Terje Askan

Alder: 5
  RSS

Om Terje

Nypensjonert i Sandefjord. Interessert i medias rolle i våre dager.

Følgere

Har media solgt sjelen sin?

Publisert rundt 10 år siden

Har media gjort som Goethes og den tyske legendens Dr. Faust, solgt sjelen sin i bytte mot prosaiske gleder? Vi skulle ta oss tid til å undersøke saken. Media gjør det ikke på egen hånd.

Opptatthet av inntjening
Kommersialisering er selvsagt nøkkelordet. Selv om det skjer i varierende grad der ute. Faresignalene har lenge vært tydelige nok.

Vi vil ikke bare bli stående å se på at annonsører og bunnlinje uten videre overtar som det ledende motiv fremfor demokratiske ideal som en fri og uavhengig presse.  Hvorfor skulle vi det?

En enkel analyse er nok til å bringe fram i dagen et formidabelt repertoar av teknikker som media benytter seg av for å distansere seg opp fra den autentiske, reelle hendelsen. Poenget er som vi vet å konstruere eller velge ut den tekst, de bilder, den vinkling som vekker øyeblikkelig interesse.

Det kan være god journalistikk, men er sørgelig ofte eksempler på behendige manøvre uten nødvendig forankring i reelle hendelser.

En allsidig, autentisk avspeiling, kan nemlig gi færre travle, nysgjerrige lesere.  Hvilket på kort sikt gir mindre inntjening.

Oss – mediekonsumentene
Det er vel også slik at mange av oss uten videre omfavner alt som makter å bevege oss bort dagliglivets forpliktelser, rutiner og de vanlige, trygge samtalene. Noe som åpner større rom for den rene fiksjon, eller det som ikke er helt sant.

Det må samtidig erkjennes: Vi, konsumentene, kan ha våre begrensninger. Viktigst er den kanskje medfødte, velkjente sans for drama, ulykker, overraskelser. Opptattheten av mennesker som tør stå fram, det som løfter oss og underholder.

Tjenlige mekanismer på sitt vis, ikke minst i lys av evolusjonen. Innenfor stammesamfunn der sentrale deler av vår mentale innretning ble utviklet i løpet av tusen generasjoner. Religiøse kretser viser på sin side til Skapelsen, med eller uten tilknytning til en evolusjon.

Det er bare det at en umettelig dragning mot en medieskapt tilværelse, som ledsages av passivitet, synes uansett å ha sin pris.

Konsekvenser for brukerne
Fører sterk opplevelsesorientering også etter oppveksten, med større aksept for medias kryddersterke kommersialiserte tilbud, samtidig til at brukerens virkelighetsbaserte erfaringsmengde og kunnskapsbase snevres inn over tid? Den skulle helst vært både bred og dyp. Gi oss en stigning videre i livsløpet og kompetanse til å takle utallige utfordringer.

Tilværelsen kan være vanskelig for så mange. Vi kan allikevel ikke uten tap av muligheter basere livsinnholdet på kunstige medieframstillinger. Eller kanskje på den alltid tilgjengelige spillmaskinen, der vi øyeblikkelig kan ta kontroll over en avsondret verden.

Og tyder ikke mye på at selve fargesansen for alt livet byr på, over tid kan svekkes i den ulike konkurransen med medias kontinuerlige inflasjon av flimmer og sterke “opplevelser”.

Vi må fatte mot til å stille de vanskelige spørsmålene: Vil ikke den opplevelsessentrerte medieavhengigheten medføre at vi mister store deler av det varierte og ekte erfaringsgrunnlaget som et aktivt liv kan by på?

Resultatet av et liv uten media i sentrum, vil kunne bli et annet liv. Blir det også et rikere liv?

Taust
Tausheten i media omkring denne type både sentrale og aktuelle livskonsekvenser der kommersialisering spiller med, er påfallende. Vår kultur melder nærmest pass. Den er selv svært avhengig av eksponering i media. Selv politikere er tilbakeholdne, av forståelige grunner.

Aktuelle tiltak
Kan det virkelig være slik at store deler av befolkningen på denne måten blir  sittende som gisler for sin egen mentale innretning? Her trengs forskning. Presise svar er så langt mangelvare. Det trengs også debatt. Vi må tørre ta den.

Så hva blir resepten? Det skorter ikke på gode hensikter, eksempelvis uttrykt  i Presseforbundets og journalistforbundets vedtekter. Tendensene varer allikevel ved. Andre må sterkere inn på banen.

Eksempelvis Forbrukerrådet. Institusjonens formålsparagraf innledes med: “Forbrukerrådets formål er å arbeide for økt forbrukerinnflytelse i samfunnet.”  – Og det gjelder ikke bare produkter, men også tjenester, media intet unntak.

I dag er forbrukerinnflytelsen på sentrale mediaspørsmål nærmest kosmetisk. Stort sett begrenset til mediedebatten i tilknytning til enkelte innlegg omkring tidens sentrale tema. Andelen av oss som virkelig følger tidens  debatter eller de sporadiske rapportene fra Pressens Faglige Utvalg eller Kringkastingsrådet, har jeg ennå ikke sett tall på.

Det trengs en bred synliggjøring av hvilke teknikker “den fjerde statsmakt” tar i bruk for å hente oppmerksomhet.

For å få til det, trengs i første omgang, så langt jeg kan se, en enda større åpenhet i media for temaet, koblet med et tilrettelagt årvåkent samspill og løpende tilbakemeldinger til media på konkrete saker.

Veivalg
Essensen blir den belønningen vi ønsker oss: En oppblomstring av kunnskapsbaserte, bevisste valg av livsinnhold og medieinnhold. Som selvstendige forbrukere i et fritt og moderne samfunn. En styrket individuell deltagelse fører utvilsomt til et styrket demokrati.

Inspirasjon og rammevilkår i en slik prosess blir også en politisk utfordring. Her må det utvises tradisjonell varsomhet.

Trenger vi en pådriver? En frivillig folkelig mønstring, organisering?
Vi må kanskje komme tilbake til den saken.

folkogmedia

Gå til innlegget

Politiet i søkelyset

Publisert rundt 10 år siden

Politiet er kommet i hardt vær etter Utøya. Slik må det vel være. En annen sak er de nye stormkastene som nærmer seg. De som bygger seg opp på grunn av den informasjon media lar være å presentere.

Informasjon som kunne ha lettet det kritiske trykket politiet nå blir utsatt for.

Problemstillingen er ikke så vanlig. Det dreier seg gjerne om det media skriver. Vi skal se på hva det medfører at ting ikke blir nevnt i media.

Konsekvensene
Det er nødvendig å få skapt et helhetlig bilde av det som skjedde. Fragmenter og halvsannheter makter sjelden det. Dette ser ikke bare lovende ut til nå.

Ikke minst gjelder det denne gang situasjonen de to polititjenestemennene som først ankom campingplassen, snart sto midt oppe i. – Senere i forløpet får vi politiets kontroversielle landgangsoperasjon ut fra Storøya.

Aftenposten hadde et hovedoppslag i front torsdag 11. august med tittelen:
Øyenvitnene spør: Hvorfor ventet politiet så lenge på land før de tok seg over til Utøya. Også andre aviser stiller samme spørsmål på sitt vis.

Aftenposten gjorde på sin side et hederlig forsøk på en flersidig situasjonsbeskrivelse av tiden før landgangen. Den var plassert i en  kort og velredigert oppsummeringssekvens inne i en artikkel over to sider i avisen.
Vi må snart innse at noe vesentlig manglet også her.

Så til hovedsaken: Den omstendighet som nærmest systematisk utelates, er en beskrivelse av den helt ekstreme livsfaren under overfart og ilandstigning.

For de to fra politiet ville det blitt en nesten 700 meters sjøreise i fullt dagslys på åpen sjø, med stadig stigende sjanse for å bli beskutt i det stranden nærmet seg. De ville få med ett eller flere mennesker å gjøre som allerede hadde drept. Skudd hadde allerede vært observert i vannet nær campingplassen. Disse folkene kunne være troendes til hva som helst.

En slik utelatt beskrivelse er alvorlig fordi det fører til at de ekstreme farene ikke blir tilstrekkelig sett. Noe som kan være avgjørende for den “skyld” de to polititjenestemennene blir tillagt i ettertid.

En utilstrekkelig  beskrivelse kan derfor få store personlige konsekvenser, ikke minst for de to først ankomne tjenestemennene og deres familie.

Bevæpning
Over til en annen sak i samme gate:  En hel serie riksaviser på nett hadde onsdag 17.08.11 frontoppslag vedrørende politiets bevæpning. Den svært så samstemmige karakteristikk “tungt bevæpnet”. En betegnelse samtidig egnet til å skape inntrykk av overmakt.

“Tungt bevæpnet” dreide seg i dette tilfelle om politiets maskinpistoler. Relativt lette automatvåpen, best egnet i nærkamp. På land på Utøya ville det blitt ugjerningsmannen med sitt halvautomatiske gevær som stilte sterkest fra det tidspunkt han oppdaget båten. Fra en skjult posisjon på fast grunn kunne politimennene, ute i en båt som nærmet seg, bli relativt enkle mål, ikke minst på kort hold under landstigningen. Siktemidlene på et gevær er også bedre egnet til presisjonsskyting på noe avstand.

Et samarbeid med Forsvaret hadde endret utsiktene.

”Tungt bevæpnet”… En noe mer jordnær beskrivelse av våpnenes kapasitet påbegge sider ville bety bedre forståelse av trusselen politiet ville møte.

Instruksen
Det eksisterer en relativt nyskrevet instruks for beredskapstroppen. Her stilles det i følge medieoppslagene krav til politiet om øyeblikkelig angrep mot gjerningsmannen ved ankomst til en massakre.

I relasjon til Utøya er det behov for et perspektiv, en sammenlikning med en massakre utført i en bygning. Et scenario som ville gi betydelig mindre risiko og samtidig være mer aktuell ut fra erfaringer i USA og Finnland blant annet.  Situasjonen var til sammenligning utvilsomt beheftet med betydelig større livsfare om vi tenker på to enslige politimenn på veg i båt inn mot en strand.

Uten en mediekommentar på slike forskjeller vil beredskapsinstruksen utvilsomt få en sterkere stilling som et ankepunkt mot politiets avventende opptreden.

Det samlede bilde vi har fått fra media, er så langt egnet til å svekke publikums oppfatning av mot og profesjonalitet i politiet. En viktig årsak til dette er manglende eller mangelfull  beskrivelse av faren i forbindelse med overfart og landgang på Utøya.
En forenklet tolkning av beredskapsinstruksen kan virke i samme retning.

Avisene 17.08.11 var opptatt av tredoblingen av vanlig responstid fra politiets side i forhold til det som er vanlig ved nødstilfeller. Noen foklaring er ikke gitt så langt.

På basis av en realistisk risikovurdering når det gjelder overfarten, kan betydningen av en slik lang responstid vise seg å bli mindre.

For ordens skyld – det kan på det nåværende tidspunkt ikke helt utelukkes at direktiver fra tjenestemennenes overordnede kan ha spilt en rolle for utvikling av det aktuelle hendelsesforløpet.

folkogmedia

Terje G. Askan

Gå til innlegget

Med mediene i bakspeilet

Publisert rundt 10 år siden

Har våre ledere fått for vane å tilpasse kjørestilen til et årvåkent media, alltid synlige i bakspeilet. Politiets påfallende passivitet på landsiden forut for landgangen på Utøya diskuteres i pressen, og hypotesen melder sin ankomst.

La oss forfølge tanken et stykke på vei.

Mediene rapporterer at det var de frivillige som trakk utmattede og sårede ungdommer opp av vannet. Aftenposten meddelte at ambulanser og de først ankomne politifolkene oppholdt seg flere hundre meter fra stedet fordi området nær sjøen “ikke var klarert.” Det hadde ifølge politiet vært observert skudd som slo ned i sjøen. Private biler måtte transportere alvorlig skadde den første tiden.

Ikke klarert? I søk etter årsaker til en slik tafatthet melder også media seg på. Kan et nådeløst mediafokus koblet med deres offensive kraft ha virket avskrekkende på en beslutning i retning av en mer risikobetont deltagelse?

Beveger vi oss over på samfunnsnivå, blir konsekvensene unektelig store. Organisasjoner, prosjekter og beslutningstakere beslutningsvegrer seg. Omfattende ansvarsutvanning, tidkrevende perfeksjonisme og bortgjemte, halvgode løsninger gir beskyttelse. Det burde ikke være vanskelig å finne flust med eksempler. Tendensen har også noe universelt ved seg. Forholdet mellom ansvar, synlighet og konsekvenser.

Mediene trenger vi som kjent, ikke minst for å holde samfunnet fritt og åpent. Men det betyr ikke at vi skal la vitale grunnmønstre med varierende innslag av sterk kommersialisering og evig oppmerksomhetsjakt bli liggende  urørt.

Medias innflytelse er som kjent også bred og mangfoldig. Nettverket er ofte preget av gjensidig avhengighet. Dette kan være noe av forklaringen på den noe merkelige fraskrivelsen og berøringsfrykten inn mot medienes økonomisk motiverte  selvsentrering. Tydeligst ved tabloide tendenser i fri dressur.

Et medieombud ser ikke ut til å bli etablert i denne omgang. Mediefolket får styre seg selv. Unntaket er i hovedsak eierskapsbegrensninger og subsidienes innretning og størrelse.

Både offentlig og privat finnes det publiseringsmetoder som kan sette lys på saken. Gledelig nok har stiftelsen Fritt Ord, med sine økonomiske forutsetninger, demonstrert sin interesse for medias framtid.

Noen opplagt strategi for å takle slike grunnleggende medieutfordringer finnes neppe. Allikevel – en større våkenhet og kritisk sans når det gjelder medias bruk av det offentlige rom vil være konstruktivt. Påvirkningsmekanismene og samspillet trenger å bli sett tydelig. Så får demokratiets gode krefter bringe saken videre.

folkogmedia.no

Terje G. Askan

Gå til innlegget

"Fjordman"

Publisert rundt 10 år siden

Hvorledes man skaper interesse for en konspiratør

ABC startsiden vet mye om hvordan man snur og vender på realitetene for å hente vår oppmerksomhet. I en frontartikkel i dag får vi levert to annenhånds beskrivelser av den anonyme Breivik-inspiratoren, “Fjordman”, som viser oss hvorledes denne type informasjon kan fokuseres og fordeles for å vekke interesse.

Prosjektet er feil. Vi bygger ikke interesse for en konspiratør. Det motsatte hadde vært mer konstruktivt.

Det er de vridde forestillingene vi trenger å bli informert om. Avtegnet nøkternt og uten tabloid oppmerksomhetsskapende plassering og tekstlige påfunn.  Jeg mener at dette skylder ABC startsiden til syvende og sist alle ubefestede sjeler, og dermed det norske samfunnet.

Problemet er som alltid og ikke minst for ABC, overoppmerksomhet i retning av faren for mindre spontan  leserinteressen når tilnærmingen er ekte og autentisk. Samfunnskontrakten skyves til side i prosessen.

Her utsettes beskrivelsen av de negative sidene av mannens eksponering og forestillingsverden til henimot slutten av artikkelen, nærmest i forbifarten.

Helt til slutt får vi vite at mannen slett ikke er så anonym som vi er blitt forklart så langt. I følge media kjenner politiet Fjordmanns identitet.

folkogmedia

Terje G. Askan

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere