Frode Meland

Alder: 54
  RSS

Om Frode

Bosatt i hovedstaden.

Følgere

Bare til låns

Publisert over 10 år siden

Min sønn ble 5 år nylig, og det er så aldeles ufattelig. Vi kjenner vel oss alle igjen i dette: Hvor ble årene av? Hvorfor går tiden så inn i huleste fort?

 

Jeg sitter ved sengekanten og betrakter min sønn.  Han sover.  Puster rolig inn og ut, slik bare et barn kan puste, og slik Rolf Jacobsen beskriver så ømt:

Alle er barn når de sover.
Da er det ikke krig i dem.
De åpner hendene og puster
i den stille rytme som himlen har gitt
menneskene.

 

Nå er han blitt 5 år, og jeg skjønner absolutt ingenting.  5 år!  Så fort den tiden har gått.  Det var jo just igår jeg holdt ham i mine hender på fødestuen, og de blå øyne møtte mine for første gang.  Er det samme gutten?  Han som var en liten bylt igår?  Jeg stryker ham over håret, og kjenner en tåre renne nedover mitt kinn:

Så kort tid -

sier tåren.  Så kort tid vi har med hverandre her på jorden.  Trille trille tåre, ikke bitter, ikke sur, men litt salt og vemodig.  For hva er et menneskeliv?  Så lite, og likevel så mye.  Jeg bestemmer meg på stedet at jeg skal gi min sønn all den kjærlighet jeg etter fattig evne kan gi, og jeg skjønner umiddelbart og med full styrke at vi har hverandre kun til låns.  En dag er det slutt, en dag flytter de ut, en dag banker døden på portene. Rolf Jacobsens ord om søvnens magi kompletterer det hele:

Kunne vi bare tale til hverandre da
når hjertene er som halvt åpne blomster.
Ord som gylne bier
skulle trenge inn der:
- Gud, lær meg søvnens språk

 

 

Gå til innlegget

Har mennesket en fri vilje?

Publisert over 10 år siden

Av alle problemstillinger jeg grubler på, er spørsmålet om fri vilje kanskje det som opptar meg mest. Bare spør mine nærmeste :o) Jeg vil i dette innlegget se nærmere på dette spennende spørsmålet.

 

Du sier kanskje: Selvfølgelig har mennesket fri vilje.  Jeg sier:  Ikke så rask!  Er du nå helt sikker på det - kan du bevise din påstand?  På den annen side vil jeg svare det samme til de som hevder det motsatte.

Det hele belyses best med et eksempel:

Jeg er i et selskap, og av verten blir jeg tilbudt dessert.  Hun sier:

- Jeg har to kaker å velge mellom, sjokolade og bløtkake.  Du har et fritt valg, og kan velge akkurat det stykket du vil.

Jeg nøler.   Har jeg et fritt valg?  For saken er den at jeg ikke liker bløtkake noe særlig.  Det er noe med den ekle kremkonsistensen.  Normalt vil jeg alltid velge sjokoladekake, men det kan i særs spesielle tilfeller når jeg er i et spesielt humør, likevel være at jeg velger bløtkake.  Dette skjer i - anslagsvis - 2% av tilfellene.

Altså er det predestinert med 98% sannsynlighet at jeg velger sjokoladekake!  Det er ikke et fritt valg.  Noe i meg, utenfor min kontroll, "styrer" meg mot å velge sjokolade.

Du vil kanskje hevde eksemplet er litt uskyldig, og jeg er forsåvidt enig i det.  Så la oss ta et litt mer sexy tilfelle:  Er mitt valg av yrke basert på et fritt valg?  Nå har det seg slik at jeg jobber med IT, og når jeg tenker meg om er det ikke tilfeldig.  Sterke krefter i min ungdom og studietid påvirket meg på en slik måte at det var naturlig for meg å orientere meg mot en slik jobb.  Krefter utenom min kontoll?  Ja.  Men kunne jeg valgt annerledes? Kunne jeg for eksempel blitt prest?  Eller rørlegger?  Eller hallik?  Dersom NEI, hvorfor ikke?  Jeg har jo fri vilje for pokker, og må da få gjøre akkurat som jeg vil!

Og slik kan vi fortsette, og se på absolutt alle valg du og jeg foretar oss i livet:  Valg av kjæreste.  Hvem vi bor sammen med.  Valg av livssyn.  Vår økonomi, god eller dårlig.  Valg av humør (velger vi vår sinnstilstand eller er den gitt?).  Helsen vår.  Kondisjonen vår.  Bilen.  Huset.  Vennene våre.... og så videre og videre.

Bare for å ta ut et av eksemplene:  Det er IKKE tilfeldig hvilke venner jeg har.  Hva med deg?

Tenk på ditt eget liv, og hvorfor livet ditt ble som det ble.  Et resultat av dårlige valg eller gode frie valg, eller ble det bare sånn som det ble?  Er du utsatt for krefter du ikke har kontroll på?  I hvor stor grad har du valgt deg ditt liv og i hvor stor grad ble det bare slik?

Har mennesket en fri vilje - hva mener du?

 

Gå til innlegget

Feminin:Maskulin

Publisert over 10 år siden

Det starta med at jeg tenkte over hvorfor menn ser ut til å være de mest høyrøstede her på Verdidebatt. Så spant tankene videre, og plutselig befant jeg meg i nærkontakt med de store spørsmål i tilværelsen. Bli med på reisen!

Hva er egentlig typisk feminint og typisk maskulint?  Er menn generelt mer aggressive enn kvinner?  Er kvinner mykere - menn hardere?  Observasjon forteller oss at kvinner har større og rundere hofter enn menn.  Dette er kodet inn i genene.  Men finnes det egne gener for krig, eller voldtekt?  For observasjon forteller også at de aller fleste kriger og voldtekter begås av menn.  Siden dette er statistisk signifikant, kan vi da avlede at det er maskulint å drepe, voldta samt hisse til aggresjon?

Så begynte jeg å tenke på myke menn.  Et pent, men ubrukelig stykke 70-talls nostalgi, eller finnes det faktisk såkalt myk manndom?  Er jeg selv en myk mann?  Og er disse menn da feminine, eventuelt homofile, eller kan maskulinitet i tillegg til drap og krig inkludere mykhet?  Spørsmålene haglet mot meg, og ett av dem var om det på den annen side finnes harde kvinnfolk.  For alt - også mykt - må jo ha sitt yin-og-yang-aktige motstykke.

Kjønnsorganene er, som runde hofter, et synlig uttrykk for forskjeller.  Men så har vi transpersoner, f.eks en kjønnsorgan-mann som hevder han "føler seg som en kvinne".  Javel.  Hvordan føles det egentlig å være kvinne da, herr - eller skal vi kanskje si fru - Transe?  Og hvilken link har denne kvinnefølelse til det såkalte feminine?

Varm i hodet av alle spørsmål gikk jeg til de troende - som jo oftest har svar på det meste.  Og de sa, med nokså maskulin fasthet i stemmen: Til mann og kvinne skapte Han dem.  Basta.  Skaperen har helt fra starten skilt lys fra mørke, vagina fra penis og dermed definert maskulint og feminint.  Og står ikke Skaperen selv beskrevet som en mann?  Er det dermed maskulint å skape, maskulint å herske, maskulint å dele ut nåde og dom?

Trett satte jeg meg ned, fortumlet over alle de ubesvarte spørmål.  Jeg tok frem min niste og mitt beger; fortærte begjærlig mens tankene arbeidet ubønnhørlig videre.  Og de endte opp med syntesen av alle spørsmål, det holistisk nødvendige endepunkt for min tankerekke:

Hvis menn er menn, og kvinner er kvinner; hva er da et menneske?

 

Gå til innlegget

Paranormale evner?

Publisert over 10 år siden

 

Har du lyst til å se en japansk kampsportmester legge sterke og store mannfolk i bakken kun med en finger?  Ta en titt på dette klippet:

http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article3936732.ece

 

Det kan være interessant å lufte dette på et forum som Verdidebatt; her er jo folk med alle slags livssyn og meninger:

Er dette humbug, skuespill og avtalt spill?  Eller har virkelig mesteren slike evner?

Dersom han har det; hvordan vil du forklare fenomenet?  Har det en vitenskapelig forklaring, eller er vi over i det metafysiske - et ekko av den åndelige verden?

Hva mener du?

 

Gå til innlegget

Skalet av alle ting

Publisert over 10 år siden

 

Vi lever i en overflodstid i et overflodssamfunn.  Iallefall historisk, og iallefall for de fleste av oss.  Aldri har vi forbrukt mer, aldri har vi reist mer, aldri har vi hatt flere ting, og aldri har vi forsøplet mer.

I tider som disse må jeg minne meg selv om at det ikke alltid har vært slik.  Og at det for store deler av verdens befolkning ikke er slik nå heller.  Og jeg stiller meg spørsmålet hva all rikdommen gjør med oss.  Man kan si mye om penger, men sjelden er det sagt bedre enn hva Arne Garborg gjorde i sitt berømte epos "Um pengar".  Jeg overlater derfor resten av innlegget til Garborg, som minner oss om den ytterst viktige visom at skallet av alle ting kan fås for penger, men det er også alt.

 

Pengar hev ikkje noko verd i seg sjølv. Du kann ikkje eta dei, ikkje drikka dei, ikkje klæda deg med dei. Du kunde hava lumma full av pengar, og svelta, tyrsta, frjosa i hel - um der ikkje var mat og drikka og klæde å få.

Pengar er langt ifrå det største gode, ikkje det næst største heller. Men dei er eit stort gode for den som brukar dei vitugt. For pengar kann ein få alt, heiter det. - Nei, ein kann ikkje det.

Ein kann kjøpa seg
mat, men ikkje mathug,
dropar, men ikkje helsa,
mjuke senger, men ikkje svevn,
lærdom, men ikkje vit,
stas, men ikkje venleik,
glans, men ikkje hygge,
moro, men ikkje gleda,
kameratar, men ikkje venskap,
tenarar, men ikkje truskap,
gråe hår, men ikkje æra,
rolege dagar, men ikkje fred.

Skalet av alle ting kann ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den er ikkje for pengar fal.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere