Frode Meland

Alder: 54
  RSS

Om Frode

Bosatt i hovedstaden.

Følgere

Hva er "Politisk Korrekt"?

Publisert rundt 9 år siden

Jeg har forsøkt å forstå hva som ligger i begrepet politisk korrekt uten å lykkes. I dette innlegget oppsummerer jeg noen aktuelle teser for hvordan politisk korrekthet skal defineres.

Det forunderlige er at for hver gang jeg tror jeg har skjønt det, må jeg innse at jeg likevel ikke har skjønt det når definisjonen møter virkelighet.  Jeg vil nå liste opp noen av de definisjoner jeg enten har sett direkte eller indirekte og gir i hvert tilfelle et eksempel eller to.

Politisk korrekthet er....

() Det flertallet til enhver tid måtte mene.
Eksempel: Et flertall i Norge mener jorda er rund, ikke flat.  Altså er det politisk korrekt å hevde at jorda er rund.  Annet eksempel: Et flertall i FRP mener vi ikke har noen menneskeskapt klimakrise.  Altså er det politisk korrekt å hevde dette i FRP, det motsatte er politisk ukorrekt.

() Det Arbeiderpartiet til enhver tid måtte mene.
Eksempel: AP mener vi skal ha god kvalitet i skolen.  Altså er det politisk korrekt å hevde vi skal ha god kvalitet i skolen.  Videre er AP for datalagringsdirektivet.  Datalagringsdirektivet er politisk korrekt.

() ...noe som vesentlig skjedde på 70 og 80-tallet.
Det kan jeg ikke ta stilling til, for jeg var ikke spesielt politisk bevisst i unge år.  På den tiden var jeg mest opptatt av mine egne problemer mens jeg gikk rundt med langt hår og hørte på Frank Zappa.  Men kanskje det er politisk korrekt å høre på Zappa?

() Det samme som å være snill.
Jeg opplever meg selv som snill når jeg gir 500 kr til Kirens Nødhjelp.  En mann vil være snill mot en dame og åpner døra for henne.  Damen vil være snill med mannen og klør ham på pungen fordi han liker det.  Altså er det politisk korrekt å gi til Kirkens Nødhjelp, åpne døra for damer samt klø en mann på ballene.

() Det samme som eliten.
Nikolai Astup, høyrepolitiker på Stortinget,  tilhører både landets økonomiske og politiske elite.  Han er derfor politisk korrekt, og alt han sier er politisk korrekt.  Han er bl.a for en viss liberalisering av narkotikapolitikken.  Dette er derfor politisk korrekt.

() Jens Stoltenberg er politisk korrekt.
Ikke spør hvorfor, det bare er sånn.

() Å ikke si noe som kan vekke anstøt.
Eksempel: Det vekker generell anstøt i befolkningen om man hevder Holocoust ikke fant sted.  Det er politisk korrekt å hevde Holocoust virkelig hendte.  Videre: Det vekker generell anstøt å hevde alle kristne er onde.  Det er politisk ukorrekt å hevde alle kristne er onde.

() Media er alltid politisk korrekt.
Medier, iallefall de som får pressestøtte, er politisk korrekte og alt de sier eller skriver er politisk korrekt.  Så når Kristian Gislefoss på Dagsrevyen sier at det blir varmt til helga, så er det politisk korrekt at det blir varmt i helga.  Alle ledere, alle kommentarer, alt journalister skriver i Norge er politisk korrekt.  Alle som får lønn som delvis er finansiert av statlig pressestøtte, er politisk korrekte i alt de gjør.  NRK er spesielt politisk korrekt, dette ses i alle kanaler og det er kun politisk korrekte meninger som frontes på NRK.

() Politisk korrekt er det som er de facto korrekt.
2+2=4.  Altså er det politisk ukorrekt å hevde at 2+2 ikke er 4.

() Politisk korrekt er det alle tror er de facto korrekt, men som likevel ikke er det.
Alle barn tror en eller annen gang i løpet av barndommen at julenissen finnes.  Altså er det politisk korrrekt å tro på julenissen.

() Akademikere.
Tesen er at akademikere er politisk korrekte.  La oss definere akademikere som personer med høyere utdanning av grad bachelor eller mer.  Da er jeg politisk korrekt.  Jens Stoltenberg, Frp's Ketil Solvik-Olsen, Nina Witoszek, Lars Gule, Erna Solberg og Carl I Hagen, alle disse er politisk korrekte ifølge denne tesen.

() Det er politisk korrekt å alltid ha med homofile i en TV-serie.
Eksempler: Hotel Cesar, Frustrerte fruer, Jakten på kjærligheten.

() Det er politisk korrekt å tvile på at det er noe som heter politisk korrekt.
Siden jeg er en tviler, så er jeg politisk korrekt, og det innlegget du nå leser er politisk korrekt.

() Politisk korrekt er et grep folk bruker for å ikle seg en offerrolle.
Eksempel: En mann sier det er politisk korrekt å ta inn så mange innvandrere som mulig til Norge.  Dette sier han for å skape en illusjon av at hans (motsatte) synspunkt er undertrykt og holdt nede av en politisk korrekt konspirasjon.  Han gjør seg selv til et offer.  Denne definisjonen er den jeg personlig har mest tro på for tiden.  Faktisk hører Anders Behring Breivik til i denne kategorien, han hører til de aller mest ekstreme som er villig til å bruke vold for fremme sin "politisk ukorrekte" kamp mot de "politisk korrekte".  Kun et lite mindretall av "ofrene" er villig til å gå så langt som Breivik.

Merk at flere av definisjonene kan komme i konflikt med hverandre.  Eksempel:  Erna Solberg er akademiker, skulle altså vært politisk korrekt, samtidig sier hun ofte imot Jens Stoltenberg, som per definisjon er politisk korrekt.  Det politisk korrekte motsier det politisk korrekte, noe som blir absurd.  Videre: Det er politisk korrekt å gi til tiggere fordi man da er snill.  Samtidig er det politisk ukorrekt å gi til tiggere fordi er flertall av befolkningen mener man ikke skal gi til tiggere.

Så det jeg inntil videre holder for å være mest sannsynlig, er at "politisk korrekt" er en slags konspirasjonsteori med nærmest religiøse overtoner.  Jeg sier religiøs for det virker som enten tror du det finnes eller så tror du ikke.  Det er et slags dogme.  Politisk korrekthet er et glatt såpestykke med den egenskap glatte såpestykker flest har at idet du forsøker å gripe det så glipper det ut av hendene dine, igjen og igjen.  Det blir omtrent som med Gud, eller med helseeffekten av homeopati.  Det glipper.

Gå til innlegget

Er du religiøs?

Publisert over 9 år siden

Et møte med en troende som påstår han ikke er religiøs. Det satte igang en refleksjon rundt ordet "religiøs" og hvordan det skal forstås.

For noen år siden kom jeg i prat med en kristen kar.  Vi diskuterte tro og liv på en gjensidig respektfull måte, og jeg spurte ham blant annet om han anså seg selv som religiøs.  Dette svarte han benektende på.

- Unnskyld, sa jeg, -men du bekjenner deg vel til kristendommen som religion?

- Nei, jeg gjør egentlig ikke det.  Jeg tror på en levende realitet, ikke en religion.

Dessverre kom jeg ikke den gang på å spørre om det jeg nå skal spørre Verdidebatts deltakere om.  For jeg tenkte i ettertid endel på det mannen hadde sagt.  Er han ikke religiøs?  Det gav absolutt ingen mening for meg, for i mine øyne var det jo nettopp religiøs mannen var, sammen med sine millioner av trosfeller.  Så tenkte jeg litt videre og stilte meg selv følgende spørsmål: Men gjelder ikke dette egentlig alle religioner - de tror på noe de selv anser som levende realiteter, enten man er kristen, muslim eller hva man er for noe.  Og da kommer spørsmålet jeg glemte å stille:

- Anser du at de som tror på en annen Gud enn deg, f.eks muslimer, at de er religiøse?

Det aner meg sterkt at hans svar ville blitt ja.  Dette ønsker jeg å spørre Verdidebatts troende om:

Anser du deg selv som religiøs?  Definerer du deg inn under en religion?  Og:
Anser du de som tilhører en annen religion for religiøse?

La oss si at ingen vil definere seg selv som religiøse, fordi de alle tror på levende realiteter ("Religion er noe de andre fomler med, ikke jeg...").  Det medfører den absurditet at det, til tross for hyllemeter på hyllemeter med dokumentasjon av religiøsitet, religiøse mennesker og religioner i sin alminnelighet, ikke er mulig å finne ett menneske på kloden som svarer Ja på spørsmålet om han eller hun er religiøs!  Det blir som om alle menn, til tross for at det er dokumentert at halvparten av Norges befolkning er menn, svarer Nei på spørsmålet om de er menn.  Menn finnes ikke!

Har dere noen tanker om dette?

Gå til innlegget

Alternativ tro

Publisert over 9 år siden

Mange mennesker slukker sin åndelige tørst i alternativbevegelsen. Kristne bør ikke rynke på nesen og fordømme dem og det de driver med, istedet kan man velge å lære. Ja det bør vi igrunnen alle der det er sann visdom å hente.

Jeg har venner innenfor den såkalte alternativbevegelsen og synes personlig det er mye spennende som foregår der.  Jeg vil i dette innlegget forsøke å vise litt av hva disse strømningene går ut på og si litt om hvordan forholde seg til dette fenomenet.  Ordet alternativt er forøvrig bedre og mer dekkende enn det etterhvert sterkt forslitte "New Age".  Det er flere ting man bør være klar over når det gjelder disse strømningene.

For det første dekker paraplyen Alternativbevegelsen over et enormt virvar av fenomener og tilbud.  Bare for å nevne noe; Helsekost og "riktig" mat som kilde til et godt liv.  Kornsirklers mystikk.  Reinkarnasjon og kontakt med tidligere liv.  Trommemeditasjon og sjamanisme.  Energimassasje.  Healing.  Astrologi.  Kanalisering.  Snåsamannen, Marcello Haugen, prinsessens engler - og alt dette er bare et lite utvalg.

For det andre må man på ingen måte gå for alt dette for å være innenfor.  Det er faktisk tvert imot som gjelder - selve grunnideen er nemlig at du må trekke ut og finne det som passer akkurat for deg.  Derfor finner du folk som driver healing men forholder seg overhodet ikke til kornsirkler eller vegetarmat.  Nettopp denne åpenheten og dette mangfoldet er en nøkkel til å forstå strømningen.  I alternativmiljøet gjelder regelen Alt er lov.  Det ene som eventuelt ikke er lov, er å dogmatisk avvise eller fordømme ting du ikke selv driver med.  Toleranse er ikke bare en dyd, men også en nødvendighet.

For å ta et eksempel: En sann alternativer vil ikke bli det minste forbauset om han kommer inn i et hjem smykket med en salig blanding av buddhafigurer, krusifikser og Mariabilder, islamske symboler og stjernetegn.  Han vil blott konstatere at de som bor der har satt sammen sin personlige spirituelle pakke og endog rose dem for det.  Jeg har ingen problemer med å se for meg enkelte kristne eller muslimer med en helt annen reaksjon på anliggendet...

Dernest så er det en sterk tendens til at folk søker disse strømningene for å få hjelp til problemer de har i livene sine.  Vi snakker her om et vidt spekter av behov, alt fra helseplager til veiledning i kjærlighetsliv og økonomi.  Sentralt for å forstå dette er ordet opplevelse.  En opplevelse av å få hjelp.  Oppsummert kan man si at mange søker en opplevelse som kan bidra til å dekke et behov for selvrealisering.   Denne behovsdekkingen gjenspeiles da også i at mange tjenester koster penger, som f.eks den store skare av "klarsynte".  Men det er også mange som søker hit fordi de kjenner et åndelig tomrom i sitt indre de lengter etter å fylle.  Et livsperspektiv eller kontakt med noe som er større enn dem selv.  Dette siste burde være kjent stoff for enhver religiøs sjel.

Begrepsverdenen er et studium i seg selv.  Man bruker nødig ordet religiøs, heller åndelig og ikke minst spirituell.  Det flommer av uttrykk og et av de mest brukte er energier.  Der en kristen snakker om Guds kraft vil en alternativer snakke om energi.  Videre vil jeg også nevne at dogmatisk religiøsitet gjerne blir sett skjevt på.  Mine før omtalte venner synes f.eks mange kristne har en fordømmende holdning til det de driver med, noe som faktisk kan være en årsak til at de ikke søker mot kirkens åndelighet.

Andre særpreg ved strømningene kunne vært nevnt men plasshensyn gjør at jeg må begrense meg.  Jeg vil derimot si noe om hvordan alternativbevegelsen treffer tidsånden.  Det gjør den nemlig svært godt!  Bakteppet av åpenhet, nysgjerrighet og toleranse treffer mennesker som lever i en multikulturell, flerdimensjonal tid preget av flow.  Det gjør også det faktum at man selektivt kan plukke og velge en pakke som passer for nettopp det enkelte individ.  Videre, siden alt ellers koster penger i vårt samfunn, så hvorfor ikke betale for åndelige opplevelser?  Mange mennesker av idag ser ingen problemer med det.  I det hele tatt passer filosofien som hånd i hanske med den postmoderne relativisme om at det som er sant for meg, ikke nødvendigvis er det for deg.

Hvordan forholder så kristne seg til disse strømningene?  Her er det viktig å være klar over at også kirken og de kristne er utsatt for den samme tidsånden som samspiller med nyåndelighet.  I tillegg kan man ikke se bort fra at nyåndeligheten direkte påvirker kristendommen i vår tid.  Alt spiller sammen i vår verden og ingen lever kun for seg selv.

Derfor finner du mange kristne som ser positivt på mye, dog kanskje ikke alt,  av det som foregår.  Kan man være kristen og spå i tarotkort?  Jeg har snakket med folk som gjør nettopp det.  Men det er også et betydelig antall kristne som ser med dyp skepsis på det "alternative".  De mest ekstreme mener det er selve djevelen som står bak.  På den andre enden av skalaen finner du f.eks en misjonsorganisasjon som Areopagos som sier at istedet for å fordømme kan man møte moderne søkende mennesker på deres egne premisser.  Eller som Tore Laugerud i Areopagos uttrykker det:

Kirkens problem er at dens språk ikke taler til menneskene i dette landskapet. Dels treffer det ikke lengselens nerve. Dels er det gjennomsyret av en majoritetsmentalitet som gjør seg selv til alle tings målestokk og nedvurderer andres erfaringer og uttrykk. Som alle andre majoriteter som forvalter etablerte sannheter sliter kirken med å innse dette. 

Misjonsorganisasjonen har vært på alternativmesser, og prest Asbjørn Stavenes sier det på følgende måte:

Jeg prøver å si ja til det alternative. Det finnes mennesker i konservative miljø som fortsatt takker nei til det som skjer på Alternativmessen. Jeg søker ikke andre religioner, jeg søker andre menneskers visdom. Og en buddhist er et menneske med mye visdom.

Jeg er enig med Asbjørn.  Også jeg forsøker å lære av andre menneskers visdom enten de kaller seg kristne, muslimer eller new-agere.  Mitt råd til de som rynker på nesen av nye strømninger er å lære.  Man kan f.eks stille seg noen gode spørsmål:

Er vi for avvisende til at mennesker kan ha positive - og sanne - åndelige opplevelser utenfor det vi normalt definerer som vårt?

Finnes det noe i vår kirkes lange historie vi kan hente fram igjen og vise søkende mennesker av idag?  Hva med våre kunstuttrykk, den kristne mystikken, hellige ritualer - kan vi legge større vekt på det?

Kommuniserer vi ved å bruke begreper som kun virker fremmedgjørende endog skremmende på søkende mennesker?  Kan vi hente inn noen "alternative" begreper - som f.eks ordet energi - og sette dem inn i vår kontekst?

Jeg sier dette for å utfordre på en positiv måte.  Dersom man virkelig ønsker at mennesker i Norge av 2012 skal finne tilbake til kristendommen må man møte dem på en måte de kan vedkjenne seg uten å føle seg og sine verdier truet.  Da er det kanskje viktigere å lære heller enn å fordømme, å tenke nytt heller enn å velge apatien.

Til sist: Bildet over viser en guddom.  Hvilken?

Gå til innlegget

Hvor er Gud?

Publisert over 9 år siden

Dette er en utfordring til alle som tror på Gud: Vis meg at han handler i verden! Det holder altså ikke - her - å bevise at Gud blott eksisterer, du må også vise at han interagerer i verden på en måte som er påvisbar.

Troende påstår stadig at Gud spiller en aktiv rolle i verden.  Her har vi hele spekteret; fra den ydmyke som nølende ymter frempå at han kjenner Gud i sitt hjerte, til apokalypteren som skråsikkert varsler Guds vrede over verden.  Bibelen taler meget om at Gud aktivt handler i verden.  Ja det er vanskelig å finne en eneste side i boksamlingen som ikke på en eller annen måte beskriver at Gud gjør et eller annet.  Problemet er at jeg ikke har sett et eneste bevis som duger enda, bare en masse påstander.  Det gjør at man lurer på om alle disse påstandene er det reneste oppspinn.

Tar du utfordringen?  Kan du gi meg et eneste klart og entydig bevis på at en guddom interagerer med det som skjer på denne planeten?

Til sist, the tricky part.  Du har sikkert skjønt det allerede; nemlig spørsmålet om hva som er et holdbart bevis.  Debatten risikerer å kjøre i dette sporet endeløst før vi kommer videre.  Jeg har sett så mange ganger, både på Verdidebatt og ellers, at debatter om Guds gjøren og laden strander fordi vi ikke godtar hverandres krav til bevis.  Men det jeg kan gjøre, er å avgrense problemstillingen ved å si litt om hva jeg vil ha som bevis ved å ta to eksempler.  Først: La oss si at du sier "Gud har overbevist meg om at han er god".  Vel, er det et bevis?  Nei, jeg mener ikke det.  For en homeopat kan si at "Jeg er overbevist om at homeopati virker", eller en new-ager kan si "Jeg er overbevist om at chakraene forteller noe om mitt liv".  Det blir for subjektivt.

Moteksempel; la oss se på organisasjonen Norsk Folkehjelp:

Det lar seg gjøre å bevise at Norsk Folkehjelp handler i verden.  De har en egen webside, organisasjonsnummer, kontorlokaler i Oslo sentrum, de har budsjetter vi (teoretisk) kan få innsyn i, de kjører prosjekter der vi kan reise ned til f.eks Afrika og se med egne øyne at Norsk Folkehjelp gjør noe i verden.  Det er nettopp denne type bevis jeg vil ha for Guds påståtte inngripen i verden.

Det vil ikke si at jeg automatisk avviser andre bevis.  Men jeg vil se med et kritisk blikk på dem og vurdere om det er holdbart eller ei.  Det er min menneskerett.

Så loddet er kastet: Kan du påvise Guds handlinger i verden - enten i vår tid eller så langt tilbake tid du bare vil?

Gå til innlegget

Kan mennesker stå i veien for Gud?

Publisert over 9 år siden

Jeg skal nå gjøre en antakelse til tross for at jeg er agnostiker: La oss anta at det faktisk finnes en Gud. La oss videre anta at denne guden er god og at han ønsker kontakt med sine skapninger. Kan da mennesker stå i veien og skygge for Gud?

Det er mange mennesker som er veldig ivrige etter å overbevise andre om hvem de mener Gud er.  En slik overbevisning kan ha mange årsaker.  Men tenk deg at en oppriktig søkende sjel utsettes for overivrige gudstroende.  Denne søkende sjel kan bli forvirret, dels fordi de ivrige sier motstridende ting om guddommen, dels fordi de ikke har et liv som harmonerer med læren de forkynner, dels fordi disse mennesker bruker så store ord og har så mange fakter og geberder at den stakkars søkende totalt mister fokus.  Han ser ikke lenger guddommen fordi noen mennesker kommer i veien og skaper støy.

Jeg har lest etpar biografier skrevet av personer oppvokst i strenge, tildels usunne religiøse miljøer.  De forteller om at deres gudstro ble tilintetgjort fordi det usunne miljøet skader deres oppriktige søken etter sannhet.  Stiller de gode og kritiske spørsmål, blir de møtt med holdninger som "Hvem tror du at du er?" eller "Det er farlig å angripe den hellige Gud".  Deres sunne skepsis blir viftet vekk.  Særlig virker dette å være tilfelle i sekteriske sammenhenger med en sterk og karismatisk lederskikkelse.  Selv om lederen da påstår at han står nær guddommen, kan virkeligheten være at hans ego tvert imot står i veien og skygger for det gode som - eventuelt - måtte ligge bak.

Også på Verdidebatt er det mange troende med sterke meninger om hvem Gud er, hva han vil med oss og hvilket syn han har på alt fra seksualitet til politikk.  Når disse "rettroende" holder på som verst, ser jeg ikke noen guddom.  Jeg ser derimot et menneske.  Et menneske med sterke behov for trygghet gjennom dogmer til tross for manglende bevis.  Kanskje et menneske som innerst inne er usikker, men skjuler det bak de store ord.  Om det sto en guddom bak der et sted, forsvant Han i all viraken.

Hvis dette er riktig, gjør disse mennesker seg skyldig i en stor synd.  De hindrer da oppriktig søkende mennesker i å få øye på det gode og fantastiske som - antaksvis - ligger der bak et sted.  Og det er vel neppe i hverken guddommens, den søkendes eller de ivriges interesse?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere