEGRITET: En persons status som en unik skapning, med bevissthet, selvråderett og valgfrihet.

MENNESKEVERD: Et menneske skapt av Gud med gudsbildet i seg og en sjel med evighetspotensiale.

Skulle dette nykomponerte dogmet være sant, ville det si at min heterofile legning og identitet også skullle være synonymt med mitt menneskeverd!  Videre at et lite barn som ennå ikke har utviklet en seksuell bevissthet, skulle mangle menneskeverd?  Eller en kastrat som har endret sin seksuelle identitet, skulle han ha redusert sitt menneskeverd?  Dyrene, som er fulle av seksualitet, skulle de dermed ha menneskeverd?

Til tross for å være et så besynderlig resonnement har det likevel fått stå og festnet seg som et tungtveiende homo-dogme. Biskop Laila følger opp med sitt aksiom: "Jesus krenket aldri menneskeverdet". Dermed er det meste sagt om hvem som er på den rette siden i homokampen. Bibeltekster er ikke involvert.

Ser vi derimot på Jesu møte med Den Rike Unge Mann, finner vi en prektig yngling som var lenket i sin pengekjære identitet. Han var en Mammons trell. Dette var hans IDENTITET.

Jesus krenket den ved å forlange at han skulle forkaste den, gi midlene til de fattige og etterfølge Jesus. Ynglingen maktet ikke dette; valgte bort Guds Rike og gikk bort, dypt krenket. Jesus lot ham gå: - Han respekterte hans INTEGRITET, og løp ikke etter ham. Sitt MENNESKEVERD fikk han selvfølgelig beholde uberørt, - på vei mot fortapelsen.

Det er forunderlig at biskop TBJ som en vesentlig premissleverandør for homoaktivistene ikke har blitt korrigert av sine kolleger eller andre teologiske fagfolk. Hvorfor har ikke Lærenemnda som det øverste organ i teologiske spørsmål i DnK rykket ut mot TBJ's homoteologi? Selv en legmann ser at dette ikke henger sammen. Derimot blir øyeblikkelig hans nytolkede definisjoner tatt til hjertet og satt i bruk av homoaktivistene.

Det illustreres på en skremmende måte når en minnes møtet i Åpen Kirkegruppe der biskop Kvarme var gjest og på slutten av møtet nevnte ordet "re-orientering". Det førte til at møteleder Riedl kom med sitt uhyrlige utfall mot sin biskop: "Det du sier provoserer meg, for det er diskriminerende - og da krenker du mitt menneskeverd". Kan det bli verre? En biskop som krenker menneskeverdet til sine medarbeidere og sognebarn?

Men Riedl hadde gått i lære hos en autorisert fagteolog, medlem av Lærenemnda, så han hadde alt på det tørre, og Dagbladet fikk atter bære dette budskapet ut over landet med store bokstaver.

TBJ's tanker om temaet har ingenting med teologi å gjøre. Det er ren retorikk som spiller på følelser og overfladiske, tidsriktige trender. Det er et sjeldent godt eksempel på å snu bispekappen etter hvilken vei tidsvinden blåser. Men kanskje det var derfor han fikk tildelt kåpen? Han bare utfører sin oppdragsgivers kirkepolitikk?

Ved flere anledninger har biskop TBJ utvist stort mesterskap i veltale når han sprer sine homo-dogmer. I et åpent brev il Ottosen og NLM går han i rette med dem og sier: "Vi har i dag en annen kunnskap og andre perspektiver enn det Paulus og hans samtid hadde. Paulus må åpenbart tale om noe annet enn det vi i dag ser for våre øyne blant ærlige og ydmyke homofile kristne". (hva med de uærlige og frekke?)

Men det er ikke spørsmål om hvor vakkert det kan ta seg ut. Et heterofilt sidesprang kan også være vakkert - men like fullt per definisjon: hor, synd - og fører til dom. I livet rundt oss og i litteraturen ser vi tallrike eksempler på at den vakreste kjærlighet i et trekantforhold kan være over-veldende og bety alt i livet ; - likefullt er det per definisjon ikke agape, men usminket sagt: utilrådelig hor. Synd mot det 6.bud. Som fører til dom. Og bispen tar feil. Teologer og religionshistorikere hevder at på Paulus tid var "homofilekteskap" ikke uvanlig i visse kretser i Roma. "Det er ikke noe kvalitativt nytt i homofile partnerskap av i dag".  Romerbrevet og Korinterbrevet er skrevet til menigheter som levde midt opp i alle slags homo-forbindelser.

Andre overordnede prinsipper som TBJ legger fram og lager livssynsdogmer av: "Men størst av alt er kjærligheten". Som teolog må han vite at det verken er heterofil eller homofil kjærlighet det er snakk om, men gudommelig agape. Men vi får det repetert og utbrodert på den mest vulgære måte av prester som E. Gelius og flere: "Gud er kjærlighet!" - og av statministeren som feirer: "En seier for kjærligheten!"

Er det ingen som ser at TBJ ikke engang prøver å ha Skrift-støtte for agitasjonen sin? Skal det gå an at en biskop som kjemper en "teologisk" kamp for grupper i kirken ikke skal ha et eneste bibelord å lene seg til?

Hvordan kan han som biskop etter nylig avlagt ordinasjonsløfte med hundreårige kirkelige formuleringer sette som førsteprioritet for sitt embete: "Jeg vil kjempe for de homofiles rettigheter"? Er dette hans bispekall? Er ikke dette et egenkomponert bispeembete?

Er det noen som har krenket de homofiles rettigheter? Hvilke rettigheter har vi hetero- og homofile å kreve i kirken, av noen som helst? Rettigheter er et fremmedord i Bibelen, det er ikke nevnt i det hele tatt. Derfor er det besynderlig at en nyordinert målbevisst biskop skal adoptere et slikt ideologisk moteord som sin fremste agenda.

Hvilke rettigheter er det i følge Bibelen som biskoper som alle andre skal kjempe for at blir innfridd? En annen nyutnevnt biskop brukte også bare sju ord for å definere sin nye embetsgjerning: "Det viktigste er at mennesker blir frelst". (!) Var det noen som ble overrasket? Var det noen som så seg forlegent rundt og lurte på om det var mulig å si noe så enkelt, bibelsk og kirkepolitisk ukorrekt? Var det noen som oppdaget blamasjen? Ble den hørt av Dagbladet?

Alle menneskers rettighet er i følge Bibelen at de må få kjennskap til sin HIMMELSKE FARS ARV, nedtegnet i et TESTAMENTE, som er oss overgitt til utbredelse blant arvingene: Alle folkeslag.

Å underslå eller nedprioritere dette oppdraget er straffbar tjenesteforsømmelse  - av alle biskoper, prester og lege Jesu etterfølgere!

Gå til innlegget

HOMOTEOLOGI

Publisert over 12 år siden

  • BISKOPPELEG HOMOTEOLOGI

I kristne krinsar diskuterer ein nå: "Korleis leva saman med to syn?" - - utan at det nye synet er blitt fullnøyande drøfta - og at ein har kome fram til ei teologisk avklåring. Dei tru-faste resignerer og må sjå at kyrkjeleg aksept for homofilt samliv er kome for å bli - og vinn stadig nytt terreng.

Men det er ikkje lagt fram nokon overtydande Skrift-forankra tekst til støtte for homofilt samliv. Tvert i mot. Biskop Laila som tung premissleverandør har i sitt vedkjenningsskrift: DERFOR ENDRET JEG SYN definert sin ståstad grunna på eit sviktande underlag, men ikledd blendande retorikk.

Av ein biskop, medlem av Lærenemnda for DnK og overhyrding for sitt kyrkjefolk, skulle ein forventa at ei så avgjerande fråsegn skulle vera forankra i Skrifta, men det er heilt fråverande. Ho viser derimot til personleg synsing og heimelaga teologi. Set ein lupa på dei fire hovudelementa for hennar nye homo-teologi, blir ein storleg undren. Den teologiske gehalten er på linje med isopor.

  1. "Jesus krenket aldri menneskeverdet".
  2. "Hvordan kan jeg forsvare å legge byrder på andre som jeg ikke vil bære selv?"
  3. "Mennesker Jesus møtte ble av Ham bekreftet og løftet opp."
  4. "Forpliktende partenerskap er noe nytt som Paulus ikke kjente."       

1) "Jesus krenket aldri menenneskeverdet". Først den underliggjande bodskapen i utsegna - som  alle oppfattar: "Er du av dei som diskriminerer homofile? Då må du avskrivast som deltakar på den rette sida med Jesus på laget. Du er stempla og fordømd."     

Så til det utsegna eigentleg seier: "Jesus krenket aldri menneskeverdet": Det verkar så plausibelt og toler inga motsegn. Det skulle berre mangla at Jesus gjorde slikt! Men her talar ho med to tunger. Ho snakkar ikkje om menneskeverdet i klassisk forstand: - Eit menneske skapt i Guds bilete med evigheitspotensiale - for ho har jo slutta seg til kollege T.B. Jørgensen som har nydefinert ordet til å tyda: Den homofile identitet!  Og slik forstått er utsegna falsk og direkte usann! For Jesus krenka nettopp menneske med ulike slags identitetar: den pengekjære, den ubotferdige, den hovmodige! Tankar langs TBJ's resonnement ville vera at min heterofile legning, din kleptomane legning, hans alkoholiserte identitet - er det same som vårt menneskeverd! Men dette fører heilt ut i meiningsløysa! Utsegna held ikkje, er villeiande og krenkjande med sin doble bodskap.

2) "Hvordan kan jeg være med å forsvare - -"  Retorikken er framtredande. Ingen torer vel leggja i mot ei så menneskeleg og logisk framstilling, - men held det teologisk? Nei. For når vart det slik at Guds Lov skal siktast ved deg og meg og vurderast etter kva du og eg (etter eiga meining) skulle kunna bera eller ei? Skal Guds Lov og Vilje avgrensast ut frå det me maktar å etterleva? Kven si berekraft skulle i så fall setja standarden? Då måtte også bodet om ikkje å stela falla ut - ettersom ingen av oss held det.

Millionar av menneske lever i friviljug eller påtvinga sølibat - når det gjeld heterofile. Kva skulle vera annleis for homofile? Det står noko gåtefullt i Mt.19,12 som sjeldan eller aldri blir prøvd forklart. Men det har tydeleg med denne saka å gjera. Jesus snakkar om "gjeldingar" - at kjønnsleg samliv ikkje er alle gitt. Det gjeld vel alle legningar - også homofile?

Den indirekte bodskapen er både diskriminerande og uhyrleg i sin dom over dei som "legg bører på andre - - " For det er ikkje som det høyrest ut til: At nokon legg tunge menneskelaga bører på folk. Det er Bibelens eige Ord som valdar bry. Lova står fast, men som for Den rike unge mannen som søkte medlemsskap i Guds rike og hadde halde lova, fekk seg forkynt: "Eitt vantar deg - - " sa Jesus og la på han den "tunge" børa som alle blir utfordra på: "Omvend deg! Vend deg bort frå din pengekjære identitet, løys deg frå din rikdom og bli min medarbeidar:" (her trur ag at dersom den unge mannen hadde sagt - som Sakkeus: "Ja, det vil eg gjera" - ville Jesus ha uttala: "Det er fint. Du kan berre behalda din rikdom - for du har gjeve meg ditt hjarte." Men Mammon er ein lumsk avgud som for dei fleste ikkje kan tenast saman med Jesus).

Jesus seier gong på gong: "Omvend dykk!" Det er børa han legg på alle dei som vil vera hans læresveinar, medarbeidarar og innbyggjarar i Himmelriket. Difor er det urovekkande når biskop Laila i si trusvedkjenning seier at ho korkje vil leggja denne børa på andre, eller seg sjølv.

Ein nærståande Jesus-ven synte empati og gav gode råd - han var ein godviljens mann. Men Jesus "kjøpte" ikkje støtta og sa til vedkomande det mest kvasse og krenkjande ord som noko menneske har fått høyra: "Du biskop - in spe - vik bak meg, Satan - du har ikkje sans for - - - berre det jordiske." Og ved eit anna høve: "Når du ein gong omvender deg, styrk brørne dine." Peter? Omvenda seg?

3) "Mennesker Jesus møtte ble av Ham bekreftet og løftet opp." Nok ein gong: Den underliggjande, retoriske bodskapen som alle høyrer: "Dersom du "diskriminerer" -  ikkje i eitt og alt sidestiller homofiles "rettar" tilliks med heterofiles - så kan du ikkje vera i Jesu selskap. Biskop Laila - og alle andre som ser det slik har rett når dei fordømer. Du er ikkje på lag med Jesus". Det er ei hard anklage, ei domsavseiing som i fylgje Bibelen sjølv er under ein streng dom.

Lat oss sjå på sanningsgehalten i utsegna slik ho står. Det blir ikkje vist til noko døme, så ingen veit kva biskopen siktar til. (Det er påfallande at heile trusvedkjenninga: "Derfor endret jeg syn," er reinska for bibelske termar og ankerfeste i Skrifta. Ja, er det ikkje oppsiktsvekkjande at biskopen i sitt første og mest lesne hyrdingskrift - som omhandlar eit teologisk tema - ikkje ein einaste gong forankrar sine utsegner i eit sitat frå Skrifta, ei heller brukar Bibelens teologiske termar som tru, nåde, synd, soning, omvending, truskap, lydnad, lovbod, - men berre hentar ord frå det moterette medievokabularet med tidsriktige termar som: menneskeverd, diskriminere, krenke, bekrefte, løfte opp, toleranse, dialog, inklderende, åpen?

Men det er lett å finna døme i NT på det motsette - som fortrengjer førestellingane om at NT er fylt opp med episodar der Jesus "bekrefter og løfter opp". Hendinga med kvinna ved brønnen i Sykar: Først kom Jesus med ytterst krenkjande kommentarar til hennar identitet som horelevande. (biskop Jørgensen: menneskeverd) Så får me vita at ho erkjenner dette: "Kom og sjå ein mann som har sagt meg alt det eg har gjort." (perf. partisipp - fortid) Vidare at dette har ho vendt seg frå: "har gjort" Ja, slutteleg ser me at ho blir lyft opp til eit Jesusvitne.

Det tragiske møtet mellom Jesus og Den rike unge mann viser kva for bør det ubotferdige menneske ikkje vil la Jesus leggja på seg: "Vend om! Omvend deg!" Identiteten hans var krenka, og han gjekk u-bekrefta og u-oppløfta bort.

God-dømet er Sakkeus som er full av sjølverkjenning og botsånd. Sin pengekjære identitet som Mammons træl vender han seg frå og får Jesu oppløftande tilseiing: "I dag er frelse blitt dette hus til del."

Kor er døma på at Jesus "bekrefta og lyfta opp" utan bot og omvending?

4) "Forpliktende partnerskap." "NT er skrevet ut fra heterofile menns horisont, der betegnelsen "homoseksuelle handlinger" ikke nødvendigvis rommer det samme som vi forstår med homofilt samliv i dag. I alle fall var ikke et ordnet partnerskap et alternativ."

Dette er det fleire som avviser - mellom anna Halvor Nordhaug (VL 27.1): "Argumentet om at et homofilt samliv i dag er noe kvalitativt nytt i forhold til antikken, får derfor ikke bærekraft til å støtte et nytt syn". Paulus vassa i homoseksuell praksis av alle slag i Roma.

Korleis kan biskop Laila forsvara ein homoteologi på så vaklande føter?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere