Fredrik W. H. Steensen

Alder: 63
  RSS

Om Fredrik W. H.

Bør nå prøve å bli frisk, og kutte ut alle former for energitappende unødvendige elementer på fjernsyn og internett. Bor fortsatt i ødemarken og koser meg som best jeg kan, med kone og barn. Litt utdannelse og mye og springende erfaring.

Følgere

Det skjulte moderne slaveriet.

Publisert nesten 9 år siden

For en stund siden raste en debatt om kirkens syn på slaveriet og noen hevdet med bred penn at kirken og kristenheten tradisjonelt hadde sanksjonert denne virksomheten, det fikk meg til å tenke: Finnes det slaver i dag? Ja, over 27.000.000 pr. dato

Så blir spørsmålet ble da: 

Over 27.ooo.ooo slaver i verden, hvor mange jobber for meg?

 

Jeg sitter her en sen høst kveld og undrer meg over de alt for mange uforpliktende debattene som raser og som egentlig ikke er annet enn ordkløyveri fra vår plass på den grønne grein. Tidligere la jeg ut en bloggpost, et forsøk på å vise at de som er ansvarlige for mye av den urett og nød som finnes i verden, som heter Om å rette baker for smed. Med forholdsvis enkle middel kunne vi redusere småbarnsdødeligheten med 75 – 80 %, og at faktisk er vi som er ansvarlige for å bedre situasjonen.

Men dessverre, så er situasjonen så uendelig mye verre enn det, for det er ikke bare barn som lider, men også millioner av voksne som lidere og lever under elendige forhold. Faktisk så regnes det nøkternt med at det pr. dato finnes over 27 millioner slaver i verden, slaver som sørger for at du og jeg har en levestandard som våre forfedre, foreldre aldri kunne drømme om. Og mange av slavene er barn eller barn av foreldre som er slaver. Jo, vi er rikt velsignet her i landet med tilgang på energi og naturressurser i store mengder, men vår velstand bygger også på slaveriets grusomheter i det 21. århundre, og mye av vestens rikdom og verdiskapning er bygget på billig arbeidskraft og slaver over århundrer.

Det finnes en annonse her på Vårt Lands nettsider, det er her jeg henter informasjonen antallet slaver i verden i dag. Annonsen leder til impulsweb.no sine sider og de stiller spørsmålet «27 millioner slaver, er det greit for oss?» Ut i fra annonsen kunne man lett tenk, det angår ikke meg, men det gjør det. Veldig mange av de produktene du og jeg setter pris på, som gjør hverdagen vår enklere og vi ikke kan klare oss uten er så billige fordi så mange jobber uten lønn eller med utilstrekkelig lønn.

Vi finner spor av slaveriet like inn i hjemmene våre, ned i lommene våre. Det er hevdet at det ikke produseres en eneste mobiltelefon hvor ikke slaveriets grusomheter hjelper til og gir oss så billige produkter. Nesten all forbruker elektronikk er avhengig av mineraler fra Kongo, og disse for oss så viktige mineralene er billige på grunn av slaveriet som florerer i området.  

Slaveriet er altså ikke bare noe som hørte gagne tider til, men lever i beste velgående i dag, dessverre. Og spørsmålet er om samfunnet, vår økonomi, vår levestandard vil overleve uten slavene? Jeg tror ikke det. Om du går til slavery footprint sine sider finnes en test du kan ta som forteller mye om hvordan situasjonen kan være, hvor avhengig vi er av slaveriet for å leve som vi gjør.

Som kristen, som medmenneske kan jeg ikke la det sørgelige faktum om over 27 millioner slaver i verden gå meg hus forbi. Slaveriet er ikke forenlig med den kristne tanke om alle menneskers likeverd, slik som forkynt av St. Paulus.  Ikke forenlig med den kristne og humanistiske arv vi så kraftfullt hevder vi står i. Vår materielle levestandard ser ut til å hvile i en vugge med slaver og sterkt underbetalte arbeidere rundt omkring i verden. 

Det er til å gråte av om vi våger å gå inn i den sørgelige sannhet om hva vårt begjær, jeg skriver vårt for jeg makter ikke skille meg ut i så måte, påfører andre av inhumane grusomheter. For den virkelighet jeg gjennom undersøkelser på nett ble presentert for bar preg av vår menneskelige evne til grusomhet ovenfor andre mennesker for å skaffe oss selv goder.

Mitt spørsmål til meg selv ble da: Er du villig til å gjøre noe med dette Fredrik? Jeg kan med hånden på hjertet svare JA, kan du?

Fredrik+ 

Gå til innlegget

Om å rette baker for smed

Publisert nesten 9 år siden

Ofte florerer det med bevis for eller mot Guds eksistens her på verdidebatt, og mange etterlyser krav om det er mulig å etterprøve bevisene som legges frem. Jeg mener det er umulig å bevise en Skapers eksistens, og gikk derfor gjennom en påstand.

 

Om å rette baker for smed

egentlig For Smed at rette Bager, å straffe en uskyldig for det en annen har gjort; talemåte, avledet av Johan Herman Wessels Smeden og Bageren, 1777. Det er så enkelt og greit å skylde på andre eller "Gud", men holder det stikk?

Alt for tidlig død, det burde bekymre.

Årlig dør millioner av barn før de har fylt fem år, dette er dessverre et faktum. Men dette faktum blir av enkelte fremstilt som om det var et argument mot «Jeg Er» sin eksistens. (יהוה)Jeg mener bestemt dette argumentet ikke holder, men for å unngå å blande denne debatten inn i en mengde andre tråder velger jeg å starte en egen tråd om holdbarheten av argumentet som grunnlag for å benekteיהוה «Jeg Er»,med bakgrunn i den klassisk kristne forståelsen av mennesket og menneskets forhold til Gud.

Arild Kvangarsnes er blant dem som trekker fram dette argumentet og henviser blant annet til en videosnutt på you tube: Voice of Reason: Sam Harris - The morality of God. Nå har jeg undersøkt litt omkring de reelle tallene, og det kommer fram noen gledelige og noen sørgelige fakta om saken. Det første er at antall barn i alderen under 5 år har gått ned til 7 600 000 i 2010 fra over 12 millioner rundt 19901, fortsatt for mange. Alt for mange. Men likevel er nedgangen gledelig.

Hva er så årsaken til de alt for mange dødsfallene er faktisk det mest interessante i denne sammenheng og jeg har derfor gått inn på hjemmesidene til NORAD og har hentet fram følgende tall derfra (http://www.norad.no/no/tema/helse/helsetusenårsmålene/tusenårsmål-fire/tusenårsmål-4-redusere-antall-barn-som-dør):

«Dødsårsaker blant barn under fem år:

De viktigste årsakene til dødsfall blant barn er lungebetennelse (18%), diaré (15%), fødselskomplikasjoner ved for tidlig fødsel (12%) og fødselsasfyksi (tetting av øvre luftveier, 9%). Underernæring er en underliggende årsak i mer enn en tredjedel av alle dødsfallene. I Afrika sør for Sahara er malaria årsak til rundt 16 prosent av dødsfall blant barn.

Mens lungebetennelse, diaré og malaria kan forebygges og behandles med enkle og billige midler, byr underernæring og dødsfall blant nyfødte, dvs. de som dør før de er en måned gamle, på andre utfordringer. Et helhetlig helsetilbud og oppfølging fra helsepersonell er nødvendig for en god start i livet. Riktig omsorg ved fødsel som forebygger dødfødsler og redder livet til både mor og barn, sparer samfunnet for kostnader som er tre ganger så høye.»

Det betyr i utgangspunktet at 1/3 av dødsfallene skyldes sykdom som om verdenssamfunnet hadde villet gjøre en stor innsats kunne reduseres til et godt stykke mot målet som er null % dødelighet ved hjelp av medisinering. Likevel gjenstår altså omtrent 2/3 som dør av andre årsaker, som i hovedsak skyldes underernæring, krig, trafikkulykker naturkatastrofer og liknende.

Det kommer også frem en annen interessant trekk ved informasjonen som er gitt og det er hvor barnedødeligheten er størst. I følge NORAD er landene hvor det dør flest barn før de er 5 år: «India, Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo, Pakistan og Kina.» Med andre ord i folkerike og ikke alltid vel utviklede stater, noe man kan forvente.

Det blir hevdet i den ovennevnte video og gjentatt her på verdidebatt at dette er et bevis på at Den Hellige Treenige Gud ikke eksisterer, spørsmålet er om det finnes dekning for dette eller om det er en alt for enkel forklaring på et problem som skyldes vår menneskelige egoisme og handlemåte?

Skapelsens første tid

Ut ifra kristen forståelse skapte Gud himmel og jord, alt synlig og usynlig i begynnelsen. Ikke vet jeg når begynnelsen var, men i begynnelsen. Til å begynne med var ikke verden underlagt sykdom og død, slik den er i dag. Skaperverket var godt uten sykdom og død, uten å være lagt under synden. Kristen tro sier at syndens lønn er døden, og av det følger at syndens arv som vi alle arver er død. Og så langt er vel det eneste sikre at vi kommer til å dø.

Vi leser i 1. Mosebok 1, 24f «Gud sa: «Jorden skal bære fram alle slags levende skapninger: fe, kryp og ville dyr av alle slag!» Og det ble slik. Gud laget alle slags ville dyr og alle slags fe og alle slags kryp på marken. Og Gud så at det var godt.» og vi leser videre i vers 31 «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.»

Nå er ikke vår verden en verden uten død og sykdom, snarere tvert om. Det er alt for mange som dør, alt for mange som sulter og alt for mye ondskap i verden. Hvorfor og hvordan har det blitt slik? I følge de tilbake i tid vendte «anskuelser» i Bibelen er årsaken til elendigheten beskrevet i 1. Mosebok 3, som i den nye norske bibeloversettelsen kalles: «Mennesket i edens hage» (1. Mosebok 2,4 – 3,24). Det som er verd å merke seg her er at mennesket valgte å gå imot Guds ønske, og kanskje viktigere vi søkte ikke tilgivelsen. Vi (mennesket) vendte Gud ryggen og gjennom denne handlingen ble vi jaget ut av «Edens hage» og jorden vi lever på var ikke lenger slik den var ment å være som følge av våre handlinger, våre valg.

Det er også nettopp denne valgfriheten som igjen gjør oss til mennesker. Samtidig er valgfriheten også en del av det som gjør oss lik Gud, skapt i Guds bilde, til mann og kvinne. Vi er med andre ord frie og selvstendige individer som selv gjør våre valg, og som helst ikke vil stå til ansvar for dem om vi gjør noe galt eller ikke vil innrømme at vi har gjort noe galt. Kort og godt vi ble mennesker på godt og vondt.

Det som først og fremst skiller oss fra andre levende skapninger er da vår store mulighet til å velge, både for oss selv og ovenfor andre og hvordan vi behandler natur og ressurser. 

 

Hva ligger bak de enorme tallene, hva er årsaken til at så mange barn dør før de er 5 år gamle?

Over har vi sett at 1/3 skyldes sykdom, ofte sykdommer som vi i dag har effektive medisiner imot, men hvor kapitalkreftene ikke har vært villige til å la fattige mennesker få tilgang da det ikke er nok profitt i å selge medisin billig. Som nevnt skal det ikke så mye til å redusere antall dødsfall om de hadde fått rett og riktig medisinering i tide. I enkelte av rapportene som er linket til fra FNs og NORADs hjemmesider kan man gjennom medisinsk behandling redusere antall smittede og døde på grunn av sykdommene nevnt over med over 90 %. Det er spørsmål om økonomisk vilje, om vi mennesker i «den rike vestlige verden» virkelig vil bruke penger på små barns helse i land som India, Kina, Pakistan og Kongo.

Når står vanlig sykdom «bare» for 1/3 av dødsfallene blant barn som dør før de er fem år, hva skyldes de andre? I stor grad under og feilernæring, krig og vold. Jeg har forsøkt å finne ut hvor stor del av barna som dør av ikke menneskepåvirkede naturkatastrofer, men det er et prosentvis forsvinnende lite tall. Det største tallet jeg har funnet inntraff i forbindelse med den store tsunamien annen juledag 2007 og det året ser det ut til at tallet var under 1 %. Normalt ligger tallet veldig lavt. 

Tar vi med de menneskepåvirkede naturkatastrofer, hvor menneskelig aktiviteter så som skogshugst i Himalaya, fjerning av naturlige barrierer for å dempe naturkreftene havner vi nok opp mot 2 % av de døde under fem år som omkommer som følge av naturkatastrofer.

Med andre ord minst 2/3 av de barna som dør så alt for tidlig skyldes menneskene og vårt vestlige forbruk og egen egoisme. Det er i følge ekspertene i nok mat i verden til å kunne brødfø alle og vel så det, men det er fordelingen av godene som det er noe galt med. Når FN gang på gang f. eks. går ut mot å dyrke mais til drivstoff så er dette et varsko om at vi bruker det som kunne vært menneskeføde til luksusforbruk i form av transport.

Med andre ord, det er vår ekstremt energikrevende (vestlige) livsstil som er med på å skape skjevfordelingen og matmangelen i verden. Vårt forbruk av kjøtt er skremmende da vi faktisk gjennom industriell kjøttproduksjon bruker 7 til 10 ganger så mye mat/energi pr. kilo som vi gjør til vegetabilsk føde. Noe av det samme gjelder for moderne oppdrettsfisk, hvor vi får relativt liten vekt igjen for hver kilo med mat fisken fores med. Dog må det understrekes at det ser ut til at fiske har en bedre kg pr kg rate enn kjøtt.

Dessverre ser det ut til at matmangel er den viktigste enkeltårsak til de mange dødsfall under fem år. Ser vi så til sykdomstilfellene kunne også mange av disse vært unngått om vi hadde fordelt matvare og andre ressurser bedre.

Kongo, tidligere Zaire

Den demokratiske republikken Kongo (heretter Kongo for enkelhets skyld) skiller for øvrig ut i fra den vanlige trenden når vi ser på årsaken til deres store småbarnsdødelighet. Her kan se ut som om krig og kampen om landets enorme og viktige ressurser er en viktig årsak til den store dødeligheten. CIA, The Word Factbook skriver om dødsårsakene i utgaven for 2012:Major infectious diseases: degree of risk: very high. Vi leser også ut fra CIAs oversikt at nesten 30 % av barna under 5 år har lav eller alt for lav vekt. Dette skyldes konfliktene om de viktige naturressursene, voldelige konflikter hvor barn som vanlig er de som først og fremst lider. Her brukes mat og vann som et militært maktmiddel og sulten som driver på flukt er en måte å skaffe seg tilgang til de enorme ressursene på.

Kongo er på mange måter et bilde av årsaken til den store skjevfordelingen og mangel på utvikling som finner sted i store deler av verden. For en annen av mange merkverdigheter er at land som Kongo i dag må importere tøy og nesten ikke lenger har egenproduksjon av tekstiler og klesplagg. Vi må dessverre sende våre overskuddslagre ned til området istedenfor å oppmuntre til og utvikle industri i landet som kunne gjøre landene selvforsynt og bedre levestandarden.

Landene rundt Kongoelven, burde alle vært selvforsynt med mat og det meste annet, men på grunn av krig og krigslignende handlinger er dette dessverre ikke tilfelle. Men vi kan jo leve i håpet om at området kan utvikle seg til den matvare og ressursprodusent det egentlig har mulighet til å være. 

Her kan nevnes at Kongo er viktig blant annet for våre mobiltelefoner, datamaskiner og elektronikk generelt på grunn av de rike mineralforekomstene i landet. 

 

Årsakene til småbarnsdødelighet

Det er mange årsaker til småbarnsdødelighet, men den største enkeltårsaken til de store dødstallene skyldes mennesker og menneskelig aktivitet. Tidligere var mye av årsaken unektelig sykdom, men i dagens verdenssamfunn finnes medisiner og behandlingsmuligheter for de fleste av de vanligste dødsårsakene. Blant annet er vår vestlige livsstil sterke medvirkende til at det ser ut til at det er for lite mat i verden.

Den samme livsstilen ser også ut til å påvirke den akselererende forørkningen i verden. Et eksempel er bomullsdyrkingen Mali hvor prosjektet viste seg å være en katastrofe for miljøet. Mer informasjon kan man hente her. Vi har sett den samme problematikken i forbindelse med Sovjets storstilte bomullsprosjekt rundt Aralsjøen, hvor fruktbart land i dag er blitt en saltørken. Nå er ikke akkurat den gjennomsnittlige temperaturøkning som sterkt påvirkes av vårt forbruk av fossile brennstoff til hinder for den stadig raskere ørkenspredningen, og som gjør at stadig flere barn i områdene syd for Sahara er underernærte. Se NASAs videosnutt over temperaturstigning og en artikkel fra Dagbladet, som gir en oversikt over forandringen i forhold til gjennomsnittet i forrige århundre.

I det hele om den globale oppvarmingen fortsetter med samme tempo som i dag ser det ut til at vi står ovenfor en stadig større krise for alt for mange mennesker som først og fremst vil ramme de minste barna. I alt for stor grad skyldes disse problemene vår menneskelige aktivitet og vår, her i de rike industrilandene, manglende vilje til å dele godene. Vår vi – de tenkning, hvor vi skal «hjelpe de fattige stakkarene» og kjøpe deres råvarer til priser som ikke er til å leve av. En kultur som ikke er villig til å betale for de goder vi gir oss selv.

 

 

Om å rette baker for smed.

Kan vi gi Gud skylden eller trekke en konklusjon ut av småbarnsdødelighet på 7,5 millioner pr. år at Gud ikke finnes?

Vi lever i en verden der døden er det endelige endelikt, vi skal alle dø, så også vår jord slik vi kjenner den i dag. Dette gjelder uansett, vi vet bare ikke hvordan og når. Dette er et sørgelig faktum, og også småbarn dør dessverre. Det har de alltid gjort og det vil de fortsatt gjøre, men døden gjelder alle mennesker. Vår lott er døden og det er det eneste sikre. Her og nå eller en gang inn i den nære fremtid har vi tatt våre siste skritt og vårt siste åndedrag og vår jordiske eksistens slutter. Om det er noe mer er et trosspørsmål, og det vil vi etter all sannsynlighet ikke finne et naturvitenskapelig etterprøvbart bevis for Guds eksistens.

Spørsmålet er da om man kan bruke den alt for store småbarnsdødeligheten som et bevis for at Gud ikke eksisterer? Nei, det blir å rette baker for smed, gi Gud «Jeg Er (יהוה)» skylda for hva vi som mennesker velger å gjøre. For som jeg har forsøkt å vise skyldes den alt for høye småbarnsdødeligheten vår menneskelige aktivitet, en urettferdig økonomisk verdensordning og et egoistisk ønske om ikke å fordele godene til det menneskelig felles beste for alle. Og vår egen egoisme og våre menneskelige handlinger kan vi ikke laste Gud eller noen guddom for. De er vårt eget ansvar, dermed er det også vårt ansvar at småbarnsdødeligheten ikke er redusert til et minimum.

Epilog

Alt for ofte legges det fram «bevis» for og imot Guds eller guders eksistens, for og imot hva kristendommen har ment og mener, bygget over en lest som viser seg ikke å holde mål. Som kristne kan vi ikke benekte de målinger og funn som faktisk naturvitenskapen har brakt fram, de fysisk holdbare sannheter. Men, som enhver naturvitenskaps kvinne eller mann, skal vi alle stille oss spørsmål om vår viten er endelig. Kan det tenkes vi pr. i dag ikke kjenner hele den naturvitenskapelige sannhet, noe jeg som kristen tror også ut i fra Trosbekjennelsens første ledd:

«Jeg tror på én Gud, den allmektige Fader, som har skapt himmel og jord, alt synlig og usynlig.»

Småbarnsdødeligheten kan ikke brukes som bevis mot Guds eksistens. Vi kan ikke stille Gud til last for noe vår, og den store dødeligheten er verken et bevis mot eller for Guds eksistens. Det eneste som virkelig bevises er faktisk at mye av årsaken til de mange dødsfallene er oftest vår menneskelige egoisme og aktivitet.

 

Fredrik+

 

Gå til innlegget

Idretten innhentes av virkeligheten

Publisert rundt 9 år siden

Pengene styrer nesten alt her i verden, også idretten. Nå innhentes også idretten av de store idrettene økonomisk av den nye hverdagen. Fotballklubber her hjemme går konk, men også i det store Europa rammes nå idretten av pengetørke.

Boblen måtte sprekke engang skrev NRK på sine internett sider i læpet av helga. Det er blitt pengetørke i flere store europeiske land og dette rammer nå idretten med fullt trykk. Intet tre vokser inn i himmelen og så absolutt ikke idretten, noe vi som følger litt med har sett gang på gang.

Jeg vet nesten ikke om en eneste fotballklubb som ikke sliter økonomisk, selvsagt er det unntak, men det er unntakene som bekrefter regelen. FK Tønsberg er på vei mot avvikling, Nybergsund sliter økonomisk, HamKam har fått ettergitt gjeld for n gang. Slik kan jeg sikkert fortsette i det uendelige.

Hva som faktisk er mer skremmende er at det kommer nesten ikke tilskuere på kampene lenger. Andre idrettsarrangementer foregår nesten uten tilskuere, selv med topp norsk og internasjonal deltakelse. Vi kan stille oss spørsmål om hvorfor? Kanskje skyldes dette nettopp idrettens ønske om å vise seg fram på fjernsyn, pengene som så til de grder styrer at vi blir mette av all underholdning. Jeg vet ikke, men jeg tror det er slik.

Jeg var på en fotballkamp i Horten hvor jeg fikk se Ørn mot Nybergsund, også i byen Horten var det tomme tribuner. Nesten ikke et menneske å se i Lyslunden. Hvor var alle sammen? De mest aktive, de som heiet var de samme som var på kamp for førti år siden da jeg spilte litt fotball i den byen, de som drev klubben for tretti år siden.

Jeg tror de var og er mette av all den fotball og idretsunderholdninga som vises på fjernsyn i alt for store mengder. Idretten er i ferd med å bli drept av underholdningsaspektet. Idretten kan ikke leve uten lokalpatriotismen, uten at vi som bor i nærområdet heier med idrettslagene. Nå så kravene til anlegg vokser klubbene over hodet, kravet om profesjonalitet blir for stort forsvinner også den lokale gleden over klubben som burde være i hjertet.

Og forresten så er det ikke bare småklubber som egentlig skulle være konkurs, for er ikke klubber som VIF også reddet av rike onkler? Jeg håper idretten overlever når den nå blir innhentet av virkeligheten.

Fredrik+ 

Gå til innlegget

De mange under, et liv i Kristus

Publisert rundt 9 år siden

Jeg tror ingen helgener har vært feilfrie, langt derifra. Verken apostlene eller kirkefedrene var feilfrie. Likevel har de vært enkelte kraftige og levende lys for Kristus opp gjennom historien, som har satt markante spor også i vår tid.

Best kjent var nok moder Teresa, den ydmyke nonne, men også her hjemme på berget har vi hatt et slikt levende lys i Kristus. Et lys som for meg betyr noe helt spesielt: Jeg tenker på søster Annie M Skau, som gjennom et langt liv var de svakes hjelper og stemme i Hong Kong. 

Som et levende vitnesbyrd enten hun talte til forsamlingene, i kirkene her hjemme eller arbeidet i Hong Kong eller innland Kina, formelig strålte av lykke over å høre Herren til. Hun satte spor etter seg og er kjent over store deler av verden. Hun burde virkelig vært et forbilde for dagens unge kristne, ja oss eldre med. 


Hun hadde forresten et ord jeg setter umåtelig stor pris på som taler direkte inn vår tid. Alt var enklere og bedre før, da jeg bare hadde en kjole. Det var ikke så vanskelig å leve dag. Det er nok mye visdom i denne enkle perioden. Jeg er redd alle våre eiendeler, alle tingene vi har fjerner oss fra Ham som gav oss livet.

Fra intet, men med en urokkelig tro på Herren startet hun arbeidet med å hjelpe de fattige i Rennis Mill. Det var et arbeid i Herrens veldig kraft mot alle odds, og arbeidet velsignes fortsatt i et omfang ingen skulle tro var mulig. Hong Kong var rett og slett vitne til et under. I dag er Håpets Havn ikke bare et sykehus, men en diakonibevegelse som forkynner Herrens herlighet og kjærlighet på en måte som setter spor også her i Norge.

Jeg vet vi alle kan lære noe av den iver søster Annie la for dagen, hennes ønske om å leve nær og i Kristus. Finne sin plass i Kirkens ufattelige godhet, der Herren vil vi skal være. Å være en kristen handler ikke om å få det til, men om å søke Herren som kan plassere og velsigne.

Å være kristen handler ikke om å være frisk, men å søke et liv så nær Herren som mulig. I Kirken, under Liturgien, de daglige gudstjenester deler vi vår tro og tvil med Ham som hjelper når vi roper: Jeg tror, hjelp meg i min vantro.

Helgenene var ikke perfekt, selv ikke apostlene, men de kom til Herren og holdt seg trofast til Herrens lære og sakramentene. Det kan også vi gjøre, bør også vi gjøre. Kanskje vil vi da også få skinne i mørket som en refleksjon av det sanne Lys. Vi kan leve i håpet. Vi må bare våge å gå i tro, be våre bønner og leve til Herrens ære uansett hvor mange feil og mangler vi har.


Det kan bli og blir til en velsignelse, det vet jeg... :-)

Frerdrik +

 

Gå til innlegget

Troen på egen viten og kunnskap.

Publisert rundt 9 år siden

Encyclopædia Britannica var mitt favoritt leksikon, som dessverre har gått ut på dato for lenge siden, De klarte ikke oppdatere seg raskt nok, og en historisk periode som startet omtrent 1770 er over, uten at jeg skal gråte over det.

I dag benytter jeg meg av online utgaven og trives greit med det, men så var det denne herlige følelsen av å bla i et godt oppslagsverk. Det er så vanskelig å søke informasjon på måfå, og i dag om jeg søker informasjon får jeg alt for mange muligheter til å gjøre meg opp en mening om det er noe å gå videre med. Vi drukner i informasjon. Jeg savner min kjære Britannica hvor jeg kunne slå opp på en bokstav og skumlese gjennom artikkelene for å se noe som bare fanget min interesse. Jeg lærte virkelig mye av denslags lesning på kryss og tvers gjennom leksia, og da likte jeg best Britannica. Et bokverk til stor lærdom for oss som søker litt kunnskap om mye.

Nå er det http://www.britannica.com som gjelder og det er ikke det samme. http betyr vel forresten egentlig noe slik som hypertext tranfer protocol eller oversatt til artikkeltekst overføring. Det er visstnok hentet fra engelsk eksika språkbruk. 

Nok om det. Britannica ble startet i Scotland omtrentlig 1770 og begrunnelsen var såre enkel: Nå hadde menneskene funnet ut alt som var å finne ut og oppfunnet alt som kunne oppfinnes. Dette var så spennende at det måtte man putte mellom to (det ble flere) permer. Men målet var likevel å samle noe om all kunnskap i bokform, for vi visste jo alt. I dag ser vi hvor galt utgangspunktet for de bolde herrer som startet Britannica egentlig var. 

Jeg vet ikke hvor mange bind Britannica var på slutten, men de fylte en hel bokhylle og enda litt til. Enda var ikke dette nok, langt derifra. Og jeg tror vi alle, eller i alle tilfelle de fleste, er glade for at vi ikke hadde all kunnskap i 1770. Selve tanke, ideen er i seg latterlig om dere spør meg, men den sier ikke lite om den menneskelige tro på egen kunnskap.

Vi vet riktig nok mye mer om veldig mye i dag, men vet vi alt? Jeg lever i den forståelsen at det gjør vi ikke. Vi skiller oss ikke nevneverdig ut i fra hva stifterne av Britannica gjorde engang for snart 250 år siden. Vi tror vi vet og ut i fra vår viten kan vi forklare alt. Denne tanken skremmer meg, for den har opp gjennom historien ført til mye forferdelig gjennomført av alle grupper mennesker. For selve tanken om at vi vet alt medfører en total mangel på ydmykhet.

Ydmykhet ovenfor hvor lite vi egentlig vet, kan og har oversikt over. Den blinde tro er nettopp troen på at min/vår kunnskap nødvendigvis er den eneste sanne, og at mine erfaringer er de eneste rette. Den blinde tro er troen på at Bibelen gir oss alle svar, kan brukes som lærebok til alt. En skremmende tanke. Men den blinde tro er også troen på at vi forstår alt og at kun det vi kan etterprøve i laboratorier, fysisk måle er hele og den eneste sannheten.

Den blinde tro er troen på egen ufeilbarlighet, menneskets allvitenhet. Det trodde stifterne av Encyclopædia Britannica rundt 1770, og vi ser hvor feil de tok. Jeg bare undrer om ikke vi lett går i den samme fella i dag om vi hårdnakket hevder si eller så, går vi ikke i så tilfelle i den samme fella som stifterne av verdens beste oppslagsverk etter min mening. 

Jeg velger på tross av all vår naturvitenskaplige viten å være åpen for at det åpenbare og skjulte unviers inneholder så uendelig mye mer enn vår sterkt begrensede kunnskap. Det er mye som kan tyde på det om vi virkelig går hendelsene og kunnskapen etter i sømmene.

Fredrik+ 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere