Terje Askan

Alder: 5
  RSS

Om Terje

Nypensjonert i Sandefjord. Interessert i medias rolle i våre dager.

Følgere

Når statistikk blir dramatikk

Publisert over 8 år siden

Det har tatt seg opp igjen. Etter en noe mer avdempet tittelbruk hittil i 2012, bærer det løs på nytt. ABC Startsiden vrenger energisk på realitetene og tømmer et heller infamt resultat ut på skjermene til det norske folk.

Plasseringen er der oppmerksomheten fanges først, i miniatyroppslag med ledsagende bilder oppe i front. Folk har grunn til å reagere. Noe må man tåle, dette er gått for langt. Vi tar med to eksempler som demonstrerer aktiviteten.

Sist søndag 24.06.2012 skvatt kristenfolket og annet folk med trosbekjennelser til foran skjermene. Overskriften mandag 25.06.2012 var direkte og blottet for alt forbehold og lød: Troende er kriminelle.

Med andre ord, er du troende så er du kriminell. Tittelen diskvalifiserer seg selv uten videre etter som sekundene går. Det som må til for å finne ut av selve saken, er en gjennomlesning av hele artikkelen. Da avsløres de pinlige mangler: Et anstendig faktagrunnlag er fraværende. All redaksjonell selvkritikk er parkert for anledningen.

Mediet har gitt seg selv all definisjonsmakt. Troende – det er blitt til nesten hvem som helst. Et snittall utvides deretter uten videre til en hel populasjon av troende.

Et nytt eksempel dukket dessverre opp allerede dagen etter. I går tirsdag, var det den coladrikkende del av befolkningen som møtte tittelen øverst: Coca Cola gir kreft. Ikke fullt så enkelt å avvise dette uten videre.

At det omtalte tilsettingsmiddelet var helt ufarlig i de mengder som var påvist, fikk den spesielt interesserte vite som var med frem til slutten av artikkelen.

Spørsmålet som skulle ha vært besvart etter slike bredsporede, verbale overgrep er: Hvem kan ta på seg oppgaven å reagere på vegne av alle påstandene går ut over. Hvem tåler å profilere seg som representant for de mange, vel vitende at den fjerde statsmakt sitter klar på andre siden av bordet.

Svaret er i det store og hele – ingen. Passiviteten er blitt til norm. Apatien og forvirringen er blitt de begredelige vinnere i dette ustanselige og nedverdigende spillet, sammen med klikkregnskapet hos eksempelvis ABC Startsiden.

Enden på visa er til å gråte over. Rettssikkerhet eksisterer knapt som vern mot denne type omfattende og skremmende karakteristikker, selv om de skader kjente merkevarer eller et alment omdømme.

- Så verken private, pressen selv, forbrukerorganisasjoner, det offentlige eller andre løfter pennen. Bare sporadisk kommer den seriøse kritikken frem, normalt etter en godkjennelsesprosess i redaksjonene. Virkningen blir tilsvarende sporadisk, uten observerbar varig verdi.

Så det ser ut til at vi skal måtte leve med slike gjentatte overgrep i overskuelig framtid.

Folk og media har sett det som sin oppgave å sette et vedvarende lys på det brede repertoir av kommersielle manøvre som så mange av riksmediene har fått for vane å benytte. Medietriksene skaper som oftest spontan leserinteresse på bekostning av sannhetsverdi, kunnskap og oversikt. Det er snakk om kulturelt skapte tapsmønstre, umulig å kvantifisere.  Samfunnskostnadene kan bli høye.

Et så gjennomvevd mønster av uetterrettelighet bør vi klare å utfordre?

Svaret må bli en helt frittstående organisasjon også for mediekonsumentene. De er mange nok. En organisasjon der flertallet i et kvalifisert styre er uten noen som helst avhengighet eller binding opp mot mediene. Mediene bør være representert.

Utfordringen blir ikke minst å finne et godt konsept for en tydelig talerstol ute blant operative medier. Lykkes man med det, kan det være innledningen til en konstruktiv utvikling, og et nyttig referansepunkt er skapt.

Vi er overbevist om at mediene og journalistene ut fra dagens situasjon trenger denne type tilbakemeldinger, omdømmet har lenge vært til dels problematisk også i Norge.

Yrket er samfunnsmessig viktig og krevende og møter kryssende interesser overalt. Da blir det maktpåliggende å skape de rammer som best tjener de utøvende og alle oss andre.

Gå til innlegget

Monsterfascinasjon

Publisert over 8 år siden

Et stort flertall svarte i en undersøkelse i februar i år at vi simpelthen var lei av Breiviksaken i media. Foreningen for ofrenes pårørende bad senere tynt om å slippe mengden av breivikstoff og spesielt portrettene av massemorderen.

Slikt bryr riksmedia seg lite om.

Det vi ser i dag er at Breivik og aktørene i rettssaken gis stor plass med stor selvfølgelighet i riksmediene mens Norge forbereder minnehøytideligheten på årsdagen for ungdomsdrapene.

Ingen respons på et demokratisk ønske, i stedet en løpende udemokratisk aktivitet. Folkeviljen settes bare til side. Vi har med den fjerde statsmakten å gjøre, klar over sin posisjon. Kanskje må selv en markert folkeopinionen finne seg i slikt.

Aftenposten forsøkte seg tidlig med å forberede sine lesere på en samfunnsmessig "unntakstilstand" i de ti ukene rettsakene skulle vare. Dette til tross for at dramaturgien var tappet for kraft, skyldsspørsmålet var avklart. Breiviks beveggrunner og tilknytningen til ideologiene var også eksponert.

Mediene forsvarte i det store og hele sin ønskede eksponeringsmengde i tilknytning til rettssaken med henvisning til medienes samfunnsoppdrag, demokratiske hensyn og generelle påstander om nødvendighet. Det kan virke som vikarierende forklaringer så langt ute i saken.

Mediene hadde neppe fortsatt den brede eksponeringen dersom det hadde medført et daglig inntektstap på grunn av nyhetskonsumentenes avvisning.

Samfunnsoppdrag har en naturlig tendens til å falme etter at vesentlig kunnskap er formidlet og overgripere avslørt. Det som allikevel er vanskeligst å akseptere, er den kilde til inspirasjon medieoppslagene blir til for andre ekstremister. En effekt som i liten grad bestrides i dag.

Det som gjensto da rettssaken kom i gang var detaljer, faglige drøftinger, vitneavhør og advokatenes verbale vinklinger underveis. Intet hadde lenger potensiale til å forskyve straffeutmålingen nevneverdig. Så hvorfor dette monomane mediekjøret på etterlatenskapene av breiviksaken?

Fra dagene mandag til og med torsdag i inneværende uke hadde Aftenposten, Dagbladet og VG tilsammen 94 breivikoppslag med 24 foto av Breivik. Et eksempel på prioritering: Breivikoppslaget på topp i VG Nett formiddag 14.06.2012. Her fikk vi drapsmannens reaksjon på en psykiaters fremstilling av hans barndom. Plasseringen på topp tyder på at VG har ansett temaet som spesielt interessant for det norske folk.

Under det heldekkende bilde av Breivik, beskrev VG reaksjonene hos morderen: - Tydelig utilpass. - Svært alvorlig mine. - Svært ukomfortabel. - Vekslet mellom å ha blikket plantet i bordplaten i lange perioder og å se opp mot Synne Sørheim (psykiateren). Senere på dagen fikk vi i VG et nytt ansiktsportrett bredt slått opp øverst sammen med detaljert informasjon om de metodene han benyttet for å holde sin egen motivasjon oppe. - Det kunne vært et aktuelt samfunnsoppdrag for VG å unngå formidling av tipsene.

Vi leter etter en forklaring. Et legmannssøk etter en årsak til det langstrakte og sterke mediefokuset leder i dette tilfelle til en gjenkjennelse av den evig menneskelig fascinasjon for det genuint onde, monstrene. Fascinasjonen som inntreffer. De sterke opplevelsene som gir et slags kick. Så vi leser og klikker.

Spørsmålene melder seg. Skimter vi evolusjonære overlevelsesstrategier i bakgrunnen? Blir vi til mediegisler utover i dette hundreåret? Er vi utstyrt med en medfødt tilpasning til å reagere konsentrert og raskt på all den informasjon som skal øke vår beredskap med sin opprinnelse i et utrygt stammesamfunn eller i krig. Informasjon som innleder vår respons rettet mot beskyttelse og overlevelse? Hvor mange generasjoner trenger vi i så fall på å tilpasse oss medienes mengder av stadig sterkere uttrykk og fiktiv dominans. Kan innsikt og debatt hjelpe oss på vei.

Mine kunnskaper strekker ikke til. Kanskje er dette et forsømt forskningsfelt. Mediarespons og evolusjon. Kanskje er mediene lite interessert i å formidle eksterne hypoteser som angår medienes innholdsprioritetering. Vi får får se om tiden kommer inn på vår side. De sosiale mediene, faglige fora, de skulle kunne utgjøre gode redskap i utvikling av økt innsikt i både medias og våre egne reaksjonsmønstre.

Bergensfilosofen og mottaker av Fritt Ord-prisen, Nina Karin Monsen, understreker behovet for en slik innsikt når hun i sin kommentar til breivik-saken i Aftenposten 2.05.2012 peker på at: "Erfaringer med det onde er undertrykt og uformulert". Dialogen er ikke hennes døråpner går det fram når hun senere tilføyer at: "En dialog med den naturlig onde, kan gjøre denne til en vinner."

folkogmedia.no
Terje G. Askan

Gå til innlegget

Kjendisterroristen

Publisert over 8 år siden

Skal vi tro det nyhetsbildet som samler seg på VG Nett i dag, så er den internasjonalt berømte norske terroristen nå først og fremst å regne som en superkjendis.

Ref. VG Nett 31.05.2012

Vi synes å være inne i forløpet til en mytedannelse vi så gjerne hadde unnvært på norsk jord.

I dagens VG er Anders Behring Breivik montert opp i 7 forskjellige overskrifter, uten at nyheter av betydning er identifiserbare. - For å være konkret, her er overskriftene:

Kjendispreg, personlige uttrykk:
- "Breivik: Jeg gjør feil som alle andre"
- "Her forsøker Breivik å belære professor om bivirkninger"
- "Breivik er bevisst på omsorg for andre i møterommet"
Underoverskrift: "Smiler til politimannen i retten "
- "Breivik: Jeg vil vende kroppen til medikamentene"

Mindre kjendispreg. Tidligere skjedd omfattende publisering av temaet:
- "Ekspert forteller om Breiviks ideologi"
- "Seniorforsker:  Breivik er en fascist"

Hovedbegrunnelsen media har gitt for å se bort fra flertallets ønsker om å slippe nye runder med Breivik i 2012, har vært at det er en demokratisk forpliktelse som må ivaretas. Et samfunnsoppdrag.

Vi ser at definisjonen av samfunnsoppdrag er mer original enn noen gang.

Etter ovenstående eksponeringsbredde å dømme, 10 måneder etter Utøya, kan det synes som det blir nødvendig med en reorganisering av VGredaksjonen en vakker dag i juli. Den dagen selveste Anders Behring Breivik forsvinner inn bak murene.


folkogmedia

Gå til innlegget

Henrik Rasmussen - og mannen med geværet

Publisert nesten 9 år siden

Ref. Ola Karlsen. ABC Nyheter 23.05.2012. Hva ønsker vi å lese om nå etter 10 måneder med massemorderen Anders Behring Breivik i en ustoppeligs strøm av detaljer ute i våre media. – Ønsker vi nok en runde med nye og gamle portrettfoto.

- Enda flere beskrivelser av massemorderens ansiktsuttrykk.

Eller en dag som denne kanskje vi heller ønsket å vite noe om Henrik Rasmussen. Om den bemerkelsesverdige heltedåden gutten utførte ute på Utøya den 22. juli 2011. Episoden blir summarisk nevnt av et av vitnene under dagens avhør i rettssal 250.

I følge ABC Nyheter og Ola Karlsen er ABB utvilsomt det som fortsatt interesserer oss. Etter 10 måneder. Denne interessen vår skal visst aldri ta slutt. I artikkelen med tittelen » – Han uttrykte glede og sier ho-ho eller ha-ha», - får vi ufortrødent utplassert en ny runde med  beskrivelser av massemorder Breivik. Mannen som støttet av sterk og langvarig medieoppmerksomhet klarte å bli Norges kjendis nr 1.

Så var det følelsene til Anders Behring Breivik, som alltid blir ofret stor oppmerksomhet. Slik beskriver ABC de denne gang etter nye vitneavhør:

- han uttrykker glede ved å si ho-ho eller ha-ha etter skytingen
- veldig bestemt og troverdig når han ber ungdommer komme fram
- han hadde en ond latter og fremsto ikke som normal
- humøret var varierende, han ble utålmodig og begynte å skyte da han ble
anmodet om bevis for en plan
- han smilte i øyeblikket før han skulle skyte mot vitnet. Dette nevnes to ganger
i artikkelen.

Henrik Rasmussen gjorde ikke annet enn å kaste seg foran Andrine Johansen (17) for å ta mot kulene ute i vannkanten før de traff jenta.

Hun sier det på denne måten: «Men så hopper Henrik Rasmussen ut foran meg og tar imot skuddene som er beregnet på meg. Jeg skjønner ikke hva som skjedde, men ser at han faller sammen.»

Hvordan det skjedde er ikke fortalt. Detaljer er blitt uviktige. Hvem Henrik Rasmussen er blir ikke nevnt av ABC Nyheter i artikkelen 23.05.2012. Ikke med et ord.

folkogmedia

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere