Fredrik W. H. Steensen

Alder: 63
  RSS

Om Fredrik W. H.

Bør nå prøve å bli frisk, og kutte ut alle former for energitappende unødvendige elementer på fjernsyn og internett. Bor fortsatt i ødemarken og koser meg som best jeg kan, med kone og barn. Litt utdannelse og mye og springende erfaring.

Følgere

Vil du delta?

Publisert over 8 år siden

Når Anja og Dave gravlegges, stopper trafikken i Norge, lyder en overskrift i Aftenposten i dag, Det er Norges Lastebileier - Forbund som oppfordrer til at vi skal la bilene stå i ti minutter fra kl. 14.00 nå til torsdag, Jeg er enig i protesten.

For noen dager siden skjedde en forferdelig ulykke på Stord hvor en nederlandsk lastebilsjåfør og hans 10 år gamle datter omkom. Nå til torsdag skal de gravlegges og Norges Lastebileier - Forbund, avd. Hordaland oppfordrer oss alle til å markere begravelsen etter den tragiske ulykka ved å stoppe bilene på dertil egnet sted og sette på nødblinken. Det er en protest jeg gjerne blir med på, for jeg ser nesten daglig hvor vanskelig det er for lastebilsjåførene å komme seg trygt fram på norske veier.  

De som har ansvaret for å holde veiene trygge, ansvaret for at biler som ferdes i vinter Norge er skodd etter forholdene slipper så alt for lett unna. Gang på gang ser jeg lastebiler som ikke kommer seg frem. Nesten daglig gjennom hele vinterhalvåret ser jeg biler i grøfta eller spor etter biler som har vært i grøfta. Ofte sitter jeg med hjertet i halsen når jeg er på veien når dårlig skodde trailere snegler seg av gårde i ti, når ivrige danske turister eller britiske turister kommer på sommerdekk uten kontroll på glatta.

Jeg blir gjerne med på en protest, en protest til ettertanke over vår engen adferd i trafikken og rettet mot våre myndigheter som fraskriver seg ansvaret for at veien skal være trygge gjennom å godta et regelverk ikke tilpasset norske  forhold.  Gode regler og krav til dekk etc gjør hverdagen tryggere for mange av oss. 

Gå til innlegget

Det må være lov å være svak

Publisert over 8 år siden

Jeg har nettopp lest Sara Azmeh Rasmussens innlegg her på verdidebatt.no og igjen har jeg blitt slått av undring når jeg ser samfunnets forakt for svakhet, kravet om at vi alle må være sterke. Det må ikke være slik, bør ikke være slik.

Igjen må jeg, selv om jeg stort sett er uenig med Sara Azmeh Rasmussen, takke for hennes mange gode innlegg her på verdidebatt og ellers i samfunnet. Jeg vil takke henne spesielt for hennes siste innlegg som tydelig er skrevet i stor smerte og som viser oss den svake siden av mennesket. Jeg ble rørt til tårer da jeg leste det igjen og igjen, Sara Azmeh Rasmussen: En tid for taushet. Et innlegg som berører oss alle, angår oss alle og som burde få de fleste av oss til å tenke oss om. Vi burde ta oss tid til å sette oss ned, lese de ærlige ordene og tenke gjennom hvilket samfunn vi ønsker oss. Jeg er ikke sikker vi har det i dag.

Vi er nettopp ferdig, nesten, med en fantastisk VM periode på ski. Vi har dyrket heltene, de sterke, de som får det til. Sara virket utad som en slik som fikk det til, en sterk vinner med en klar penn, men slik var altså bare fasaden. Dessverre, eller helidigvis var det en annen side til Fritt Ords ærespris vinneren, en smertens side, som dessverre skulle holdes skjult. Dessverre er det slik at det er ikke lov å være svak, selv om det er som St. Paulus sier. Det er når jeg er svak, jeg er sterk.

Samfunnet må tillate at det finnes svakheter, at det er lov å være svak. Det må bli større aksept for det svake, for at mennesker er svake og at mange av oss som skriker høyest kanskje er de svakeste. Kanskje om vi får se svakheten vi også ser styrken i de andres innlegg på en ny og spennende måte. Slik var det i alle tilfelle for meg når jeg leste Saras innlegg i kveld.

Sara var ikke lenger en skribent med de store ordene i sin makt, en skarp penn i sin hånd, men et levende menneske som sliter nøyaktig med de samme problemene vi alle sliter med på hver vår måte. Jeg ønsker ikke leve i et samfunn hvor det å være menneske ikke er å være et menneske, men en vellykket og velsmurt maksin som får til alt. Jeg ønsker et samfunn hvor vi våger vise svakhet og det er lov å vise svakhet uten å bli foraktet og sett ned på. Et samfunn der det er lov å være menneske og man er respektert og verdsatt fordi man er menneske. 

Det må være lov å være svak, for i svakheten ligger også en styrke. Å vise at man er sårbar kan åpne en vei vi ikke visste om, skape et samfunn hvor det er det av vi er som er viktig i langt større grad en det samfunnet vi har skapt oss i dag.

Fredrik+ 

Gå til innlegget

Tror du norske skiløpere har dopet seg?

Publisert over 8 år siden

Dette spørsmålet stilles på forsiden av dagens vl.no (Vårt Lands nettavis) og jeg svarte ja på spørsmålet. For jeg vet norske skiløpere har dopet seg, men jeg vet ikke om norske landslagsløpere har dopet seg. Det tror jeg ikke.

Jeg reagerer litt på spørsmålet for jeg mener spørsmålstillingen er feil. Jeg regner nemlig med at spørsmålet kommer i forbindelse med den dokumentaren som SVTs programserie "uppdrag granskning" skal sende i dag, og jeg tror ikke topp idrettsutøverne har gjort noe ulovlig i form av at de har tatt ulovlige stoffer.

Derimot er det mye som tyder på at noen "vanlige birkebeinerløpere" kan ha dopet seg. De er fortsatt norke skiløpere, men ikke på samme nivå som Bjørn Dæhlie, Marit Mikkelsplass og mange andre. Dopingen er et problem i all idrett, og mye kan tyde på at det er verst i prestisje konkurranser slik som Birken. Her er jeg redd noen forsøker seg med snarveiene fordi det krever så enormt mye innsats å nå målene de setter seg om de ikke kutter svingene litt mye. 

Jo, jeg tror og vet at i Birken, sykkelrittet, er det tatt positive dopingtester, og siden Birkebeinerrennet (det på ski fra Rena til Lillehammer) har den samme prestisjen er det lite trolig at alle de tusen som går over fjellet en helg i mars er fri for dop. Jeg tror vi bare må innrømme at vi er ikke annerledes i Norge enn i resten av Europa, seier er alt, å nå målet om "merket" betyr alt. Trist er det å se sannheten, dopingen florerer også blant mosjonistene, ja kanskje spesielt blant mosjonistene i dag. De er ikke underlagt det samme strenge kontrollregimet som toppidrettsutøvere som testes nær sagt ukentlig om ikke oftere.

Om jeg tror norske skiløpere har dopet seg? Ja, selvsagt. Om jeg tror norske skiløpere som er underlagt det strenge norske dopinkontrollregimet doper seg? Neppe. For øvrig tror jeg vel også at blodverdiene kan variere sterkt og noen ha ekstreme blodverdier fra naturens side. Jeg tror Maj Helen Nymoen var en som ofte fikk problemer med blodprosenten, da hun sammen med andre i familien hadde naturlig høye verdier. Men dette husker kanskje andre bedre enn meg.

Men som nevnt, det er spørsmålsstillingen: "Tror du norske skiløpere har dopet seg?" jeg reagerer på. Spørsmålsstillingen blir alt for upresis for min smak.

Mvh

Fredrik 

Gå til innlegget

Er en tostatsløsning mulig?

Publisert nesten 9 år siden

Palestina har nå fått endret status i FN systemet, eller har hele det palestinske folk fått det? Jeg er ikke sikker, for sett tilbake på historien kan jeg ikke forstå det kan være mulig med en tostatsløsning, derimot tre stater.

Jeg føler meg ikke spesielt gammel, men jeg er gammel nok til å huske at Bangladesh het Øst Pakistan. Jeg husker også den blodige krigen i 1971 og slutten på et geografisk delt Pakistan, øst og vest, delt i to av 1500 km India. Et geografisk delt land, adskilt av et land som har en totalt annen kultur var ingen god løsning i 1947, da britene trakk seg ut av India, spørsmålet er om det er god politikk i dag.

Jeg tror ikke det, selv om avstanden fra Gaza til Vestbredden er betraktelig kortere enn de 1500 kilometerne som skilte Øst og Vest Pakistan. Nå er riktignok ikke avstanden mellom Gaza og Vestbredden (Palestina) mer enn drøy 30km, men hva med den politiske og kulturelle avstanden? Jeg tror ut i fra min begrensede kunnskap at forskjellen mellom Hamas styrte Gaza og «PLO» styrte Palestina er minst like stor som avstanden fra Islamabad til Dhaka i perioden fra 1947 til 1971. Pr. dato, bortsett fra uoverensstemmelsen med Israel, er det lite eller ingenting som forener de to delene av det vi kaller til daglig kaller palestinske områder.

Hvem er statsminister for begge områdene? Statsministeren som styrer fra Ramallah heter Salam Fayyad, men er det han som leder regjeringen i Gaza? Så vidt meg bekjent har Hamas sin egen regjering og fører en politikk uavhengig av det som bestemmes i Ramallah, og lederen for regjeringen i Gaza, Hamas' statsminister Ismail Haniyeh. Det er mulig Hamas ser på president Abbas som hele Palestinas president, men jeg har mine tvil. Spørsmålet er om ikke dette er Khaled Mishaal eller en annen ukjent person som lever i eksil.

Problemet som jeg ser for en vellykket tostatsløsning er nettopp det sørgelige faktum at de palestinske områdene nettopp er områder, to områder som går i hver sin retning. Det er derfor ikke sikkert at Hamas vil, som de ikke gjorde med Oslo avtalen, vil akseptere en fredsavtale med Israel. Og kanskje enda viktigere: Vil Hamas og Den Palestinske Selvstyre myndighet hvor PLO er den sterke part, kunne forenes for fred? Slik det ser ut til pr. dags dato virker dette høyst usannsynlig.

Jeg tror vi bare må se i øynene det faktum at en tostatsløsning er umulig, det vil aldri bli en tostatsløsning mellom Palestina (Vestbredden og Gaza) og Israel, til det er konfliktene på palestinsk side alt for store. Håpet er kanskje en løsning mellom tre parter? Israel, Palestina og Gaza, kanskje det vil gi muligheter for fred i en region som aldri har vært preget av fred og har mange «folkegrupper» som står i evig konflikt med hverandre.

Jeg lever i håpet.

Fredrik+

Gå til innlegget

Kan det skrives om?

Publisert nesten 9 år siden

Vårt Lands hovedoppslag i dag: En ny arbeidsufør hver time i løpet av tolvmåneders periode. Jeg vil langt på vei hevde at denne påstanden kan skrives om, i alle tilfelle ut fra egen erfaring og samtaler med andre.

Debatten raser igjen om de mange uføretrygdede, og det er rett å skrive og diskutere dette emnet. Likevel så reagerer jeg når Vårt Land sammen med andre aviser og media skriver som de gjør over: 

"En ny arbeidsufør hver time i løpet av tolvmåneders periode", for uttalelsene er sterkt diskriminerende ovenfor de mange som mot sin vilje stenges ute fra arbeidsmarkedet på grunn av forskjellige lidelser. Jeg kjenner ikke mange, om noen, som ønsker seg arbeidsuførhetstrygd, snarere tvert om. Jeg kjenner mange som gjerne vil jobbe, men i dagens aggresive arbeidsmarked er det ikke lenger plass til oss. 

Jeg mener bestemt avisene like gjerne kunne skrive overskriften: "Hver time ble nok et menneske stengt ute fra arbeidsmarkedet." Eller noe i den dur, for vi stenges ute vi som av forksjellige grunner ikke lenger kan henge med i det ekstreme arbeidstempo som driver dagens Norge framover.

Jeg tror og skulle ønske man kunne vinkle problematikken mot det arbeidsmarkedet som ikke lenger har bruk for mennesker med nedsatt arbeidsevne, som setter mennesker midt i livet på utsiden av "det gode samfunn".  Da tror jeg debatten kanskje hadde blitt litt annerledes...

Fredrik+ 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere