Frode Meland

Alder: 54
  RSS

Om Frode

Bosatt i hovedstaden.

Følgere

Kan islam utvikle seg?

Publisert nesten 11 år siden

Islam kritiseres nådeløst - og mange ganger med rette - av såvel sekulære som kristne.  Men i dette innlegget vil jeg vise at på samme måte som kristendommen har utviklet seg i møte med seg selv, i møte med andre religioner og ikke minst med sekulære strømninger, så er det å håpe at det samme vil skje med islam.

Kristendommen har utviklet seg meget i løpet av de 2000 år siden Jesus åndet ut.  Utviklingen har resultert i en myriade av menigheter som innbyrdes kjemper om oppmerksomhet, men den har også skjedd i et samspill med andre verdensreligioner og med strømninger fra ikke-religiøse tanker og ideer.  Det er mye å være stolt av, og mye å ikke være stolt av.  Korsfarerne og motstanden mot homofile er bare to eksempler.  Og selveste Martin Luther, opphavsmann til vårt lands statskirketeologi, hadde antijødiske holdninger vi idag uten å nøle ville satt i bås med fundamentalistiske muslimer - for ikke å si nazismen.  Så kom ikke her.

Islam kritiseres for homofiliforakt, men vi skal ikke mange generasjoner tilbake for å finne tilsvarende blant norske kristne.  Noe har skjedd på vegen.  Kristen teologi har endret seg.  Den har møtt en virkelighet av religionskritikk, og et samfunn der stadig færre kjøper ferdigtygde sannheter.  Folk stiller kritiske spørsmål og religionen tvinges til å svare.  Så utvikler den seg i samspill med samfunnet og verden rundt.  Slik må det være, og det er godt.

Spørsmålet er om det samme vil skje med islam.  Her ser det ut til å være to svar blandt folk:  A. Islam er av natur en ond religion som bare kan avle ondskap og vil aldri utvikle seg - tvert imot bli verre.  B. Islam vil utvikle seg og endres, slik kristendommen har det.  Her på Verdidebatt har jeg støtt på svar A flere ganger.  Islam ser ut til å være gitt opp - ja regelrett demonisert, og man henviser til de mest ekstreme utslagene som "dokumentasjon".

Personlig går jeg for svar B.  Jeg tror islam har potensiale til å utvikle seg, på samme måte som kristendommen har utviklet seg og stadig har potensiale til det.  Om 100 år tror jeg vi fremdeles finner muslimer på planeten men deres teologi er endret og mer i pakt med tidsånden.  Naturligvis vil det fremdeles være utgrupper som kan karakteriseres som "fundamentalister", men det finner vi den dag i dag også kristne som er.

Da er utfordringen å gi islam tid til å utvikle seg.  Vi skal si ifra om det vi mener er galt, men på samme måte som vi krever respekt for at kristen religion måtte ha 2000 år for å utvikle seg dit den er idag, så må vi gi muslimene tid til å omstille seg.  Det handler om respekt for at endring tar tid, og jeg kan ikke se at nådeløs demonisering av islam har noe med en slik respekt å gjøre.

Hva tror du - A eller B?

Gå til innlegget

Å snakke med de døde

Publisert nesten 11 år siden

Ikke uventet får prinsessen pepper fra et stort sett samlet kristen-Norge etter sin siste uttalelse om kontakt med døde sjeler.  Kritikken har tidligere gått på kontakt med skytsengler og varme energier - selv om mange også innenfor kirken i og for seg ikke synes dette siste rent teologisk er direkte uspiselig.  Verre da med "de døde".  Prinsessen får pepper blant annet fordi 1. Hun som endel av kongefamilien ikke må finne på å bevege seg for langt bort fra statskirken rent teologisk, og 2. Fordi hun driver med okkult virksomhet som kan føre til onde åndsmakter og det som værre måtte være.

For en som står utenfor det hele og ikke tror så mye på hverken Jesus, døde sjeler eller religioners autoritet sånn i det hele er det et litt underlig skuespill.  For sett fra en skeptikers ståsted burde mange kristne gå i seg selv og spørre hva det er de driver med, før de anklager andre for tullball.

Prinsessen anklages for å snakke med døde, men hva annet gjør nettopp kristne som "snakker" med Jesus.  Det finnes like lite vitenskapelig dokumentasjon på at Jesus lever som at min avdøde bestemor gjør det.

Hun anklages for svermeri, men hun kan ikke være mer svermerisk enn å tro at en 2000 år gammel bok full av faktafeil er nedskrevet av selveste Skaperen av det hele.

Hun anklages for spiritisme, men de kristne påstår det finnes en hellig ånd som gir dem "energi", veiledning i deres indre såvel som mental og fysisk helbredelse. Gir det assosiasjoner til alternativbevegelsen?  Selvfølgelig.  Ikke lett å se forskjell for en utenforstående.

Jeg har selv vært til stede på kristne møter der det sies at Gud lover deg penger, gull og grønne skoger.  Jeg har lest i avisa og sett på TV hvordan kristne velter seg rundt i latter på gulvet, eller sender "Catch-the-Fire" energistråler gjennom rommet.

Det er omtrent like irrasjonelt å tro på de aller fleste av de kristne dogmene som et hvilket som helst dogme jeg har sett prinsessen komme med.  For alt dette handler om tro, ikke viten, det handler om udokumenterte påstander i et landskap der objektiv kunnskap er bortimot fraværende, mens føleri, spekulasjoner og famling i mørket hører til den troendes hverdag.  Da er det jeg etterspør en smule større grad av ydmykhet ovenfor de store, uløste spørsmål med tilhørende ydmykhet ovenfor annerledes troende.

Gå til innlegget

Åndelig orientering

Publisert nesten 11 år siden

Jeg har et spørsmål til deg idag, og det er garantert fritt for både innvandring, KRF og rødgrønn regjering.  Men først noen presiseringer:

- Spørsmålet er ment generelt, og kan besvares av alle uansett livssyn.  Jeg stiller spørsmålet fordi jeg har grublet på det en tid på generelt basis, ikke fordi det er spesielt aktuelt i mitt eget liv for tiden.

- Med "åndelig" så mener jeg religiøst/metafysisk åndelighet.  Altså ikke "ånd" i form av kunst, litteratur osv men mer i betydningen Gud, ånder, engler og den slags saker og ting

Spørsmålet er:

Dersom jeg ikke føler noe behov for å orientere meg i åndelig retning, hvorfor skal jeg da gjøre det?

Setter pris på ærlige svar.  Dersom du mener jeg må orientere meg mot din Gud fordi jeg ellers havner i helvete, så si det rett ut.

Gå til innlegget

Biologisk hjernevask

Publisert over 11 år siden

---

Programmet "Hjenevask" har gått sin seiersgang og det er lett å la seg rive med.  Manges reaksjon når de ser programmet er oppgitthet over tankeløse sosiologer som nekter å ta inn over seg naturvitenskapens resultater.  Også her på forumet har mange tydeligvis latt seg irritere, og det kanskje med god grunn.  Men det blir helt galt når man trykker biologien til sitt bryst i det ene sekund, for i det neste å spytte den ut igjen.

Gjennomgangsmelodien i programmet ser ut til å være at resultater fornektes når de ikke passer inn med ens forutinntatte meninger.  Men er det ikke nettopp det som skjer når folk, også her på verdidebatt, fornekter naturvitenskapens resultater på fagfelt som klima, evolusjon og homofili?  Tillat meg å utdype:

Klima: Et overveldende flertall av klimaforskere mener våre CO2-utslipp vil medføre i størrelsesorden 3-4 graders temperaturøkning.  De som rakker ned på sosiologenes mangelfulle evne til å ta inn over seg naturvitenskapelig forskning, og som i det neste øyeblikk ikke evner å ta inn over seg klimaforskningens resultater, har etter min mening et forklaringsproblem.

Evolusjon: Mange religiøse fornekter evolusjon.  Evolusjon er gjennomdokumentert og 99,9% av alle biologer anerkjenner det.  Derfor kan man ikke i det ene øyeblikket akke og stønne over hvor dumme samfunnsviterne i "Hjernevask" er, for i det neste å gå i nøyaktig samme felle selv.  Anerkjenner man biologisk forskning, må man være konsekvent!

Homofili: Også her er det mange religiøse som mener homofili IKKE er medfødt.  De mener homofile kan gå i terapi og "bli kvitt" sin legning.  Det er akkurat som å høre sosiologene i Hjernevask!  De samme menneskene som vil sende homofile til kristne "behandlingssteder" kan ikke i neste øyeblikk irritere seg over Harald Eias biologifornektere.  Enten anerkjennes biologi, eller så gjør man det ikke!

Det må være konsekvens.  Hvis man anklager samfunnsviterne i "Hjernevask" for å fornekte naturvitenskapelige forskningsresultater, må man ikke gjøre det samme selv når resultatene ikke passer med ens egne meninger.  Skjer det, kastes stein i glasshus med en slik styrke at det hele fortoner seg som ganske så latterlig.

Gå til innlegget

Katolsk godhet

Publisert over 11 år siden

---

Jeg vil gjerne gjøre premissene for denne tråden krystallklar:  Her skal det utelukkende fokuseres på positive, gode sider ved katolikker og den katolske kirke.  De som ønsker å bidra til at det motsatte kommer frem, har for tiden ingen problemer med å finne andre tråder.

Det er for tiden et enormt mediekjør på den katolske kirke.  Vi vet jo alle hvorfor.  Men i dette surret av anklager om både det ene og det andre, våger jeg å fremme en debatt-tråd som setter fokus på det positive med katolikker og den katolske kirke.  Jeg føler det er behov for en viss nyansering.  Så da blir mitt spørsmål til deg:  Har du noe å bidra med her?  Det kan f.eks være representanter fra nettopp den katolske kirke på forumet med sine vitnesbyrd, det kan være oss andre som kjenner noen katolikker eller har positive erfaringer forøvrig med kirken.

Siden jeg går ut på denne måten skal jeg ikke være ringere enn at jeg går foran:

For en god del år siden, i studietiden, havnet jeg av forskjellige årsaker midt oppe i en katolsk internasjonal ungdomskonferanse.  Dette var i Spania.  Det var en meget berikende opplevelse.  Her traff jeg katolske ungdommer med en sterk Kristustro, med et brennende engasjement for en bedre verden, og med varme hjerter.  Det gikk ikke dårligere til enn at jeg i tillegg forelsket meg hodestups i ei spansk senorita (men det er en helt annen sak).  Det var også noen prester der som viste en herlig folkelig og uformell side jeg ikke var så vant med fra Norge.

Videre:  De katolikker jeg har truffet på her hjemme, har alle fremstått som sympatiske og imøtekommende mennesker.

Videre:  Jeg vet at den katoske kirke driver barnehjem, skoler, bistandsarbeide og en rekke andre sosiale tiltak både i rike og fattige land.

Videre:  Jeg vet at kirken er opptatt av miljøspørsmål og tar forvalteransvaret på alvor, iallefall om man skal tolke det jeg har sett av pavens uttalelser.  Det er bra!

Til sist:  Jeg har gjennom årenes løp hatt en rekke fine opplevelser i katolske kirkebygg forskjellige steder i Europa.  Katedralen i Santiago, Spania er ett eksempel.  Et annet er Sacre Ceur i Paris.

Mye mer kunne sikkert sies, men det var hva jeg kom på i farten.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere