Terje Askan

Alder: 5
  RSS

Om Terje

Nypensjonert i Sandefjord. Interessert i medias rolle i våre dager.

Følgere

Fotoboksene - våre venner?

Publisert over 9 år siden

“Statens inntekter stuper. Nå satses det på noe som tar dobbelt så mange bilister.” Dette er innledningen til Niels Ruben Ravnaas’ artikkel i NA24 om fotoboksene som “sluttet å virke”.

Som vi forstår – artikkelen dreier seg om penger.

En gjennomlesning gjør inntrykk. Ikke på grunn av all informasjon om bilistenes unnvikelser og nye fotobokser som åpner for gjennomsnittsmåling av farten.

Nei, Ravnaas klarer det kunststykke å unngå enhver henvisning til selve grunnlaget for eksistensen av fotobokser: Økt trafikksikkerhet.

I klart språk: Boksene er utplassert for å bidra til å redusere mengden av uforsvarlig kjøring på veiene våre. Statens inntekter er helt sekundært i denne sammenhengen. Selve poenget med fotobokser er å spare menneskeliv og redusere skader. Essensen er ofrene – og de pårørende.

Det framtrer som helt uproblematisk å skyve denne type innsikt utenfor skjermkanten i NA24′s redaksjon.

Hvorledes hadde det vært å ta inn det perspektivet, å nevne det, eller i det minste la det skinne gjennom et par steder i mengden av saklig informasjon?

Vi vet det jo så godt. Til syvende og sist har det med verdien av menneskeliv å gjøre, eller menneskeverd, som det ellers snakkes så mye om i våre dager.
Da blir fotoboksene våre venner.

folkogmedia

Gå til innlegget

Med sans for å ødelegge

Publisert over 9 år siden

Et merkelig fenomen egentlig. Å ødelegge for andre kan for noen synes attraktivt i seg selv. Dagens kampanje for slikt finner vi i Dagens IT/DN, som beredvillig stiller opp som informatør og markedsplass.

Denne gang er poenget å ødelegge andres datasystemer. Det finnes programmer som forteller hvordan det gjøres. Internett er stedet. Søkesystemet gjør alt enklere.

Tror vi på sikkerhetsekspert Jonathan James når han forklarer sine tilhørere på IT-messen i Oslo Spektrum?: “En hacker er en person som er nysgjerrig av natur og ønsker å vite mer hvordan ting fungerer. Det er de færreste som er ute etter å skade eller stjele.”

Mannen er sjef for sikkerhetstjenesten i selskapet Atea, samtidig såpass smart at han gir interesserte på  messen nettsidereferanser og et lynkurs i hacking. Er det mulig!

Dess flere aktive hackere – dess flere plagede databrukere. Opprydningen kan koste dyrt. Noe som betyr nye kunder og økt inntjening for sikkerhetsselskapet.

Ødeleggelsessyndromet har mange varianter. Fra nøyaktige bombeoppskrifter til salg av apparater som gir forhåndsvarsel til bilførere ved fartskontroll på veiene. Da kan farten settes opp.

Hva gjør vi med  terroristgrupperinger som ønsker seg medieoppmerksomhet om seg og sin sak. – Det får de, hele tiden.

Har prinsippet om vår overlevelse og evolusjonære utvikling tatt langtidsferie? Skulle tro noen hadde frasagt seg ønsket om å ta vare på seg selv.

Noen som vil være med å belyse uvesenet? Ytringsfrihetens grenser er svært tøyelige. Så forbud er neppe aktuelt, selv på områder som dette. Men det trengs at flere snakker om og viser fram denne type destruktivitet.

Vi vil ikke ha den.


folkogmedia

Gå til innlegget

Tabloidene taper terreng

Publisert over 9 år siden

De nye lesertallene for de siste 12 månedene, fra sommeren 2010 til sommeren 2011, gir klar beskjed. De største tabloidene er i ferd med å miste grepet om sitt publikum. Tendensen er tydelig, Dagbladet og VG er riksavisene som fortest taper terreng.

Det er faktisk grunn til å spørre oss selv om vi er midt inne i et historisk skifte av leserpreferanser. Skjer det for tiden en nyorientering, en bevegelse fra sensasjonene i tabloid og over på andre og ektere fremstillinger av tilværelsen.

Ser vi nærmere på papiravisene, finner vi et opplagsfall på 13,4 % for Dagbladets siste året. VGs 12,8 % følger like i hælene.

Tendensen er ikke ny. Opplagsfallet for papiravisene, spesielt hos de store riksavisene, har som kjent vært markant de senere år. Aftenposten er den som har overlevd nettavisenes inntogsmarsj best så langt. Av nummer to-avisene har Klassekampen og Morgenposten kommet best ut.

Endringene skjer ikke bare i retning av et mer autentisk innhold i avisene. Vi er også  langt inne i et paradigmeskifte, fra papir til nett. Hastigheten ser foreløpig ikke ut til å avta. Enkelte går så langt som å spå papiravisenes død. Det er snakk om år, ikke tiår.

Nettavisene har sin egen puls, sin egen fortellermåte, der et flyktig skjermbilde og en større mengde inntrykk er fremtredende. Nyhetene oppdateres oftere. Samtidig får vi gjerne en todeling av nyhetene. En ingress med bilde i front og klikkovergang til selve artikkelen.

At slike karakteristika også påvirker innholdet er naturlig.

Intuitivt synes det som nettet gir mindre rom for tenksomhet og ettertanke enn papiravisene.  Inndelingen i tekstlige små avsnitt på skjermen blir stadig vanligere, og det er nærliggende å se dette som en tilpasning til en lett skiftende oppmerksomhet. Alternativene venter alltid, ofte bare et klikk unna.

Tallene fra TNS gallup viser at vinnerne er lokal- og regionsavisene.
Her vokser nettutgavene raskt og tallene er i det store og hele positive også når vi ser papir og nett under ett.

folkogmedia

  

Gå til innlegget

Sauene i Gudbrandsdalen

Publisert over 9 år siden

Det ser fryktelig bra ut i år, forteller Ole Johan Bjørge, sauebonde og medlem av Fåvang Gjeterlag, til Nationen. Han snakker om sauetap til rovdyr. Tapstallene, kortversjonen av en rekke drap og skader på beitende dyr, er blitt lavere.

Det som interesserer Nationen mest er imidlertid veien fram, endringene gjeterlaget har gjort med driften den senere tid.

At de de gode nyhetene må gi tapt for det som lukter av sensasjon, er neppe et ukjent fenomen. Oddvar Brå uttrykte i 2007 sin frustrasjon til Nationen over det ensidige fokuset på den gang “Brå brakk staven”.

“Den oppvoksende slekt kjenner kun dette stavbrekket, de vet ikke at jeg ble verdensmester to dager før, på 15 km.” uttalte skilegenden. I  Nationen var det en endring av de lokale driftsrutinene hos  det lokale gjeterlaget på Fåvang som skulle til. Noen sensasjon var det neppe, knapt et skikkelig stavbrekk.

Det dreide seg om koordinert overvåking av beitearealet samt innkjøp av
“- en effektiv sorteringskarusell og en moderne digital sauevekt.” Prisen for hele anlegget var rundt en halv million kroner ifølge Bjørge (Nationen).

En effekt av rasjonaliseringsbestrebelsene var bedre tid til overvåking av marka. En fast ansatt gjeter til de 4500 sauene gjorde også sitt.

Det radikalt lavere tapstallet for rovdyrtatt sau, ble viderefortalt i en to linjers summarisk omtale til slutt i artikkelen, som hadde fått tittelen “Topp moderne sausanking.”

folkogmedia.no

Gå til innlegget

Pressen i dans med politiske ulver

Publisert over 9 år siden

Eirik Mosveen (VG), Anne Weider Aasen (TV2″) og Geir Helljesen (NRK) er de som i en forestående radiodokumentar innvier oss i temaene “- makt, valgkamp og rosa dressjakker”. Bakteppet er valgkampen før stortingsvalget i 2009.

Børen
Litt av en påkjenning, må valgkampperioden ha vært, forstår vi. Ettersom vi leser omtalen NRK selv gir prosessen i sitt nettsted nrk.no

Makten synes av en eller annen grunn plagsom. Det vises i den forbindelse til at – “Dokumentaren Danser med politiske ulver handler om den påståtte makten til journalister, og hvordan enkelte journalister i så fall lever med den tunge børen.”

Med fare for å bli beskyldt for en smule ordkløveri: Når ble makt i seg selv en tung bør? Ansvaret som oftest følger med derimot …  Ansvarlig redaktør, ja,  men journalister – ? Det stress som sikkert kan oppstå når prosjektørlyset treffer, bør kanskje ha sin egen kategori.

Dokumentaren
Dokumentarens sujet medvirker til at NRK-omtale blir selvfokusert.  Karakterer av positiv valør er reservert journalistene selv. Kritikk av sider ved de tre hovedaktørenes innsats er ikke å se. Det hele utvikler seg til en temmelig klam affære.

Følgende tre sitater skulle gi et inntrykk av hvorledes det hele ter seg:

- Inledningsvis fikk følgende problemstilling en sentral plass: “- Hvor mektig føler den enkelte journalist seg?”.

- Det påpekes at i Kevin Costners berømte film “Danser med ulver” at Costner erkjente at indianerne var mer enn en horde villmenn. “De var stolte enkeltmennesker” – i følge NRKs karakteristikk.

- Dokumentartittelen ble da også i tråd med dette: “Danser med politiske ulver.” Journalistene trosser farene på dansegulvet og politikerne er blitt til villmenn.

Enkelte vil utvilsomt bli fristet til å snu på denne rollefordelingen.
Eller kanskje var politikerne blitt ville i løpet av valgkampen i 2009.

Makt Med den påståtte maktkampen mellom presse og politikere som bakgrunn får vi vite av VGs Eirik Mosveen ” – at alt pratet om at journalister har mye makt i hovedsaken er tøv.”  Mosveen gir oss også ut av sin visdoms fold en karakteristikk av mediakritikken: Den er konspiratorisk.

Det er neppe kontroversielt at pressen trenger innsyn og makt for å balansere andre samfunnsektorer.  Sett utenfra er pressens makt i det moderne samfunn et både stort og sentralt tema. Lite egnet til tilfeldige karakteristikker og lettvinte konklusjoner fra representanter for hovedaktørene i media.

Makt tar seg best ut i åpent lende.  Et grunnleggende spørsmål er i hvilken grad vi har klart å skape et åpent debattklima med rom for kritikk av pressens virksomhet.

Hvem vil bli uvenner med pressen? De har eksponeringsmakten, velger formuleringene, fokuset og bildene. Redaksjonene samarbeider til daglig, og veien ut til folket er kort. Ytringsfriheten er omhegnet.

Ser vi nærmere etter, kan vi skjelne en serie ulike teknikker som mediene i stor og liten grad benytter for å skape økt oppmerksomhet til hendelsene, og dermed et attraktivt og inntektsbefordrende lesertall.

Sparsomt lys
Hvorledes forklare at en så sentral del av vår tilværelse, med et så mektig feilpotensiale, er så sparsomt belyst -  det være seg  i utdanningen eller i den folkelige opinion. Jeg er fristet til å føye til: Og så lite forstått.

Hvilke samfunnsmessige konsekvenser kan vi avlede av sannhetsgehalten og presentasjonsmønstrene vi til daglig blir stilt overfor i mediene?

folkogmedia.no

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere