Fredrik W. H. Steensen

Alder: 63
  RSS

Om Fredrik W. H.

Bør nå prøve å bli frisk, og kutte ut alle former for energitappende unødvendige elementer på fjernsyn og internett. Bor fortsatt i ødemarken og koser meg som best jeg kan, med kone og barn. Litt utdannelse og mye og springende erfaring.

Følgere

En oppfordring

Publisert nesten 6 år siden

Om guder og mennesker, Des Homme et des Dieux, er den beste filmen jeg har sett, kort og godt. Den er nå tilgjengelig på NRK streamingstjeneste. Jeg kan bare anbefale å ta seg tid til å se den.

Mitt hjerte gjorde et lite byks når NRK nå endelig har vist "Om guder og mennesker" og at den blir liggende ute på NRK fram til den 5. oktober. Den fikk meg til å ta opp igjen fransken jeg engang lærte, for å forstå ennå bedre dybden i den. Filmen gir et innsyn i en side ved den kristne tro som er fremmed for de fleste i Norge, et liv på tvers av dagens gitte normer.

Filmen kan sees på linken under

https://tv.nrk.no/program/KOIF42003412/film-om-guder-og-mennesker

Samtidig gir den etter min mening et godt inntrykk av den ekstreme islamisme og hvordan denne rammer alle i dens nærhet. Ennå viktigere er det bildet den gir oss av den sameksistens om gjennom hundrede av år preget forholdet mellom muslimerog kristne i deler av verden. 

Jeg kan bare anbefale denne filmen, og oppfordrer så mange som mulig å se denne som bygger på virkelige hendelser i Algeri på 1970 tallet.

Broderlig hilsen 

Fredrik+

Gå til innlegget

Sykdom som krever sitt.

Publisert nesten 7 år siden

ME er noe dritt, for å si det slik. Jeg trodde jeg var blitt bedre, men dessverre ikke mye. Derfor er det med trist hjerte jeg bare må få si takk for meg. Jeg har gjort de før, men nå bør jeg holde det for helsas skyld.

Lykke til med alle alt for lange debatter hvor man går i skyttergravene. Jeg ønsker alle lykke til og om helsa blir helt bra, kanskje jeg kommer igjen.

Ha en fortreffelig høst og kos dere.

Mvh

Fredrik 

Gå til innlegget

Søknad fra en uføretrygdet

Publisert nesten 7 år siden

For mange vil omlegging av dagens uførepensjon skape store problemer, og mange barn og unge som allerede har lite å rutte med vil gå markant ned i inntekt. Her er min "CV" og søknad, ville du ansatt meg?

Jeg regner nå med, med regjeringens «satsing på arbeid» for uføretrygdede så vil regjeringen ansett oss som har vært utenfor arbeidsmarkedet i godt over 15 år på grunn av ME (eller annen skade/sykdom) og fortsatt lider av svineriet. Jeg bare undres, selv om jeg en gang i tiden hadde en god utdannelse, om regjeringen vil gå inn for å ansette en snart 57 år gammel mann, som ikke har vært i jobb siden 1997.

På CV må det ved siden av min utdannelse og relevant erfaring, stå:

Har (ME) Myalgisk Encefalopati, kronisk utmattelsessyndrom, og kan derfor ikke regne med å kunne komme regelmessig på arbeidet. Det har seg nemlig slik at jeg plutselig blir akutt sliten, og må hvile en time eller to, om ikke i et halvt år om jeg anstrenger meg litt for mye.

På grunn av skade i høyre fot kan jeg ikke stå, gå eller kjøre bil. Jeg er avhengig av å hånd- gass og brems. Bilen må ha spesialsete og spesialfeste for rullestol, slik at man kan ikke regne med at jeg kan kjøre bil i arbeidet.

Kontorlandskap og liknende må være tilpasset min rullestol, type stor.

På grunn av ME er det som De ser et 18 års gap i min CV, dette fordi jeg i 16 av disse årene ikke har kunnet arbeide da jeg har vært sengeliggende, skjult bak doble mørke gardiner og i støysvake til dels helt stille omgivelser. Dette er nødvendig for at jeg skal kunne fungere sånn noenlunde i perioder av hverdagen.

En eventuell arbeidsplass bør derfor ikke ha et støynivå målt til 20db, alt over dette tapper meg for krefter og gir smerte og ekstrem utmattelse.

Ps. Jeg må bo et like stille sted som jeg bor, da jeg blir ekstremt sliten og syk av støy.

Det kan, som et resultat av ME, god hende det ikke kan lyses opp med annet enn stearinlys, da kraftig kunstig lys lett gir meg hodepine og migreneliknende anfall. 

Mvh…

 

Til orientering: Som tidligere arbeidsgiver ville jeg ikke ansatt meg selv da jeg på grunn av sykdommen ikke kan betegnes som stabil arbeidskraft jeg kan stole på.

Til regjeringen og NHO:

Jeg regner derfor med staten ved regjeringen oppretter en stilling til meg hvor jeg kan fungere optimalt ut i fra min arbeids og livs kvalitet, og funger til arbeidsgiverens tilfredsstillelse. Dere hevder jo at vi har restarbeidskraft som landet så sårt trenger, og da må jo regjeringen kunne bevise dette, eller NHO?

Jeg kjenner ingen som ønsker å være ufør, ingen. Derimot kjenner jeg mange som etter å ha prøvet i lang tid, det ene og det andre, har måttet bite i det sure eple og tre inn i de uføres rekker. Etter å ha forsøkt i årevis, ofte over ti år, så har det vist seg at arbeidslivet ikke passer for dem og at arbeidsgiverne ikke legger forholdene til rette slik at de kan stå i arbeid. Jeg forventer at NHO og staten ved regjeringen nå legger forholdene til rette slik at vi kan få jobber vi kan stå i uten å være arbeidsgiver til bry.

 

Ps. Jeg er nå så sliten at jeg må ta fem dagers pause etter å ha skrevet denne CV og søknad.

Gå til innlegget

Fornuften seiret!

Publisert nesten 7 år siden

Nettopp nå kom det på nyhetene, høyre sa nei.

Det kan se ut som om politikerne lytter til folket og selv høyre sier nei. Det minner meg om EEC/EU debatten i 1972. Jeg håper dette er kroken på døra for Oslo 2022.

Fredrik :-)

Gå til innlegget

Kan noen fortelle meg?

Publisert nesten 7 år siden

Regjeringen har kommet med nye krav til lærere, skriver Vårt Land. Alle lærerstudenter må minimum ha 4 i matematikk for å kunne starte studiet, men hva betyr det? Jeg vet ikke og forstår ikke.

I dag kunne vi lese på Vårt Lands nettsider om regjeringens "nye" krav og satsing på lærere, og jeg mener den her har bevist sin totale mangel på kunnskap om mangt og mye. Artikkelen kan lese her: http://www.vl.no/samfunn/elever-må-lære-mer-1.272980.

Jeg skal konsentrere meg om to emner:

Det første er matematikk: 

Skal man begynne på lærerstudiet så må man ha karakteren 4 eller bedre. Greit nok, men det sier ingen ting om hvilken matematikk som skal legges til grunn. Skal det være etter et år med matematikk, eller skal det være etter to år? Nå har vel strengt talt alle to år, og jeg skal komme tilbake til hvorfor jeg kaller det et år. Eller skal et treårig løp med gammeldags realfagsmatematikk legges til grunn. 

Det finnes minst to retninger av matematikk å velge mellom på videregående skole, som til å begynne med er delt i to. En teoretisk matematikk (T-matte) og en praktisk retning (P-matte). Forskjellen mellom T-matte og P-matte er enorm. Nå har jeg barn som nettopp er ferdig med, går på eller skal begynne på videregående. Og for å forklare forskjellen skal jeg ta mine egne barn som grunnlag for hvorfor jeg mener forskjellen er så stor og viktig. Jeg skylder vel å fortelle at de likte eller liker matematikk på ungdomsskolen. 

Min eldste gikk ut med grei karakter fra R1-matematikk, det vil si det første året etter fullført T-matte. Men med de nye karakterkravene i matematikk så er ikke jeg sikker på om hun ville kommet inn på lærerutdanninga. Derimot så kunne en annen i klassen komme inn med sin karakter 4 fra P-matte. Dette synes jeg er merkelig, ikke minst fordi min mellomste, som da gikk i 10. klasse, glad i matematikk fikk prøve seg på eksamen for P2-matematikk og fikk alt rett. Når hun skulle prøve seg på R1-matte eksamen, gikk det ikke særlig bra. 

Med andre ord, skal da karakterene ligge til grunn eller den faktiske matematikkunnskapen som den enkelte student skal besitte ved oppstart på studiet. Hvordan forholder karakteren 3 seg etter tre år med gammel realfagsmatematikk i forhold til karakter 4 etter to år med P-matte? 

For meg er det som om det stilles krav til de som vil bli lærere, ikke ut i fra reelle kvalifikasjoner, men troen på et system der en karakter sier alt.

 

Humanistiske og praktiske fag.

Kanskje feil å si det i en avis hvor ord er det viktigste, men når jeg leser skissen for de nye studieplanene ved lærerstudiet slår det meg at det er ord og teori som vektlegges, ikke hva jeg vil kalle god praktisk fagkunnskap. Vi kan ikke alle være teoretikere, og de nye lærerplanene vil etter min mening faktisk skape tapere. Det legges i alt for stor grad vekt på teorifagene, mens fag som kan bygge selvrespekt og læreglede for praktikere lyser med sitt fravær.

Regjeringens opplegg, slik det fremstår skaper begrensninger og hindrer etter min mening utvikling av gode snekkere, rørlegger, bilmekanikere osv. Det er ikke plass for de praktiske fagene, selv musikkfaget er blitt teori, teori og atter teori, for så til slutt å bli, om det er tid, litt praktisk forståelse og innlevelse i musikkens fantastiske verden. 

Troen på teori og teoretiske fag går regjeringen til hode, og dermed søker og formes elevene til å søke teorifag. Det er ikke rart til at de praktiske fagene blir nedvurdert og at mange unge som søker seg til disse viktige fagene for det norske samfunn slutter på videregående. I dag er det teori og Pisa prøver for alle penga, men viktig håndverkskunnskap og tradisjon ikke formidles. Jeg tror det er mange som går ut av ungdomsskolen i dag som aldri har holdt i en hammer, høvla en skjærfjøl eller dreid et balltre. 

Jeg er faktisk redd for at nedvurderingen av disse fagene ikke bare fører til at mange vil falle utenfor systemet, men at det også vil føre til en radikalisering og økt klasseskille i samfunnet. Vi får et samfunn vi ikke liker, men som gjennom regjeringens manglende vilje til å ta inn over seg det sørgelige faktum at ikke alle er teoretikere, står på dørterskelen og vil inn.

 

"Skolen som arbeidsplass."

Til sist noen ord om skolen som arbeidsplass, for skolen er en stor og viktig arbeidsplass. Her finnes lærere som gjør en utmerket jobb, som kjemper seg gjennom dagene hvor de skal løse nærmest umulige oppgaver. Her sitter elever, og skolen er jo også deres arbeidsplass, som ikke får utviklet sine evner fordi det egentlig ikke er rom for deres talenter i skolen.

Så er det altså ikke lærerne som gjør en dårlig jobb når elevene faller fra. Det er ikke elevene som er late, dumme eller gjør en slett innsats om de faller fra. For de er begge fanger av systemet, et system som aldri får være i ro for overivrige, styringskåte politikere som må vise at de gjør noe. 

Målet med skolen må jo være å gi elevene mulighet til å utvikle sine talenter, erverve seg kunnskap som kan hjelpe dem videre gjennom livet. Skal skolen bli en skole som er starten på en prosess som innebærer læring for livet, må også det gis en lærerutdanning som nettopp gir elevene denne mulighet. Skolen må få andre parametere for vurdering enn bare rein teori i fag som ofte ikke er tilrettelagt for de med anlegg og evner for praktiske fag. 

Og her skyter regjeringen bom med sine nye krav, men hvordan kan det være annerledes når de som sitter departementet har sine lange utdannelser og langt på vei mangler den daglige kontakten med de som kjenner problemene på kroppen: Den enkelte lærer og elev.

Kan noen fortelle meg hvorfor det er slik?

Tanker fra Fredrik som på tross av stor sans for teori, en gang i tiden valgte å lære faget fra bunn av gjennom praktisk utdanning og arbeid.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere