Fredrik W. H. Steensen

Alder: 63
  RSS

Om Fredrik W. H.

Bør nå prøve å bli frisk, og kutte ut alle former for energitappende unødvendige elementer på fjernsyn og internett. Bor fortsatt i ødemarken og koser meg som best jeg kan, med kone og barn. Litt utdannelse og mye og springende erfaring.

Følgere

Vil du være med å gjøre en forskjell?

Publisert rundt 7 år siden

Min store interesse for energiproblematikken startet med Alta utbyggingen, siden har jeg sett skadevirkningene av vårt stadig økende forbruk på alle områder. Mitt spørsmål er vi rede til å være med på å gjøre en forskjell?

Jeg har ikke tenkt til å leke dommedagsprofet, det har mange mennesker gjort opp gjennom tiden, men jeg har kanskje lyst til å kalle minne «nådesøsken» til et liv i forsakelse og omvendelse. I dag slippes nok en klimarapport og det er grunnen til at jeg for en gangs skyld tar tastaturet fatt og skriver et innlegg med et spørsmål til meg selv og andre om vi virkelig er villige til å gjøre en forskjell og ta konsekvensen av vår tro og vår kunnskap?

Utgangspunktet for min interesse er energi, og det som har blitt vårt vanvittige energiforbruk. Kanskje jeg også skal legge til min egen naivitet i forbindelse med en nærmest blind tro og tiltro til at vår tekniske utvikling ville løse problemene, men slik er det ikke. Det kan se ut som om for hvert skritt vi tar fremover går vi minst to skritt til siden og et skritt bakover. Jeg skal igjen ta utgangspunkt i min egen interesse for biler, for jeg trodde i min naivitet at slike glidende flak hvor det står EL på nummerskiltene ville være en løsning. Den gang ei. Det viser seg faktisk at om man går igjennom hele den energi forbrukende og produksjonslinje og kjøring med f. eks. en Tesla så er det gjennomsnittlige miljøfiendtlige fotavtrykk større en for bensin og diesel bilder.

Når vi i Norge subsidierer EL biler så hjelper dette oss i Norge, men sett på verdensbasis så forflytter vi bare forurensningen fra Norge og norske byer til andre steder i Europa og verden. For sannheten er at den største elektrisitetsproduksjonen forgår i kullfyrte varmekraftverk. Et slikt kraftverk er uendelig mye mer forurensende enn en moderne bilmotor. Om vi leser i denne artikkelen fra DN ( http://www.dn.no/meninger/debatt/2014/07/02/2155/Elbil/elbil-og-tallmagi ) så ser vi noen konkrete tall. Andre undersøkelser viser omtrent det samme. Vi bare transporter problemene fra et sted til et annet, men gjør egentlig veldig lite for jorden generelle klima.

 

Et systemproblem.

Jeg er ikke veldig god i matematikk, selv om jeg forstår en del og nok til å se at vi har et universelt problem: vår eksponentielle vekst. Eller sagt på en annen måte at det må være økonomisk vekst hele tiden. Ser vi på historien og produksjonsmetodene så er økt produktivitet ensbetydende med økt energiforbruk. En energi vi må ta fra et sted, ressurser vi må hente gjerne til skade for vårt miljø. Denne evige jakten etter energi og ressurser blir i seg selv et problem, for gjennom vår forbruk sager vi av den grenen vi selv sitter på.

Om jeg ikke husker feil så ble BNP utviklet som bærende system for økonomien under depresjonen på trettitallet og videreutviklet for UK ikke skulle gå konkurs under Andre verdenskrig. (http://www.foreignpolicy.com/articles/2011/01/02/gdp_a_brief_history) Med andre ord så er vårt økonomisk bærende system utviklet som en følge av og med hensyn på at vi er i krig. Systemet forutsetter krig og elendighet for å kunne for sin eksistens, når dette ikke er tilfelle så utvikler vi en bruk og kast kultur hvor det ultimate målet er evig økonomisk, og dermed forbruks, vekst.

Problemet er vi i dag ikke har et system som verdsetter varige verdier, men omsetning. Om det gjennom omsetningen skapes reelle verdier eller ikke har ingen betydning, så lenge hjulene er i omløp. Derfor er det ikke, for det økonomiske system, viktig om bonden dyrker sitt korn eller om vi sitter på vårt kontor og får betalt for å synes noe. Kanskje det til og med er viktigere å sitte på et kontor å flytte papirer? I alle tilfelle kan det virke som om det viktigere med omsetning på børsen enn mat til verden.

Systemet svikter fordi vi ikke har et system som måler de reelt skapte verdiene. En stor del av de varer som omsettes har en kort forventet levetid. Hele tiden kommer nye produkter som skal lokke oss til å ønske oss noe nytt vi egentlig ikke trenger, milliarder brukes på å skape et kunstig behov. Helst skal f. eks. en mobiltelefon bare vare til neste litt bedre modell kommer. Vi er i ferd med å få DAB radio, men trenger vi egentlig DAB+? Tror ikke det, men det skapes et behov og mange påtvinges løsninger som egentlig ikke funger og langt fra så godt som gamle systemer. (DAB+ sendinger og DAB+ radiomottaker bruker mye mer energi enn hva FM nettet gjør).

 

Så er spørsmålet:

Ønsker jeg som kristen, gjerne ikke kristne med, å gjøre noe så godene blir bedre fordelt? Ønsker vi å ta inn over oss det ansvaret vi er pålagt fra begynnelsen av? Makter vi å redusere vårt forbruk og være tilfreds med en litt, kanskje merkbart, lavere levestandard? Jeg er redd mange av oss egentlig ikke vil, selv om vi kanskje utad sier noe annet. Vi er nok litt slik, vi alle, det er de andre det som skal gjøre det og ikke jeg. (Jeg kjenner i alle tilfelle igjen meg selv i en slik beskrivelse.)

Spørsmålet er om vi skal ta inn over oss den kommende klima og forurensnings katastrofe og handle deretter. Jeg mener vi som kristne burde gå i første rekke og gå foran med et godt eksempel. Vi er gitt et forvalteransvar og må ta det forvalteransvaret vi har fått på alvor. Vi kan ikke fortsette, med henblikk på nestekjærlighet og kommende generasjoner, å forbruke jordens ressurser. Vi kan kanskje finne en løsning for energiproblemene, det kommer muligens nok solenergi vi kan benytte, men de øvrige ressursene innbyr ikke til et stadig eksponentielt økende forbruk. I alle tilfelle har vi særs kort tid å handle på før vi kan ha nådd «the point of no return».

Tåler jordkloden en fordobling av konsumpsjonen og energiforbruket hvert 9 år slik som nå? Vi har ikke lenger tid for med den økonomiske vekst og den forbruks økning som finner sted i de folkerike asiatiske landene pr dato så tar det i underkant av ni år før vi forbruker dobbelt så mye som i dag.  Vi kan ikke nekte andre den samme levestandarden som vi selv har, de har det samme krav og den samme rett.

Så er du villig til å senke din levestandard til et nivå som gjør økonomien bærekraftig for vår egen framtid? Jeg var, og jeg er villig til å sette andre verdier høyere enn økonomisk vekst, mer kast og bruk mentalitet. Jeg ønsker å leve et liv i forsakelse og tro, forsake de mange materielle goder framfor det evige jage etter noe nytt, større, raskere og bedre. Det er ikke lett i et samfunn som hele tiden drives framover av et jag etter profitt, og hvor suksess måles i antall hestekrefter og båtens lengde i for. Kanskje er det på tide å følge Bhutans eksempel og sette lykke foran vekst? (Brutto Nasjonal Lykke kontra Brutto Nasjonal Vekst) Hvem vet, jeg lever i håpet at vi ikke ødelegger den muligheten vi nå har til å snu en trend som stadig raskere bringer oss til kanten av stupet.

[For å forstå eksponentialregning og hvor lang tid det tar å fordoble forbruket, til 200 %, så kan du for enkelhets skyld ta tallet 70 og dele på den prosentvise vekst. Så medfører altså 5 % årlig vekst en fordobling av forbruket på 14 år (70/5). En 7 % årlig vekst 10 år og 10 % årlig vekst 7 år. Noe å tenke på.]

 

Gå til innlegget

RIP Børre

Publisert rundt 7 år siden

Det er meldt at Børre Knudsen er død, i flg. NRK. Norge har mistet en klar stemme til glede og irritasjon. Saken er meldt også på vl.no.

Gode broder, hvil i fred.

Gå til innlegget

Kan vi høre et atom?

Publisert over 7 år siden

Noen ganger er jeg dritt lei av å lese unøyaktigheter. Ved et par anledninger har man kommet inn på fagfelt jeg har jobbet mye med og hvor jeg faktisk vet at informasjonen som brukes er feil. Jeg vil her prøve å belyse hva som opprører meg så.

Mitt spørsmål er altså, kan vi høre et atom? Jeg kan det ikke, jeg hører svingningene atomet beveger seg ved. For en normalt god hørsel varier frekvensene fra 20Hz til 20000Hz, med andre ord innenfor et begrenset område på omtrentlig 10 oktaver. Nå svinger atomene med frekvenser langt utenfor dette området, og et jordskjelv på en avansert kino gjengis med omtrent 8-10Hz. Vi oppfatter denne lyden som svingninger, men vi hører den ikke. Vi vet også at hunder har et betraktelig større frekvensområde den oppfatter.

I dag finnes det medisinske apparater som benytter seg av ultralyd, og i Norge er særlig GE Vingmed Ultrasound i Horten markedsledende. Faktisk er de vel verdensledende på området. De fleste kjenner til ultralydmaskiner fra besøk på legekontor i forbindelse med svangerskapsundersøkelser, men de benyttes også i forbindelse med hjerteundersøkelser, noe flere av mine beste venner jobber med. De bruker lyd ved en frekvens jeg ikke hører til å gjøre undersøkelser inne i kroppen.

Noe som er interessant med lyd er at lyd høres og registreres forskjellig ut avhengig av densiteten av mediet lyden transporteres gjennom.  Vi kjenner alle til Donald stemmen når det noen har pustet inn helium. Det er dette faktum man, sagt enkelt, benytter seg av når man måler viser de forskjellige lemmer og funksjoner i et menneske. Ekkolodd er annet kjent måleinstrument som benytter seg av lyd, og et moderne ekkolodd kan faktisk ved hjelp av den opparbeidede kunnskap f. eks. avgjøre hvilke typer fisk vi ser på avlesningen av ekkoet.

Jeg kan dessverre ikke så mye om emnet, men jeg har venner og familie som ikke jobber med annet. Om hva vi oppfatter som lyd kan jeg litt om ettersom jeg har hatt gleden av å mikse lyd og lært om det blant annet gjennom opplæring av «proffer fra ElektroVoice», føler jeg at jeg kan uttale meg litt mer presist om dette.

Derimot vet jeg en del om elektromagnetiske felt, energifeltberegninger var en del av min fagkrets. Vi måtte beregne støy så ikke magnetfeltene kom i konflikt med radiobølger etc. benyttet blant annet i forbindelse med radaranlegg om bord på skip. Er strømstyrken stor nok kunne en skipsradar påvirkes av de elektromagnetiske felt som omgir kobberskinnene som leder strømmen i blant annet hovedtavla, særlig om det dreide seg om likestrøm som benyttes i enkelte togferger.

Når vi snakker om radar, som vi gjør med radioapparater og mobiltelefoner, snakker vi hele tiden om bølge lengder. Bølgelengden gjengis gjerne i kHz og opp til GHz, men det er like fullt frekvensen vi snakker om. Nå har radiobølger det til felles med hva vi oppfatter som lys, de er energibærere og kan som sådan bevege seg gjennom det tomme rom. Energibæreren er og blir fotoner for alle energibærere som beveger seg med lysets hastighet gjennom det tomme rom, og energibæreren forandres ikke i atmosfæren. Dette vet vi fordi vi kan motta radiosignaler (lavfrekvente svingninger av fotoner) fra satellitter, vi selv har sendt opp, med svak utgangseffekt, her nede på jorden.

Slik sett er det ikke forskjell på radar – radio signaler og lys, det som i første omgang skiller lys og radiobølger er frekvensen. Når vi så i tillegg, blant annet ut i fra Johann Wolfgang von Goethes fargelære (litt finnes på denne linken http://no.wikipedia.org/wiki/Goethes_farvelære om enn enkelt) ser at brytningen av lyset, på grunnlag av bredden og vinklene på et prisme, gir forskjellig farget lys, så er dette bølgelære. Øyet oppfatter de forskjellige svingningene som forskjellig farge, er det fordi øyet registrerer frekvensen som, forklart enkelt, fotonene svinger ved. Fotoner er for øvrig definert som: «Fotoner er masseløse elektromagnetiske bølger (partikler) med heltalls spinn som formidler den elektromagnetiske kraften. Denne virker mellom elektronet og kjernen og sammen med elektronets bølgenatur dannes orbitalene.» og tilhører undergruppen bosoner. (Definisjonen er hentet fra Wikipedia) Store norske leksikon har en utmerket artikkel om lys: http://snl.no/lys/lysets_kultur-_og_vitenskapshistorie

Det kan sies mye om emnet, men det er ikke det som saken, saken er at det er mange som uttaler seg, ofte med lynets hastighet i debatter, uforholdsmessig raskt og upresist. Noen ganger er påstandene som kommer direkte feil. Ofte brukes fremmedord, begreper feil eller på en ikke vanlig måte, dermed bør man kanskje definere hva man mener.  Det meste går an å utforme slik at nesten eller ingen forstår det man skriver, eller man benytter seg av fagterminologi som benyttes i relativt lukkede miljø. Det vil jeg også gjøre om jeg snakker til fagfolk innen mitt fagområde, men da vil ikke de som ikke har studert faget forstå det.

Jeg er ikke ute etter å henge ut noen, og dette er ikke et innlegg for eller imot Guds eksistens, men et forsøk på å få mange til å være mer presise når de uttaler seg. Selv innenfor fagområdet jeg en gang i tiden hadde som spesialitet, som elektromagnetisme, elektromagnetiske felt og problemer ved kortslutninger, vil jeg være svært så forsiktig når jeg skal uttale meg og sjekke fakta grundig. Det er ikke alltid så enkelt som det ved første øyekast kan se ut.

Derfor ville jeg f. eks. undersøke med Hans Petter Halvorsen, om jeg husker rett, når det gjelde visse typer lim til frontruter, men kanskje ikke med Hans Petter om vi skulle diskutere elektromagnetiske felt rundt høyspentledninger eller hvordan motta og skille ut svake radiosignaler fra satellitter. Da ville jeg spørre og undersøke med venner som kan mye om og forsker på, og faktisk er verdensledende innen områdene.

Kjør gjerne debatt, men bruk gjerne litt tid og sjekk fakta før man skriver med for store bokstaver. Det gjelder oss alle,

Vi kan ikke høre et atom, vi kan ikke se et foton, men atomer og fotoner er viktig for hvordan vi oppfatter omgivelsene våre. Og som Hans Petter tidligere har påpekt, er vår evne til å oppfatte atomer og fotoner svingninger svært så begrenset når det kommer til frekvensområde vi oppfatter.

Med vennlig hilsen

Fredrik

Gå til innlegget

Hvordan løser vi en femtegradslikning?

Publisert rundt 8 år siden

I lys av de mange, etter min mening litt vidt farende, debatter her på verdidebatt.no søker jeg svar på et problem jeg selv ikke er i stand til å løse. Jeg vil så gjerne forstå for å kunne sjekke enkelte skapelses teorier grundig

Moderne teori, i alle tilfelle noe av det siste inne forklaring om hvordan universet oppstod, sier at det finnes flere skjulte dimensjoner vi ikke ser. Jeg stiller meg spørsmålet om det i det hele er mulig å sette opp en beregning som kan vise dette enkelt og tydelig. 

Vi sier vi lever i en tredimensjonal verden, og vi lever i den fjerde dimensjon. En måte å beskrive dimensjoner på matematisk er vel å kalle fimensjonene gradslikninger. 0 dimensjon (X opphøyd i 0 = 1) er en prikk.  Første dimensjon er en rett linje. Andre dimensjon blir dermed en flate m2, slik som i hus etc. Tredje dimensjon er volum m3, som en kube, sylinder eller terning. Fjerde dimensjon er da neste målbare størrelse og vil vel stort sett være tid. Så langt kan jeg kalkulere, det vil si likninger opp til fjerde grad. Femte grad derimot har jeg lært er uløslig.

En femtegradslikning ville normalt bli skrevet således:

En femtegradslikning er på formen ax5+bx4+cx3+dx2+ex+f=0 (hvor a, b, c, d, e og f er koeffesienter (e er ikke Eulers tall), og x er den ukjente. 

Det er vel også Nils Henrik Abel som viste at denne likningen ikke lar seg løse og at det faktisk ikke kan finnes en løsning.  Det finnes et unntak, kanskje flere, men da sterkt forenklet, som f. eks: x5=c, og vi er da x= 5. √c

Men jeg kan ikke forstå annet enn at skal man "bevise" dimensjonsteoriene som mange i dag heller mot må vi også kunne i det minste finne en løsning for hvodan man regner femtegradslikninger, for ikke å si 11. eller 32. grads likninger. 

Jeg er lutter øre om noen har et løsningsforslag. 

Mvh

Fredrik


Gå til innlegget

Mye kan tyde på at Evangeliet etter St. Markus ikke fikk sin form når det først ble benyttet, Evangeliet hadde sin plass i Liturgien, og sannsynligvis først fremført av Den Koptiske Kirkes første pave, biskop av Alexandria, St. Markus.

Den Koptiske (egyptisk - etiopiske) Kirkes røtter skrives tilbake til den etiopiske embetsmann i Acta 8.27. Nøyaktig når denne hendelse fant sted og hvordan den egentlig forløp vet vi lite om, men vi kan anta at beskrivelsen, gjort av St. Lukas, bygger på en virkelig og for de som var med, uforståelig hendelse. Det kan tyde på et veldig tidlig innpass for den kristne tro og apostlenes lære i Egypt, og at man her gamle menigheter der. Sannsynligvis var dette grunnen til at Markus, Peters følgesvenn, allerede så tidlige som år 43, ble innsatt som biskop i Alexandria. I dag regnes pave Tawadros II som den, jeg tror det var, 173 etterfølger av St. Markus. (Det er mulig å finne mer informasjon her)

Den tidlige kirke, urmenigheten som noen liker å kalle dem, hadde ikke det skrevne Evangelium, men fikk overlevert Evangeliet gjennom den muntlige tradisjon fortalt av vitnene. Hva vi vet ut i fra hva St. Lukas skriver, er at de hadde en form for Liturgi, en ordning for gudstjenesten. Vi leser i Acta 2,42. I Liturgien ble altså læren formidlet gjennom en muntlig tradisjon, som et vitnesbyrd. Dette hadde skjedd, og jeg tror mange mente som St. Paulus at Jesu gjenkomst ikke var over to tusen år unna, men i løpet av nær framtid. 

Etter hvert gikk det vel opp for mange at Kristi gjenkomst godt kunne komme lenge etter at vitnene, Apostlene var døde, og derfor måtte Det Glade Budskap skrives ned. Evangeliene hørte, og hører, hjemme i denne tradisjon hvor formidlingen er satt inn i en ramme. Særlig virker det som om Evangeliet etter St. Markus er skrevet som en muntlig overlevering, hvordan vitnene talte.

Evangeliet etter St. Markus ble skrevet ned for å bevare vitnesbyrdet om det umulig, uforståelig, det noen hadde sett og mange fått erfare kraften i. 

Jeg tror de mange som fikk se Evangeliet etter St. Markus på Det norske teater for noen år siden opplevde nettopp dette levende fortellende språket som et ivrig vitne til noe stort bruker. Jeg tror det var slik St. Markus fortalte om Herren og Herrens Oppstandelse under Liturgien, vi hører den første paven av Alexandria fortelle like inn i vår tid, i vår hverdag. 

Bare noen tanker i denne ortodokse kirkes fastetid.

Broderlig hilsen Fredrik+

Ps. Jeg blir nå borte fra Internett en god stund. Hvor lenge vet jeg ikke, men i alle tilfelle til etter 5. mai. Ortodoks påskedag. :-) 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere